Orker ikke å være en dårligere versjon av meg selv lenger!

[Ja-menneske]

jeg er så lei av å være en så dårlig versjon av meg selv rundt mannen min! Jeg føler jeg hele tiden må be han om å gjøre ting, bidra i felleskapet og samtidig glemmer han absolutt alt så det ender opp med at jeg blir en klagete dame på toppen!
Så for en stund siden sa jeg i fra at jeg nå er ferdig med å bruke energi på å be han om å gjøre ting og at han nå bør vite hva som trengs å gjøre både med hjem og barn og alt som følger med. 
 

Det har resultert i at det er jeg som leverer og henter barn, lager middag, tar ukesrengjøring, innkjøp, legger barn.. ja, så og si det meste her i hjemmet. Det er så vidt han rekker å komme tidsnok på jobb på morran for han sover seg igjennom alarmer.. grunnen til det er nok at han sitter oppe sent og spiller.

De dagene han bidrar litt ekstra er når jeg er borte på kveldene og da gjør han minimalt f.eks legger barn men rydder ikke, så jeg kommer hjem til kveldsmat på bordet, møkkete klær på baderomsgulvet og leker overalt ! Jeg blir gal!

Det skal sies at vi begge jobber 100%. Vi har tidligere prøvd familievernkontoret, men han forsto ikke noe mer av den grunn. Noe han selv har påpekt..

Jeg vil jo gjerne at det her skal fungere men jeg føler meg så alene i forholdet vårt! Når kvelden kommer er jeg ikke interessert i å være med han, vil bare være i fred. Jeg er sliten og vet ikke hvor lenge jeg klarer å stå i det her. 
Hvordan få han til å forstå min side i det her?  
Tar jeg det opp så blir jeg igjen den klagete, fæle dama og ingenting jeg sier blir tatt seriøst.. mannen min ser meg bare som en klagete kjerring med for store krav. Mens jeg på andre siden sitter her og lurer på min verdi oppi det hele, og vil han virkelig godt når han ikke bidrar.. Han må jo se hvor sliten jeg er og hvor mye jeg gjør.
 

[AnonymBruker]

Ta ansvar for ei uke hver om gangen. Alt av barn, hus og hjem. Den som har uka må avslutte den med reint hus, tom skittentøyskorg og fullt kjøleskap. 

Anonymkode: 4a10f...413

[AnonymBruker]

Føler med deg. 13 års samboerskap og 2 år gift så har han blitt veldig flink med tiden.

Men utrolig frustrerende. Man føler seg lite verdsatt. Dere er et par som skal samarbeide. Du er ikke moren hans eller tjenestepike. 

Ikke vask eller rydd tingene hans. Ikke lag middag til han eller gjør andre ting for han.

Når han etterhvert innser at her må noe endres så setter dere opp en plan for hvem skal gjøre hva. Er det noe han er flinkere på, kan han gjøre det. 

Anonymkode: 9e810...ce8

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Ta ansvar for ei uke hver om gangen. Alt av barn, hus og hjem. Den som har uka må avslutte den med reint hus, tom skittentøyskorg og fullt kjøleskap. 

Anonymkode: 4a10f...413

God idé. Kanskje TS bør booke seg en tur til et sted langt vekk i noen uker.

Anonymkode: 4ffac...3bf

[exictence]

Ja-menneske skrev (49 minutter siden):

jeg er så lei av å være en så dårlig versjon av meg selv rundt mannen min! Jeg føler jeg hele tiden må be han om å gjøre ting, bidra i felleskapet og samtidig glemmer han absolutt alt så det ender opp med at jeg blir en klagete dame på toppen!
Så for en stund siden sa jeg i fra at jeg nå er ferdig med å bruke energi på å be han om å gjøre ting og at han nå bør vite hva som trengs å gjøre både med hjem og barn og alt som følger med. 
 

Det har resultert i at det er jeg som leverer og henter barn, lager middag, tar ukesrengjøring, innkjøp, legger barn.. ja, så og si det meste her i hjemmet. Det er så vidt han rekker å komme tidsnok på jobb på morran for han sover seg igjennom alarmer.. grunnen til det er nok at han sitter oppe sent og spiller.

