Om å være missunelig.

[AnonymBruker]

Tanker rundt det å ønske det samme som andre har. Tenker på både venner/kjærere og penger. Friheten til å ha noen å gjøre ting med og friheten til å ha penger til å reise, kjøpe seg klær når man trenger det. 
 

Hvordan er dere stilt der?  

Anonymkode: dcf75...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tanker rundt det å ønske det samme som andre har. Tenker på både venner/kjærere og penger. Friheten til å ha noen å gjøre ting med og friheten til å ha penger til å reise, kjøpe seg klær når man trenger det. 
 

Hvordan er dere stilt der?  

Anonymkode: dcf75...f57

Jeg unner alle alt godt, enten det er penger eller lykke.

Men jeg er selv forsiktig med å flashe hva jeg har, fordi jeg vet det finnes folk som er misunnelig og kanskje heller ikke har god økonomi. Da skryter jeg ikke av en ny bil, en ferie eller et nytt møbel. 

 

Anonymkode: 4650e...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg unner alle alt godt, enten det er penger eller lykke.

Men jeg er selv forsiktig med å flashe hva jeg har, fordi jeg vet det finnes folk som er misunnelig og kanskje heller ikke har god økonomi. Da skryter jeg ikke av en ny bil, en ferie eller et nytt møbel. 

 

Anonymkode: 4650e...57d

Det skjønner jeg. Mange som ikke har de mulighetene. 

Anonymkode: dcf75...f57

[AnonymBruker]

Jeg lever og vet at verden er ikke rettferdig. Noen har mye og andre har lite, noen har et enkelt liv og andre må gjennom mange utfordringer. Men det kommer ikke noe godt ut av å være missunnelig, man får det bedre om man setter pris på det man har. Små og store ting, det finns alltid noe å glede seg over. Misunnelse og sjalusi er bare nedbrytende . 

Anonymkode: 46bfe...c73

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tanker rundt det å ønske det samme som andre har. Tenker på både venner/kjærere og penger. Friheten til å ha noen å gjøre ting med og friheten til å ha penger til å reise, kjøpe seg klær når man trenger det. 
 

Hvordan er dere stilt der?  

Anonymkode: dcf75...f57

Jeg tenker du må være misunnelig på de som kan skrive norsk?

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at jeg har noe rett på det andre har. Og jeg kan skaffe meg det jeg trenger for å ha det fint, selv om jeg ikke har alt. Jeg blir ikke misunnelig egentlig, selv om noen har finere hjem og større familier så vet jeg det er nedsider de ikke snakker om. Det er godt å dra hjem til mitt lille hjem, og slå seg ned i min lille sofa. Jeg trenger ikke så mye mer for å ha det bra nok. Kan være jeg er litt sær da. Men sjalusi opplever jeg ikke så ofte. 

Eneste gangen jeg har merket sjalusi litt mer er når Kusina mi ble bestevenner med en velkjent kjendis og det var litt vanskelig fordi hun ville holde meg utenfor det bekjentskapet.🤣 Men penger og flotte biler og sånn blir jeg ikke så sjalu for. 

Anonymkode: eec4d...481

[AnonymBruker]

Sjalusi og misunnelse er følelser som er skambelagt. Det er liksom ufint å ikke unne andre det det gode. 
 

Problemet jeg har vedrørende dette er at samfunnet vårt er så veldig «din egen lykkes smed». Holdningen er at du får det du jobber for og alle har like muligheter. Det er jo ikke alltid helt sånn. Jeg har jobbet kjempehardt men fått veldig lite igjen for strevet fordi jeg ble syk. Da er veien til misunnelse kort. Jeg er vanligvis ikke misunnelig men kan bli det i veldig sårbare situasjoner, særlig hvis jeg er sammen med folk som er veldig materialistiske eller folk som har veldig liten forståelse for at andre har dårlig råd. 

Anonymkode: bad81...067

[AnonymBruker]

Her mener jeg at jeg vil ha det andre har. Ikke det å ikke unne andre godt. 

Anonymkode: dcf75...f57

[AnonymBruker]

LadeJarl skrev (2 timer siden):

Jeg tenker du må være misunnelig på de som kan skrive norsk?

Jeg er ikke norsk. 

Anonymkode: dcf75...f57

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp lutfattig, her snakker vi om at de skrudde av strømmen midtvinters fordi vi ikke kunne betale regningen, rør sprakk, vannlekkasje, personlig konkurs, the works. Så jeg husker at jeg var misunnelig i den forstand at jeg ønsket et hjem som bokstavelig talt var varmt, og varme klær. Elsket å være på besøk hos venninner for der var det varmt, og vi fikk ting som saft eller boller eller noe, som var et ikke-tema hjemme. Enkle ting liksom. Ferie til Tenerife som venninna mi dro på da vi var 12 var ikke like interessant, antagelig fordi jeg ikke hadde fått dekket andre mer grunnleggende behov.

Jeg tror likevel det jeg var mest misunnelig på var faktisk at vennene mine hadde familie. Min familie var liten og splittet, krangling, rus, psykiatri, vold, omsorgssvikt osv. Man er så alene om ting, du har ingen sosial buffer. Jeg er voksen nå og kjenner fortsatt på det at jeg ikke har noen jeg kan ringe. Bilbatteriet døde utti gokk, var -15. Jeg hadde ikke noen som kunne komme med startkabler. Måtte bli taua, og var blåfrossen innen tauebilen kom. Jeg fikk isjas i fjor, umulig for meg å ta meg til busstopp eller bil, og jeg var så smertepåvirket at taxi nektet å ta meg noen steder.

Og nå som mine venner har stiftet egen familie er det grenser for hva jeg kan be dem om, selv om de er gode venner og stiller opp som best de kan. Heldigvis har min økonomiske situasjon blitt veldig god som voksen, så jeg kan kjøpe meg tjenester som folk flest får av sin familie. Veldig takknemlig for den muligheten i alle fall.

Ble kanskje litt OT:P

Anonymkode: 9e41d...ebf

[AnonymBruker]

Vondt å lese om deg over. Håper det går bra med deg. Forstår det er vondt å ikke ha noen å ringe. Er helt mutters alene jeg og. Ser ikke ut som noen vil ha meg så. 🤷

Anonymkode: eec4d...481