Utbrent på grunn av høy arbeidsmengde i jobben. Fortelle kollegaer eller ei?

[AnonymBruker]

Jeg er relativt ny i stillingen og hadde bare vært ansatt ett år i dette firmaet før jeg ble gradvis sykemeldt på grunn av utbrenthet. Jeg har vært på gradert sykemelding i noen måneder nå og kollegaer spør forsiktig om jeg vil fortelle hvorfor jeg er syk. Fram til nå har jeg ikke sagt noenting til noen på jobb. Jeg har ikke nær relasjon til noen i den nye jobben ennå og vi har alle høy utdannelse og er karriere-rettet. Vi er mange nye som ønsker å bevise lederen vår at vi var rett ansettelse.

Jeg føler meg egentlig ikke trygg på å fortelle det til noen kollegaer, samtidig så er det vanskelig å sitte på jobb annenhver dag når jeg vet folk lurer på dette.

Hva ville du ha gjort? Eller for de som er/har vært i samme situasjon - hva gjorde du? Angrer du?

Anonymkode: 1ed27...9c5

[AnonymBruker]

Åpenhet er jo alltid fint, og skaper ofte forståelse og toleranse. Men siden det skyldes jobben er jeg litt todelt. Har du kollegaer som har større arbeidskapasitet enn deg vil de kanskje se på deg som litt slapp/svak som bukker under så fort. Så hadde nok vurdert situasjonen litt, samt om du vil tilbake 100% der eller bytte jobb. 

Anonymkode: 52c4a...158

[Ingar-André]

Er du kvinne kan du være hjemme 350 i dager året. Så...

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt meg selv i nakkeskinnet og kommet meg på jobb. Vært ansatt i under et år og allerede utbrent…🙄

Anonymkode: 0bef7...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er relativt ny i stillingen og hadde bare vært ansatt ett år i dette firmaet før jeg ble gradvis sykemeldt på grunn av utbrenthet. Jeg har vært på gradert sykemelding i noen måneder nå og kollegaer spør forsiktig om jeg vil fortelle hvorfor jeg er syk. Fram til nå har jeg ikke sagt noenting til noen på jobb. Jeg har ikke nær relasjon til noen i den nye jobben ennå og vi har alle høy utdannelse og er karriere-rettet. Vi er mange nye som ønsker å bevise lederen vår at vi var rett ansettelse.

Jeg føler meg egentlig ikke trygg på å fortelle det til noen kollegaer, samtidig så er det vanskelig å sitte på jobb annenhver dag når jeg vet folk lurer på dette.

Hva ville du ha gjort? Eller for de som er/har vært i samme situasjon - hva gjorde du? Angrer du?

Anonymkode: 1ed27...9c5

Jeg ville ikke sagt noe om hvorfor. Om de har samme jobb skaper det bare skepsis og misnøye og de vil sammenligne seg med deg og du risikerer at de ikke vil forstå. Bedre å bli frisk og la det glemmes for glemmes vil det etterhvert når de ikke vet.

Anonymkode: 7209c...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville tatt meg selv i nakkeskinnet og kommet meg på jobb. Vært ansatt i under et år og allerede utbrent…🙄

Anonymkode: 0bef7...6a2

Herregud, klassisk kg stil..

Anonymkode: e8512...cf7

[Mrs.Under]

Tror absolutt du bør vurdere å bytte jobb når du er blitt utbrent etter ett år i jobben. Det er alltid greit å være ærlig, men om det er så karriere drevet der du er, vil du nok bli sett på som en ikke yter nok og ikke har rett til å være der, siden det er mange nye som kjemper om å være best.

Har du virkelig tenkt å bli værende i denne jobber, så ville jeg ikke har vært ærlig med kollegene.

 

[AnonymBruker]

Om du har blitt utbrent i jobben etter ett år kan det godt være at du ikke har arbeidskapasitet til å ha en så krevende jobb. Selv krasjet jeg i veggen etter 12 år i en jobb hvor jeg jobbet minst 50 timer i uken og egentlig aldri hadde helt fri, heller ikke i ferien. Neida, etter arbeidsmiljøloven er ikke dette innafor, men vi er mange som jobber slik i Norge likevel da noen type stillinger har unntak fra dette. 
 

Etter 6 mnd sykemeldt var mitt valg å bytte jobb til en jobb med 37,5 timer arbeidstid og jeg blir i denne jobben frem til jeg har 150% arbeidskapasitet igjen. 
 

Om miljøet på din arbeidsplass er slik som du beskriver er det vanskelig å komme tilbake til jobben igjen med de kravene som ligger der. Er det mulig å bytte stilling innad i bedriften?

Anonymkode: c9b06...1d6

[AnonymBruker]

Donald Duck skrev (12 timer siden):

Er du kvinne kan du være hjemme 350 i dager året. Så...

Kan jeg? Melder du deg frivillig til å forsørge meg da eller?

Anonymkode: 7d758...883

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt noe. Folk snakker så varmt om åpenhet, men i realiteten er folk ofte fryktelig brutal om de får nyss i andres svake sider. Fort at de bare bruker privat info til drittslenging, ryktespredning osv. 

Anonymkode: 23fb0...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke sagt noe. Folk snakker så varmt om åpenhet, men i realiteten er folk ofte fryktelig brutal om de får nyss i andres svake sider. Fort at de bare bruker privat info til drittslenging, ryktespredning osv. 

