Kriseteam, hva er det?

[Helene]

Jeg mistet en søster for noen år siden. Hele familien fikk tilbud fra kriseteam. Unntaket var meg. Jeg fikk ikke tilbud om noe. 
Når dette er sagt, klart man er i en krise der og da. Erfaringsmessig, gi dette 2-3 mnd. Det er da man trenger oppfølging. 

Hva tenker dere andre ? 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er noe moderne svada som ser pent ut på papiret og gir jobb til enda flere "eksperter" som dekker et behov i markedet og egentlig hører hjemme hos hver enkelt av oss. Basert på teorier som noen har kokt i hop og blir sett religiøst på av alle som ikke vet bedre. Hjelper sikkert noen. Men mange kan like gjerne finne andre metoder, andre mennesker, andre årsaker og meninger som fungerer akkurat like bra. Når det kommer til stykket er det hvordan man tar det, ikke hvordan man har det som gjelder. 

Anonymkode: 6387a...138

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at det er noe moderne svada som ser pent ut på papiret og gir jobb til enda flere "eksperter" som dekker et behov i markedet og egentlig hører hjemme hos hver enkelt av oss. Basert på teorier som noen har kokt i hop og blir sett religiøst på av alle som ikke vet bedre. Hjelper sikkert noen. Men mange kan like gjerne finne andre metoder, andre mennesker, andre årsaker og meninger som fungerer akkurat like bra. Når det kommer til stykket er det hvordan man tar det, ikke hvordan man har det som gjelder. 

Anonymkode: 6387a...138

Så avslørte du at du aldri har vært ute for en vaskeekte krise og kjent behov for hjelp i den sammenhengen, det handler ikke bare om hvordan man tar det. Herregud. Krisehjelp er viktig for å redusere senskader og forhindre unødig langt sykefravær feks. Mao besparende for brutto nasjonalproduktet 

Anonymkode: 595c6...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så avslørte du at du aldri har vært ute for en vaskeekte krise og kjent behov for hjelp i den sammenhengen, det handler ikke bare om hvordan man tar det. Herregud. Krisehjelp er viktig for å redusere senskader og forhindre unødig langt sykefravær feks. Mao besparende for brutto nasjonalproduktet 

Anonymkode: 595c6...91b

Bullshit. Totalt. 

Anonymkode: 6387a...138

[AnonymBruker]

Kriseteam er (i de kommunene jeg har jobbet, sikkert overalt) satt sammen av feks psykolog, lege, helsesykepleier, en fra barnevernet, en fra NAV, ++

Det er ikke en egen jobb, men man får en bitteliten sum i året og timelønn for det man blir kalt ut på. Alle kurses i hvordan man skal møte folk i krise. Man tilbyr først og fremst samtale og hjelp til å finne frem i systemet. I noen saker varer oppfølgingen i opp mot et år, andre ganger en uke eller mindre. De som mistet barn på Utøya hadde større behov for langvarig oppfølging enn mange andre. 

Min erfaring er at man med en gang prøver å kartlegge hvem som kan ha behov for støtte, så det er synd at du ikke fikk det tilbudet.

Anonymkode: c5cb0...8a4

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bullshit. Totalt. 

Anonymkode: 6387a...138

Hva ved det brukeren skrev er "bullshit. totalt"?

[AnonymBruker]

Kriseteamet kommer ofte samme dag, og orienterer om hva de kan bistå med. Noen er alene, mens andre har mye familie rundt seg. Noen har nytte av det, mens andre har nok med seg selv, og trenger de kanskje etterhvert. 
Vi hadde kriseteam da vi opplevde dødsfall, følte ikke de var til noe hjelp egentlig, men fikk samtaler i ettertid som har vært nyttig

Anonymkode: 449aa...e94

[AnonymBruker]

Noen som står meg nær fikk nylig hjelp av kriseteam, og de har satt enormt stor pris på det. Inntrykket mitt er at de følges opp så lenge de føler de vil ha behov for det.

Nå forsøker også alle rundt å stille opp, slik at de ikke føler de står alene i sorgen det kommende året, når man må forbi alle merkedager for første gang. Viktig at vi rundt ikke slutter å prate med de etterlatte for tidlig, men viser at vi forstår at dette er en lengre prosess, som knapt har begynt når begravelsen er over.

Ts, ta kontakt med kriseteamet og hør om du ev. kan få noe hjelp, eller de har annet å tilby, siden du føler du trenger støtte nå.

Kondolerer med din søster ❤️

Anonymkode: 18519...5cd

[AnonymBruker]

Jeg har nylig mistet min samboer og han var ikke gammel, men døde av kreft på sykehjem.

Jeg fikk ikke tilbud om noe som helst, og ikke har jeg gode venner her jeg bor heller, og det oppdaget jeg etter at han var død.

