Hun mistet følelser og er blitt kald!

[AnonymBruker]

Hei alle sammen,

Jeg og min forlovede har vært sammen i 9 år, og vi har stiftet en liten familie med hus, bil og et barn på 2 år. Vi er et supert par på mange måter; vi er kjærlige ovenfor hverandre, vi oppmuntrer og støtter hverandre, og vi har bestandig kommunisert godt. For noen måneder siden ble vi enige om at tiden var inne for barn nummer 2, noe vi gledet oss stort til! Men for 1 måned siden så slapp hun en bombe.

Da kom hun hjem (vært borte i forbindelse med jobb) og kunne fortelle meg at hun trodde hun hadde mistet følelsene for meg, og var usikker på framtiden! Til tross for at dette såret meg dypt, endte vi opp med å ha en fin samtale, og jeg ga henne tid til å fortelle litt mer utdypende om hvorfor det hadde blitt slik. Spurte henne blant annet om utroskap, men dette kunne hun avkrefte og sa hun ikke ville ha gjort noe slikt mot meg! Det kom dessverre ikke fram noe konkret i hva årsaken er, og jeg ble bare mer og mer forvirret, men bestemte meg for at dette skulle vi finne ut av og forhåpentligvis klare å fikse. Så jeg foreslo parterapi, men fikk avslag da hun sa at hun følte seg helt tom og måtte få tid. Dette skal hun selvfølgelig få! Det som har knust meg helt og holdent, og som gjør det utfordrende for meg å gi henne tid, er at dagen etter at hun fortalte meg problemet, så ble hun helt iskald. Jeg får ikke gi henne en klem, jeg får ikke gi henne et kyss! Ingen form for nærhet, og jeg føler meg avvist på alle plan! Føles ut som at hun har slått av en bryter og bare gitt opp alt.

Er det noen som har lignende erfaringer både fra den ene siden og den andre siden, som kanskje kan gi meg en pekepinne på hvordan jeg skal håndtere dette best mulig?

Anonymkode: 1ddfd...d0e

[AnonymBruker]

Kansje noe skjedde på den turen hennes? 

Anonymkode: 51fee...e41

[AnonymBruker]

Med et lite barn på 2 år og nr 2 på vei? Er det ikke unormalt at hormonene herjer i kroppen og spiller følelsene et puss. Det er mye kjemiske forandringer som skjer i hjernen (midlertidig) under og etter en graviditet. Samtidig er det ofte mye slit, lite søvn, mor bruker lang tid på å bli seg selv igjen etter fødsel. Så dette er helt normalt. Bare gi henne tid som hun selv sier. Det høres ikke ut som hun vet selv hva årsaken er, og da er det stor sannsynlighet for at det er hormoner og følelseskrøll etter fødsel og særlig hvis hun nå er gravid på nytt

Anonymkode: 0dfca...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kansje noe skjedde på den turen hennes? 

Anonymkode: 51fee...e41

Ikke sikkert det skjedde noe annet enn at det var første gang hun fikk alenetid etter fødsel, og tid til å tenke og kjenne etter 

Anonymkode: 0dfca...e22

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kansje noe skjedde på den turen hennes? 

Anonymkode: 51fee...e41

Ja mulig, men har til nå ikke villet gi utrykk for dette! Og når jeg har nevnt det så sier hun at hun ikke har gjort noe slikt, og kall meg gjerne naiv, men det tror jeg på. 

Anonymkode: 1ddfd...d0e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Med et lite barn på 2 år og nr 2 på vei? Er det ikke unormalt at hormonene herjer i kroppen og spiller følelsene et puss. Det er mye kjemiske forandringer som skjer i hjernen (midlertidig) under og etter en graviditet. Samtidig er det ofte mye slit, lite søvn, mor bruker lang tid på å bli seg selv igjen etter fødsel. Så dette er helt normalt. Bare gi henne tid som hun selv sier. Det høres ikke ut som hun vet selv hva årsaken er, og da er det stor sannsynlighet for at det er hormoner og følelseskrøll etter fødsel og særlig hvis hun nå er gravid på nytt

Anonymkode: 0dfca...e22

Mye sant her, men må nevnes at hun ikke har blitt gravid, vi har kun vært i forsøks stadiet! 

-TS

Anonymkode: 1ddfd...d0e

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei alle sammen,

Jeg og min forlovede har vært sammen i 9 år, og vi har stiftet en liten familie med hus, bil og et barn på 2 år. Vi er et supert par på mange måter; vi er kjærlige ovenfor hverandre, vi oppmuntrer og støtter hverandre, og vi har bestandig kommunisert godt. For noen måneder siden ble vi enige om at tiden var inne for barn nummer 2, noe vi gledet oss stort til! Men for 1 måned siden så slapp hun en bombe.