Anonymkode: 23fb0...296

Viktigste innlegget i tråden.

Du kan ikke stole på noen av dine kollegaer, de vil bruke dette mot deg. Hold privatlivet ditt utenom jobben!

Anonymkode: 447da...e59

[AnonymBruker]

Hvorfor du er syk er en sak mellom deg, lege, NAV og evt. leder (hvis det kan tilrettelegges), ikke dine kolleger. Det er lurt å ikke snakke, særlig i sterkt konkurransedrevne bransjer. 

Anonymkode: 37b31...50f

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er relativt ny i stillingen og hadde bare vært ansatt ett år i dette firmaet før jeg ble gradvis sykemeldt på grunn av utbrenthet. Jeg har vært på gradert sykemelding i noen måneder nå og kollegaer spør forsiktig om jeg vil fortelle hvorfor jeg er syk. Fram til nå har jeg ikke sagt noenting til noen på jobb. Jeg har ikke nær relasjon til noen i den nye jobben ennå og vi har alle høy utdannelse og er karriere-rettet. Vi er mange nye som ønsker å bevise lederen vår at vi var rett ansettelse.

Jeg føler meg egentlig ikke trygg på å fortelle det til noen kollegaer, samtidig så er det vanskelig å sitte på jobb annenhver dag når jeg vet folk lurer på dette.

Hva ville du ha gjort? Eller for de som er/har vært i samme situasjon - hva gjorde du? Angrer du?

Anonymkode: 1ed27...9c5

Min umiddelbare tanker, er at denne arbeidsplassen har a) gjort deg utbrent på et år, og b) kollegaer som legger seg borti hvorfor du er sykemeldt. 

Jeg tror ikke dette er en arbeidsplass for deg, og alle arbeidsplasser er ikke for alle, så har ville jeg holdt munn, og søkt ny jobb. For at det skal være noe mening i å dele noe så privat, så må man være trygg på kollegaene sine. Det sier du at du ikke er, derfor er det lite hensiktsmessig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville tatt meg selv i nakkeskinnet og kommet meg på jobb. Vært ansatt i under et år og allerede utbrent…🙄

Anonymkode: 0bef7...6a2

Sånne som deg er jeg så jævelig lei av…. 

Anonymkode: ca2fb...923

[AnonymBruker]

Nei! Hjelpe meg for noen nysgjerrigperer da! Dette har de ingenting med! Så utrolig utidig! Er det mye sladder på denne arbeidsplassen? Det er et symptom på sladrete arbeidsmiljø når det er flere som ikke forstår hvor frekt og utidig det er å grave i en kollegas helse på den måten. Jeg ville aktet meg vel mot å gi dem noe som helst informasjon. Uansett grunn for sykmeldingen.

Anonymkode: b8b7c...904

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei! Hjelpe meg for noen nysgjerrigperer da! Dette har de ingenting med! Så utrolig utidig! Er det mye sladder på denne arbeidsplassen? Det er et symptom på sladrete arbeidsmiljø når det er flere som ikke forstår hvor frekt og utidig det er å grave i en kollegas helse på den måten. Jeg ville aktet meg vel mot å gi dem noe som helst informasjon. Uansett grunn for sykmeldingen.

Anonymkode: b8b7c...904

Meg igjen - glemte å svare på det siste spørsmålet. Jeg har vært først gradert sykmeldt grunnet utbrenthet, og dermed fullt i noen måneder (byttet jobb og ble frisk til slutt). Jeg sa ikke noe til andre enn lederen min, men så var det ikke et miljø for å spørre og grave så mye heller. Folk var fornøyd så lenge de visste hva ståa var (for eksempel - jeg er sykemeldt så og så  mange prosent de neste to ukene. Jeg er på jobb disse dagene, og når jeg er på jobb, så er jeg på jobb. Bare behandle meg som normalt).

Anonymkode: b8b7c...904

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Meg igjen - glemte å svare på det siste spørsmålet. Jeg har vært først gradert sykmeldt grunnet utbrenthet, og dermed fullt i noen måneder (byttet jobb og ble frisk til slutt). Jeg sa ikke noe til andre enn lederen min, men så var det ikke et miljø for å spørre og grave så mye heller. Folk var fornøyd så lenge de visste hva ståa var (for eksempel - jeg er sykemeldt så og så  mange prosent de neste to ukene. Jeg er på jobb disse dagene, og når jeg er på jobb, så er jeg på jobb. Bare behandle meg som normalt).

Anonymkode: b8b7c...904

*deretter

Anonymkode: b8b7c...904

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt noe. De kan være så nysgjerrige de bare vil, de har ingenting med din private helse å gjøre. Hvis du ikke føler for å fortelle, så lytt til deg selv.

Anonymkode: 5f56d...a01

[AnonymBruker]

Si minst mulig. Det du sier kan og vil bli brukt mot deg før eller seinere. Jeg snakker av erfaring.

Anonymkode: ca141...154

[AnonymBruker]

Hvis du gjør masse på fritiden må du ihverfall ikke si noe. Jeg har alltid beundret en kollega som alltid har fullt program på fritiden, mens jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet jeg kan maks ha planer to ettermiddager etter jobb. 
 

Nå er kollegaen min sykmeldt pga utbrenthet. Hun har ikke en jobb med mye ansvar i det hele tatt, så her må det jo ha vært fritid/familie/ totalbelastningen.

Anonymkode: db372...5e7