Gal psykolog- kommer med grusomme diagnoser- DID

[AnonymBruker]

Hei 

Min datter fikk psykose som ung og det var mistenkt bipolar. Det har vært tunge år, men hun har blitt mye bedre, og nå går hun regelmessig til psykolog på en poliklinikk. Hennes far er bipolar, og vi har vel tenkt at hun gjerne har en sårbarhet i seg.

Denne psykologen har da funnet ut i sin visdom at jenta har DID. Disssosiativ identitetsforstyrrelse. Altså splittet personlighet. Noe som kan skje med alvorlige og vedvarende seksuelle og fysiske overgrep i barndommen. Det har altså da ikke vært tilfelle her. Ikke i det hele tatt!!

Så kan det være at min datter  har "koblet ut", det har jeg sett tidligere, spesielt etter kraftig medisinbruk på psykose, men veldig lite de seneste årene. Min datter kjenner seg ikke igjen i diagnosen, og har sagt at psykologen er helt på villspor her. Det var først i dag at hun har fortalt  meg dette, og jeg er litt i sjokk!

Nå er denne psykologen sykemeldt, så vi har ikke sett henne på noen måneder. 

Hva tenker dere at vi skal gjøre her?

Anonymkode: 4780d...e7b

[AnonymBruker]

Litt utydelig hva/hvordan psykologen er blitt diagnostisert som gal? 

Anonymkode: 59746...da0

[AnonymBruker]

Psykologer leter etter en "merkelapp" de kan putte på pasienten sin. Hvorfor gå til psykolog om du ikke vil søke ufør eller lignende? Du blir bare forvirret og lager det forestillinger om at du er mye mer syk enn du nødvendigvis er. I enkelte tilfeller kan det være du trenger hjelp, men har selv fått diagnose som ikke stemte opptil flere ganger når jeg var yngre. Nå er jeg 100% normal akkuratt som andre, selv om jeg ble dømt til å være mentalt syk resten av livet. Skulle jeg hørt på psykologen og psykiateren så hadde jeg vært ufør og syk enda, proppet med medisiner.

Anonymkode: 5a47f...309

[AnonymBruker]

Er det mulig å få en annen psykolog? Dette er uforsvarlig. 

Anonymkode: 7cd05...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Litt utydelig hva/hvordan psykologen er blitt diagnostisert som gal? 

Anonymkode: 59746...da0

Det er vel mer min første reaksjon på dette i dag- som avspeiler sjokk og litt fortvilelse, der min datter er litt fortvilt fordi hun ikke kjenner seg igjen i diagnosen, og ikke jeg heller...og at hun mener seg så misforstått når hun snakker om at hun føler det er ulike sider ved seg selv, som hun har brukt som en metafor på at hun har ulike sider i seg..

Jeg blir vel skremt over at en psykolog kan sette slike diagnoser for seg selv, selv om pasienten ikke kjenner seg igjen, og uten å ta reell bakgrunnshistorie i betraktning. Det føles så sårbart...og hun er jo psykolog nummer 6 i rekken. Så bare forsvinner hun ut i langvarig sykemelding og min datter må sitte der og føle på denne diagnosen som hun mener ikke stemmer. 

Anonymkode: 4780d...e7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er det mulig å få en annen psykolog? Dette er uforsvarlig. 

Anonymkode: 7cd05...37a

Ja, min datter har spurt om dette lenge, uten at hun har gått i dybden på det hele. Jeg var så glad for at hun endelig hadde en psykolog som ikke sluttet, ble gravid osv...

Men ja. Jeg tror vi må ta et møte med dem og snakke om dette. 

Anonymkode: 4780d...e7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Psykologer leter etter en "merkelapp" de kan putte på pasienten sin. Hvorfor gå til psykolog om du ikke vil søke ufør eller lignende? Du blir bare forvirret og lager det forestillinger om at du er mye mer syk enn du nødvendigvis er. I enkelte tilfeller kan det være du trenger hjelp, men har selv fått diagnose som ikke stemte opptil flere ganger når jeg var yngre. Nå er jeg 100% normal akkuratt som andre, selv om jeg ble dømt til å være mentalt syk resten av livet. Skulle jeg hørt på psykologen og psykiateren så hadde jeg vært ufør og syk enda, proppet med medisiner.

Anonymkode: 5a47f...309

Hun har jo vært veldig syk i perioder. Jeg mener jo enda dette er en stemningslidelse...men det mener ikke denne psykologen. Jeg tenker jo at det er nyttig med samtaler, men min datter selv mener jo at det ikke fungerer noe særlig, bortsett fra at hun føler seg tatt på alvor, og sett på en måte. 