Da kom hun hjem (vært borte i forbindelse med jobb) og kunne fortelle meg at hun trodde hun hadde mistet følelsene for meg, og var usikker på framtiden! Til tross for at dette såret meg dypt, endte vi opp med å ha en fin samtale, og jeg ga henne tid til å fortelle litt mer utdypende om hvorfor det hadde blitt slik. Spurte henne blant annet om utroskap, men dette kunne hun avkrefte og sa hun ikke ville ha gjort noe slikt mot meg! Det kom dessverre ikke fram noe konkret i hva årsaken er, og jeg ble bare mer og mer forvirret, men bestemte meg for at dette skulle vi finne ut av og forhåpentligvis klare å fikse. Så jeg foreslo parterapi, men fikk avslag da hun sa at hun følte seg helt tom og måtte få tid. Dette skal hun selvfølgelig få! Det som har knust meg helt og holdent, og som gjør det utfordrende for meg å gi henne tid, er at dagen etter at hun fortalte meg problemet, så ble hun helt iskald. Jeg får ikke gi henne en klem, jeg får ikke gi henne et kyss! Ingen form for nærhet, og jeg føler meg avvist på alle plan! Føles ut som at hun har slått av en bryter og bare gitt opp alt.

Er det noen som har lignende erfaringer både fra den ene siden og den andre siden, som kanskje kan gi meg en pekepinne på hvordan jeg skal håndtere dette best mulig?

Anonymkode: 1ddfd...d0e

Dette skjedde bare plutselig etter jobb turen? Ingen indikasjoner på at hun/forholdet kjølnet før dette? Virker som hun har blitt forelsket i en annen der og om hun ikke har vært fysisk utro, så kanskje emosjonellt utro.

Uansett virker hun som en død fisk, og hun behandler deg verre enn respektløst. Det letteste er vel å si "Dump henne!! ASAP" Måten hun behandler deg på nå er nærmest ondskapsfull, det skal ikke du finne deg i. Du trenger å bli ganske så kald mot henne du også, det handler om selvrespekt.

Anonymkode: d7ec1...290

[Gjest ElderMillenial]

Det er vanskelig å si i grunnen, kanskje ikke så lurt at vi på kg skal sitte å spekulere i svar her. Så ikke ta det vi sier alt for alvorlig. 

For det første, kan dette være utbrenthet, depresjon eller noe så banalt som manglende jern/d-vitaminer? 

Jeg for min del mister alt av gode følelser når jeg er deprimert. Jeg forstår ikke at det henger sammen med depresjon, for jeg føler meg bare tom for alt og vil bare bort fra alt det vonde. Jeg vet ikke om konen din føler det sånn, men småbarnstiden er vanskelig for mange kvinner. Det blir bare verre om jern og vitamin lagrene er tomme. 

Man kan ikke utelukke at noe har skjedd på turen, men det er ikke sånn at det må være utroskap. Det kan ha skjedd noe traumatisk, eller noe som brakte opp gamle traumer, som igjen har gjort at hun skrudde seg av følelsesmessig. 

Så hun kan ha gått å følt på dette lenge og «endelig» sluppet katta ut av sekken, eller det kan hende at hun slitet med følelsene generelt og du blir dradd med i dragsuget. 

Jeg syntes dere burde prate mer sammen. Selv om hun ikke vet helt selv hva det er enda så blir ikke dette bedre av at dere jobber med det hver for dere. Men sammen kan dere komme styrket ut av det. 

[ESFP]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

hun trodde hun hadde mistet følelsene for meg, og var usikker på framtiden!

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det kom dessverre ikke fram noe konkret i hva årsaken er

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Så jeg foreslo parterapi, men fikk avslag da hun sa at hun følte seg helt tom og måtte få tid

Det er svært stygt gjort å fortelle deg at hun har mistet følelsene og er usikker på fremtiden uten å gi deg en forklaring eller ta i mot hjelp utenfra til å sortere og løse situasjonen. Hun tenker bare på seg selv i denne situasjonen og tar ikke hensyn til deg. 

Jeg vil gjette at hun har fått oppmerksomhet fra en annen mann, at hun kjenner en form for tiltrekning til denne og at hun derfor er forvirret. Siden hun har vært sammen med deg en stund, har hun ikke denne type tiltrekning til deg lenger (som er naturlig) og hun er sikkert veldig usikker på om det er riktig å investere mer i denne nye interessen. Dessverre er det svært mange som tror at plutselig tiltrekning og følelser er det som skal styre hvilke valg man tar i livet, og ikke baserer sine valg på verdier som å skape en trygg base for barna, kjærlighet og respekt for mannen osv. 