De dagene han bidrar litt ekstra er når jeg er borte på kveldene og da gjør han minimalt f.eks legger barn men rydder ikke, så jeg kommer hjem til kveldsmat på bordet, møkkete klær på baderomsgulvet og leker overalt ! Jeg blir gal!

Det skal sies at vi begge jobber 100%. Vi har tidligere prøvd familievernkontoret, men han forsto ikke noe mer av den grunn. Noe han selv har påpekt..

Jeg vil jo gjerne at det her skal fungere men jeg føler meg så alene i forholdet vårt! Når kvelden kommer er jeg ikke interessert i å være med han, vil bare være i fred. Jeg er sliten og vet ikke hvor lenge jeg klarer å stå i det her. 
Hvordan få han til å forstå min side i det her?  
Tar jeg det opp så blir jeg igjen den klagete, fæle dama og ingenting jeg sier blir tatt seriøst.. mannen min ser meg bare som en klagete kjerring med for store krav. Mens jeg på andre siden sitter her og lurer på min verdi oppi det hele, og vil han virkelig godt når han ikke bidrar.. Han må jo se hvor sliten jeg er og hvor mye jeg gjør.
 

Kan du ta det opp ved å si at jeg synes det hadde vært så fint hvis du ...... ryddet........laget middag.....hentet i dag... . Da er ikke du den fæle damen.

Gjør han det om du ber ham pent? Om du sier at du hadde satt pris på ........  Kanskje han bare er en mann du må minne på. Sånn er han jeg har truffet.

Forstår hva du mener. Jeg har truffet en mann som jeg føler at jeg må be ham huske å ....mm...... Jeg sier det på en grei måte. Han gjør det da, og synes det er greit at jeg minner ham på ting. Men jeg hadde nok hatt det bedre om det var han som husket på ting selv.

Men så er han utrolig god og snill og vil alt mitt beste. Det er bare det at han er en rotemikkel om jeg ikke passer på. Veldig rart. Han er så oppegående ellers.

 

[AnonymBruker]

Jeg måtte bli utbrent, ingen sex..og avmålt høflighet, før min mann våknet. 

Jeg hadde ikke sexnekt asså- jeg var bare skikkelig utbrent, la på meg og greide ikke lyd osv...det var ille. 

NÅ gjør han ting.  Men det tok sin tid. Når han ser at jeg begynner å bli sliten, så blir han så stressa nå. Han gjør alt til tider. 

Men hvordan nå gjennom uten at du går på en skikkelig smell..?? Nei, jeg vet ikke. Det må være noe radikalt som ryster han. 

Anonymkode: 11eae...b67

[Lilleiskaffe]

Dette planlegger jeg å gjøre med min mann som har like tendenser, dog ikke like ille som din 😅

 hvis du oppfører deg som et barn, så blir du behandlet som et barn. Derfor kommer jeg nå til å sette opp faste oppgaver som mannen skal gjøre hver dag. Dette blir skrevet opp og hengt opp på kjøleskapet.

 

søndag: husmøte. Hver søndag setter vi oss ned og mannen må få beskjed om at feks: mandag, onsdag og torsdag skal du levere og hente i barnehage. Disse dagene skal du også lage middag. 
 

sett så opp en meny og bestill matvarer på feks oda. 
 

mandag: ta ut søppel, ta i nye søppelposer,  rydde og vaske soverom, lage middag. 

tirsdag: kantklipp, vask og heng opp en maskin med klær, støvsuge 1 etg 

onsdag: lag middag, kjør ungen til trening, skift på alle senger 

 

ja, du skjønner greia. Bryt det ned til faste oppgaver som passer deg og din familie, og om dette ikke fungerer: tenk på deg selv og din psykiske og fysiske helse og vurder å dra. Helt ærlig, livet er for kort. 
forklar til mannen at dette er nå siste sjanse, og om dette sklir ut så må han bli voksen og styre et hjem helt alene fordi dere bor ikke sammen lengre. 
 

