Føler meg litt tilsidesatt,vennskap-Finne nye venninner,når gamle ikke passer-tøft!

[AnonymBruker]

Hei!

Trenger litt innnspill,for nå føler jeg meg nedprioritert og veldig sårbar. Vet egnetlig ikke hvor ejg vil,bare trenger å lufte. Kansje andre her har vært gjennom noe liknende??

Har fått mer kontakt med en kollega i det siste, og vi snakker løst og fast. Hun studerer på en annen kant av landet, og jeg føler vi har en grei kjemi- Personlig synes jeg hun virker til å ha kontakt med litt nerdete typer- Som ikke bruker verken mascara, er opptat av klesstil og mote og er veldig typen som "er seg sjæl". Men for all del, dette er jenter som ikke lager drama, og de er veldig ofte med hverandre ut på ting.

Jeg har selv fått inn en venninne, etter ca 10 år, som oppsøkte meg fordi hun sa hun savnet meg. Jeg holder henne "litt på is"-Ettersom jeg tenker hun kan ha litt annet i tankene. Hun har vist seg å ønske å gå fra forlveden sin, hun har en sønn på barneskolealder, og jeg vet hvor vanskelig det er å finne nye venninner etter at du er over 35 år. Hun har tidligere vist seg å ha sin egen interesse i tankene, og hun er ellers veldig god på å mestre å gi hva folk ønsker-Ikke en people pleaser, men hun er en som kan vise seg å handle i egen interesse,hvis kortene skulle ligge til rette. At jeg derfor må være obs på, at hun kan ha ønske om å bare ha underholdning der og da. TIl tross for dette, kjenner jeg henne som en som lett er med på ting- Noe jeg er utsultet på,for tiden-Og virkelig trenger! Og vi panlegger å dra ut til helgen.

Slik jeg ser det, er dette for å se ann om vi har kjemi der, og om det er noe vi kan bygge videre på som venninner. Personlig har jeg hatt det tøft for tiden, og jeg har ikke stort nettverk. Jeg har to vennninner, hvor den ene har hatt det tøft i ethalvt år- Noen situasjoner har oppstått- Og hun har vist seg å nedprioritere meg ovenfor andre venninner-Og regelrett lyvd til meg, om å ikke ha tatt ut ferie, da det viser seg at hun har hatt en ukes ferie likevel.

Jeg føler jeg bare burde kutte kontakten med denne venninnen-Fordi jeg ikke orker å være eneste som tar kontakt-Og på grunn av det jeg skrev over. Hun har bursdag idag, og jeg har gratulert,sagt at jeg bekymrer meg,siden jeg ikke har hørt noe fra henne. Verken fra de 2 gangene jeg ringte henne ,eller den ene meldingen jeg sendte i forrige uke. Sannheten er at jeg ike bekymrer meg- Jeg er irritert og såret,men jeg vil ikke miste henne som venninne,egentlig, men nå er jeg sliten!!

Har tatt dette opp med hene 3 ganger, hvordan jeg føler meg nedprioritert og som en reservevenninne, har hun sagt at jeg ikke er det. Men hun har gjort 3 ting jeg noterer meg fra sommeren av.1) hun har dratt til annet sted i landet, for å møte venner. Da jeg har fått høre hun ikke kan, 2) hun har  dratt ut på byen, uten å invitere meg. Hadde jeg hatt noe som har skjed i livet mitt, hadde hun vært en naturlig å spørre, jeg føler ikke på at dette går motsatt vei, paga dette. Hun sa denne gangen, at det var fordi hun fikk kort varsel selv-Men da hadde det vært å sende melding, tar to sek og jeg fatter ikke at hun ikke ser at hun driter seg ut, i mine øyne. Synes dette er altfor tynt grunnlag.

3) jeg har forståelse for at livet er vanskelig, men tingene nevnt,gjør at jeg føler tillitten er brutt. Og hun har fått invitasjon om nyttår med meg, da jeg enda(!) ikke har planer, og har vært direkte om at hun er eneste,ved nå det er naturlig å spørre. jeg har spurt henne tidigere, og da har hun bare ikke svart. Da snakker vi om for minst en måned siden. Da jeg snakket med henne løst over snap om dette, nevnte jeg det 2 ganger, fordi hun snakket det vekk. Endte opp med at hun plutselig forsvant ut fra samtalen, og spørsmålet som tar opp nyttår, for 2 gang, står på ulest. Refererer tilbake til bursdagsgratulasjon og et tilbud om å finne på noe, for dagen hennes. (selv om hun har det tøft,stiller opp. Jeg prøver å være den venninnen jeg selv ønsket at jeg hadde/har).

