Dating og kjemi: Det må være noe mer enn bare hyggelig tone?

[AnonymBruker]

Jeg er en mann som dater damer titt og ofte fra Tinder, og er heldig sådan at jeg får matches. I tillegg er jeg i min "beste" alder når det kommer til nettdating og det gir da muligheter å få datet og få litt erfaring.

Likevel går jeg ofte i den samme fellen at jeg dater de for lenge, selv om jeg egentlig ikke er interessert nok fra starten. Bare halvveis interessert. tror jeg, også har jeg da håpet at det skal endre seg. Noe det da ikke gjør. Og det er heller ingenting "åpenbart galt" med damene, det er bare en interesse som mangler, uten at jeg klarer å definere hva. Er dette den x-faktoren?  Problemet er at jeg ikke aner om det har noe med DE å gjøre eller om jeg er for glad i være singel. Noen som har lignende erfaringer rundt det? For jeg tror jo det at jeg hvis jeg møter den riktige, er jeg ikke i tvil: i hvert fall det jeg har lest fra andre. 

Jeg klarer jo alltid å få til en neste date, for en slags form for kjemi klarer jeg alltid å skape, og det å føre gode samtaler har jeg ingen problem med. 

Så mitt neste spørsmål, både til menn og kvinner, på en 1. og 2. date, ser du etter noe mer enn at det må være hyggelig og god tone for å gå videre til å fortsette å date? 

Må du merke seksuell attraksjon blant motpart med en gang?

Har du merket at ting har utviklet seg til noe mer hvis du bare var halvveis intr. i utgangspunktet fra 1. date? 

 

Anonymkode: 884cc...9a8

[AnonymBruker]

Det er X-faktoren. Den delen man lukter, tror jeg. Mennesker er jo dyr de også, i bunn og grunn. 

Anonymkode: ebc07...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er X-faktoren. Den delen man lukter, tror jeg. Mennesker er jo dyr de også, i bunn og grunn. 

Anonymkode: ebc07...313

Ja, ikke sant!  

ts

Anonymkode: 884cc...9a8

[Gjest Geminisoul_83]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Må du merke seksuell attraksjon blant motpart med en gang?

 

Anonymkode: 884cc...9a8

Ja! Må like det jeg ser og personen og hvis den kjemien er der pang* er den ikke der, så går man videre. Ikke vits å date bare for å date

Endret 19. november 2023 av Geminisoul_83

[Gjest WhisperingWind]

Multidatet litt i starten over kaffe. God chatter, fine menn, men da vi møttes kjente jeg ikke kjemien.

Møtte så en som jeg fikk bra kjemi med og datet en stund, men noe manglet. Avsluttet.

Dater en nå og der klaffer alt hittil.

God chat, morsom kaffedate, herlig middag og sen kveld der vi ble fysiske og kjente at kjemien var der på alle områder. 
Ikke fått kjenne på noe dårlig magefølelse eller usikkerhet. Dater nå på tredje måned. Fortsetter vi som dette tror jeg vi har en god sjanse.

Så ja, X faktoren kjenner du temmelig raskt.

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er en mann som dater damer titt og ofte fra Tinder, og er heldig sådan at jeg får matches. I tillegg er jeg i min "beste" alder når det kommer til nettdating og det gir da muligheter å få datet og få litt erfaring.

Likevel går jeg ofte i den samme fellen at jeg dater de for lenge, selv om jeg egentlig ikke er interessert nok fra starten. Bare halvveis interessert. tror jeg, også har jeg da håpet at det skal endre seg. Noe det da ikke gjør. Og det er heller ingenting "åpenbart galt" med damene, det er bare en interesse som mangler, uten at jeg klarer å definere hva. Er dette den x-faktoren?  Problemet er at jeg ikke aner om det har noe med DE å gjøre eller om jeg er for glad i være singel. Noen som har lignende erfaringer rundt det? For jeg tror jo det at jeg hvis jeg møter den riktige, er jeg ikke i tvil: i hvert fall det jeg har lest fra andre. 

Jeg klarer jo alltid å få til en neste date, for en slags form for kjemi klarer jeg alltid å skape, og det å føre gode samtaler har jeg ingen problem med. 

Så mitt neste spørsmål, både til menn og kvinner, på en 1. og 2. date, ser du etter noe mer enn at det må være hyggelig og god tone for å gå videre til å fortsette å date? 

Må du merke seksuell attraksjon blant motpart med en gang?

Har du merket at ting har utviklet seg til noe mer hvis du bare var halvveis intr. i utgangspunktet fra 1. date? 

 

Anonymkode: 884cc...9a8

Tror det er viktig at man har en del felles syn/oppfatninger av etikk/moral, noenlunde lik bakgrunn og noen felles interesser. Dessuten må man jo like synet  og duften av hverandre.