Endret 17. november 2023 av Lilleiskaffe

[Ja-menneske]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

God idé. Kanskje TS bør booke seg en tur til et sted langt vekk i noen uker.

Anonymkode: 4ffac...3bf

En kortvarig glede vil jeg tro.  Men absolutt, leker med den tanken ganske ofte. 

[Ja-menneske]

Lilleiskaffe skrev (23 minutter siden):

Dette planlegger jeg å gjøre med min mann som har like tendenser, dog ikke like ille som din 😅

 hvis du oppfører deg som et barn, så blir du behandlet som et barn. Derfor kommer jeg nå til å sette opp faste oppgaver som mannen skal gjøre hver dag. Dette blir skrevet opp og hengt opp på kjøleskapet.

 

søndag: husmøte. Hver søndag setter vi oss ned og mannen må få beskjed om at feks: mandag, onsdag og torsdag skal du levere og hente i barnehage. Disse dagene skal du også lage middag. 
 

sett så opp en meny og bestill matvarer på feks oda. 
 

mandag: ta ut søppel, ta i nye søppelposer,  rydde og vaske soverom, lage middag. 

tirsdag: kantklipp, vask og heng opp en maskin med klær, støvsuge 1 etg 

onsdag: lag middag, kjør ungen til trening, skift på alle senger 

 

ja, du skjønner greia. Bryt det ned til faste oppgaver som passer deg og din familie, og om dette ikke fungerer: tenk på deg selv og din psykiske og fysiske helse og vurder å dra. Helt ærlig, livet er for kort. 
forklar til mannen at dette er nå siste sjanse, og om dette sklir ut så må han bli voksen og styre et hjem helt alene fordi dere bor ikke sammen lengre. 
 

Ja, jeg skjønner greia. Har allerede prøvd det, og det fungerte ikke i lengden. Selv da han var med å lage oversikten selv, så fungerte det bare to uker.
Jeg har også prøvd å gi koselig påminnelser både en dag før og samme dag. Men han er så likegyldig.
 

Jeg er redd for at vi har laget en dårlig fordeling av arbeidsoppgavene hjemme. Jeg har jobber turnus 9 av 10 år av forholdet vårt og dermed blitt naturlig at jeg gjorde mer da. 
Nå jobber vi dagtid begge to og alt av de store praktiske gjøremålene faller fortsatt på meg. 
 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderer å dra. Men med to barn i bildet er det et utrolig vanskelig valg å ta. Jeg vet jo at han kan så er så trist hvis det må en separasjon til for at det skal skje på hver vår kant.
 

Håper det fungerer bedre hos deg/dere. 🤞 
 

Endret 17. november 2023 av Ja-menneske

[AnonymBruker]

Han er ikke interessert i å bidra. Da er det ikke noe poeng i å kommunisere hyggelig eller spørre pent. Dere er faktisk to om hus og barn, og at han ikke gjør sin halvdel gjør ham til en snylter.

 

Jeg ville skrevet opp alle oppgaver som må gjøres i hjemmet.  På daglig basis og sjeldnere.  Deretter tatt et møte med mannen og fortalt at dette ikke kan fortsette.  Gjerne spør hvordan han ser for seg at samlivet deres skal være framover, og om han syns det er rettferdig at du gjør alt.

Deretter må dere bli enige om arbeidsfordeling. Feks: En har ansvar for alt av mathandling og å holde huset i orden. En har ansvar for klesvask. Osv. Oppfølging av barna deles selvfølgelig i to.

Du må også gjøre det tydelig at du er ferdig med å være mamma for ham. Enten tar han ansvar ellers så ... blir du utbrent/flytter du ut/slutter du å gjøre husarbeid.. Hva nå som er riktig for deg.

 

Jeg ville nok involvert fvk igjen også. De kan klare å nå igjennom selv om ikke du gjør det. Be om en annen terapeut enn sist.

 

Lykke til! 

