Venninne er kjempesint fordi jeg svarte ærlig på er spørsmål… Er jeg den slemme?

[AnonymBruker]

Hun spurte om hva jeg syntes om at hun bruker datteren sin til å få tilbake x-mann. Altså hun har ei datter på 6 som hun snakker mye stygt til om barnefar/hennes x-mann. Bruker så datteren sine «vonde følelser» som hun har plantet i datterens hode mot far.

Jeg sa at det er barnalig og veldig umodent. Hun spurte jo, og jeg kan ikke få meg til å lyve. Flere i vennegjengen har reagert på dette og vi tror hun egentlig sliter etter bruddet (1,5 år siden). 
 

Er jeg den slemme? Hun er nå kjempesint og har blokkert meg… Burde jeg si unnskyld? Burde noen andre i gjengen snakke med henne og spørre hvordan hun har det? Vi har siste 1,5 året vært der for henne og prøvd å støtte, men nå går det litt langt her… Tips?

Anonymkode: 24ffb...710

[AnonymBruker]

Du er ikke den slemme. Det er trist at datteren skal få høre stygge ting om sin far. Det er veldig ugreit av mor å oppføre seg slik. 

Anonymkode: 6873a...889

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke den slemme. 

Anonymkode: ff0e1...ad0

[Rucula]

Noen ganger må man ha ryggmarg til å "stå i" vanskelige situasjoner. 
Det du sa var helt riktig. Du trenger ikke å komme krypende på dine knær. 

[AnonymBruker]

Hun fortjente å få høre verre saker enn det om sin oppførsel. Man går ikke rundt og snakker dritt om den andre forelderen til et barn. Det er rett og slett ufint og setter barnet/barna i en skikkelig lojalitetskonflikt og skvis. De vil jo gjerne være lojale og glade i begge sine foreldre, som regel.

Anonymkode: 38b0b...46b

[AnonymBruker]

Bra du sier fra. Det hun driver med er jo bevisst brudd av den viktigste regelen for å skape et  minst mulig smertefullt brudd for barna.

Anonymkode: 8f476...e22

[AnonymBruker]

Du er ikke den slemme. Du kan likevel be om unnskyldning, iallfall hvis du ønsker er fortsatt vennskap.

Du kan beklage at du var for skarp i kritikken, om noen ord ble feil osv.

Anonymkode: 857a4...977

[Daisy_B]

Nei, det er ikke du som har gjort noe galt. Samtidig kan det hende hun ble overrasket, hvis du ikke har sagt noe om det før du ble spurt rett ut. 

Hvis jeg hadde vært på ville veier hadde jeg satt pris på at mine venner sa fra tidlig, i stedet for at det var noe alle snakket om bak ryggen min. Du sier det har pågått lenge og blitt verre og verre. Kanskje hun føler du har gjort som ingenting, samtidig som du faktisk har hatt ganske sterke meninger om oppførselen hennes?

[Tiuren]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun spurte om hva jeg syntes om at hun bruker datteren sin til å få tilbake x-mann. Altså hun har ei datter på 6 som hun snakker mye stygt til om barnefar/hennes x-mann. Bruker så datteren sine «vonde følelser» som hun har plantet i datterens hode mot far.

Jeg sa at det er barnalig og veldig umodent. Hun spurte jo, og jeg kan ikke få meg til å lyve. Flere i vennegjengen har reagert på dette og vi tror hun egentlig sliter etter bruddet (1,5 år siden). 
 

Er jeg den slemme? Hun er nå kjempesint og har blokkert meg… Burde jeg si unnskyld? Burde noen andre i gjengen snakke med henne og spørre hvordan hun har det? Vi har siste 1,5 året vært der for henne og prøvd å støtte, men nå går det litt langt her… Tips?

Anonymkode: 24ffb...710

Beklager, jeg er vist litt treg i dag, men hvordan får man sin ex tilbake med å få felles barn til å hate han/henne? 

