Familie splittelse som tærer på

[AnonymBruker]

Jeg trenger bare å lufte meg litt i en relativt kjip situasjon. Jeg er godt voksen og har to barn, en i barneskole alder og en på ungdomsskolen. Vi bor et relativt lite sted og vi flyttet hit for noen år siden for å komme nærmere familien, da jeg var alene med mine barn og vi hadde lite nettverk rundt oss. I starten når vi flyttet hit var alt greit, vi vet ofte med familie, men etter hvert som tida gikk så endret dette seg, nå har vi ingen kontakt med noe som helst familie, pga en konflikt hvor er familiemedlem prøvde og kidnappe mitt barn pga en uenighet så måtte jeg ta kontakt med forskjellige distanser, noe som gjorde at alle snudde ryggen til meg og mine barn fordi de ver uenig med meg, midt oppi det kaoset så begynte jeg og date en fyr som passer veldig fint inn i mitt og barna sitt liv, etter en god stund ble jeg gravid, vi valgte og beholde. Har vært vanskelig fordi har ikke familie rundt oss og følt at det har vært tøft og stå i alt uten noe kontakt med søskene mine, har vært en vanskelig graviditet og alt kaoset rundt har ikke bidratt positivt. Jeg ble veldig syk og mistet barnet, var 5 mnd på vei så det har vært tøft psykisk. Har fått støtte fra min partner men ingen andre, jeg har følt at jeg her trengt hjelp til og takle dette men kan ikke spørre om hjelp fordi min familie venter bare på grunner som de kan bruke mot meg og det er vanskelig. I tillegg har det vært vanskelig for mine to barn og takle dette, min eldste har utforinger og krever voldsomt mye, han stikker av ukentlig og tester grenser til det fulleste. Eldste har ikke noe far i bildet men en god farsfigur i stefar. Yngste har en pappa men han stiller svært lite opp og fokuserer mest på seg selv. Jeg vetikke hvor jeg vil med dette men jeg er så sliten og lei, nå nærmer vi oss jul og kjæresten min skal bort i jula, yngste skal feire hos pappaen sin så da har det bare meg og eldste ungen, som skal sitte alene på julaften og han er i ungdomstiden så siste han vil er og tilbringe tid med moren sin. Føler det livet jeg har skapt går mer og mer til grus hver dag, og skulle ønske flere rundt brydde seg og faktisk prøvde og hjelpe.

Anonymkode: 34180...12a

[AnonymBruker]

Virker som en stor suppe dette er, men fedre stefedre i pisst og gevær. Kan det være at familien din har prøvd å advare deg før, og at glasset ble overfylt? Vet ikke, men trist hvis du ønsker å få livet ditt på stell igjen. En slik familie som ikke støtter deg lenger, bør du i hvertfall komme deg bort fra. Men det er du vel klar over?

Anonymkode: eaff6...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Virker som en stor suppe dette er, men fedre stefedre i pisst og gevær. Kan det være at familien din har prøvd å advare deg før, og at glasset ble overfylt? Vet ikke, men trist hvis du ønsker å få livet ditt på stell igjen. En slik familie som ikke støtter deg lenger, bør du i hvertfall komme deg bort fra. Men det er du vel klar over?

Anonymkode: eaff6...a23

Nei er ikke det vi har hatt konflikt om. Alle finner ikke drømme prisen på første forsøk, sånn er livet av og til. Vet at de ikke fortjener og ha oss i livet sånn som dem her holdt på, men det er jo et tap for oss også, og ikke ha et eneste familie medlem. Feire jul alene. Ingen gaver til barna, ingenting 

Anonymkode: 34180...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg trenger bare å lufte meg litt i en relativt kjip situasjon. Jeg er godt voksen og har to barn, en i barneskole alder og en på ungdomsskolen. Vi bor et relativt lite sted og vi flyttet hit for noen år siden for å komme nærmere familien, da jeg var alene med mine barn og vi hadde lite nettverk rundt oss. I starten når vi flyttet hit var alt greit, vi vet ofte med familie, men etter hvert som tida gikk så endret dette seg, nå har vi ingen kontakt med noe som helst familie, pga en konflikt hvor er familiemedlem prøvde og kidnappe mitt barn pga en uenighet så måtte jeg ta kontakt med forskjellige distanser, noe som gjorde at alle snudde ryggen til meg og mine barn fordi de ver uenig med meg, midt oppi det kaoset så begynte jeg og date en fyr som passer veldig fint inn i mitt og barna sitt liv, etter en god stund ble jeg gravid, vi valgte og beholde. Har vært vanskelig fordi har ikke familie rundt oss og følt at det har vært tøft og stå i alt uten noe kontakt med søskene mine, har vært en vanskelig graviditet og alt kaoset rundt har ikke bidratt positivt. Jeg ble veldig syk og mistet barnet, var 5 mnd på vei så det har vært tøft psykisk. Har fått støtte fra min partner men ingen andre, jeg har følt at jeg her trengt hjelp til og takle dette men kan ikke spørre om hjelp fordi min familie venter bare på grunner som de kan bruke mot meg og det er vanskelig. I tillegg har det vært vanskelig for mine to barn og takle dette, min eldste har utforinger og krever voldsomt mye, han stikker av ukentlig og tester grenser til det fulleste. Eldste har ikke noe far i bildet men en god farsfigur i stefar. Yngste har en pappa men han stiller svært lite opp og fokuserer mest på seg selv. Jeg vetikke hvor jeg vil med dette men jeg er så sliten og lei, nå nærmer vi oss jul og kjæresten min skal bort i jula, yngste skal feire hos pappaen sin så da har det bare meg og eldste ungen, som skal sitte alene på julaften og han er i ungdomstiden så siste han vil er og tilbringe tid med moren sin. Føler det livet jeg har skapt går mer og mer til grus hver dag, og skulle ønske flere rundt brydde seg og faktisk prøvde og hjelpe.