Om min nye bekjent/kollega: Jeg synes denne kollegaen jeg har fått som bekjent, over snap, hele tiden gjør morsomme ting. Hun er visst med i en gjeng, og jeg er flau over hvor mye gøy og morro de har. Denne gjengen er jo litt nerdete,som jeg har sagt. Derfor føler jeg at jeg egentlig ikke passer inn, men jeg er faktisk så ensom nå. Dette får meg til å savne en gjeng, og jeg har jobbet så lenge med å få til en gjeng, at jeg nesten har gitt helt opp.

Sliter med å komme over en gutt som jeg er interessert i, og har flere ganger gitt uttrykk for at jeg må få tanker over på andre ting. Og venninnen min,som sier hun har det tøft,skal bare"lalle seg" med familien sin. Derfor føler jeg på at hun kan ikke bare komme tilbake når det passer henne, etter flere måneder,som ingenting er skjedd. For å så forsvinne under jorden,nårsomhelst, så vennskapet vårt plutselig står på om jeg gidder å melde henne i tunge perioder,hvis ikke hører jeg ingenting. Jeg kan ikke briste og bære vennskapet alene, jeg har jo mitt jeg også-Og hvordan jeg talker vansklige perioder er faktisk med venninnene mine,derfor er det vitkig for meg at jeg har ordentlige venninner,som ikke går under jobrden i så lange perioder, og som faktisk viser at de eksisterer. Deter for meg å stille opp for meg på samme måten,med invitasjoner og opplevelser. Derfor vurderer jeg om hva det er jeg gjør,som gjør at jeg ikke finenr venninner jeg passer med? Jeg trenger jo helt klart andre typer i livet mitt, men treffer jo tydeligvis jenter som ikke passer meg-Vennskap vokser som kjent ikke på trær heller..

For meg handler vennskap det også om å være voksen, å vite at vi gjør gøy og morro-Men også at jeg kan ha en som tåler å kunne møte en vinkveld med litt snakk om hvordan livet treffer deg-Uten å føle på at du er søppelbøtte av den grunn. Det er jo om å skille livet, og personer i livet ditt. Altså skille mellom sak og person. Jeg opplever over det siste, at jeg ikke kan snakke om gutter,venninner og utfordrende ting i livet med en venninne. Denne venninnen har barn,mann to jobber og studie. Men at hun sier hun er søppelbøtte,skjønner jeg ikke helt. Vi snakker om LIVET, ikke om at hun har skyld i noe av det.

Eksempelvis kan jeg snakke om hvordan jeg opplever en annen venninne og evet en gutt- Hvor denne venninen skyter ut at hun ikke kan være søppelbøtte(!?). Jeg trenger jo bare at vi snakker om livet, også kan vi snakke om et annet tema. Noe av grunnen til hvorfor det ikke er lett å snakke med henne også,er athun aldri vil være med på noe, fordi hun ikke vil prirotiere det. Sier bare hun er introvert. Men da føler jeg at hun lar det gå utover meg, med at hun ikke tåler at livet svinger seg, for de som faktisk lever det- Og ønsker å være i det. Jeg liker puls i hverdagen, i relasjoner og er gladi å være med andre og å gjøre ting. Oppleve litt annerledes og ha inmpulser og inntrykk. Det er hva vennskap er for meg. Og jeg føler ikke at jeg kan dele ting med henne lenger, om noe som er viktig for meg. At jeg vet at hun ikke kommer til å like hva jeg sier, eller gjør og derfor atvi miseter hverandre og ikke har noe å snakke om.

Og det er jo jheller ikke naturlig å fortelle noen som du ikke har sett på 3 mnd om livet ditt. Både fordi hva som skjedde for 3 mnd siden ikke lenger er relevant og fordi det ikke er naturlig å dele noe med de som ikke er venninnene dine, og som du VET er der. Noe hun ikke oppfatter eller forstår føler jeg når hun tror det er greit å møtes for kaffe hver 3 måned. Klart,vi kan snakke om ting, men jeg komemr jo ikke til å fortelle henne mer enn overfladiske ting ,og det er jo kjederlig og ikke så mye heller. Så hun mister meg, faktisk, selv om hun kasnje ikke vet det..Selvo m jegi kke vil det heller, Men jeg blir sliten her også.

