Love hurts!

[Usikker]

Hvorfor skal det være slik da? Hvorfor kan ikke jeg få oppleve gleden ved å være forelsket, gleden ved at noen er glad i meg, gleden ved å være glad i noen?

De få gangene i mitt liv jeg har "turt" å åpne meg - turt å besvare invitter, turt å ta imot, turt å gi............. ja, da taper jeg allikevel. :cry:

Jeg har aldri vært omsvermet og en av de "hotte" jentene. Har bestandig "gjemt meg" i skyggen av andre. Vært - og er fremdeles - "helt sikker" på at ingen noen gang vi bli glad i meg. Føler at jeg bare har vært bra nok når noen trenger hjelp til et eller annet! Da kan jeg brukes - da er det ikke måte på hvor god jeg er........ *blæææhhh*

Her er et dikt jeg skrev i sommer - som jeg har kalt "Aldri livets vinner"

"Aldri være nr. en

aldri føle seg no’ pen.

Ikke orke tenke på

jeg vil aldri noen få.

Alene bo i leiligheten

savne, føle ensomheten

Aldri være den som vinner

aldri kjærligheten finner.

Tomhet – tristhet, føle savn

ingen hvisker ømt mitt navn.

Alt jeg gjør, jeg gjør alene

veldig tungt – det sku jeg mene.

Drømmen min – jeg aldri finner

jeg blir aldri livets vinner.

Slutte håpe, slutte tro

ingen med meg deler bo.

Aldri i en rus få sveve

si at det er godt å leve.

Av og til – et lite lys

tar imot det som meg bys.

Tro på skjebnen – ja jeg gjør

bærer på ei tung, vond bør.

Tror det beste er å dø

da vil hjertet slutte blø."

Noen ganger så har jeg bare lyst til å gi faen i alt......... :cry: :cry:

[Litago]

*Klemmer Usikker hardt og lenge*

Skulle ønske at jeg hadde en tryllestav. Da skulle jeg tryllet deg evig lykkelig!

Ikke gi opp Usikker!

[Gjest Anonymous]

Kjære Usikker!

Du skriver at du noen ganger har lyst til å gi faen. Kanskje det er det du burde gjøre? Ikke i den forstand at du legger deg ned for å vente på å dø. Men at du våger å gi deg i kast med ting i livet som du kanskje ikke tør, på tross av tidligere nederlag og svik. Gi litt faen i hva omverdenen måtte tro og mene, og ikke minst, gi faen i den stemmen inni deg som sier at du aldri kan treffe noen du kan bli glad i. Hvis du tenker objektivt på det, så ser jo også du at det bare er tull. Jeg tror ikke en døyt på at det er noen få, utvalgte her i livet som har rett til å oppleve kjærligheten, mens andre er dømt til å være evig ulykkelige. Vi er alle verdt å elske, og ser du deg rundt så ser du at det ikke bare er de pene og perfekte som finner kjærligheten. Ingen er feilfrie, alle gjør feil, men vi har alle like mye rett til å ha det bra her på jorden.

Jeg kjenner ikke din livssituasjon, og det jeg skriver kan kanskje virke platt og lettvint. Det er sikkert at noen har det hardere her i livet enn andre. Men tenk litt på hvor fort livet går. Så ta i bruk all den hjelp du kan få - snakk med venner, familie, kvinneguiden :blunke: , psykolog... Gjør alt du kan for å snu den stemmen inni deg som sier at du er mindre verdt enn andre. For jeg er 110 prosent sikker på at det er bare tull! Begynn å gjør ting kun for deg selv, ting som du er redd og usikker på. Tør du ikke, så gjør det likevel, og gi litt f. Jeg tror helt sikkert at det finnes en der ute i verden et sted som kan bli glad i deg. Du trenger bare å tro det.

En fin bok i høstmørket som handler om å tørre å ta for seg det livet har å by på er "Alkymisten" av Paulo Coelho.

