Mor som instruerer barna i hva de skal si/lyve om i retten

[AnonymBruker]

Hei. Jeg lurer på om det er ulovlig i Norge å ta med barna til en "venn" som instruerer barna (9 og 10 år)  i hva de skal si og hva de skal lyve om når de snakker med rettsutnevnt barnepsykolog, barnevernet, familievernkontoret, meklere, dommer osv. ?  Er dette lov å gjøre?  Hvis dette er ulovlig i Norge,  er det straff for slikt?  Kan mor som tar med barna på dette bli straffet? Hva med "vennen" som faktisk instruerer barna?  Takk for svar fra de som vet noe om slikt!

Anonymkode: 1d193...83c

[AnonymBruker]

De har måte å spørre barna ut på så de vil fort skjønne at de er instruerte.. hvorfor i alle dager skal man gjøre noe slikt? 
Og ja, du vil bli oppdaget og mest sannsynlig miste mye av samværet med de, noe jeg vil påpeke at jeg mener er rett for en god omsorgsperson gjør bare ikke sånt. 

Anonymkode: 2d1a3...bf4

[AnonymBruker]

Her hadde sakkyndig flere samtaler med barnet både med meg og alene. Det var ikke kun EN gang liksom.

Om barnet hadde løyet, så vil de med stor sannsynlighet merke det. De fleste barn er ikke gode på å lyve.

Det er nok ikke ulovlig i juridisk forstand, det er vel også omtrent umulig å bevise også. Men det kan bli konsevenser i et utfall av dom.

 

Anonymkode: 71156...0c8

[AnonymBruker]

Det kan iallefall slå veldig tilbake. Folkene barna skal snakke med er ofte erfarne med slikt, og derfor lure. 

Jeg har en mildt sagt forferdelig eks. Personforfølgelse og trakassering har vært noe jeg måtte forholde meg til i mange år, og da jeg traff ny partner var ene påfunnet til min eks å melde oss til barnevernet. Så instruerte han vår sønn (9 år) i hva han skulle si. Det førte til følgende;

To godt voksne og erfarne mennesker fra barnevernet kom hjem til oss. Mens ene pratet med oss voksne var andre med gutten "for å bli kjent ". Bare pratet visst om løst og fast, og fikk guttens tillit før det ble stilt noen spørsmål om situasjonen overhodet. Da først ble barnet spurt om ting. Først om mamma hadde gitt ham beskjed om hva han kunne si til dem eller ikke. "Mamma sa at jeg kunne si alt jeg ville, og hun skulle ikke bli sur på meg uansett, for hun  sier at det som er det jeg tenker og føler har jeg lov til å tenke og føle." Ok, har pappa sagt noe om hva du skal si? Da hadde barnet blitt ukomfortabel og stirret i gulvet en stund før det kom "Ja, han har sagt at jeg skal si at mamma og xxx (min mann)....,  men det er ikke helt sant." Så hadde de en lengre prat om dette.

Gjett hvem dette slo tilbake på!

Jeg var selvfølgelig ikke tilstede under lek og samtaler mellom gutten og personen i barnevernet, men dette fremkom da vedkommende som hadde snakket med gutten og den som hadde snakket med oss la frem sin konklusjon. Som absolutt gjennomskuet situasjonen. Slikt har de erfaringer med. 

Anonymkode: cbed8...d8a

[AnonymBruker]

De sakkyndige klarer normalt å se om et barn snakker for seg selv eller ikke. 

Dersom den sakkyndige ser dette vil dette reflektere dårlig på forelderen som har påvirket barna. 

Anonymkode: 02ba8...865

[AnonymBruker]

Det får være grenser for hva straffeloven skal dekke.

Anonymkode: e0707...49d