Og angående spørsmålet ditt, hun bør få høre det når hun oppfører seg slikt. Men resten av vennegjengen bør ta deg i forsvar, for hun kommer til å snakke om det til dem.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun spurte om hva jeg syntes om at hun bruker datteren sin til å få tilbake x-mann. Altså hun har ei datter på 6 som hun snakker mye stygt til om barnefar/hennes x-mann. Bruker så datteren sine «vonde følelser» som hun har plantet i datterens hode mot far.

Jeg sa at det er barnalig og veldig umodent. Hun spurte jo, og jeg kan ikke få meg til å lyve. Flere i vennegjengen har reagert på dette og vi tror hun egentlig sliter etter bruddet (1,5 år siden). 
 

Er jeg den slemme? Hun er nå kjempesint og har blokkert meg… Burde jeg si unnskyld? Burde noen andre i gjengen snakke med henne og spørre hvordan hun har det? Vi har siste 1,5 året vært der for henne og prøvd å støtte, men nå går det litt langt her… Tips?

Anonymkode: 24ffb...710

Du tok barnets stemme. Det slemme hadde vært å legitimert at mor ødelegger sin datter grunnet egne behov. Du gjorde det riktige! 💪🏼

[LillaGorilla<3]

Det hun driver med er skadelig for barnet og dermed skikkelig bedritent. Det fortjener hun å få høre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje ts er forelsket i venninnes eksmann. 

Anonymkode: a63fe...807

Ta og slutt æ. 
Jeg har selv sett venner bruke barna som et pressmiddel for og både få tilbake x sin, men også for og straffe. Det skader barn voldsomt, og det var på tide ts turte og si noe. At hun valgte og bli sint og blokke henne, det får hun bare gjøre. Sånt burde man ikke sitte og se på. Håper dem andre venninnene tørr og si i fra dem også. Jeg har selv stått i den situasjonen ble utestengt selv, men sånne venner trenger man ikke. Venninne hennes trenger hjelp for og takle bruddet og legge bitterheten bak seg. 

Anonymkode: a02eb...1c0

[AnonymBruker]

Tiuren skrev (14 minutter siden):

Beklager, jeg er vist litt treg i dag, men hvordan får man sin ex tilbake med å få felles barn til å hate han/henne? 

Og angående spørsmålet ditt, hun bør få høre det når hun oppfører seg slikt. Men resten av vennegjengen bør ta deg i forsvar, for hun kommer til å snakke om det til dem.

Hvorfor noen tenker det er veien og få tilbake x på aner jeg ikke, har sett sånn selv. Mulig man blir desperat og tenker x ser hva han mister om barnet og henne ikke er der. Bitterhet og sorg kan få noen til og gjøre ting som er urasjonelt, dem prøver ofte alt for og presse den andre til og elske dem eller gå tilbake. Selv om alle rundt ser at hun da bare skyver han ennå mere unna en før, men det er ikke sånn ts ser det. 

Anonymkode: a02eb...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Synes ærlig talt du har gått altfor langt i hva du blander deg i. Hvis du ikke er i tilsvarende situasjon så har du ikke erfaring med det hun står i. Hvem sin venn er du? Eksen sin? Hvis du er hennes venn så synes jeg du burde validere hennes følelser samtidig som du tar avstand fra hennes usunne følelser. Hun er den som trenger støtte, og hun trenger gode venner. Ikke venner som snakker bak hennes rygg og er like lav mål slemme som det kanskje hun er nå. 

Anonymkode: a63fe...807

Så da skal datteren hennes bare betale prisen da, mens mora blir dullet og strøket etter hårene? Hun spurte og dette har pågått lenge, noen ganger må man faktisk tåle og høre ting som er vondt. Hvordan tror du datteren hennes har det? Hun skal være en trygg voksne og det er hun ikke. Man kan fint være en god venn og være der for henne, men ikke se på i mange år at er barn må betale prisen fordi hun har det vondt

Anonymkode: a02eb...1c0

[Tiuren]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje ts er forelsket i venninnes eksmann. 

Anonymkode: a63fe...807

Ærlig talt.... Det er da ingenting som tyder på det? 

