Ny valglov – til skade for demokratiet

[Reidar Tomb]

I juni i år vedtok Stortinget en ny valglov. Loven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft ennå. Med loven som fortsatt gjelder, trenger partier som ikke er nyregistrerte eller fikk over 5 000 stemmer i landet eller 500 i et valgdistrikt å samle 500 underskrifter for å delta i en valgkrets ved stortingsvalg eller fylkestingsvalg. Med den nye loven vil man trenge underskrift fra et antall stemmeberettigede i valgdistriktet/fylket som tilsvarer 1 % av de stemmeberettigede ved forrige valg. Det er dessuten ikke tilstrekkelig å få 500 stemmer i et valgdistrikt; med den nye loven er den eneste redningen å få mist 5 000 stemmer nasjonalt.

Man kan lese mere om den nye loven, og hvem som stemte for den, her.

Hvis vi ser på eksemplet Akershus, vil antall påkrevde underskrifter øke fra 500 til ca. 4 700. Det er en drastisk forverring av muligheten til å stille til valg. Man kan godt mene at det er for mange partier i Norge. Denne loven er uansett svært problematisk. Det kan tenkes situasjoner hvor et mindretall har noe viktig på hjertet som bør frem i en valgkamp. Et historisk eksempel er 1934, da en enslig stortingsrepresentant fra Samfundspartiet talte mot den i dag beryktede steriliseringsloven som ble vedtatt mot én stemme.

Den nye loven må sees i sammenheng med andre sider ved lovgivningen som ikke går i demokratisk retning. Massiv motstand var trolig det som førte til at regjeringen trakk sitt forslag om endringer i offentleglova. Derimot har den nye loven om etterretningstjenesten åpnet for masseinnsamling av persondata. Andre stikkord er mulig innføring av digitale sentralbankpenger samt pandemitraktaten.

Det er på tide å stemme inn andre partier enn de som er på Stortinget og vedtar slike lover. Personlig regner jeg med å bidra i valgkampen for Folkets Parti. Det er forresten ett av tre partier som vil ha enkelt for å delta i valgkampen eller vil slite stort, avhengig av om loven trer i kraft før valget i 2025 eller ikke. De to andre er Pasientfokus og Liberalistene. Andre grupperinger, som for eksempel NKP, kan vel bare legge ned.

En side ved den nye loven er at det gjelder de samme kravene for kommunevalg som ved fylkestingsvalg. En liste som for eksempel Bergenslisten vil dermed slite stort. Det er temmelig betenkelig, da det gjør deltagelse i lokalvalg langt på vei betinget av tilknytning til et nasjonalt parti. Hit har altså AP, H, Sp, FrP, SV og KrF fått oss.