 

Anonymkode: 1b2d1...c7b

[Trolltunge]

Forstår deg så godt. Kvinner maser påstår en del menn, men skjønner visst ikke hvor ulykkelige vi blir over å måtte være sur masekjerring. At de fleste ikke orker å være det til slutt, og går, for å slippe å være slik. 

Jeg har aldri vært så frustrert og ulykkelig som da jeg måtte ha en slik rolle, og det var en lettelse å gå fra ham, for å slippe å være slik. Mannen fikk sjokk da, og reflekterte heldigvis godt over sin rolle i at jeg gikk, så vi fant sammen igjen. Jeg har imidlertid vært klokkeklar på at dersom han får oppførsel, igjen, som medfører at jeg får en slik frustrerende og ulykkelig rolle igjen, da går jeg. Fort denne gangen. Aldri mer om jeg godtar å bli den sure masekjerringa, som er utslitt og vanvittig ulykkelig i slik rolle. Skal jeg ha partner får han være voksen partner. 

[AnonymBruker]

Jeg blir så lei og provosert av denne hersketeknikken som menn som ikke gidder å bidra bruker.

Hvis kvinnen sier fra/spør på en fin måte om noe som må gjøres i huset så overser han og "glemmer" det, skal gjøre det "senere" eller "i morgen". (Noe som ender med at hun må gjøre det).

Så blir kvinnen sliten og irritert og spør på en sur måte om han ikke kan bidra. Da er kvinnen "sur" og mannen skal ha seg frabedt å bli snakket til på den måten, og kvinnen må "spørre på en fin måte". 

Altså - han kunne jo gjort det den første gangen? Eller enda bedre- begynne å gjøre ting på eget initiativ?

Anonymkode: b518c...b9c

[Ja-menneske]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg blir så lei og provosert av denne hersketeknikken som menn som ikke gidder å bidra bruker.

Hvis kvinnen sier fra/spør på en fin måte om noe som må gjøres i huset så overser han og "glemmer" det, skal gjøre det "senere" eller "i morgen". (Noe som ender med at hun må gjøre det).

Så blir kvinnen sliten og irritert og spør på en sur måte om han ikke kan bidra. Da er kvinnen "sur" og mannen skal ha seg frabedt å bli snakket til på den måten, og kvinnen må "spørre på en fin måte". 

Altså - han kunne jo gjort det den første gangen? Eller enda bedre- begynne å gjøre ting på eget initiativ?

Anonymkode: b518c...b9c

Får ikke sagt hvor enig jeg er i det her! 
Er så mange menn som hviler seg på «jeg ser ikke hva som trengs å gjøres» 

 At man tør å påstå noe så ufattelig dumt og fortsatt tro at man skal bli sett på som en voksen mann er helt uforståelig for meg.

[AnonymBruker]

Jeg ga opp. Jeg har renholder i huset hver 14.dag. Regningen går fra felleskontoen. 
 

Det er så utrolig kjipt å bli den sure, når faktum er at den andre parten er selvsentrert og lat! 

Anonymkode: c5b90...9df

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det går an å snu for han gidder ikke. Han har det bra som det er og han er ikke glad i deg på den måten du trenger det. Han ser på deg på samme måte som sofaen i huset. Bare gå fra han. 

Anonymkode: 50167...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ga opp. Jeg har renholder i huset hver 14.dag. Regningen går fra felleskontoen. 
 

Det er så utrolig kjipt å bli den sure, når faktum er at den andre parten er selvsentrert og lat! 

Anonymkode: c5b90...9df

Å se på seg selv som perfekt og kun fokusere på andres feiler er definasjonen av selvsentrert. 

Anonymkode: d628c...6c4

[AnonymBruker]

Ja-menneske skrev (5 timer siden):

Hvordan få han til å forstå min side i det her?  

Det vil han aldri gjøre. Han har vist deg gjentatte ganger at han ikke ønsker og ikke bryr seg.

Det aller beste du gjør for din egen helse, er faktisk å gå fra han.

Anonymkode: 085e4...6b5