[Gjest Fairy95]

Det må være en kjemi på plass ja. For meg betyr det at praten må flyte lett og humoren må være på plass fra start. Min nåværende kjæreste som jeg har vært sammen med i fem år snart (og blitt samboer med) datet jeg et halvt år før vi offisielt var sammen.

Det tok litt tid før kjærestefølelsene og de varmeste følelsene kom. Men jeg merket at det var en oppriktig bra fyr med samme verdier og drømmer som meg. Og jeg kunne alltid være meg selv fra starten.

Har følt mer intens kjemi med andre jeg har datet og da har sexen også vært mer intens. MEN da manglet mye annet, som for eksempelvis en trygghet i bånd og en vilje til å forplikte seg.

Mitt viktigste råd er å finne ut av hva dine verdier er og hva du ønsker i en partner. Snakker ikke om en lang liste med krav, men eks verdier og drømmer for framtiden som er så viktige at det skjærer seg om det ikke er på plass. Sleng på et greit utsende (objektivt) og en oppriktig god personlighet (ærlighet/trofasthet og annet man verdsetter) utenpå det, så er det terningkast 6 spør du meg. 
 

En «X-faktor» er viktig, samtidig opplever jeg mange med urealistiske forventninger til hvordan et langt forhold skal være. En partner skal berike livet, ikke være ansvarlig for at man har det bra. Det har man ansvar for selv.

Endret 19. november 2023 av Fairy95

[Gjest WhisperingWind]

Rødstrupa skrev (3 minutter siden):

Tror det er viktig at man har en del felles syn/oppfatninger av etikk/moral, noenlunde lik bakgrunn og noen felles interesser. Dessuten må man jo like synet  og duften av hverandre.

Vel, vår bakgrunn er som natt og dag😅

Men vi er veldig lik allikevel. Samme syn på livet, samme verdier, moraler, liker samme skuespillere og filmer, spill, samme type ferie aktiviteter, har mange av de samme meningene og likt kjærlighetsspråk🤗

[AnonymBruker]

Det er noe  som heter kjemi i tillegg til felles interesser og at vedkommende er hyggelig. Jeg er kvinne og driver ikke med nettdating. Foretrekker å møte noen i det virkelige liv. 

Anonymkode: 8b354...40e

[Gjest WhisperingWind]

Fairy95 skrev (2 minutter siden):

Det må være en kjemi på plass ja. For meg betyr det at praten må flyte lett og humoren må være på plass fra start. Min nåværende kjæreste som jeg har vært sammen med i fem år snart (og blitt samboer med) datet jeg et halvt år før vi offisielt var sammen.

Det tok litt tid før kjærestefølelsene og de varmeste følelsene kom. Men jeg merket at det var en oppriktig bra fyr med samme verdier og drømmer som meg. Og jeg kunne alltid være meg selv fra starten.

Har følt mer intens kjemi med andre jeg har datet og da har sexen også vært mer intens. MEN da manglet mye annet, som for eksempelvis en trygghet i bånd og en vilje til å forplikte seg.

Mitt viktigste råd er å finne ut av hva dine verdier er og hva du ønsker i en partner. Snakker ikke om en lang liste med krav, men eks verdier og drømmer for framtiden som er så viktige at det skjærer seg om det ikke er på plass. Sleng på et greit utsende (objektivt) og en nydelig personlighet utenpå det, så er det terningkast 6 spør du meg. 
 

En «X-faktor» er viktig, samtidig opplever jeg mange med urealistiske forventninger til hvordan et langt forhold skal være. En partner skal berike livet, ikke være ansvarlig for at man har det bra. Det har man ansvar for selv.

Dette kjenner jeg på nå som godt voksen. Vi ble ikke stormforelsket. Men kjente raskt at det var noe der som kan bli noe dypere. Og det er det vi ser etter. Den dypere relasjonen. Vi har blitt glad i hverandre og jeg kjenner at det føles sterkere for hver uke. 
 

Vi har snakket masse for å finne ut om vi er kompatibel fremfor å bli revet inn i en forelskelses rus som ofte får en til å ikke se de små røde flaggene og får en til å ignorere den lille dårlige magefølelsen.

[AnonymBruker]

En hyggelig tone kan jeg ha med henimot hvem som helst på en god dag. Vennskap kan jeg ikke ha med hvem som helst, men nokså mange og jeg har definitivt ikke sex med venner. Så ja: selvsagt må der være seksuell tiltrekning fra starten. Jeg er mer villig til å gå på 2.date men en jerk jeg er tiltrukket av, enn en likandes kar jeg absolutt ikke vil ha sex meg, men jeg vil ha likandes kar jeg vil ha sex med sånn ideellt sett🤭

Anonymkode: 67dc2...eff

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, og mye av det bunner nok i at jeg trives godt som singel. Jeg bruker å si at jeg kun går inn i et forhold om det ikke er et alternativ å la være. Dvs. at jeg må bli stupforelsket, noe som ikke skjer veldig ofte. Dette har jeg lært meg etter å ha gått inn i litt for mange forhold basert på hvor godt de likte meg, ikke om jeg faktisk var forelsket.