For et kaos det er med disse psykolgene. Det er liksom så vag en vitenskap, og nå blir jeg bare helt satt ut av hele opplegget. 

Anonymkode: 4780d...e7b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke behøver å gjøre så mye, annet enn å gi din datter støtte når dere snakker sammen. Kanskje unngå ledende utsagn, som f.eks. "dette kan jo ikke stemme for det har jo aldri skjedd deg noe sånt". Det er mulig at hun har fortalt mer til psykologen enn hun forteller deg og at det derfor i det minste er en mulighet at diagnosen ikke er feil. Det å åpne seg om overgrep kan ta veldig mange år og føles veldig skremmende.

Anonymkode: cd316...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, min datter har spurt om dette lenge, uten at hun har gått i dybden på det hele. Jeg var så glad for at hun endelig hadde en psykolog som ikke sluttet, ble gravid osv...

Men ja. Jeg tror vi må ta et møte med dem og snakke om dette. 

Anonymkode: 4780d...e7b

Fastlege kan kanskje henvise til second opinion et sted hvis ikke de er villig til å diskutere diagnose.

Ellers virker det jo som psykolog er et tøft og belastende yrke siden det er så stor utskiftning og de fleste virker å foretrekke å jobbe privat. Virker nesten som det vil være bedre å ha en behandlingspause enn å ha så mange nye behandlere. Eventuelt venteliste til avtalepsykolog (?)

Anonymkode: b196b...cd7

[AnonymBruker]

Jeg er bipolar og har møtt mange forskjellige psykologer gjennom årene. Noen ekstremt flinke og noen totalt ubrukelige. Felles for dem alle er at de ikke holder lenge i jobben.

Det har heldigvis vært stor enighet om diagnosen min hele veien, med unntak av en psykolog. Hun mente bestemt at symptomene mine skyldtes omsorgssvikt og overgrep i barndommen. Dette har ikke skjedd, men psykologen mente at jeg må ha fortrengt det. Til slutt begynte jeg nesten å tro på henne.

Heldigvis ble hun sykemeldt og jeg fikk en normal psykolog som forkastet ideen. Jeg tenker noen ganger på hvor utrolig galt det kunne gått, dersom dette hadde fortsatt. Tenk om jeg hadde beskyldt foreldrene mine for overgrep, basert på falske minner plantet av psykologen..

Jeg fikk til slutt en kjempeflink psykolog som lærte meg h orden jeg skal leve med sykdommen og har i dag et godt liv. Ikke trengt hjelp på mange år. Så det finnes god hjelp der ute

Anonymkode: ee197...faa

[Humas]

Min ‘psykose’ kom da traumene mine plutselig gikk opp for meg. Jeg har en medfødt sårbarhet, og bakover i historien er det både galskap og stor genialitet. Jeg ble ikke fanget opp, da jeg har lært veldig lett og pga streng far hadde jeg lært å ikke tenke på meg selv. Jeg bet meg fast og etter ca 40(!) år falt alt på plass. Moren min var utsatt for omsorgssvikt og dermed ‘dissosierte’ hun, som eneste måte å ‘overleve’. Hun fortalte om dette først da hun begynte å få kognitiv svikt i 80-årene. 
 

Dvs jeg tror noe er genetisk og noe er erfaring. Jeg har fått en ro etter haugevis av år med sterk angst. Derimot har kroppen streiket etter all grenseløshet og alle mulige mestringsstrategier som til slutt raknet. 
Få skjønner meg nå.. 

Jeg kan forstå at jeg fikk diagnose bipolar, for jeg er på en side svært sensitiv. Dyr ‘elsker meg’. På den annen side holder jeg veldig masken, for det har ‘kroppen’ holdt på med i 50 år. 

‘Av alle ting’ anbefaler jeg faktisk sjelesorg. De har i utdanning også lært om psykologi, psykoterapi, psykiatri, tilknytning, sorg, traumer. Og de gir ikke diagnoser, men vil gjerne hjelpe en person et stykke på vei til å forstå seg selv. Dette bør nok være supplement til psykolog, ikke erstatning. Forstår man hvor ‘problemet’ kommer fra, kan det åpne seg nye muligheter. Ved å forstå seg selv kan man finne sine styrker i sin sårbarhet. 
Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg var også innom en psykolog som kom med DID-diagnose. Var bare innom henne en time i forbindelse med å fastslå tannlegeskrekk for å få plass på TOO. Uansett, har hatt flere psykologer før som aldri har nevnt det, og han jeg går til nå mente hun var på viddene. Så, det jeg ville frem til var, få en vurdering fra en annen psykolog. 

