Søker du støtte, hjelp, trøst og omsorg når du sliter? Er jeg for lukket og kald?

[AnonymBruker]

Hvor ofte tar du kontakten med venner og familie når dere sliter med vonde ting og følelser? For eksempel når dere er lei dere over noe spesifikt som har skjedd, depresjon, selvskading eller åpner opp om spiseforstyrrelse og alt stort og smått som er vanskelig? 
 

Anonymkode: 7afa4...aa9

[AnonymBruker]

Aldri klarer ikke åpne meg, og hvis noen spør om det går bra svarer jeg ja på automatikk. 

Anonymkode: 040c2...488

[AnonymBruker]

Aldri.. da jeg ikke kan fordra å snakke om følelser og slikt. Syntes det er skikkelig ubehagelig.. foretrekker å holde ting for meg selv..

Anonymkode: 245c7...605

[AnonymBruker]

Jeg er med i denne klubben….

Anonymkode: 0ec61...2fa

[Kosegutten]

Nesten aldri. De få gangene jeg har gjort det har det hjulpet, så jeg håper å bli bedre på det

[Gjest Hoia]

Jeg har tatt kontakt med fagpersoner når jeg sliter, eller tenker at nå begynner ting å bli vanskelig. Det var mer vanlig for meg i tidligere, som yngre, og det er sjeldent at ytre omstendigheter gjør at jeg tar kontakt med psykolog. Ofte er det bare en eller to timer, raskt psykisk helsehjelp, bare for å få noen objektive til å se på situasjonen min. 

Det er ikke fordi jeg mistror familie eller venner, som jeg har kjent lenge, men noen ganger trenger en bare et eget rom til å jobbe med saker. Men dette var mest i tjueårene og tredveårene. Det er veldig lett for andre å si "sånn har jeg det også", "jeg kjenner meg sånn igjen", men ofte er man ulike, og det er bare en selv som kan vite hva som er best for seg selv. Det er bare for å kaste ball med noen, selv om kjemien ikke stemte med den første, så søkte jeg videre til noen som forsto gjennom kroppsspråk. Og det er ofte det en trenger.

[AnonymBruker]

Så å si aldri. Isolerer meg veldig, men har kontakt med helsevesenet da. 

Anonymkode: afae1...690

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd, men sluttet. Var ikke omsorg å få.

Anonymkode: 2fa66...ab3

[AnonymBruker]

Nesten aldri, tåler dårlig å være sårbar

Anonymkode: 918e0...c25

[AnonymBruker]

Nei. Jeg holder det for meg selv 

Anonymkode: f93bc...466

[AnonymBruker]

Men hvordan går det når dere gjør det? Jeg har følelsen av å spises opp innenfra...

Anonymkode: 0ec61...2fa

[AnonymBruker]

Jeg holder det også for meg selv. Snakker med psykologen min. Det er jo åpenbart at jeg er psykisk skikkelig dårlig, men folk er mest opptatt av seg selv og å holde 'glatte toner'. Jeg orker ikke å først bli skuffet over dem, og så etterpå bruke masse tid på selvhat på grunn av slike følelser. 

Anonymkode: f0dff...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvordan går det når dere gjør det? Jeg har følelsen av å spises opp innenfra...

Anonymkode: 0ec61...2fa

Da er kanskje du en av dem som burde åpne opp til noen og se om det hjelper?

Anonymkode: 918e0...c25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvordan går det når dere gjør det? Jeg har følelsen av å spises opp innenfra...

Anonymkode: 0ec61...2fa

Går ikke akkurat optimalt. En del ganger klarer jeg heldigvis å ta kontakt med helsevesenet og få ekstra hjelp der når det er verst, mens andre ganger ender det med alvorlig selvskading/selvmordsforsøk. 

Anonymkode: afae1...690

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mannen min, men sjeldent noen andre som spør hvordan man egentlig har det. Og jeg vil ikke være en byrde. Hadde jeg ikke hatt mannen min ville jeg enten gått til helsepersonell, eller kanskje én venninne.

 

Anonymkode: 9f342...6cd

[Gjest Hoia]

Jeg kan utelukkende si at jeg har hatt utbytte av alle timer jeg har tatt, selv om det ikke har vært så mange. Det handler mer om selvomsorg. Jeg har skaffet meg en verktøykasse, som fungerer i de fleste tilfeller, og som gjør at jeg sjelden tråkker over andres grenser, jeg har fine dager selv om jeg har motstand, det skal mye til før jeg knekker eller blir vippet av pinnen, men jeg setter grenser, og opprettholder ikke usunne relasjoner, selv om tankene mine har flydd mot det. Det er jo ofte motstand i livet, ellers får en aldri sett at man takler litt røff sjø.

[AnonymBruker]

Nei. Jeg avviser venner, familie og til og med helsepersonell som er der for å hjelpe meg når jeg har det dårlig. 

Anonymkode: 22687...7f4

[AnonymBruker]

Tror at hadde det ikke vært for helsevesenet i mitt tilfelle så hadde jeg ikke vært her, familien har aldri stilt opp heller det motsatte. Så nei de får vite ting de kan bruke imot meg. 

Anonymkode: 116bd...9b1

[AnonymBruker]

Ekstremt sjelden og har kun svigerinne mi og tantejentå i familien jeg kan prate med ting om uten om blabla ukeblad.. Jeg er blitt ganske god å støtte meg selv og heale på egenhendig. Savner mer det at noen bryr seg om hverdagslige ting for meg og barna, men har akseptert at der får jeg ikke fra venner/familien!

Anonymkode: 7f01b...8f6

[Anonymbruker***]

Det er svært sjeldent at jeg åpner opp om noe veldig vondt og personlig til andre. Jeg kan snakke om og reflektere rundt vonde perioder/situasjoner når det er i fortiden OG jeg har lagt det litt bak meg, men når jeg står i det søker jeg sjeldent støtte. 

Endret 20. november 2023 av Anonymbruker***