Du må sette grenser for deg selv. Det er ikke holdbart at hun kommer med slike uttalelser uten å fortelle mer. 

[AnonymBruker]

Er hun deprimert kanskje? Trenger alenetid,  tid til å slappe av  og ikke være din og barnets servicemaskin? Det er tidvis tøft å være mamma/ husmor/ gå på jobb/ gjøre husarbeid og samtidig føle seg som noe annet enn en oppvridd skureklut. Hva gjør hun for sin egen del, når får hun føle seg vakker, sett, som en person med egenverdi og ikke bare der for å oppfylle andres behov? Sier ikke at det er slik hun har det, men det kan være slik. 

Anonymkode: 8f826...157

[Enmanelskeråhate]

Kan jo ha flørtet litt og kjent på at hun ikke har sånne følelser for deg lenger?

Et eller annet har hun følt på i hvert fall, hvis hun ikke er interessert i terapi eller prøve så er det vel litt kjørt

[AnonymBruker]

Hun har noe på gang med noen på jobben eller en annen hun møtte på den firmaturen. 

Anonymkode: 9991b...eb9

[AnonymBruker]

Det går nok over.. Men dårlig gjort av henne å si dette til deg. Følelser svinger, spesielt når en har små barn. Det burde damen vite..

Anonymkode: a0617...a0b

[AnonymBruker]

Kanskje hun vil ha en mann og ikke en tøffel...kanskje hun higer etter en ørefik og litt sjalusi?

Anonymkode: 46300...94c

[AnonymBruker]

Jeg støtter dette med utslitt småbarns mor og du kan selvsagt ikke tvinge på med kyss eller klemmer om hun ikke ønsker det. 

Du får uansett ikke gjort noe med hennes følelser de er hennes. 

Jeg er selv slik som kan skru av og på. Husker på slutten av mitt samboerskap 6 år det da. For han kom det helt ut av det blå at jeg hadde mistet følelser. For meg var det en naturlig konsekvens av episoder som hadde skjedd i løpet av samboerskapet og sakte hadde nok kjærligheten dødd. For min del fikk jeg litt aha øyeblikk da jeg endelig fikk dratt en uke til min søster når min sønn var 3. Første gang jeg kunne puste og kjenne etter hva jeg følte på mange år. Den uken borte fra mannen fortalte meg at nå var det dødt og ikke mer å hente. For min del foreslo jeg par terapi men han ville ikke. 

 

Men har hun først kommet til dem konklusjonen vil jeg tro den underliggende er prosessert over tid og den lille alene tiden brakte det frem i lyset. Tror du i grunn bare må lytte til henne, spørre hva hun har behov for etc. Være der. 

Anonymkode: 62b7e...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Mye sant her, men må nevnes at hun ikke har blitt gravid, vi har kun vært i forsøks stadiet! 

-TS

Anonymkode: 1ddfd...d0e

Pris deg lykkelig for det. Å gi kunstig åndedrett til havarert kjærlighet er som å piske en død hest. Avslutt forholdet så snart du kan.

Anonymkode: 7a2d9...83a

[AnonymBruker]

Forhold deg nøkternt. 

Dere prøver på nytt barn mens hun fortsatt er sliten etter første fødsel, hun er neppe klar for dette. Avbryt forsøket. 

Trekk deg litt unna. La henne finne ut av livet selv. Si at dere begge trenger rom til å finne ut av ting nå. Ikke vær utro men heller ikke "vent" på henne. Det er også hennes ansvar å finne ut av hvordan hun vil ha et evt framtidig forhold til deg.

Anonymkode: 9121c...f59

[AnonymBruker]

Halvparten av kvinner mister seksuell tenning på mannen etter 10år. Helt normalt. Kvinner er ikke laget for det.

Anonymkode: 075ae...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Halvparten av kvinner mister seksuell tenning på mannen etter 10år. Helt normalt. Kvinner er ikke laget for det.

Anonymkode: 075ae...79a

Eller menn er ikke laget for å klare å tilfredsstillende kvinner i mer enn 9 år. 

Anonymkode: 9121c...f59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke sikkert det skjedde noe annet enn at det var første gang hun fikk alenetid etter fødsel, og tid til å tenke og kjenne etter 

Anonymkode: 0dfca...e22

Dette slo meg også, då eg las TS sitt innlegg. 

TS; kan det vere ein ide at ein av dykk flyttar ut for ein månad? Gje kvarandre litt tenketid?

Anonymkode: 477f8...e76