I alle disse relasjonene, føler jeg meg ikke sett, tatt for gitt. Og jeg må sette de grensene som er tydelig og bra for meg. Deserre,så har jeg ingen andre, og det betyr at jeg er alene. Som kjent er det da vnaslligere å bli kjent medandre,spessielt hos de som vil få ting til å skje. Der må man jo ha noe å sende-Ellers blir du jo hun rare. Så det blir en ond sirkel, som ikke er meg. Og jeg opplever meg sviktet av venninene på grunn av dette. Jeg passer jo ikke med de lenger, ihvertfall ikke alle. Detskurrer i alle relasjoner nå føler jeg,selv om jeg står opp til halsen i å prøve å bygge og å reparere og smatidig lage nye broer. Jeg blir jo bare ikke tatt  vare på.

Jeg har tidligere snakket med denne venninnen,som jeg opplever meg som en reserve venninne for- Om dette 3 ganger,på 6 mnd. Og jeg opplever at hun ikke endrer seg. Jeg har nevnt at det er jeg som tar kontakt,jeg som insjer, og det er ikke skjedd noe endring, og jeg hører bare at livet er kjipt for henne. Saken er at jeg har det kjipt. Min familie, er mine venninner, og de eneste jeg kan gjøre ting med,fortelle livet til og jeg har ikke hatt hell på dating fronten heller. Noe jeg ikke får noe særlig bistand med, av venninner. Da tenker jeg på at det er gøy å vise at man gjør morsomme ting, og legger ut- Gutter liker jenter med eget liv, og å være sin egen person-Og da syynes jeg det er en venninnes "sak" å stille opp, og det opplever jeg at jeg nærmest får kjeft for. Til tross for at dette er noe ALLE gjør. Så jeg er sliten.

Lurer på hvor ofte dere andre, gjerne utenfor en gjeng-Også inne i en gjeng-Hvor ofte henger dere sammen? Føler meg så alene, og har stort behov for å komme over på andre tanker, da jeg havner med gutter som reagerer på dette-Og derfor får feil inntrykk av meg datingmessig sett.

 

Anonymkode: da718...2d0

[AnonymBruker]

Hei TS. 
Dette ble litt for langt innlegg å henge med på for min del og litt for mange situasjoner/personer på en gang så spørsmålet ditt drukner i det lange innlegget, men om jeg forstår riktig så har du:
En venninne som du føler avviser deg, en venninne som prøver å ta opp kontakten igjen med deg som du er redd for at hun er ute etter å "bruke deg" på et vis og en kollega du har god kjemi med, men er redd for at du ikke passer inn i "gjengen hennes"? 

Anonymkode: 8e95e...7e7

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dette er tanker som surrer og går i hodet ditt hele tiden? Kanskje du kan finne gleder som ikke er betinget av venner, gjenger, eller andre?

Hva med å finne deg en skikkelig gøy hobby? Noe som ikke er avhengig av andre. Kanskje kor eller å bli med i Røde Kors er noe for deg? Her møter man andre i avslappet setting. 

Så har du jo også noe spennende å fortelle når du møter andre.

Og du; hva med å slette snap?

Anonymkode: 08bb2...d18

[Gjest Hoia]

Det virker som du legger litt mye i vennskap, eller at du er litt mistenksom, mistroisk til venninner? Har du hatt en veldig dominerende mor eller noe? Kjemi kommer og går? Jeg har aldri vært en gjengperson. Noen venninner vet jeg er helt håpløse på enkelte områder, med tanke på det å stole på, flakker etc., men det er hyggelig når en sees av og til. 

Bare vær sammen med de som er hyggelig, unngå rare greier! Blir det for rart, bli kjent med nye!

[AnonymBruker]

Wow. Bare wow.

Anonymkode: e27eb...fd8

[AnonymBruker]

Hva med å lytte litt når din venninne opplever å bli brukt som søppelbøtte, og faktisk endre deg?

Du fremstår veldig overfladisk og selvsentrert: Vennegjengen til kollegaen din er «nerdete», ei som ønsker vennskap med deg trenger «underholdning» (noe du også virker å ønske utifra HI), din andre venninne har det vanskelig og derfor unner du henne ikke å være med andre venner, og din siste venninne vil du bare snakke om negative og dype ting med selv om hun har sagt ifra at hun ikke kan være din psykolog/ søppelbøtte. 

