Føler meg som null og mislykket som foreldr

[Tina2023]

Jeg føler meg som verdens dårligste mor. Jeg har 2 på 5,5 og 7 år. 
de svarer skikkelig stygt og frekt tilbake. De hører så å si aldri på beskjeder, jeg kan foreksempel be de 10 ganger ta på sko før de må det. 5.5 åringen er verst, hen kaster alt, skriker og slår seg vrang om hen ikke får vilja si. De får konsekvenser, de blir snakket til rolig, strengt osv. føler jeg har prøvd alt mulig. Jeg vet det høres feil ut men jeg føler de har det for godt, de er så å si fri hverdag fra sfo og barnehage, eller blir hentet senest 13.15 de er mye med oss, får mye kjærlighet, får mye de ønsker seg. Det er kanskje å gi bjørnetjeneste. Hva skal jeg gjøre? Føler meg oppløs, bare det å vekke de på morgen er alt galt. Da er jeg verdens beste og skriker fordi de ikke vil opp. 

[AnonymBruker]

Bor du sammen med faren til barna? 

Anonymkode: ffce7...add

[AnonymBruker]

Tina2023 skrev (2 timer siden):

Jeg føler meg som verdens dårligste mor. Jeg har 2 på 5,5 og 7 år. 
de svarer skikkelig stygt og frekt tilbake. De hører så å si aldri på beskjeder, jeg kan foreksempel be de 10 ganger ta på sko før de må det. 5.5 åringen er verst, hen kaster alt, skriker og slår seg vrang om hen ikke får vilja si. De får konsekvenser, de blir snakket til rolig, strengt osv. føler jeg har prøvd alt mulig. Jeg vet det høres feil ut men jeg føler de har det for godt, de er så å si fri hverdag fra sfo og barnehage, eller blir hentet senest 13.15 de er mye med oss, får mye kjærlighet, får mye de ønsker seg. Det er kanskje å gi bjørnetjeneste. Hva skal jeg gjøre? Føler meg oppløs, bare det å vekke de på morgen er alt galt. Da er jeg verdens beste og skriker fordi de ikke vil opp. 

De kan være litt understimulerte hvis de går så mye hjemme? Får de ut energien sin på den måten?
Har også to på 5,5 og 7,5 år, og kjenner meg ikke helt igjen. Mine er gode venner, de er rolige, nokså respektfulle, men klart det blir endel mas, og særlig på 5-åringen som lever i sin egen verden enda. Det går over ved skolestart antar jeg, gjorde det med eldste. Men mas er ok og det må vi nok leve med, ingen grunn til å bli sur for det. De lærer etterhvert. Men jeg merker jo enorm forskjell på alt dette når de ikke får nok stimuli og aktivitet, Sykdomsperioder som gjør at de er mye hjemme, uten vennene sine og uten å gå på aktivitetene sine (svømming, ballspill og turn), da går de på veggen og blir ufordragelige. Jeg tror det å være mye i bevegelse er det aller viktigste. Om sommeren har jo jo tramplina, syklingen og uteleken, mens nå om høsten og vinteren er det fritidsaktivitetene og SFO/bhg som gir nok aktivitet. Så fravær derfra er ikke lurt for oss. De trenger det virkelig. En og annen fridag er hyggelig, men for mye, så får de ikke brukt kropp og hjerne nok virker det som. Så kan hende det er en bjørnetjeneste å ha de mye gående hjemme. 

Ang å bli vrang for å ikke få vilja si - kan høres ut som at dere må bli strengere og mer konsekvente. Vi tok alt det der i 2-3 års alder. Dønn konsekvente så de har siden da visst hvem som bestemmer. Helt uten høy stemmer eller å være slemme med dem. Bare overholdt alt vi har sagt. Det var mye lettere å ta det når de var små. Så jo fortere du gjør det jo bedre. Barnet må lære innen skolestart at det ikke får viljen sin, så enkelt og greit. De må lære seg å takle det på en ok måte. Tipper du har gitt etter litt for mange ganger. Les Jesper Juuls "Kunsten å si Nei". Anbefales  

Anonymkode: 62233...817

[AnonymBruker]

Har du by any chance latt de vokse opp med ipad/mobil? 🫢 

MYE sykt der ute, spesielt på YouTube Kids, som virkelig kan endre barn til det verre.

Anonymkode: 56d09...dac

[Sofakona]

Tina2023 skrev (2 timer siden):

Jeg føler meg som verdens dårligste mor. Jeg har 2 på 5,5 og 7 år. 
de svarer skikkelig stygt og frekt tilbake. De hører så å si aldri på beskjeder, jeg kan foreksempel be de 10 ganger ta på sko før de må det. 5.5 åringen er verst, hen kaster alt, skriker og slår seg vrang om hen ikke får vilja si. De får konsekvenser, de blir snakket til rolig, strengt osv. føler jeg har prøvd alt mulig. Jeg vet det høres feil ut men jeg føler de har det for godt, de er så å si fri hverdag fra sfo og barnehage, eller blir hentet senest 13.15 de er mye med oss, får mye kjærlighet, får mye de ønsker seg. Det er kanskje å gi bjørnetjeneste. Hva skal jeg gjøre? Føler meg oppløs, bare det å vekke de på morgen er alt galt. Da er jeg verdens beste og skriker fordi de ikke vil opp. 

Kansje la de gå mer i barnehagen og sfo? Er du deres venn eller mamma? 

[AnonymBruker]

Da ville jeg latt de være lenger i barnehage og sfo.

De er kanskje under stimulerte.

Snakk med barnehage og skole. Finn ut hvor de oppfører seg sånn. Om det bare er hjemme.

Anonymkode: b7dca...afc

[AnonymBruker]

La de være mer i bhg. Der lærer de sosialisering og må oppføre seg. Kanskje de får litt bedre vaner. Det er dessverre vanlig å være frekkere med sine nærmeste.

Anonymkode: 3d2c3...da6