Stor klem fra en som tenker på deg :-)

[Gjest Anonymous]

En store klem fra meg også.

Du må da ikke gjemme deg. Da er det jo ingen som ser nettopp

deg.

Du smiler sikkert til andre,men smil til deg selv også.

Gå til speilet og smiiil og si noe pent til deg selv.

Hvær dag. Gi deg en mulighet til å bli glad i deg selv.

Andre vil da legge merke til din forandring. Send ut positive tanker og

dem kommer tilbake til deg.

Det hørest kansje dumt ut, men det er det ikke.

Har øvt på det selv jeg.

Jeg har også et bok tips: Ta utfordringenn til livet.

Det er en meget oppbyggene og positiv bok.

Er enig i gjest som skriver: gi faen I alt det som stopper troen på

deg selv.

Kjære usikker Ikke ta det som tap. Erfaring er godt å ha med seg, selv om dem ikke er til nytte her og nå.

Ikke la dem bruke deg, tørr og si nei til det du ikke har lyst til. Det vokser du på selv, og i andres øyne.

Sender deg masse smil. :D :kgblunk:

Tenker på deg.

[Fiola]

Nei jeg skulle da ikke være gjest. :o

Det var meg som som sender deg gode smil

[Gjest Diva]

Hei Usikker!

Jeg kjenner meg veldig igjen i deg! Jeg har alltid tenkt sånn jeg og helt til i fjor i mars da jeg ble sammen med samboeren min.

Har alltid stått i "skyggen" av mine pene og utadvendte venninner og har alltid vært redd for å ta første ordet, for å "drite meg ut", for å spørre den kjekke gutten i klassen på ungdomsskoleball om vi kan danse, å være meg selv fullt og helt uten å få kritikk for det. Er også litt overvektig og har følt meg uttafor av den grunn. Men overvekt eller undervekt eller midt i mellom, har INGENTING å si om personen er flott eller ikke Folk som går etter utseendet eller vekt har jeg lært å holde meg unna. "Their loss", sier jeg. Vil heller ikke se ut som Kate Moss ! Hun er ikke det minste feminin (min mening da...)

Trodde ALDRI jeg skulle få meg noen kjæreste jeg. Hadde sjelden hatt episoder med gutter i det hele tatt til jeg ble 19 år. Dvs, mange år etter de fleste venninnene mine. Ble ofte kalt stygg av gutter jeg ikke kjente en gang på ungdomsskolen og kalt spesiell (dengang lød ordet litt for negativt) av mine klassekamerater. Var vel litt annerledes enn mine venner og ganske innadvendt med folk jeg ikke kjente godt (det er jeg vel ennå, tar litt tid å bli sikker på om folk vil meg godt eller vondt). Men jeg synes jeg er en god venn og en god samboer og jeg bryr meg om hvorvidt mine venner har det bra eller ikke og forsøker å være en trøst når de trenger meg. Liker å være der for de jeg er glad i

Og selvtilliten er kommet seg betraktelig i en alder av 22. Jeg ser ikke ut som en fotomodell, men jeg er stort sett fornøyd med meg selv og betrakter meg som blid og hyggelig og tror jeg har en fin utstråling. Har også kvinnelige former og føler meg bra! Det er utrolig deilig! Har liksom aldri før "likt" meg selv så godt i og med at jeg har vært så usikker. Jeg har begynt på en høyere utdanning og får litt utfordringer der, men det skal nok gå bra. Er stolt av at jeg har nådd "så langt" selv om jeg HATER matte og fysikk.....

Jeg synes du høres ut som en kjempeflott person og at lykken vil komme til deg når du minst venter det. Selv om det sikkert er noe du har hørt før. Jeg sluttet å se etter potensielle gutter for en god tid tilbake,- var lei hele "jakten" og vips : innledningen til forholdet jeg er i nå begynte

Skulle ønske jeg kjente deg, jeg. Det er hyggelig når man vet det er noen som har vært igjennom det samme som en selv og ikke bare har hatt et liv "på roser".