Alle holdt seg borte fra meg og kom ikke selv om jeg inviterte, men de sendte fine meldinger men det hjalp meg ikke så mye da.

Var alene hjemme den kvelden han døde og satt i sjokk sammen med katten og var livredd.

Hvem rekvirerer kriseteamet?

Jeg får heller ikke plass hos offentlig psykolog, fordi jeg ikke har en psykisk diagnose sier fastlegen.

Nei her må man hjelpe seg selv.

 

Anonymkode: b2e61...7f7

[AnonymBruker]

Vi fikk tilbud om kriseteam da vi mistet barnet vårt på dramatisk vis. Følte ikke at de hadde så mye å bidra med emosjonelt, men de var til god hjelp med praktiske ting. De opprettet direkte kontakt med politiet, slik at vi slapp å stå en time i telefonkø hver gang vi trengte informasjon.

De informerte skole, og folk vi ikke hadde kapasitet til å kontakte selv. Det er jo utrolig mange som må informeres om et slikt dødsfall, så det var fint at kriseteamet tok en del av de telefonene, for i en slik situasjon er det kanskje ikke overskudd til å ringe, lærer, rektor og tante Arnhild på Ørsta, etter å ha formidlet den tunge beskjeden til de aller nærmeste.

De koordinerte også etterforskningen med politiet de første dagene, da det var en del praktiske hensyn å ta. Politiet tok beslag i huset vårt en periode, blant annet.

I ettertid har jeg møtt andre pårørende som også har hatt god emosjonell støtte fra kriseteamet, og det er veldig bra. I vårt tilfelle fungerte som sagt ikke det, men jeg er veldig takknemlig for alt det praktiske de gjorde, for folk flest vet ikke hvor de skal begynne engang. Man er jo ikke forberedt på at barn dør...

Anonymkode: 0e31f...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har nylig mistet min samboer og han var ikke gammel, men døde av kreft på sykehjem.

Jeg fikk ikke tilbud om noe som helst, og ikke har jeg gode venner her jeg bor heller, og det oppdaget jeg etter at han var død.

Alle holdt seg borte fra meg og kom ikke selv om jeg inviterte, men de sendte fine meldinger men det hjalp meg ikke så mye da.

Var alene hjemme den kvelden han døde og satt i sjokk sammen med katten og var livredd.

Hvem rekvirerer kriseteamet?

Jeg får heller ikke plass hos offentlig psykolog, fordi jeg ikke har en psykisk diagnose sier fastlegen.

Nei her må man hjelpe seg selv.

 

Anonymkode: b2e61...7f7

Kondolerer!

Man får ofte ikke psykologhjelp fordi helsevesenet ikke anser sorg som sykdom. Det betyr ikke at du ikke skal få hjelp. Har kommunen din et lavterskeltilbud, for eksempel? Legen din skal kunne informere deg om det. Og så vil jeg anbefale sorggruppe, for det er til stor hjelp å møte likesinnede. Jeg kan også tipse om at kirken driver sorgarbeid, og det er helt trosnøytralt. Vi er ikke troende, men hadde god hjelp av en prest i tiden etter dødsfallet. De har lang utdanning og deler av dette går på nettopp sjelesorg.

Anonymkode: 0e31f...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kondolerer!

Man får ofte ikke psykologhjelp fordi helsevesenet ikke anser sorg som sykdom. Det betyr ikke at du ikke skal få hjelp. Har kommunen din et lavterskeltilbud, for eksempel? Legen din skal kunne informere deg om det. Og så vil jeg anbefale sorggruppe, for det er til stor hjelp å møte likesinnede. Jeg kan også tipse om at kirken driver sorgarbeid, og det er helt trosnøytralt. Vi er ikke troende, men hadde god hjelp av en prest i tiden etter dødsfallet. De har lang utdanning og deler av dette går på nettopp sjelesorg.

Anonymkode: 0e31f...e17

Har snakket en gang med en prest og hun sa jeg kunne komme igjen funnene uker.

Fant en sorggruppe i byen her men den startet opp dagen etter begravelsen og holder til i kirken vi brukte til begravelsen, så det var helt uaktuelt for meg da.

Anonymkode: b2e61...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har snakket en gang med en prest og hun sa jeg kunne komme igjen funnene uker.

Fant en sorggruppe i byen her men den startet opp dagen etter begravelsen og holder til i kirken vi brukte til begravelsen, så det var helt uaktuelt for meg da.

Anonymkode: b2e61...7f7

Etter noen uker skulle det være

Anonymkode: b2e61...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kondolerer!

Man får ofte ikke psykologhjelp fordi helsevesenet ikke anser sorg som sykdom. Det betyr ikke at du ikke skal få hjelp. Har kommunen din et lavterskeltilbud, for eksempel? Legen din skal kunne informere deg om det. Og så vil jeg anbefale sorggruppe, for det er til stor hjelp å møte likesinnede. Jeg kan også tipse om at kirken driver sorgarbeid, og det er helt trosnøytralt. Vi er ikke troende, men hadde god hjelp av en prest i tiden etter dødsfallet. De har lang utdanning og deler av dette går på nettopp sjelesorg.