Du fremstår masete og kravstor i HI. Ro ned, aksepter at du kanskje ikke finner venninner som ønsker alt du ønsker, men møt de der de er. Og for guds skyld slett snap!

Anonymkode: e535c...1a1

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å ikke tenke så mye, bare vær sammen med de du liker, og som du har det hyggelig med. Du kompliserer dette noe voldsomt. Alle vennskap starter fordi noen ønsker kontakt med noen, som regel av egoistiske årsaker. Det betyr ikke at ikke det kan bli noe verdifullt likevel. Kan det tolkes som et kompliment at hun venninnen som kanskje skal skilles, velger å ta kontakt med deg når livet er vanskelig?

Anonymkode: df648...6e9

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei!

Trenger litt innnspill,for nå føler jeg meg nedprioritert og veldig sårbar. Vet egnetlig ikke hvor ejg vil,bare trenger å lufte. Kansje andre her har vært gjennom noe liknende??

Har fått mer kontakt med en kollega i det siste, og vi snakker løst og fast. Hun studerer på en annen kant av landet, og jeg føler vi har en grei kjemi- Personlig synes jeg hun virker til å ha kontakt med litt nerdete typer- Som ikke bruker verken mascara, er opptat av klesstil og mote og er veldig typen som "er seg sjæl". Men for all del, dette er jenter som ikke lager drama, og de er veldig ofte med hverandre ut på ting.

Jeg har selv fått inn en venninne, etter ca 10 år, som oppsøkte meg fordi hun sa hun savnet meg. Jeg holder henne "litt på is"-Ettersom jeg tenker hun kan ha litt annet i tankene. Hun har vist seg å ønske å gå fra forlveden sin, hun har en sønn på barneskolealder, og jeg vet hvor vanskelig det er å finne nye venninner etter at du er over 35 år. Hun har tidligere vist seg å ha sin egen interesse i tankene, og hun er ellers veldig god på å mestre å gi hva folk ønsker-Ikke en people pleaser, men hun er en som kan vise seg å handle i egen interesse,hvis kortene skulle ligge til rette. At jeg derfor må være obs på, at hun kan ha ønske om å bare ha underholdning der og da. TIl tross for dette, kjenner jeg henne som en som lett er med på ting- Noe jeg er utsultet på,for tiden-Og virkelig trenger! Og vi panlegger å dra ut til helgen.

Slik jeg ser det, er dette for å se ann om vi har kjemi der, og om det er noe vi kan bygge videre på som venninner. Personlig har jeg hatt det tøft for tiden, og jeg har ikke stort nettverk. Jeg har to vennninner, hvor den ene har hatt det tøft i ethalvt år- Noen situasjoner har oppstått- Og hun har vist seg å nedprioritere meg ovenfor andre venninner-Og regelrett lyvd til meg, om å ikke ha tatt ut ferie, da det viser seg at hun har hatt en ukes ferie likevel.

Jeg føler jeg bare burde kutte kontakten med denne venninnen-Fordi jeg ikke orker å være eneste som tar kontakt-Og på grunn av det jeg skrev over. Hun har bursdag idag, og jeg har gratulert,sagt at jeg bekymrer meg,siden jeg ikke har hørt noe fra henne. Verken fra de 2 gangene jeg ringte henne ,eller den ene meldingen jeg sendte i forrige uke. Sannheten er at jeg ike bekymrer meg- Jeg er irritert og såret,men jeg vil ikke miste henne som venninne,egentlig, men nå er jeg sliten!!

Har tatt dette opp med hene 3 ganger, hvordan jeg føler meg nedprioritert og som en reservevenninne, har hun sagt at jeg ikke er det. Men hun har gjort 3 ting jeg noterer meg fra sommeren av.1) hun har dratt til annet sted i landet, for å møte venner. Da jeg har fått høre hun ikke kan, 2) hun har  dratt ut på byen, uten å invitere meg. Hadde jeg hatt noe som har skjed i livet mitt, hadde hun vært en naturlig å spørre, jeg føler ikke på at dette går motsatt vei, paga dette. Hun sa denne gangen, at det var fordi hun fikk kort varsel selv-Men da hadde det vært å sende melding, tar to sek og jeg fatter ikke at hun ikke ser at hun driter seg ut, i mine øyne. Synes dette er altfor tynt grunnlag.