Tiden kommer for deg også! Vær sikker på det! Det vil nok alltid være noen som passer for deg,- både som gode venner og som kjæreste.

Prøv å nyte livets gode sider sålenge og prøve å ikke bruke energi på deg vonde. Jeg har lenge hatt vansker med det og har til tider vært svært lei meg. Tenkte en gang på å oppsøke psykolog, men det gikk seg til.

Ønsker deg all lykke i verden jeg. Det fortjener du :D

Masse klemmer fra pusen , som vet hvordan du har det !

*sender masse gode vibber til deg *

Stå på ! Det årnær sæ!

[Usikker]

Takk for støtten alle sammen - og alle velmente råd.

Det varmer..........er glad for at noen "skjønner" meg....... 8)

Men - men - men, jeg har prøvd det meste av rådene deres:

Jeg snakker med venner, jeg har gått i terapi i mange år - og blitt et nytt og bedre menneske av det, jeg er utadvent og sosial, jeg sitter ikke å tenker på den kjæresten som ikke finnes hele tiden - jeg "slår ut håret", jeg er humørfylt.......og liker at ikke alle er A4-mennesker. Har familie rundt meg - vet jeg betyr masse for mange. Har hobbyer som interesserer meg.

Men har et dårlig selvbilde - tør ikke ta sjanser av redsel for å mislykkes, bli såret........

I mange år turte jeg aldri å "spille ballen tilbake" til mennesker som viste meg interesse. I de senere år så har jeg blitt mer åpen og tør å spille ballen tilbake. Men - hjelper det da? NEI...... jeg sitter tilbake med "svarte-Per" uansett!

Jo - jeg har lyst til å gi faen - og da mener jeg GI OPP!

Tenker ofte: Hvorfor skal jeg fortsette dette livet - det er bare slit, slit, slit........ skuffelser og skuffelser! :cry:

Jeg vil ingen noe vondt - jeg ønsker at alle skal ha det godt.

Men - jeg ønsker at jeg selv skal ha det godt også, jeg ønsker å føle meg trygg - føle meg verdifull, føle meg elsket som den personen jeg er. På tross av - eller til tross for, mine negative sider. Jeg leter ikke etter "Mr. Perfect" - han finnes ikke.

Det jeg har mest lyst til er å krype til køys, sove - sove - sove, sove lenge. Og når jeg våker skal også MIN verden være trygg og god!

Føler meg veldig usikker på livet(meg sjøl - jeg er 42 - og jeg burde pinadø være kommet lenger i livet enn det jeg har!

Hilsen fra en trøtt og SLITEN

Usikker

[Kristian (71)]

Jeg kjenner meg faktisk godt igjen i det du skriver her Usikker, når det gjelder dette med å ha dårlig selvbilde på denne fronten, ikke tørre å ta sjansen når muligheten byr seg av frykt for å bli såret......

Men, som du sier.... "nå tørr jeg å spille ballen tilbake...." selv om det ikke har hjulpet stort enda... du har ikke funnet lykken hos en annen person. Jeg tror kanskje du nå har falt inn i en liten aldri så liten høst depresjon..... at denne tiden av året med mørket og kulden muligens er da man føler savnet av en partner aller mest..... jeg har det slik.... det virker som om sengen min vokser seg større og større for hver dag som går..... gjør det umulig for lille meg ( er faktisk 187 høy) å fylle den..... gleder meg ikke akkurat til å legge meg alene i den kalde sengen.... skulle så veldig gjerne ha hatt noen å krype tett inntil.