Det har blitt mange hyggelige førstedater uten kjemi, noen andre (typisk når fyren er «good on paper, en jeg i teorien burde passe godt sammen med), og noen få der det har dukket opp andre ting etter noen uker som gjorde at det ikke funket.

Jeg prøvde en periode å gi ting litt mer tid, men konklusjonen er at om jeg ikke føler det på første date så blir det ikke bedre.

Nå har jeg endelig møtt en som klikker på alle punkter for meg. Kanskje ikke den jeg tenkte jeg skulle ende opp med, men for meg trumfer forelskelse det meste om fyren ikke åpenbart er usunn for meg, der er jeg ganske rasjonell.

Det er en kombinasjon av tiltrekning, at jeg genuint liker ham, at vi tenker likt på mange punkter og at han prioriterer å treffes. Så gjenstår det å se om det er gjensidig, det er tidlig enda. Vi har begge de barna vi skal ha så det er snakk om en kjæreste og bestevenn, ikke far til mine barn, eller samboer på mange år enda.

Anonymkode: b92ae...8fd

[Fighter83]

Jeg kan møte noen i 4 mnd uten å bli forelsket, men jeg kjenner jo selvfølgelig at jeg liker den andre. Liker å være sammen, ler sammen, har god sex osv. Plutselig begynner noe å skje innimellom, sommerfugler i magen mm. Om jeg kjenner at det ikke går lengre så må jeg jo avslutte det. 

Etter en del år med disse erfaringene så nekter jeg å bli kjæreste med noen før jeg faktisk kjenner at jeg er forelsket. Jeg kan jo faktisk ikke med hånden på hjerte si at jeg vil bli kjæreste med noen uten noen dypere følelser enn at jeg bare liker dem, man må jo være tro mot seg selv. Så jeg har sluttet å ta seriøsitetspraten før jeg kjenner disse dype følelsene. Bare koser meg og tar en dag av gangen. Er jo kjipt om den andre ønsker å ta praten men jeg ikke kan møte de på disse sterke følelsene men sånn er det jo bare. Bare å være ærlig om dette tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Har kastet bort mye tid på å gjentagende treffe noen uten dette lille smellet som sier «ja» i det øynene våre møtes. De gangene jeg har følt det har jeg ikke vært i tvil og har sett konstant på telefon i påvente av melding etter daten, de gangene det bare har vært hyggelig har jeg heller følt litt som et ork om å få tid til å finne ny date. 

Anonymkode: 59d07...c8b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har kastet bort mye tid på å gjentagende treffe noen uten dette lille smellet som sier «ja» i det øynene våre møtes. De gangene jeg har følt det har jeg ikke vært i tvil og har sett konstant på telefon i påvente av melding etter daten, de gangene det bare har vært hyggelig har jeg heller følt litt som et ork om å få tid til å finne ny date. 

Anonymkode: 59d07...c8b

Kan og nevne at jeg satset på en det sa pang med og som det kilte i magen av på første date, og det ble 10 år sammen, vi vokste litt fra hverandre og ting skjedde slik at det ikke holdt lenger, men det var kjærlighet og lidenskap frem til siste dagen. Uten den seksuelle tiltrekningen og beundringen tror jeg det blir platt og livløst i sengen.

Anonymkode: 59d07...c8b

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (18 timer siden):

Jeg kan møte noen i 4 mnd uten å bli forelsket, men jeg kjenner jo selvfølgelig at jeg liker den andre. Liker å være sammen, ler sammen, har god sex osv. Plutselig begynner noe å skje innimellom, sommerfugler i magen mm. Om jeg kjenner at det ikke går lengre så må jeg jo avslutte det. 

Etter en del år med disse erfaringene så nekter jeg å bli kjæreste med noen før jeg faktisk kjenner at jeg er forelsket. Jeg kan jo faktisk ikke med hånden på hjerte si at jeg vil bli kjæreste med noen uten noen dypere følelser enn at jeg bare liker dem, man må jo være tro mot seg selv. Så jeg har sluttet å ta seriøsitetspraten før jeg kjenner disse dype følelsene. Bare koser meg og tar en dag av gangen. Er jo kjipt om den andre ønsker å ta praten men jeg ikke kan møte de på disse sterke følelsene men sånn er det jo bare. Bare å være ærlig om dette tenker jeg. 

Det var godt forklart. Jeg pleier å være på motsatt side. Er du kvinne eller mann?

Anonymkode: 427d2...97e