Barnet mitt gråter fordi han ikke vil hjem etter helgene her

[AnonymBruker]

Jeg gikk i to rettsmøter der det ble anbefalt at barnet bodde mest hos den andre. Jeg turte ikke å gå til hoveddomstol i tilfellet det ville gjøre ar jeg tapte mer tid med barnet. Jeg ble også lovet at om jeg sa meg enig så ville jeg ligge to steg foran om det ble et nytt møte pga denne løsningen ikke fungerte.

Løsningen har på flere måter ikke fungert og jeg har dokumentert det. Advokat forstår at jeg reagerer, men får til svar at eneste måten å endre dette på er om den andre parten ble meldt til barnevernet av bhg, skole eller helsesystemet. 

Jeg føler meg både dum og lurt, men jeg lever med det. Løsningen var ok en stund, men nå fungerer det veldig dårlig. Etter hver helg her s gråter barnet og spør hvorfor han ikke kan være mer hos meg. Jeg har virkelig forsøkt alt for å få det til, men jeg var ikke flinkest i retten og jeg hadde ingen god advokat. 

Det ble ikke meg basert på antall besøk hos lege. Det var ikke uten grunn at jeg dro til legen med barnet alle de gangene. Sakkyndige leste opp skriv fra legen og forsto meg godt. Det fantes jo ikke tvil i at det var med god grunn. 

Det ble ikke meg basert på at jeg hadde gått til psykolog, noe den andre ikke hadde gjort. Jeg har ingen psykiske lidelser, jeg hadde en tøff tid 10 år før jeg fikk barn og jeg tok tak i det. Forøvrig spurte ikke sakkyndige om papirer fra den psykologen heller. 

Jeg har flyttet noen ganger, det ser jeg ikke på som så veldig negativt selv fordi det har vært innenfor samme by. 

Barnet har vist gang på gang at han helst deler sine ting med meg fremfor den andre. Han forteller meg veldig mye som den ber meg om å fortelle den andre fordi han ikke tør selv. Barnet vil være hos meg mest, eller i hvert fall mer enn nå. Jeg har forsøkt å gå til det i blant, spurte om å hente en dag før eller levere en dag senere, får alltid et nei.

Barnet har nå lært at den andre gir store løfter som ikke holdes, her holdes alle løfter bestandig. Den andre bryter vår avtale som det passer den. Blant annet med å ikke gi informasjon rundt lege og tannlegetimer. Dette kan jeg ikke gjøre noe med, sier advokaten. Så all informasjon får jeg fra barnet. 

Hva skal jeg si eller gjøre når barnet gråter for at han ikke vil hjem til den andre? Hva skal jeg svare når barnet forteller at den andre holdt ikke det den lovet nå heller? 

Anonymkode: 285c2...8a6

[AnonymBruker]

Stakkars dere. Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Når barnet blir 12 år kan det bestemme selv, eller? Huff, du får prøve å støtte barnet så godt du kan❤️

Anonymkode: 8003b...f10

[AnonymBruker]

Hvis du er far så har du lite rettigheter hos myndighetene...

Anonymkode: 4edce...369

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg gikk i to rettsmøter der det ble anbefalt at barnet bodde mest hos den andre. Jeg turte ikke å gå til hoveddomstol i tilfellet det ville gjøre ar jeg tapte mer tid med barnet. Jeg ble også lovet at om jeg sa meg enig så ville jeg ligge to steg foran om det ble et nytt møte pga denne løsningen ikke fungerte.

Løsningen har på flere måter ikke fungert og jeg har dokumentert det. Advokat forstår at jeg reagerer, men får til svar at eneste måten å endre dette på er om den andre parten ble meldt til barnevernet av bhg, skole eller helsesystemet. 

Jeg føler meg både dum og lurt, men jeg lever med det. Løsningen var ok en stund, men nå fungerer det veldig dårlig. Etter hver helg her s gråter barnet og spør hvorfor han ikke kan være mer hos meg. Jeg har virkelig forsøkt alt for å få det til, men jeg var ikke flinkest i retten og jeg hadde ingen god advokat. 

Det ble ikke meg basert på antall besøk hos lege. Det var ikke uten grunn at jeg dro til legen med barnet alle de gangene. Sakkyndige leste opp skriv fra legen og forsto meg godt. Det fantes jo ikke tvil i at det var med god grunn. 

Det ble ikke meg basert på at jeg hadde gått til psykolog, noe den andre ikke hadde gjort. Jeg har ingen psykiske lidelser, jeg hadde en tøff tid 10 år før jeg fikk barn og jeg tok tak i det. Forøvrig spurte ikke sakkyndige om papirer fra den psykologen heller. 

Jeg har flyttet noen ganger, det ser jeg ikke på som så veldig negativt selv fordi det har vært innenfor samme by. 

Barnet har vist gang på gang at han helst deler sine ting med meg fremfor den andre. Han forteller meg veldig mye som den ber meg om å fortelle den andre fordi han ikke tør selv. Barnet vil være hos meg mest, eller i hvert fall mer enn nå. Jeg har forsøkt å gå til det i blant, spurte om å hente en dag før eller levere en dag senere, får alltid et nei.