Anonymkode: dc2d5...1d4

[AnonymBruker]

Humas skrev (2 minutter siden):

Min ‘psykose’ kom da traumene mine plutselig gikk opp for meg. Jeg har en medfødt sårbarhet, og bakover i historien er det både galskap og stor genialitet. Jeg ble ikke fanget opp, da jeg har lært veldig lett og pga streng far hadde jeg lært å ikke tenke på meg selv. Jeg bet meg fast og etter ca 40(!) år falt alt på plass. Moren min var utsatt for omsorgssvikt og dermed ‘dissosierte’ hun, som eneste måte å ‘overleve’. Hun fortalte om dette først da hun begynte å få kognitiv svikt i 80-årene. 
 

Dvs jeg tror noe er genetisk og noe er erfaring. Jeg har fått en ro etter haugevis av år med sterk angst. Derimot har kroppen streiket etter all grenseløshet og alle mulige mestringsstrategier som til slutt raknet. 
Få skjønner meg nå.. 

Jeg kan forstå at jeg fikk diagnose bipolar, for jeg er på en side svært sensitiv. Dyr ‘elsker meg’. På den annen side holder jeg veldig masken, for det har ‘kroppen’ holdt på med i 50 år. 

‘Av alle ting’ anbefaler jeg faktisk sjelesorg. De har i utdanning også lært om psykologi, psykoterapi, psykiatri, tilknytning, sorg, traumer. Og de gir ikke diagnoser, men vil gjerne hjelpe en person et stykke på vei til å forstå seg selv. Dette bør nok være supplement til psykolog, ikke erstatning. Forstår man hvor ‘problemet’ kommer fra, kan det åpne seg nye muligheter. Ved å forstå seg selv kan man finne sine styrker i sin sårbarhet. 
Lykke til

Sjelesorg? Hvor finner man slikt? 

Anonymkode: dc2d5...1d4

[AnonymBruker]

Dette virker faktisk helt vilt. At din datter 'forsvinner' eller 'kobler ut' kan meget godt ha sammenheng med tyngre medisiner hun har brukt, desverre er det mange bivirkninger av disse. Det kan også ha sammenheng med stress, når man opplever noe stressende (eksempelvis under terapi) kan man oppleve å forsvinne litt pga stressnivået, det er en helt naturlig reaksjon.

Vær klar over at mennesker som jobber i psykiatrien ikke er fritatt for bias, du skal ikke se bort ifra at denne behandleren 'leter' (mer eller mindre ubevisst) etter noe hun 'ønsker' å finne. Ville klaget på dette og byttet behandler, kanskje oppsøkt andre typer behandling, samtaleterapi fungerer ikke for alle.

Anonymkode: 54af2...0e0

[AnonymBruker]

Diagnoser bør aldri gis mennesker.

Anonymkode: 527c1...3b1

[Humas]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Sjelesorg? Hvor finner man slikt? 

Anonymkode: dc2d5...1d4

Det er kirker som har gratis tilbud, og noen andre mot betaling (billigere enn psykolog). Man trenger ikke å være kristen, de snakker med alle uten å dømme, og har god menneskekunnskap. Diagnoser handler ofte om ubearbeidet sorg med mer, og de kan ‘skånsomt’ være et medmenneske å snakke med. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange her ikke tror at hun kan ha den diagnosen. Det er jo et hav av personer med psykiske lidelser som benekter for diagnose og gjerne ikke ser seg selv utenfra, det samme med pårørende. Det skal alltid brukes kriterier for å sette diagnoser. Så de er ikke satt ut av det blå.  

Anonymkode: f1007...683

[AnonymBruker]

"Grusomme diagnoser"?

Anonymkode: 96419...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gammel er dette barnet? 

At det har did uten å ha opplevd veldig store traumer er veldig lite sannsynlig.

Men min erfaring er at går man til 10 forskjellige psykologer ender man opp med 10 forskjellige diagnoser også. Det går ikke ann å stole på dem fordi de alle mener forskjellig og noen er mer "glad" i visse diagnoser, men andre igjen er mer glad i andre diagnoser. 

Anonymkode: afe6f...adb

Det er vel ikke så uvanlig at foreldre ikke er klar over at et barn har traumer.

Anonymkode: cd316...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange her ikke tror at hun kan ha den diagnosen. Det er jo et hav av personer med psykiske lidelser som benekter for diagnose og gjerne ikke ser seg selv utenfra, det samme med pårørende. Det skal alltid brukes kriterier for å sette diagnoser. Så de er ikke satt ut av det blå.  

Anonymkode: f1007...683

Dette! Og skremmende hvordan mor fullstendig benekter overgrep og går til angrep på psykologen.

Anonymkode: f8b76...81d