Anonymkode: 0e31f...e17

Kommer veldig an på hvordan sorgen er og hva som er skjedd. Reaksjonene og funksjonen. Jeg ble henvist til psykolog på dps etter det vi opplevde med tap og har fått time. For meg var det sjokk, angst og langtidssykmld 

Anonymkode: 449aa...e94

[AnonymBruker]

Det er noe som rett og slett er ikke eksiterende . Jeg leser om det i media, men når en virkelig hadde trengt det er det ingen som tar kontakt. Her var det et svært brått og uventet dødsfall i familien.

Til våren har vi forhåpentligvis tilgang til en sorggruppe i kirka.

Anonymkode: 3ad34...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2023 den 0.51):

Noen som står meg nær fikk nylig hjelp av kriseteam, og de har satt enormt stor pris på det. Inntrykket mitt er at de følges opp så lenge de føler de vil ha behov for det.

Nå forsøker også alle rundt å stille opp, slik at de ikke føler de står alene i sorgen det kommende året, når man må forbi alle merkedager for første gang. Viktig at vi rundt ikke slutter å prate med de etterlatte for tidlig, men viser at vi forstår at dette er en lengre prosess, som knapt har begynt når begravelsen er over.

Ts, ta kontakt med kriseteamet og hør om du ev. kan få noe hjelp, eller de har annet å tilby, siden du føler du trenger støtte nå.

Kondolerer med din søster ❤️

Anonymkode: 18519...5cd

Hvilken verden lever du i ? Her må en sannelig klare seg selv etter tapet av min bror. Men vet du det klarer vi fordi vi må.

Anonymkode: 3ad34...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kommer veldig an på hvordan sorgen er og hva som er skjedd. Reaksjonene og funksjonen. Jeg ble henvist til psykolog på dps etter det vi opplevde med tap og har fått time. For meg var det sjokk, angst og langtidssykmld 

Anonymkode: 449aa...e94

Jeg er fremdeles delvis sykemeldt, men har fått avslag på dps to ganger. Har heldigvis forsikring gjennom jobb som betalte privat psykolog. Fikk diagnosen ptsd (kanskje ikke så rart, det var jeg som fant barnet vårt, og det var ikke pent) og komplisert sorg. Jeg føler at det hjalp, men klarer ikke å jobbe 100 prosent enda fordi jeg ikke sover noe særlig.

Jeg kjenner som sagt folk som har hatt god hjelp av kriseteam. Jeg kjenner folk som ikke har fått kriseteam i det hele tatt. Jeg kjenner folk som har fått hjelp av helsevesenet og dessverre mange som oss, som blir avvist. Det kommer helt an på hvor man bor. Og flaks. Sånn skal det ikke være. Ingen skal behøve å sitte alene med tankene sine etter et dødsfall, men slik er det dessverre for mange.

Anonymkode: 0e31f...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2023 den 7.49):

Det er noe som rett og slett er ikke eksiterende . Jeg leser om det i media, men når en virkelig hadde trengt det er det ingen som tar kontakt. Her var det et svært brått og uventet dødsfall i familien.

Til våren har vi forhåpentligvis tilgang til en sorggruppe i kirka.

Anonymkode: 3ad34...ca7

Min familie ble umiddelbart satt i kontakt med kriseteam ved en brå og uventet død. De fulgte også opp familiemedlemmer som i utgangspunktet takket nei i flere måneder etterpå. Bor i Oslo.

Anonymkode: 3102d...f53

[AnonymBruker]

Sønnen min som jobbet et annet sted i landet enn jeg, døde i en trafikkulykke et annet sted igjen, akkurat da var vi på hytten, nok et annet sted. Datteren min ringte et kriseteam i den kommunen vi var på hyttetur, de kom og snakket med oss, men usikker på hjelpen det var, 1 time, da hadde han vært død et døgn. I kommunen jeg bor i har det ikke skjedd noenting. Jeg synes det er rart, for det kan ikke være uvanlig at trafikkulykker skjer et annet sted enn man bor. Det stikker i meg hver gang jeg leser om kriseteam ved ulykker, for jeg har en følelse av at de bare kommer når media er involvert .. uansett vet jeg jo ikke om det ville hjulpet 

Anonymkode: 7da43...ad5

[AnonymBruker]

Min lillebror døde i en ulykke hjemme, og selv om han kun var 11 år fikk vi ikke noe tilbud overhodet.

Hadde ikke hørt om kriseteam før jeg leste om det her inne.

Nei man må klare seg selv desverre.

Anonymkode: b2e61...7f7