3) jeg har forståelse for at livet er vanskelig, men tingene nevnt,gjør at jeg føler tillitten er brutt. Og hun har fått invitasjon om nyttår med meg, da jeg enda(!) ikke har planer, og har vært direkte om at hun er eneste,ved nå det er naturlig å spørre. jeg har spurt henne tidigere, og da har hun bare ikke svart. Da snakker vi om for minst en måned siden. Da jeg snakket med henne løst over snap om dette, nevnte jeg det 2 ganger, fordi hun snakket det vekk. Endte opp med at hun plutselig forsvant ut fra samtalen, og spørsmålet som tar opp nyttår, for 2 gang, står på ulest. Refererer tilbake til bursdagsgratulasjon og et tilbud om å finne på noe, for dagen hennes. (selv om hun har det tøft,stiller opp. Jeg prøver å være den venninnen jeg selv ønsket at jeg hadde/har).

Om min nye bekjent/kollega: Jeg synes denne kollegaen jeg har fått som bekjent, over snap, hele tiden gjør morsomme ting. Hun er visst med i en gjeng, og jeg er flau over hvor mye gøy og morro de har. Denne gjengen er jo litt nerdete,som jeg har sagt. Derfor føler jeg at jeg egentlig ikke passer inn, men jeg er faktisk så ensom nå. Dette får meg til å savne en gjeng, og jeg har jobbet så lenge med å få til en gjeng, at jeg nesten har gitt helt opp.

Sliter med å komme over en gutt som jeg er interessert i, og har flere ganger gitt uttrykk for at jeg må få tanker over på andre ting. Og venninnen min,som sier hun har det tøft,skal bare"lalle seg" med familien sin. Derfor føler jeg på at hun kan ikke bare komme tilbake når det passer henne, etter flere måneder,som ingenting er skjedd. For å så forsvinne under jorden,nårsomhelst, så vennskapet vårt plutselig står på om jeg gidder å melde henne i tunge perioder,hvis ikke hører jeg ingenting. Jeg kan ikke briste og bære vennskapet alene, jeg har jo mitt jeg også-Og hvordan jeg talker vansklige perioder er faktisk med venninnene mine,derfor er det vitkig for meg at jeg har ordentlige venninner,som ikke går under jobrden i så lange perioder, og som faktisk viser at de eksisterer. Deter for meg å stille opp for meg på samme måten,med invitasjoner og opplevelser. Derfor vurderer jeg om hva det er jeg gjør,som gjør at jeg ikke finenr venninner jeg passer med? Jeg trenger jo helt klart andre typer i livet mitt, men treffer jo tydeligvis jenter som ikke passer meg-Vennskap vokser som kjent ikke på trær heller..

For meg handler vennskap det også om å være voksen, å vite at vi gjør gøy og morro-Men også at jeg kan ha en som tåler å kunne møte en vinkveld med litt snakk om hvordan livet treffer deg-Uten å føle på at du er søppelbøtte av den grunn. Det er jo om å skille livet, og personer i livet ditt. Altså skille mellom sak og person. Jeg opplever over det siste, at jeg ikke kan snakke om gutter,venninner og utfordrende ting i livet med en venninne. Denne venninnen har barn,mann to jobber og studie. Men at hun sier hun er søppelbøtte,skjønner jeg ikke helt. Vi snakker om LIVET, ikke om at hun har skyld i noe av det.

Eksempelvis kan jeg snakke om hvordan jeg opplever en annen venninne og evet en gutt- Hvor denne venninen skyter ut at hun ikke kan være søppelbøtte(!?). Jeg trenger jo bare at vi snakker om livet, også kan vi snakke om et annet tema. Noe av grunnen til hvorfor det ikke er lett å snakke med henne også,er athun aldri vil være med på noe, fordi hun ikke vil prirotiere det. Sier bare hun er introvert. Men da føler jeg at hun lar det gå utover meg, med at hun ikke tåler at livet svinger seg, for de som faktisk lever det- Og ønsker å være i det. Jeg liker puls i hverdagen, i relasjoner og er gladi å være med andre og å gjøre ting. Oppleve litt annerledes og ha inmpulser og inntrykk. Det er hva vennskap er for meg. Og jeg føler ikke at jeg kan dele ting med henne lenger, om noe som er viktig for meg. At jeg vet at hun ikke kommer til å like hva jeg sier, eller gjør og derfor atvi miseter hverandre og ikke har noe å snakke om.