Uff.... nå sporet jeg av her men det jeg prøvde å si angående dette med at du tørr å spille ballen tilbake..... det må tross alt fortelle deg noe Usikker, for det betyr at noen faktisk spiller ball med deg :D Det betyr at det finnes noen som finner deg interresant, og da er det håp.... og det håpet skal du la leve videre syns jeg. Faktisk er realiteten i dagens norge at det er veldig mange som er enslige..... som fortsatt er på leting etter den ene spesielle som er ment akkurat for dem..... som føler det samme som deg (og meg) og som kanskje bare ikke har møtt hverandre enda... jeg velger å tro at det er sånn... selv om det innimellom er vanskelig å tro, innrømmer det

Vil forresten få lov til å skryte av diktet ditt..... du er flink til å sette ord på ting :D men det neste du skriver.... det skal inneholde en litt mer happy ending... ikke sant?

[Usikker]

Takk Kristian - men noen happy endring har jeg ikke tro på! :cry:

Og høstdepresjon utelukker jeg - da høst/vinter bestandig har vært de beste årstidene for meg rent psykisk!

Slik sett så har jeg det nok verre jeg når alle snakker om "lysere tider"......... de lysere tidene har aldri stemt med mine følelser! :-?

Uff - vet jeg veldig negativ nå, men jeg hverken orker eller klarer å "ta meg sammen" akkurat nå.

Usikker

[Gjest Kinga]

Mens jeg leste innleggene dine og det fine diktet ditt, Usikker, kom jeg til å tenke på en sang jeg synes er så fin:

http://www.monmouth.com/~jbarraud/albums/us/loved.htm

Har du hørt den før? Prøvde å finne et kutt av den på nettet slik at du kunne få høre, men fant bare teksten. Med musikk er den bare nydelig.

*sukk*

Vibeke

(digger Peter Gabriel)

[Gjest Janna]

Usikker da!

Sett opp liste! Hva er du takknemlig for? (NOE må det være!?!) Hva er bra med livet ditt? Hva liker du med deg selv? Hva har du oppnådd? (Om det så bare er å bygge et godt forhold til niesene dine, så skriv ned. Alt!)

Er glasset halvfullt eller halvtomt? :blunke:

Til sist vil jeg gi deg et lite sitat om livet som mamman min sa en gang: (Liker det så godt, det sier mye!)

Livet er som et skatoll. Skuff på skuff på skuff- og så kommer det en klaff!

Ikke tenk på alderen din, og hva du ikke har oppnådd! Tenk på mulighetene du tross alt har, og grav frem litt vilje til å gjøre noe for deg selv. Du er nemlig verdt det! Men det hjelper ikke hvor mye jeg skriver det her- du må TRO på det selv.

Les igjennom alle rådene du har fått. Analyser dem. Hva innebærer det for deg dersom du følger noen av dem? Hvordan reagerer du ved tanken?

Jeg har vært igjennom en laaang, tung periode i livet mitt jeg også, og det som hjalp meg var "snap out" fra offer-rollen. Jeg ga litt mer faen, som en av de øverste her skriver. Jeg dro frem ALT jeg kunne komme på som var positivt med meg selv og livet mitt, og bygget videre på det. Klart det var utrolig vanskelig. Men heller slite litt for å få det bra, enn å ligge i gjørma og kave, selv om det er komfortabelt å ikke ta ansvaret for eget liv innimellom... Valget er egentlig enkelt. Men det gjelder å se det. Øvelse gjør mester! Det er mye mer som er under din kontroll er man skulle tro. Jeg ble forbauset over hvor mye det å forandre mine egne tanker og reaksjonsmønstre hjalp meg. Livet ble lysere, lettere og morsommere.

Jeg er sikker på at du greier det, Usikker! Før eller siden vil du også få livet til å smile til deg

Våg å prøve! VIL du leve og være glad, eller VIL du visne hen og bare dø? (Ekkelt spørsmål, men greit å vite for seg selv hva man EGENTLIG vil)

STOOOOR støtte-og-trøste-klem til deg fra meg!

