Blir alltid betatt av personer som sliter

[AnonymBruker]

Vet ikke hvorfor det er slik, og skulle ønske det ikke var slik 

Jeg har en tendens til å bli betatt av personer som sliter. Det kan være etter tidligere forhold, vanskelig økonomisk og alene med barn. Personer som ikke har livet på stell og ikke har opplevd ett skikkelig forhold slik et forhold skal og bør være.

Det er som om at jeg vil vise de hvordan er forhold skal være, hva ekte kjærlighet er og hvordan en skikkelig partner kan løfte en annen person. Gi de et håp om en bedre fremtid.

Dette er gjerne personer som alt av kompiser hadde styrt unna siden ingen ting er på stell, men jeg ender altså med å gå helt motsatt i tankegangen.

Selv har jeg ting på stell økonomisk. Hus og bil, barn har jeg som bor hos meg mer eller mindre 100%.

Noen andre som har det slik?

Anonymkode: 78a03...5d2

[AnonymBruker]

Du har Jesus-kompleks 😇

Anonymkode: 6d9d9...522

[AnonymBruker]

Haha kunne vært meg. Et rede for alle skadede fugler. Å disse fuglene ELSKER meg. Veldig slitsomt. Prøvd å gå etter noe annet men det blir ingen match. Psykologen min ber meg utforske hvorfor det alltid blir slik men jeg er rådvill. Tiltrekkes mot dem som har bagasje og er litt såre 

Anonymkode: 5c901...949

[AnonymBruker]

 

Hvordan har oppveksten vært da? Har du slitt økonomisk selv og andre livssituasjoner som gjør livet litt vanskeligere? Kanskje du føler et indre behov for å være en som hjelper til? 

Anonymkode: 38d02...8d3

[AnonymBruker]

Trives du med det? Fungerer det for deg? Det synes jeg er det viktigste.

Anonymkode: 96b87...490

[TB1895]

Samme her. Jeg tiltrekker meg alltid jenter som har kjip bagasje, som sliter psykisk osv. 

Skulle ønske at jeg for en gangs skyld tiltrakk meg en uten kjip bagasje osv. 

[Gjest Hoia]

Ja, det er sikkert ikke uten grunn at fengslene Rennes ned av brev av folk som skal forstå. Kanskje de føler at de lever et mer ekte liv da?

Jeg har ikke dette, og jeg ville aldri søkt havn hos noen som skal "hjelpe meg" heller, vel og merke være en som sliter på alle punkter, alle har jo hatt motstand i livet, noe annet er jo kjedelig, men ville ha tenkt at det var lite jevnbyrdig om noen bare tok hjelperollen.

[Gjest Hoia]

Kanskje noen har hatt liknende foreldre selv eller noe? Men nå er ikke jeg psykolog.

[AnonymBruker]

Medavhengighet codependency. Sjekk det ut du

 

Er ikke mye kjærlighet i det. 

Anonymkode: 45be7...be9

[Andro]

Ofte en traumerespons blant de som var barn som måtte jobbe for å få oppmerksomhet fra dem som skulle tatt vare på dem. Da fortsetter man gjerne i samme sporet; og samler på prosjekter det kunne blitt noe av, istedet for å kjenne seg trygg med folk som gir deg alt du trenger uten å jobbe for det. Du forveksler kanskje det slitet med kjærlighet; at alt du gjør for dem er kjærlighet. Det er det ikke.

[AnonymBruker]

Var litt sånn. Trodde jeg kunne gi de et nytt og bedre liv. Helt til jeg satt i sofaen med en som sa "Jeg kan få tanker om å drepe deg og mora mi når jeg ikke tar medisiner"

Daaaa var det greit å komme seg kjapt videre, og se etter litt andre type mennesker.

Anonymkode: 4f533...09b

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg kjenner meg igjen i det, men dersom du ønsker livsvarig oppussingsprosjekt kan jeg absolutt være på tilbudssiden🥴

Anonymkode: 382cb...c48

[Gjest Hoia]

Eller kanskje det er laveste form for empati som finnes, om det ikke heller er sympati. Noen må ha det dårlig for at du skal bry deg. Litt Grand.

[Gjest Hoia]

Hoia skrev (1 minutt siden):

Eller kanskje det er laveste form for empati som finnes, om det ikke heller er sympati. Noen må ha det dårlig for at du skal bry deg. Litt Grand.

Det forutsetter at du har det bedre, om du reelt sett har det bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Medavhengighet codependency. Sjekk det ut du

 

Er ikke mye kjærlighet i det. 

Anonymkode: 45be7...be9

Jepp, dette. Er akkurat lik fant jeg ut for litt siden. Jeg gikk i åresvis uten å forstå hva som var greia mi, men det er codependency. 

Anonymkode: 69d8b...886

[AnonymBruker]

Andro skrev (12 timer siden):

Ofte en traumerespons blant de som var barn som måtte jobbe for å få oppmerksomhet fra dem som skulle tatt vare på dem. Da fortsetter man gjerne i samme sporet; og samler på prosjekter det kunne blitt noe av, istedet for å kjenne seg trygg med folk som gir deg alt du trenger uten å jobbe for det. Du forveksler kanskje det slitet med kjærlighet; at alt du gjør for dem er kjærlighet. Det er det ikke.

Ikke min erfaring i det hele tatt. Jeg er vokst opp i en kjærlig familie og fikk nok av oppmerksomhet. Noen er bare sånn uten at det trenger å være en spesiell grunn.

Anonymkode: 69d8b...886

[Gjest Hoia]

Jeg anser det litt som manglende empati, du ser på de rundt deg som en oppgave, men du tar ikke stilling til egne greier, en slags mangel og grandioshet i ett. Vi bare blir her vi liksom, så tar jeg ansvar for den, og så slipper jeg å ta stilling til meg, ansvarskapasitet. 

[Gjest Hoia]

Jeg blir aldri betatt av folk som sliter, eller får en slags Mor Theresa-rolle. Fordi jeg tenker at det er deres oppgave og vei å be om hjelp i livet. Men en kan jo gi noen ærlige innspill. Så møtes en på jevnbyrdig grunnlag, uten at  det har noe å si hvilken situasjon en er i, hvis relasjonen gir deg noe. 

[Gjest Hoia]

Hoia skrev (39 minutter siden):

Jeg blir aldri betatt av folk som sliter, eller får en slags Mor Theresa-rolle. Fordi jeg tenker at det er deres oppgave og vei å be om hjelp i livet. Men en kan jo gi noen ærlige innspill. Så møtes en på jevnbyrdig grunnlag, uten at  det har noe å si hvilken situasjon en er i, hvis relasjonen gir deg noe. 

Jeg er helt lik selv. Om jeg er jobbsøker, med lite penger, setter jeg andre greier til side, fordi det å være selvhjulpen er så viktig for meg. Jeg låser meg ikke til en forsørger da, jeg sender ut masse søknader etc.