Og det er jo jheller ikke naturlig å fortelle noen som du ikke har sett på 3 mnd om livet ditt. Både fordi hva som skjedde for 3 mnd siden ikke lenger er relevant og fordi det ikke er naturlig å dele noe med de som ikke er venninnene dine, og som du VET er der. Noe hun ikke oppfatter eller forstår føler jeg når hun tror det er greit å møtes for kaffe hver 3 måned. Klart,vi kan snakke om ting, men jeg komemr jo ikke til å fortelle henne mer enn overfladiske ting ,og det er jo kjederlig og ikke så mye heller. Så hun mister meg, faktisk, selv om hun kasnje ikke vet det..Selvo m jegi kke vil det heller, Men jeg blir sliten her også.

I alle disse relasjonene, føler jeg meg ikke sett, tatt for gitt. Og jeg må sette de grensene som er tydelig og bra for meg. Deserre,så har jeg ingen andre, og det betyr at jeg er alene. Som kjent er det da vnaslligere å bli kjent medandre,spessielt hos de som vil få ting til å skje. Der må man jo ha noe å sende-Ellers blir du jo hun rare. Så det blir en ond sirkel, som ikke er meg. Og jeg opplever meg sviktet av venninene på grunn av dette. Jeg passer jo ikke med de lenger, ihvertfall ikke alle. Detskurrer i alle relasjoner nå føler jeg,selv om jeg står opp til halsen i å prøve å bygge og å reparere og smatidig lage nye broer. Jeg blir jo bare ikke tatt  vare på.

Jeg har tidligere snakket med denne venninnen,som jeg opplever meg som en reserve venninne for- Om dette 3 ganger,på 6 mnd. Og jeg opplever at hun ikke endrer seg. Jeg har nevnt at det er jeg som tar kontakt,jeg som insjer, og det er ikke skjedd noe endring, og jeg hører bare at livet er kjipt for henne. Saken er at jeg har det kjipt. Min familie, er mine venninner, og de eneste jeg kan gjøre ting med,fortelle livet til og jeg har ikke hatt hell på dating fronten heller. Noe jeg ikke får noe særlig bistand med, av venninner. Da tenker jeg på at det er gøy å vise at man gjør morsomme ting, og legger ut- Gutter liker jenter med eget liv, og å være sin egen person-Og da syynes jeg det er en venninnes "sak" å stille opp, og det opplever jeg at jeg nærmest får kjeft for. Til tross for at dette er noe ALLE gjør. Så jeg er sliten.

Lurer på hvor ofte dere andre, gjerne utenfor en gjeng-Også inne i en gjeng-Hvor ofte henger dere sammen? Føler meg så alene, og har stort behov for å komme over på andre tanker, da jeg havner med gutter som reagerer på dette-Og derfor får feil inntrykk av meg datingmessig sett.

 

Anonymkode: da718...2d0

Er du gutt eller jente? Det har jo noe å se for relasjonene du snakker om?

[AnonymBruker]

Hoia skrev (11 minutter siden):

Er du gutt eller jente? Det har jo noe å se for relasjonene du snakker om?

Hun er en dame (over 35 år hvis du leser HI). Hun har som hun selv skriver hatt noen innlegg her inne før. 

Anonymkode: e535c...1a1

[Gjest Hoia]

Hoia skrev (13 minutter siden):

Er du gutt eller jente? Det har jo noe å se for relasjonene du snakker om?

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun er en dame (over 35 år hvis du leser HI). Hun har som hun selv skriver hatt noen innlegg her inne før. 

Anonymkode: e535c...1a1

 

Holder du venninner på is? Hva skal du oppnå med det? Er du skap-lesbisk? Rart! Men lykke til med relasjonene!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ville prøvd å ikke tenke så mye, bare vær sammen med de du liker, og som du har det hyggelig med. Du kompliserer dette noe voldsomt. Alle vennskap starter fordi noen ønsker kontakt med noen, som regel av egoistiske årsaker. Det betyr ikke at ikke det kan bli noe verdifullt likevel. Kan det tolkes som et kompliment at hun venninnen som kanskje skal skilles, velger å ta kontakt med deg når livet er vanskelig?

Anonymkode: df648...6e9

Sendte bursdagsmelding,gratulerte henne med dagen og spurte henne om planer for helgen/kvelden. 

Hun svarte tusen takk og at hun ikke hadde så mye penger akkurat nå,så hun kunne ikke dra ut.

Hører litt ekstra med at hun jobber veldig mye for tiden.gteit hun pisser oop leilighet osv,men hele holdningen og hisorien vår hitttil,får jeg til å ta alt hun sier med en klype salt,for tiden.

