Er det verst å miste sin partner eller sin mor/far?

[AnonymBruker]

Det er sikkert individuelt men lurer på om det føles verst å miste sin partner eller sin forelder i dødsfall?

 

Anonymkode: ab8fa...b0b

[AnonymBruker]

Partner. Jeg har mistet en forelder (som var i slutten av 60-årene). Det er trist men naturlig at man som barn må oppleve å miste sine foreldre på et eller annet tidspunkt. Livet mitt går jo videre med min kjernefamilie. Det er verre for den som sitter igjen alene som enke(-mann). 

Anonymkode: 46ffa...610

[AnonymBruker]

Kommer selvsagt Ann på omstendighetene, men for meg vil det være å miste mannen. 
 

mine foreldre har jeg en forventning om å overleve. De har vært gode foreldre, men mannen har jeg valgt å leve livet litt med. Det er han jeg gjør nesten alt sammen med. Og ikke minst er han far til mine barn - og jeg vet de ville knust de om han døde.

Anonymkode: 7d9c9...cde

[AnonymBruker]

Jeg vil også si at det er verst å miste partner, fordi man forventer egentlig at foreldrene dør før en selv.

Anonymkode: 4ea01...8dc

[AnonymBruker]

Partner. Det viser også forskning. Det vil si det er verst følelsesmessig å miste den man deler mest hverdag med.

 

Anonymkode: 8d52b...745

[AnonymBruker]

For de fleste, partner. For meg, min mor. Hun er den eneste jeg har. Og som elsker meg betingelsesløst.

Anonymkode: a028c...fa5

[AnonymBruker]

Foreldre , uten tvil. De har vært der hele livet, partner har vært der kun en del av livet. 

Anonymkode: 4bb11...532

[Million]

Mine foreldre er i en alder der det er naturlig at man begynner å falle fra, så jeg ville nok blitt sjokkert først men så godtatt det og sørget en stund.

Nå har jeg ingen partner lenger (skilsmisse), men jeg tror det nok er verst å miste sin livspartner og far/mor til sine barn i dødsfall, særlig om barna er relativt små eller unge enda. 

På en eller annen måte er det jo sånn at man forventer å overleve sine foreldre, det er naturens gang. Men skjer det tidlig er det jo selvfølgelig fryktelig, det også, og kanskje en sorg man vil bruke år på å komme over eller lære seg å leve med. Er man 16 og mister sin mor pga en bilulykke for eksempel, er det nok ikke lett.

Endret 18. november 2023 av Million

[Daria]

Generelt er det vel verre å miste noen i samme generasjon enn i generasjonen over - det er naturens gang og naturlige rekkefølge. Så er det selvfølgelig enorme individuelle forskjeller, samt et spørsmål om egen alder og hvor man er i livet. Det er verre å miste en forelder når man er 15 enn å miste en partner når man er 80.

[Ænema]

For meg min mor. Har ingen far. Og ingen partner

[skreppamedleppa]

Jeg mistet foreldrene mine ganske tidlig. Da jeg var 13 (min far), 23 min mor og jeg vil nok si at omstendigheter har nok mye å si på hvordan en opplever den rangeringen. Hvor gammel en selv er, hvor en er selv i livet, støtte, resurser osv. 

I utgangspunktet vil jeg si partner fordi det er naturlig at foreldre dør først,det er slik det skal være. Men samtidig må jeg si at selv om det er haugevis av år siden og jeg har levd mye lengre uten min far enn med så er det å miste den ene forelderen i ung og sårbar alder en ekstra belastning og det er noe annet enn om en mister forelderen/e når en selv er voksen.

Å miste min far så ung var ekstremt tøft og har nok også preget livet mitt ganske mye. Den basale tryggheten som et barn skal føle på ble brått revet vekk og den er uerstattelig. Så da stiller sorgen seg også naturlig nok seg veldig anerledes.

Men jeg vil nok fremdeles si partner. At livspartner som en skal eller har delt så mye med, gjerne fått barn og vært intime med både fysisk og psykisk dør fra en vil jeg tro er anerledes og føles verre.

[AnonymBruker]

For meg vil det være partner. Jeg har et ganske nøytralt forhold til mine foreldre, og ser de heller ikke veldig ofte. Er på en måte glad i de, men de har ikke så stor plass i mitt liv som min mann. 

Anonymkode: 06925...a5a

[AnonymBruker]

Så skilsmisse er verre enn at egne foreldre dør? For man mister jo partner da også. Uten noen seremoni, blomster og støtte i offentligheten

Anonymkode: 5b831...772

[Yodas]

Partner. Ihvertfall hvis man er voksen, og jeg antar at diskusjonen handler om voksne folk. Og at det er en partner du lever sammen med daglig og har vært sammen med lenge, ikke en du har datet i 14 dager.

 

Hvis du mister en partner du bor sammen med, vil det jo endre hverdagen i en helt annen grad enn om man mister gamle foreldre.

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er sikkert individuelt men lurer på om det føles verst å miste sin partner eller sin forelder i dødsfall?

 

Anonymkode: ab8fa...b0b

Du tenker ikke på at alder er en faktor?

Miste sin 85 år gamle mor eller sin 40 år gamle mor?

[AnonymBruker]

Alder vil jo ha noe å si, og forholdet man har til sine foreldre. For meg ville det absolutt vært verst å miste min mann uansett.

Anonymkode: bf4ca...181

[AnonymBruker]

Min mann er ganske krevende, så for meg ville det vært verst å miste mine foreldre.

Anonymkode: c81c3...880

[Yodas]

2 minutter siden, Rotemor said:

Du tenker ikke på at alder er en faktor?

Miste sin 85 år gamle mor eller sin 40 år gamle mor?

Hvis du mister en 40 år gammel mor er du vel knapt voksen selv. Og for et barn å miste sine foreldre er selvsagt ille, men jeg tror kanskje ikke det var det diskusjonen handlet om.

 

Vanligvis er det vel ektefelle som anses som nærmeste pårørende.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så skilsmisse er verre enn at egne foreldre dør? For man mister jo partner da også. Uten noen seremoni, blomster og støtte i offentligheten

Anonymkode: 5b831...772

Skilsmisse kan da ikke sammenlignes med dødsfall! Da er en jo ferdige med hverandre og det er nettopp derfor en søker om skilsmisse! Merkelig sammenligning. 

[AnonymBruker]

Min mor ble 68 år gammel. Henne hadde jeg ingen god relasjon til selv om jeg i mange år hadde forsøkt. Det gikk greit å miste henne selv om det var vondt når det skjedde. 

Min mann sa i dag at han ikke hadde planer om å bli så gammel som 70 år. Jeg ba ham om å gjøre slutt på seg selv allerede nå, hvis det var sånn at han hadde planer om å la meg sitte alene som 60-åring. 

Anonymkode: 6c8fd...923