Samlivsbrudd med baby

[AnonymBruker]

Noen med erfaring ang samlivsbrudd med baby? 

Ble alt for raskt gravid og innser at jeg og barnefaren har lite til ingenting til felles, totalt forskjellige interesser og prioriteringer. 

Ungen er 4 mnd, jeg gjør alt alene og begynner å tenke det er lettere å faktisk bare være alene. 

Er så innmari ensom uansett, liksom. 

Anonymkode: 905dd...439

[AnonymBruker]

Har du noen som kan hjelpe deg?

Jeg flyttet fra barnas far da den ene var 2 år og den minste 9 mnd.

Var ensom, redd og alt mot. barna var min oppgave. Da jeg flyttet for meg selv kunne jeg spørre foreldre og de rundt meg om hjelp - det fikk jeg ikke lov til hos han. Alt ble faktisk lettere.

Selvfølgelig tøft til tider, men barna og jeg har det godt nå. Det hadde vi ikke sammen med han.

Anonymkode: 6b722...146

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du noen som kan hjelpe deg?

Jeg flyttet fra barnas far da den ene var 2 år og den minste 9 mnd.

Var ensom, redd og alt mot. barna var min oppgave. Da jeg flyttet for meg selv kunne jeg spørre foreldre og de rundt meg om hjelp - det fikk jeg ikke lov til hos han. Alt ble faktisk lettere.

Selvfølgelig tøft til tider, men barna og jeg har det godt nå. Det hadde vi ikke sammen med han.

Anonymkode: 6b722...146

Dette er et godt poeng. Ikke bare hvis TS ikke får lov, men jeg tror faktisk jeg hadde vært mer innstilt på å hjelpe noen som var alene med barn enn noen som hadde en partner som ikke giddet.

Anonymkode: 22948...e68

[AnonymBruker]

Enklere å gå nå, når det ikke er noen tvil om hvem som må ha omsorgen, enn senere, når du risikerer at en udugelig far forlanger mye samvær. Går du før fedrekvoten starter får du den også, så behøver du ikke å være redd for at barnet ikke blir ivaretatt.

Anonymkode: 6a113...88e

[AnonymBruker]

Dere må uansett til mekling på familievernkontoret, så det er kanskje verdt å prøve tilbudet deres om parterapi først? Ville uansett tatt kontakt med helsestasjonen, de har kanskje et COS-kurs eller noen som kan veilede dere.

Enkelte menn tror at de ikke har noe å bidra med før barnet kan gå og snakke, og så mister de motet når barnet da foretrekker mamma. Noen ganger kan det hjelpe å gi dem en vekker og avklare forventninger.

Du skal uansett samarbeide med denne mannen de neste 18 årene.

Anonymkode: 79cb2...9dc

[AnonymBruker]

Jeg ble som deg, altfor tidlig gravid. Gikk fra bf da baby var 6 mnd. Det var som en stor bør løftet av skuldrene mine. Det letteste har vært å være alene, det vanskeligste har vært samarbeidet med bf. Han hadde vært hos advokat før vi flytta ut, han nekta å signere på alt. Han kom inn på fvk og det første han sier: Jeg signerer ikke på noe. Det har vært hans holdning i alle år, er vanskelig for å være vanskelig fordi han kan gjøre det uten at det ble konsekvenser der og da, men på sikt har han ødelagt hele sitt forhold til barnet som nå ikke ønsker å ha noe med han å gjøre.

Han nekta å signere på flyttemeldingen, så nav ga først avslag på alt. Men hvor barnet er registrert har ikke noe å si. I forbindelse med at fvk og at han saksøkte, hadde jeg massevis av dokumentasjon på at barnet faktisk bodde hos meg så alt ble innvilget med tilbakebetaling.

I forbindelse med å få endret adresse, var det skatteetaten som selv fattet vedtak om å endre adressen til barnet. Det kan de gjøre etter 6 mnd.

Det har vært mange år i retten. Jeg har dog aldri vært bekymret pga alle rettssakene, har vært helt sikker i min sak og har hatt en god advokat. Det økonomiske har vært utfordrende, men alt det har på et underlig vis alltid ordnet seg.

Nå er jeg av typen som ikke legger meg ned og griner, men leser meg opp på lovverket og finner løsninger. Såkalt ståpåvilje og løsningsorientert. Er så vant med å klare meg på egenhånd at alle utfordringer med bf bare har vært et slalåmrenn i lover og regler.

Barnet er nå snart myndig og det er meget begrenset hvilken kontakt med bf som er nødvendig.

Anonymkode: 84ae4...323