[Gjest Anonymous]

Vinga sier: "Jeg har vært igjennom en laaang, tung periode i livet mitt jeg også"

............................er ikke du "bare" 18 år? Såvidt jeg husker av tidligere innlegg fra Usikker så er hun en del eldre enn deg, og har nok antakelig litt flere dårlige erfaringer å slite med!

Mener ikke å si at DINE problemer er mindre viktig av den grunn - slettes ikke! Jeg har selv slitt i mange år - og det SLITER forferdelig.

Idag har jeg det bra - med et liv jeg trives med. En herlig partner - men ingen barn. Allikevel - jeg er veldig fornøyd nå.

Men - jeg har aldri, aldri glemt hvordan jeg har slitt - og i perioder så preger det meg enda!

Stå på Usikker og alle andre som sliter!

Klem fra meg!

[Gjest Janna]

Vinga sier: "Jeg har vært igjennom en laaang, tung periode i livet mitt jeg også"

............................er ikke du "bare" 18 år?

Joda, jeg er bare 18. (Blir 19 i desember)

Men jeg har hatt depresjon som varte i 2 år, med medisiner pluss rehabilitering... Ingen spesiell grunn, den bare kom. Og varte.

Og nå er den HELDIGVIS borte!

Sluttet på medisinene av meg selv og kjempet meg opp igjen uten hjelp fra psykolog.

Sykdom og enkelte livserfaringer ser ikke på alder, dessverre

Synes jeg kan få komme med tips om det som hjalp meg, hvem vet, kanskje usikker får nytte av noe av det

[Usikker]

Vinga sa: Ikke tenk på alderen din, og hva du ikke har oppnådd! Tenk på mulighetene du tross alt har, og grav frem litt vilje til å gjøre noe for deg selv. Du er nemlig verdt det! Men det hjelper ikke hvor mye jeg skriver det her- du må TRO på det selv.

Vinga - og dere andre: Jeg tenker ikke på alderen min som noen hindring - jeg føler meg ung jeg....(ikke det at 42 er gammelt ....men, tross alt "gamlere" enn 18 da)! Men, det er sant som du sier Vinga; må prøve å tenke på mulighetene istedenfor det som har gått tapt.......

Men - ikke tro at alle årene jeg har slitt ikke har satt sine spor. Alle skuffelsene jeg har møtt.......... JEG KLARER BARE IKKE Å SE AT JEG SKAL LYKKES NOEN GANG! :x

....og jeg tror heller ikke at en mann er "fastiten" - at det er det som er ensbetydende med lykke! Og ikke tro at jeg ikke prøver! For det gjør jeg - det har jeg gjort hele livet! Men - "det nytter liksom ikke".

Og det er veldig vondt å ha det slik. Jeg er så inderlig, inderlig sliten av alle tunge tanker og tårer. Vondt at et håp tennes - for så å slukkes igjen! Vondt - vondt - vondt.

[Gjest Kinga]

Du har jo lykkes med masse, Usikker.

Ikke la suksessen drukne i en besettelse om å være "lykkelig" - som du allikevel aldri tror du blir! Det er jo en tap-tap-situasjon.

Hva er det du definerer som det å være lykkelig?

Klem,

[Anie]

Hei Usikker, Jeg vil først og fremst gi deg en stor god klem!!!!

Så vil jeg si, det du beskriver om deg selv - var meg for nøyaktig 2 år siden. Så traff jeg en gutt på et julebord, han gav meg oppmerksomhet i masse og jeg ble vel helt betatt av tanken på at noen endelig fikk øynene opp for meg. Vi begynte å vanke sammen og snart bodde han mer eller mindre hos meg. Jeg fikk mange tegn på at jeg egentlig burde komme meg ut av forholdet, men jeg var vel det en kaller desperat - samtidig som jeg trodde at det bare var jeg som var sær og egen. Så jeg holdt ut i 1,5 år, med trakasering fysisk og psykisk, utroskap, alkoholisme etc...(og mye mer, men orker ikke å komme inn på detaljer....)

