Utrygg niese

[AnonymBruker]

Vi har 3 nieser. Én av dem er svært utrygg på alt og alle. Det tok mange år før hun turde være alene hos farmoren, og dette er den eneste voksne hun nå er trygg på utenom foreldre. 
Foreldrene gjorde «alle klassiske feil» mtp å gjøre ett barn trygt/selvstendig da hun var liten, og da dem ventet nr 2 sa dem selv «vi skal ikke gjøre samme feil nå!». Resultatet er at nr 2 er normalt trygg/utrygg (skeptisk til fremmede, men trygg på oss voksne i livet), mens nr 1 altså fortsatt er så utrygg at det er ett problem. Hun går på skole, men er så utrygg at hun ikke taklet SFO. Skolen var også en stoooor overgang. Det samme var barnehagen i sin tid.

Som tante ønsker jeg å hjelpe henne å bli trygg på meg/oss. Og i perioder går det greit, før det plutselig «faller bort» igjen. 
Hun er bestevenninne med ei av våre døtre (hennes kusine), og vi bor på samme felt. Så vi sees ofte. Og i perioder tørr hun være inne hos oss, spise middag med oss osv. Men så plutselig er hun utrygg igjen og vil bare være hjemme og ikke vil snakke med oss hvis vi møtes osv. Dette er som sagt ett problem med alle voksne, og handler ikke om oss.

Jeg bryr meg om henne, og vil hjelpe. Både for å få ett bedre forhold oss imellom, og for hennes del.

Noen tips om ting som kan hjelpe? Sånn utenom å ikke presse henne, være behagelig, åpen, invitere, møtes ofte osv.

Jeg har aldri hatt utrygge barn selv, så derfor rekker jeg ut til dere. Kanskje noen har knekt koden? Eller funnet tips som hjelper?

Anonymkode: acf54...965

[AnonymBruker]

Jeg er veldig nysgjerrig på hva "alle klassiske feil" man gjør med en baby/lite barn som gjør at de er så utrygge fremdeles at de ikke kan gå på SFO er? Jeg synes det høres mer ut som barnets personlighet, og kanskje de burde fått noe oppfølging hvis barnet viser tegn på feks angst?

 

Anonymkode: 9db2f...6d9

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har 3 nieser. Én av dem er svært utrygg på alt og alle. Det tok mange år før hun turde være alene hos farmoren, og dette er den eneste voksne hun nå er trygg på utenom foreldre. 
Foreldrene gjorde «alle klassiske feil» mtp å gjøre ett barn trygt/selvstendig da hun var liten, og da dem ventet nr 2 sa dem selv «vi skal ikke gjøre samme feil nå!». Resultatet er at nr 2 er normalt trygg/utrygg (skeptisk til fremmede, men trygg på oss voksne i livet), mens nr 1 altså fortsatt er så utrygg at det er ett problem. Hun går på skole, men er så utrygg at hun ikke taklet SFO. Skolen var også en stoooor overgang. Det samme var barnehagen i sin tid.

Som tante ønsker jeg å hjelpe henne å bli trygg på meg/oss. Og i perioder går det greit, før det plutselig «faller bort» igjen. 
Hun er bestevenninne med ei av våre døtre (hennes kusine), og vi bor på samme felt. Så vi sees ofte. Og i perioder tørr hun være inne hos oss, spise middag med oss osv. Men så plutselig er hun utrygg igjen og vil bare være hjemme og ikke vil snakke med oss hvis vi møtes osv. Dette er som sagt ett problem med alle voksne, og handler ikke om oss.

Jeg bryr meg om henne, og vil hjelpe. Både for å få ett bedre forhold oss imellom, og for hennes del.

Noen tips om ting som kan hjelpe? Sånn utenom å ikke presse henne, være behagelig, åpen, invitere, møtes ofte osv.

Jeg har aldri hatt utrygge barn selv, så derfor rekker jeg ut til dere. Kanskje noen har knekt koden? Eller funnet tips som hjelper?

Anonymkode: acf54...965

Stakkars lita. Synes det er litt rart at du fokuserer på at det er kjipt for voksne ogat foreldrene gjorde sånn og sånn. Kan være jenta bare er usikker av seg? Det er jo henne det er synd på, ikke de voksne. 

Det beste du kan gjøre er å være en trygg voksen. Når hun blir utrygg er det bare å møte henne på det med all godhet du har i deg og si at klart går det bra, skal vi følge deg hjem? Feks. 

[AnonymBruker]

Sjenerthet er ikke noe som skal fikses (kilde: psykolog Charlotte Mjelde). 
 

Tror nok barn er ganske sensitive og merker dersom voksne har haukeøyne på dem og er desperate etter å sortere dem i den og den katergorien. 
 

Mennesker vil være ulike på hvor sjenerte, usikre , og engstelige de er i sosiale situasjoner - og det kan veksle.. fra dag til dag, alder til alder og fra miljø til miljø. 
 

Som voksen -gjør henne den tjenesten å

være en trygg havn som ikke sammenligner kusinene og legger press på at enkelte egenskaper er bedre enn andre. Vis respekt for barnets unikhet! La barn få lov til å være seg selv. 
Så blomstrer nok niesen din til å Bli akkurat slik hun skal være:) 

Anonymkode: 0192a...641