Barnet har nå lært at den andre gir store løfter som ikke holdes, her holdes alle løfter bestandig. Den andre bryter vår avtale som det passer den. Blant annet med å ikke gi informasjon rundt lege og tannlegetimer. Dette kan jeg ikke gjøre noe med, sier advokaten. Så all informasjon får jeg fra barnet. 

Hva skal jeg si eller gjøre når barnet gråter for at han ikke vil hjem til den andre? Hva skal jeg svare når barnet forteller at den andre holdt ikke det den lovet nå heller? 

Anonymkode: 285c2...8a6

Er du barnefar? Høres veldig urettferdig ut. I så stor grad at jeg stusser på om du forteller hele sannheten. At du søkte psykisk helsehjelp tidligere burde da ikke ha noen innvirkning på fordelingen. 

Dersom det virkelig er slik du sier så ville jeg fortsatt å kjempe!

Anonymkode: 15458...4a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du er far så har du lite rettigheter hos myndighetene...

Anonymkode: 4edce...369

Tull!

Du hører her en side av en åpenbart komplisert og vanskelig sak. Du ville fått mye mer informasjon og skjønt kompleksiteten i saken om du hadde fått informasjon fra den andre parten og barnet i tillegg. 
 

Ts: det dere foreldre bør gjøre er å hjelpe barnet til å få hjelp hos er lavterskel psykisk helsehjelp tilbud. Så får barnet snakke med noen nøytrale om alt det vanskelige. Barnet er garantert i en skikkelig lojalitetskonflikt, som påvirker den psykiske helsen. 

Anonymkode: 26cb5...49e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du barnefar? Høres veldig urettferdig ut. I så stor grad at jeg stusser på om du forteller hele sannheten. At du søkte psy

isk helsehjelp tidligere burde da ikke ha noen innvirkning på fordelingen. 

Dersom det virkelig er slik du sier så ville jeg fortsatt å kjempe!

Anonymkode: 15458...4a1

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du er far så har du lite rettigheter hos myndighetene...

Anonymkode: 4edce...369

Jeg er faktisk mor. 

Anonymkode: 285c2...8a6

[AnonymBruker]

Høres rart ut at det gikk på at du har gått hos psykolog før, det har ingenting å si. Jeg har gått hos psykolog til og fra siden jeg var veldig ung, jeg har barnet mitt 100%! Som oftest ser de positivt på at foreldre får hjelp og de fleste foreldre har slitt en eller annen gang. Her må det ligge mer bak? 

Anonymkode: 90dbc...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres rart ut at det gikk på at du har gått hos psykolog før, det har ingenting å si. Jeg har gått hos psykolog til og fra siden jeg var veldig ung, jeg har barnet mitt 100%! Som oftest ser de positivt på at foreldre får hjelp og de fleste foreldre har slitt en eller annen gang. Her må det ligge mer bak? 

Anonymkode: 90dbc...6e3

Fikk barnefar til sak mot deg for å få barnet?

Anonymkode: 5c36e...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres rart ut at det gikk på at du har gått hos psykolog før, det har ingenting å si. Jeg har gått hos psykolog til og fra siden jeg var veldig ung, jeg har barnet mitt 100%! Som oftest ser de positivt på at foreldre får hjelp og de fleste foreldre har slitt en eller annen gang. Her må det ligge mer bak? 

Anonymkode: 90dbc...6e3

De har ikke spurt om papirer eller psykolog sin uttalelse, så det ligger jo ikke mer bak. 

Anonymkode: 285c2...8a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk barnefar til sak mot deg for å få barnet?

Anonymkode: 5c36e...33c

Ja, da han ville flytta til nye samboeren sitt området. 

Anonymkode: 285c2...8a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De har ikke spurt om papirer eller psykolog sin uttalelse, så det ligger jo ikke mer bak. 

Anonymkode: 285c2...8a6

De går ikke da bare utifra at man har brukt psykolog før. 

Anonymkode: 90dbc...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fikk barnefar til sak mot deg for å få barnet?

Anonymkode: 5c36e...33c

Han prøvde, nå har han tilsyn og er jeg som har gått til psykolog og har barnet 100% 

Anonymkode: 90dbc...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De går ikke da bare utifra at man har brukt psykolog før. 

Anonymkode: 90dbc...6e3

Jeg vet at de ikke har hentet ut noe, de sa bare at jeg har gått til psykolog, noe barnefar ikke har. Det var en liten forskjell de kunne ta en av oss på når det måtte bli et valg pga avstanden. Jeg kan ikke flytte etter fordi det ikke er arbeid å få der. Både far og stemor pendler 30-45 min for jobb. 

Anonymkode: 285c2...8a6

[AnonymBruker]

Barnet bør få være med på å bestemme hvor det vil bo. Det er helt uholdbart at barnet ikke skal ha en stemme oppi dette. Virker som barnet trives mer hos deg.

Anonymkode: eef6c...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Barnet bør få være med på å bestemme hvor det vil bo. Det er helt uholdbart at barnet ikke skal ha en stemme oppi dette. Virker som barnet trives mer hos deg.

Anonymkode: eef6c...482

Barnet er under 7 år ennå. 

Anonymkode: 285c2...8a6