Det jeg vil si med dette, er at det i mange tilfeller er bedre å være alene. Jeg har nå i større grad lært å sette pris på venner og familie. Partneren for komme når han vil, uansett så nekter jeg å finne meg i det jeg opplevde - bare fordi jeg skal ha en partner jeg også... Om du forstår hva jeg mener..

Ellers ønsker jeg deg alt godt...

Koz

[Usikker]

Må nå bare først få si at jeg ikke ønsker en partner bare for å ha en partner. En partner er ikke "løsningen på alle problemer/savn" - langt ifra. Èn er da langt ifra i mål selv om man "blir gift"......... er det ikke da jobben starter da????

Slik jeg ser det - så er en aldri "i mål" på dette området - det er en kontinuerlig prosess!

Hva er lykke spør en om, hvordan definerer jeg lykke?

-kunne stå opp hver morgen ved egen hjelp

-ligge på ryggen på mosekledd bakke i skogen - lytte til stillhet, fuglesang - se på skyene som hele tiden danner nytt mønster.....

-når mine nieser ringer og spør om å få overnatte, når 3-åringen kommer løpende i mot meg og spør om jeg vil være med å leke, når babyen på 6 mnd smiler sine tannløse smil mot meg.......

-sitte på trappa og spise frokost en varm sommer-morgen

-være sammen med venner

-ringe en av vennene - snakke tøys og fanteri - eller gråte sammen

-ha en trygg jobb - hvor jeg trives

-komme trøtt og sliten hjem fra jobb - og ha muligheten til å gjøre hva jeg vil - når jeg vil - med hvem jeg vil...........

*så er det den lykken jeg drømmer om da - den jeg tror jeg aldri vil få oppleve:

- få trøst og hjelp i motgang og medgang UTEN å måtte be om det/ringe til noen.....

- våkne om morgen av at en stryker deg over håret, gir deg et kyss på kinnet

- en som begjærer meg - en som jeg begjærer

- en å komme hjem til, en som venter på meg, vente på at han kommer hjem til meg

- noen å lage middag til - som lager middag til meg

- sitte i en armkrok og bare være nær

- en å reise på ferie sammen med UTEN å måtte organsiere reisefølge

- en å pusle rundt - bli puslet rundt

- en å gå på fest sammen med

- en å danse tett, tett inntil

- en som kan mot-argumentere med meg når jeg "har dumme tanker"

- en å åpne seg for - lange, gode, dype samtaler i de sene nattetimer

- en å gå tur sammen med

rett og slett: EN Å DELE HVERDAGENE/LIVET MED!

For meg er ikke lykken smykker, penger, fine møbler, ny bil.........

Jeg søker ikke etter gull og grønne skoger - men en trygg hverdag!

Slippe å være så redd og utrygg...... det er en grunn til at jeg har valgt nicket "Usikker"...........

Jeg trives i mitt eget selskap - koser meg. Men IKKE hele tiden!

Det er såååå slitsomt å måtte gjøre ALT alene....ALT ALT!

[Gjest Kinga]

Jeg tror at jeg kan føle meg både ensom og kjenne det slik at jeg må kjempe flere kamper alene. Selv om jeg har en å dele hverdagen med.

Jeg tror at det er bare én person jeg kan stole på her i verden mange ganger - og det er meg selv. Selv om jeg våkner opp av en som stryker meg over håret om morgenen.

Jeg tror at virkelig lykkelig blir en først når man er lykkelig med seg selv. Deretter blir man åpen for å ta imot den lykken andre kan tilby.

Jeg tror, Usikker, at sikker blir vi aldri.

Jeg tror (som Etienne Rey) at:

Lykken er ikke en begivenhet, men en særegen evne.

Jeg tror løsningen ligger i oss selv.

Vibeke