Igjen synes jeg at hun ikke viser noe særlig entusiasme over at jeg strekker meg litt ekstra.

Ingen <ååh tusen takk for at du spør og ønsker å gjøre stas,såå hyggelog;MEN...>.

Det handler jo om å gjøre det lille ekstra,som venninne. At du strekker seg litt lenger og faktisk viser den interessen.

Både fordi det  strengt tatt ikke er nødveldig eller <påkrevd>,og fordi det er litt hva gode og ordentlige venninner faktisk gjør,synes jeg da...kan ihvertfall ak at det er meg bekjent at jeg har både hatt og hørt om bursdager,som ikke er blitt mer enn <gratulerer med dagen> meldingen,og thats it...

Dette er hva jeg mener med å være sliten. Jeg er ikke enig i hvordan hun behandler meg og og synes hun har ufin oppførsel.

Jeg har ikke fått noesomhelst svar på meldingen,ingenting. Det får meg til å angre på at jeg har sendt meldingen i fet hele tatt.

Føler jeg går på kompromiss hele tiden,og at jeg ikke vet vår beste høyre hook bare plutselig kan komme/dukke opp på denne måten. 

Hun setter ikke pris på å bli sett,jeg får jo ingenting utav å gi HENNE ekstra oppmerksomhet. Det ligger ingenting i det for meg,å gi henne det lille ekstra. Og hun gidder ikke engang å vise at det er bare LITT hyggelig engang..

Sånnsett har jeg fått nok og synes jeg må sette grenser for meg selv. Jeg føler meg ferdig med hele vennskapet,akkurat nå 

Anonymkode: da718...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sendte bursdagsmelding,gratulerte henne med dagen og spurte henne om planer for helgen/kvelden. 

Hun svarte tusen takk og at hun ikke hadde så mye penger akkurat nå,så hun kunne ikke dra ut.

Hører litt ekstra med at hun jobber veldig mye for tiden.gteit hun pisser oop leilighet osv,men hele holdningen og hisorien vår hitttil,får jeg til å ta alt hun sier med en klype salt,for tiden.

Igjen synes jeg at hun ikke viser noe særlig entusiasme over at jeg strekker meg litt ekstra.

Ingen <ååh tusen takk for at du spør og ønsker å gjøre stas,såå hyggelog;MEN...>.

Det handler jo om å gjøre det lille ekstra,som venninne. At du strekker seg litt lenger og faktisk viser den interessen.

Både fordi det  strengt tatt ikke er nødveldig eller <påkrevd>,og fordi det er litt hva gode og ordentlige venninner faktisk gjør,synes jeg da...kan ihvertfall ak at det er meg bekjent at jeg har både hatt og hørt om bursdager,som ikke er blitt mer enn <gratulerer med dagen> meldingen,og thats it...

Dette er hva jeg mener med å være sliten. Jeg er ikke enig i hvordan hun behandler meg og og synes hun har ufin oppførsel.

Jeg har ikke fått noesomhelst svar på meldingen,ingenting. Det får meg til å angre på at jeg har sendt meldingen i fet hele tatt.

Føler jeg går på kompromiss hele tiden,og at jeg ikke vet vår beste høyre hook bare plutselig kan komme/dukke opp på denne måten. 

Hun setter ikke pris på å bli sett,jeg får jo ingenting utav å gi HENNE ekstra oppmerksomhet. Det ligger ingenting i det for meg,å gi henne det lille ekstra. Og hun gidder ikke engang å vise at det er bare LITT hyggelig engang..

Sånnsett har jeg fått nok og synes jeg må sette grenser for meg selv. Jeg føler meg ferdig med hele vennskapet,akkurat nå 

Anonymkode: da718...2d0

Du kan stryke hele innlegget som svaret på hvaenn denne personen skriver.

Jeg er ikke enig i noe av av det som står over,og tar STOR avstand fra en slik tankegang om at vennskap starter egoistisk

Tydelig at man skal være veeelsig forsiktig med å snakke med folk over nettet,gjennom mange av de siste,bitre kommentarene her) kommenterer ikke akkurat den saken videre her inne.

Poenget mitt i første avsnitt, over; var såpass viktig,at jeg måtte lage en ny post.

Anonymkode: da718...2d0

[Miss Pink]

Jeg tror du er ensom.