 

Og når det er sagt, "alle har rett til å elske den man vil". Om TS blir forelsket i x-mannen til en dårlig venninne så har hun lov til det. 

[Tiuren]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja men venninna er i sorg. Hun er sikkert både sint og såret. Har du følt på sorg noen gang? 

Anonymkode: a63fe...807

Sorg, sint og såret... Etter 1,5 år? 

Jeg synes jeg var treg med å gå videre, etter 6 måneder  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja men venninna er i sorg. Hun er sikkert både sint og såret. Har du følt på sorg noen gang? 

Anonymkode: a63fe...807

Ja det har jeg faktisk, jeg ble forlatt når jeg ventet min 4. har aldri hatt så kjærlighetssorg noen gang, var langt nede. Prøvde også og lappe sammen forholdet men han ville ikke, men noe jeg aldri gjorde var og bruke barna som en straff mot han. Uansett hvor vondt det var og ikke være kjærester når jeg skulle føde feks, så tok jeg ikke fra han og barnet den muligheten for at han kunne være der under fødselen. 

Anonymkode: a02eb...1c0

[Minitroll]

Hun spurte, du svarte. Et brudd er tøft nok for et lite barn og manipulering er utilgivelig. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hun spurte om hva jeg syntes om at hun bruker datteren sin til å få tilbake x-mann. Altså hun har ei datter på 6 som hun snakker mye stygt til om barnefar/hennes x-mann. Bruker så datteren sine «vonde følelser» som hun har plantet i datterens hode mot far.

Jeg sa at det er barnalig og veldig umodent. Hun spurte jo, og jeg kan ikke få meg til å lyve. Flere i vennegjengen har reagert på dette og vi tror hun egentlig sliter etter bruddet (1,5 år siden). 
 

Er jeg den slemme? Hun er nå kjempesint og har blokkert meg… Burde jeg si unnskyld? Burde noen andre i gjengen snakke med henne og spørre hvordan hun har det? Vi har siste 1,5 året vært der for henne og prøvd å støtte, men nå går det litt langt her… Tips?

Anonymkode: 24ffb...710

Det hun gjør mot sin datter er en form for psykisk vold og omsorgssvikt.

Siden hun har blokkert deg etter å fortelle sannheten, så hadde jeg meldt en bekymring til barnevernet om at hun påfører sin datter emosjonelle problemer med hjelp av psykisk vold for å manipulere barnets far.

Med å gjøre dette oppnår hun to ting - hun støter sin eks bort, og hun skader sin datter.

Barnevernet før denne lille jenta blir emosjonelt skadet for livet!

Anonymkode: ce30f...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du 4 barn? Men selv om du tok det bra så er ikke alle som deg vet du. Alle er forskjellig, og det finnes ikke en rett måte å sørge på. Ts var jo venninne. En venninne skal jo være en venninne og ikke si stygge ting? 

Anonymkode: a63fe...807

Ok så du støtter at denne moren bare lan forsette med det hun gjør mot sin egen datter, etter så lang tid er det bra noen sa noe. Barn skal ikke lide fordi voksene ikke klarer og være par. Så jeg synes den som burde tenkte seg om en gang er ikke ts, men vennina. Hun må slutte med det som er skadelidende. I dag har jeg 5 barn, jeg traff en mann 9 år etter jeg ble singel og vi fikk et barn. Jeg og barnefar til mine 4 største har et godt samarbeid i dag, det var en grusom og vond tid, men aldri om barna mine skulle lide fordi han ikke ønsket meg lengre, skal ikke si det ikke var tøft. Så det finnes ingen unnskylding for og bruke sin sorg for og skade barna sine følelsesmessig, da bør man skaffe seg hjelp for og takle sorgen. Jeg fikk hjelp fordi jeg var langt nede, og det ganget ikke barna mine i lengden. Barna husker ennå at jeg var lei meg, selv om jeg prøvde og Skåne dem for det værste. 

Anonymkode: a02eb...1c0