Anonymkode: 34180...12a

Pust med magen, og slapp helt av! Først og fremst så må du nå få noen å snakke med. I morgen ringer du fastlegen og forteller situasjonen til henne, så henviser hun deg til psykolog. Du har opplevd tøffe tider og du føler deg alene, og det er tungt. I tillegg har du lite nettverk og familie er viktig, desto viktig når man har barn. 
 

Jeg ville ha prøvd å prate med familien, eventuelt en person som du ønsker kontakt med. Fortell din side av saken, ig fortell at det er tøft å stå alene med barn, og at du ønsker kontakt. Om du føler at de snur ryggen og ikke forstår deg så kutt all form for kontakt! Slett på Facebook, snap og alt som er. Ja, det er tøft første tiden men det blir bedre. 
 

Jeg har stor sympati for deg, og jeg tror at du må sortere litt i livet ditt nå. Du fortjener å ha det bra, og du fortjener å ha et godt liv! Du er en bra person, og du fortjener å ha en fin jul❤️

Er det noen dere kan være med på julaften som ikke er familie? 

 

Jeg har selv når jeg ble gravid for 4,5 år siden følte meg helt alene, og svigermor og hans familie vendte meg ryggen. Dette var midt oppi når min mor ble alvorlig syk. Min far visste seg å hadde hatt en kvinne i mange år bak ryggen til min mor, og jeg ble rasende. Ikke nok med det men han hadde vært voldelig imot min mor. Jeg bor derfor nødt til å kutte ut min far, fordi han var ikke bra for meg! 
 

Nå har jeg det bra. Jeg har en liten familie, men jeg har det godt. Jeg har tre barn, og en syk mor og samboer. Jeg har et familiemedlem som er mye på banen, og det er alt vi har. Svigermor er litt i bilde og er en ressurs for barna våre! Ingen flere har vi. Vi har på bakgrunn av dette skaffet oss au-pair, da vi er heldige på denne måten. 

Anonymkode: 20fbf...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pust med magen, og slapp helt av! Først og fremst så må du nå få noen å snakke med. I morgen ringer du fastlegen og forteller situasjonen til henne, så henviser hun deg til psykolog. Du har opplevd tøffe tider og du føler deg alene, og det er tungt. I tillegg har du lite nettverk og familie er viktig, desto viktig når man har barn. 
 

Jeg ville ha prøvd å prate med familien, eventuelt en person som du ønsker kontakt med. Fortell din side av saken, ig fortell at det er tøft å stå alene med barn, og at du ønsker kontakt. Om du føler at de snur ryggen og ikke forstår deg så kutt all form for kontakt! Slett på Facebook, snap og alt som er. Ja, det er tøft første tiden men det blir bedre. 
 

Jeg har stor sympati for deg, og jeg tror at du må sortere litt i livet ditt nå. Du fortjener å ha det bra, og du fortjener å ha et godt liv! Du er en bra person, og du fortjener å ha en fin jul❤️

Er det noen dere kan være med på julaften som ikke er familie? 

 

Jeg har selv når jeg ble gravid for 4,5 år siden følte meg helt alene, og svigermor og hans familie vendte meg ryggen. Dette var midt oppi når min mor ble alvorlig syk. Min far visste seg å hadde hatt en kvinne i mange år bak ryggen til min mor, og jeg ble rasende. Ikke nok med det men han hadde vært voldelig imot min mor. Jeg bor derfor nødt til å kutte ut min far, fordi han var ikke bra for meg! 
 

Nå har jeg det bra. Jeg har en liten familie, men jeg har det godt. Jeg har tre barn, og en syk mor og samboer. Jeg har et familiemedlem som er mye på banen, og det er alt vi har. Svigermor er litt i bilde og er en ressurs for barna våre! Ingen flere har vi. Vi har på bakgrunn av dette skaffet oss au-pair, da vi er heldige på denne måten. 

Anonymkode: 20fbf...6a9

Helsestasjonen er vel mer aktuelt enn psykolog. Dette handler om problemer rundt nettverket

Anonymkode: b91f7...63f

[AnonymBruker]

Din partner, er han en god farsfigur og partner når han lar deg og sønnen være ufrivillig alene julaften?  
Du ønsker at noen forsøkte hjelpe. Hva, helt konkret, trenger du hjelp til nå? Hvem kunne ha gitt deg den(konkrete) hjelpen? Er det noe du kan takle og fikse selv? Er det noen andre du kan søke hjelp hos? 
Hva slags hjelp hadde gjort alt lettere å takle, mindre tøft og vanskelig? 
Du trenger ikke skrive om det her, men tenk igjennom hva, hvordan det kan være gjennomførbart for hvem, om det er noe du takler alene allikevel selvom det føles tøft, hva betyr det at det føles vanskelig og trenger hjelp? 
Selve julaften, legg en plan sammen med eldste, hva skal dere spise, ha på dere, gjøre. Dere står helt fritt, julesushi! Juletapas, julefilmer, julegodt. 

Anonymkode: ef2a4...81c

[AnonymBruker]

Hvis dere bor i en by så gå på alternativ jul med gutten. Det er mange ulike mennesker der både nordmenn og nye landsmenn i alle aldre.

Anonymkode: 2099e...ee7