Gå videre og se om det dukker opp nye venninner. Du blir bare lei deg ved å forsøke og opprettholde vennskapet med venninnen du beskriver.

Ikke overanalyser. Go with the flow.

Å holde personer på is bevisst er jo bare dumt.  Kanskje du går glipp av et godt vennskap.

Venner kommer og går igjennom livet. Vi har alle ulike livsfaser. 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Miss Pink skrev (5 timer siden):

Jeg tror du er ensom.

Gå videre og se om det dukker opp nye venninner. Du blir bare lei deg ved å forsøke og opprettholde vennskapet med venninnen du beskriver.

Ikke overanalyser. Go with the flow.

Å holde personer på is bevisst er jo bare dumt.  Kanskje du går glipp av et godt vennskap.

Venner kommer og går igjennom livet. Vi har alle ulike livsfaser. 

 

 

 

 

Du missforstått litt hvabjeg mener med å holde på is. Når det kommer til en person du ikke har hatt i livet ditt på 10 år, (og her er det en del til historien du ikke kjenner til,som jeg ikke ønsker å dele akkurat nå),som bare er lurt,når det kommer til åmøye på noen dubikke kjenner enda. TIl resten...Amen!

 

Anonymkode: da718...2d0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Du missforstått litt hvabjeg mener med å holde på is. Når det kommer til en person du ikke har hatt i livet ditt på 10 år, (og her er det en del til historien du ikke kjenner til,som jeg ikke ønsker å dele akkurat nå),som bare er lurt,når det kommer til åmøye på noen dubikke kjenner enda. TIl resten...Amen!

 

Anonymkode: da718...2d0

For femtiende gang, i din femtiende tråd, kan du være så snill å LESE HVA DU HAR SKREVET FØR DU POSTER?

Anonymkode: e27eb...fd8

[AnonymBruker]

Miss Pink skrev (6 timer siden):

Jeg tror du er ensom.

Gå videre og se om det dukker opp nye venninner. Du blir bare lei deg ved å forsøke og opprettholde vennskapet med venninnen du beskriver.

Ikke overanalyser. Go with the flow.

Å holde personer på is bevisst er jo bare dumt.  Kanskje du går glipp av et godt vennskap.

Venner kommer og går igjennom livet. Vi har alle ulike livsfaser. 

 

 

 

 

Men det er jo også litt det jeg sier,at ensomheten tar form i hva jeg føler jeg opplever-ikke sant?

Ulike livsfaser osv,er jo utenfor poenget egentlig, for jeg reagerer på at jeg blir tatt for gitt-og jeg føler du missforstår lye av hva jeg snakker om-nåtbjeg långorkøare deg hva og hvorfor-i en post sol beskriver akkurat det... ...

Anonymkode: da718...2d0

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men det er jo også litt det jeg sier,at ensomheten tar form i hva jeg føler jeg opplever-ikke sant?

Ulike livsfaser osv,er jo utenfor poenget egentlig, for jeg reagerer på at jeg blir tatt for gitt-og jeg føler du missforstår lye av hva jeg snakker om-nåtbjeg långorkøare deg hva og hvorfor-i en post sol beskriver akkurat det... ...

Anonymkode: da718...2d0

Ikke så rart at folk misforstår det her 

Anonymkode: e27eb...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er jo også litt det jeg sier,at ensomheten tar form i hva jeg føler jeg opplever-ikke sant?

Ulike livsfaser osv,er jo utenfor poenget egentlig, for jeg reagerer på at jeg blir tatt for gitt-og jeg føler du missforstår lye av hva jeg snakker om-nåtbjeg långorkøare deg hva og hvorfor-i en post sol beskriver akkurat det... ...

Anonymkode: da718...2d0

Synes du nissforstår mye av hva jeg sier, når jeg må fortelle deg hvorfor i dn tråd som beskriver akkurat det. 

Nå orker jeg ikke forum snakk med slitsom <tasting> på mobil,for å snakke.....

Anonymkode: da718...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke så rart at folk misforstår det her 

Anonymkode: e27eb...fd8

Det verste er at jeg klarte å forstå det der fordi jeg har lest minst 10 av de andre trådene til ts. 

Anonymkode: e535c...1a1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Det verste er at jeg klarte å forstå det der fordi jeg har lest minst 10 av de andre trådene til ts. 

Anonymkode: e535c...1a1

Det kan funke å bare lese superfort, samtidig som man myser litt! Men da blir det jo lett misforståelser.

Anonymkode: e27eb...fd8