Redd det aldri kommer til å skje

[AnonymBruker]

Jeg har gått lenge og tenkt at jeg orker ikke mer. Det er mas om ikke nok sex, at jeg ikke viser han oppmerksomhet nok. Så er alt fint, men plutselig blir han sur, for småting. Pluss mye mye mer.. Jeg har lite nettverk og familie, så gruer meg så til å stå «alene.» Er i starten av 40-årene, så flere barn blir det heller ikke. Har ett barn på deltid.. Har hatt noen forhold de siste årene, men vi er for forskjellige, og det funker ikke. Jeg skal aldri hoppe inn i noe igjen for tidlig, og bruke lang tid på å finne en som virkelig passer meg. Men er så redd det ikke blir å skje. 😥 Tinder er eneste mulighet med lite nettverk..

Anonymkode: 0063c...376

[AnonymBruker]

Jeg har akuratt gått ut av et forhold som ligner litt på det du beskriver. Veldig godt å bo alene og være selvstendig.

Anonymkode: 8900b...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har akuratt gått ut av et forhold som ligner litt på det du beskriver. Veldig godt å bo alene og være selvstendig.

Anonymkode: 8900b...998

Det blir godt å slippe den klaginga. Men er ensomt også. Vil ikke ha kjæreste kun fordi jeg er ensom uten, liker å være alene også. Er bare det at jeg vil ikke være singel. Jeg ønsker noen å dele livet med..

Anonymkode: 0063c...376

[AnonymBruker]

Drit i menn, skaff deg venner i stedet

Anonymkode: 46aab...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Drit i menn, skaff deg venner i stedet

Anonymkode: 46aab...749

Ja hvis det hadde vært så enkelt.🫤 Har prøvd det lenge, men er ikke den mest selvsikre, eller har så mye å gi..

Anonymkode: 0063c...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Drit i menn, skaff deg venner i stedet

Anonymkode: 46aab...749

For det første så fyller ikke venner og en kjæreste de samme behovene. For det andre er det ikke noe lettere å finne nye venner som voksen enn å finne kjæreste. Så det er ikke noen løsning. Skjønner deg godt TS. Kjedelig å være alene.

Anonymkode: 9528e...1ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det blir godt å slippe den klaginga. Men er ensomt også. Vil ikke ha kjæreste kun fordi jeg er ensom uten, liker å være alene også. Er bare det at jeg vil ikke være singel. Jeg ønsker noen å dele livet med..

Anonymkode: 0063c...376

Men du finner nok en bedre å dele livet med. Det har gått noen mnd for meg nå. Trengte mye tid for meg selv, for å bearbeide forholdet jeg gikk ut av - veldig destruktivt forhold. I september følte jeg meg klar for å date. Dater en flott, kjekk, trygg, god mann nå. Om det blir noe vet jeg ikke,men har fått håp om en positiv fremtid nå. For noen mnd siden tenkte jeg at jeg aldri skulle bli sammen med noen igjen. Var mer nedbrutt enn jeg innså da. Nå har jeg våkna,og kjenner meg fri. Har blitt mer sosial også, og flinkere til å pleie alle relasjoner rundt meg. Føler jeg har blitt ett bedre menneske. Det er verdt det. Også veldig attraktivt for en mann å møte en selvstendig kvinne.

Anonymkode: 8900b...998

[AnonymBruker]

Poenget er, det er ikke bra for deg å være med en fyr som får deg til å føle deg dårlig. Gå før du blir for involvert. Jeg var sammen med en i 10 år, tror jeg ble litt avhengig faktisk. For han behandlet meg ikke bra helt fra starten. Jeg var ung og uerfaren. Hadde det vært i dag,hadde jeg snudd i døra med en gang. Nå vet jrg hva jeg vil ha 

Anonymkode: 8900b...998

[AnonymBruker]

For en sutring. Du er såpass gammel at du bør lære å stå på egne ben, først da kan du tenke på menn.

Anonymkode: ae3dc...424

[Gjest WhisperingWind]

Alenemor, ingen familie. 41 år.

Masse gode menn der ute i 40 årene. Fant en etter noen mnd på Tinder og går inn i tredje mnd med han nå. 
 

Men vi bruker god tid på å bli kjent. Fikk avdekket raskt at vi har mye likheter, tok harde, dype og alvorlige samtaler. Vi er begge ute etter en dypere relasjon og en livspartner så vi er begge innstilt på åpenhet og god kommunikasjon. Vi har samme kjærlighetsspråk og vi er begge reservert mht å slippe noen inn. Dette har vi også vært åpen om og vi jobber med det fordi vi innser at vi aldri vil finne den ene om vi ikke tør å risikere å gå på trynet.

Og det at vi kan være så direkte tror jeg har mye med at vi er i 40 årene og vet hva vi vil ha. Jeg trodde ærlig talt at dating i 40 årene ville være vanskelig, men har bare møtt morsomme og oppegående menn. 
 

Men jeg hadde innstillingen om å møte nye mennesker. Ikke finne meg kjæreste. Chattet med en del, møttes for kaffe og bare kastet meg litt ut i det. Så møtte jeg han jeg dater nå som virker veldig lovende🤷🏻‍♀️

Uansett er jeg heller lykkeligere alene enn å være med feil fyr.

[AnonymBruker]

Vi er i slutten av 30årene, møttes på Tinder uten å ha forhold i tankene, begge kun ute etter uforpliktende/kortvarig. Det er ett halvt år siden.

Ingen av oss har ett typisk nettverk hvor man møter nye, men vi har begge noen gode venner.

Jeg hadde bestemt meg for å gi opp, og heller bare være alene, jeg orket ikke mer av å måtte gi og gi og gi, uten å få tilsvarende tilbake. Alle tidligere forhold har det vært jeg som har måtte tilpasse meg, jeg som alltid måtte si ja, jeg som alltid måtte ta hensyn. Så jeg hadde gitt opp, skulle bare ha moro, flørt og sex, og kanskje noen å møte for kos i blandt. Og plutselig satt han der, mannen som alltid får meg i godt humør, som tar hensyn, som liker meg for den jeg er, som har de samme verdiene som meg, og som også utfordrer meg på en bra måte.

Anonymkode: c8326...e9b

[AnonymBruker]

Jeg var på tinder i årevis før jeg traff de jeg var sammen med, og så passet vi ikke sammen engang. Mister litt troen på at det er noen der for meg. Vet jeg er blitt litt negativ.  Men jeg er ikke den mest utadvendte og selvsikre, delvis introvert. Føler meg litt kjedelig av og til.. Men samtidig helt ok utseendemessig, og en fin personlighet vil jeg si.

Anonymkode: 0063c...376