Mannen vil skilles, men vet ikke hvordan eller hvorfor

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd! Krise i forholdet etter 17 år sammen. Vi har egentlig skapt et godt liv og et bra utgangspunkt for fremtiden til barna våre, men på bekostning av hverandre. Vi har prioritert ungene foran alt, og dyrket egne individuelle interesser og karrierer når det har vært rom for det. Tid til «oss» har vært  ikke eksisterende de siste 7 årene, og vi står nå i en dyp personlig krise begge to. Han på grunn av manglede følelser for meg, i kombinasjon alvorlig sykdom hos en som står han nær. Jeg fordi han signaliserer at han vil ha meg ut av livet sitt for å kunne bli lykkelig, og frykten for å bli forlatt. Det er konsekvensene for barna og ensomheten jeg er mest redd for…. Jeg er tydelig på at jeg gjør hva som helst for å holde familien samlet, og min holdning er at det er i motvind man må kjempe side om side. Jeg har siden problemene eskalerte i sommer gjort alt jeg kan for å tilpasse/endre meg for å bli en bedre partner (gjør mer husarbeid, kjøper gaver, gir komplimenter og anerkjennelse, slanket meg 10 kg, gir oppmerksomhet og støtte, tar initiativ til samtale og intimitet, stiller ingen krav om egentid, tilpasset slik at han kan reise bort når han vil osv….). Han er dog helt passiv… Vil ikke se meg inn øynene, og knapt nok snakke til meg. Dette har pågått i flere måneder nå, og jeg blir helt mentalt skakkjørt av denne situasjonen. Han har ingen plan for hvordan han faktisk skal gjennomføre et brudd. Vi har valgt å bosette oss laaaangt unna våre nærmeste, og har i grunn ingen andre støttespillere en hverandre…..  Har vært hos FVK for å få råd, det hjalp absolutt ikke (kommunikasjonen ble dårligere etterpå). Vi har skjermet barna så langt det lar seg gjøre, men jeg har nå problemer med å fungere normalt på grunn av tankekjøret og fremtidsangsten. Ungene våre er såpass store at de forstår at noe er galt, og vi er begge i begynnelsen av 40-årene.
 

Problemene kverner i hodet hvert sekund av døgnet, dag og natt. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre… hjelp?! 

Anonymkode: 6407b...f63

[AnonymBruker]

 

Det høres dessverre ut som at det er over ❤️

 

Anonymkode: 3d8a9...a67

[AnonymBruker]

Han har allerede vært utro, har kanskje tilogmed ei dame som venter på ham. Han vil ikke se deg i øynene og "prate ut" fordi han skammer seg og er redd for at du skjønner hva som har skjedd.

Uansett -  riv av plasteret og start hele prosessen og planleggingen selv, det blir bare verre av å dra ut tiden.

Anonymkode: c6256...509

[AnonymBruker]

Barna merker det, så de lider vel også.
Jeg tror ikke den ensomheten kommer til å bli så ille. Dere får en grusom tid under selve skilsmissen og ganske lenge etterpå, men du er fortsatt forholdsvis ung og kan få mye bra ut av livet. Du kan også finne deg en ny mann som kan elske deg, begjære deg, kommunisere og være nær. Det er vel ikke ille?

Og du har barna, og du har sikkert noen venner du kan støtte deg på?

Det høres ut som om dette forholdet ikke kan repareres, og du kan ikke fortsette å gjøre deg selv liten i håp om å bli elsket. Du er verd mer enn det.

 

Anonymkode: aec7e...4e5

[Blåtrå]

Du må slutte å jobbe så hardt for faktisk… ingenting. Jo mer du jobber, jobber han mindre. Han er ferdig, og ser ikke verdien i det du gjør. Gjør en helomvending i dag. 

[AnonymBruker]

Han er ferdig med deg, så det hjelper ikke å "bli en bedre partner". 

For din egen mentale helses skyld må du innstille deg på, og akseptere brudd. 

Anonymkode: a27f9...18f

[Carrot]

Mitt råd TS er å be familievernskontoret om samtaler alene for å få hjelp til å takle din del av dette mtp på ditt eget liv videre, uansett hva som skjer. Evt selv ta kontakt via eks medi3 for terapi - mest fordi du sliter nå og trenger verktøy for din egen del. 

Han har sagt han vil ut, det spiller ingen rolle hva du vil så du må bygge deg selv opp slik at du kan leve for deg og barna dine, den panikken du kjenner på er nok normale følelser men etter så mange år med "to liv side om side men ikke sammen" skal det mye til å snu dette, spesielt siden du beskriver det som at han alt er emosjonelt frakoblet. 

Finn hjelp for din egen del og fokuser på deg selv, kanskje når du er ditt beste - ikke en som tilpasser seg vil han se på deg på en annen måte, men ikke ha det som mål, målet ditt må være å finne den beste versjonen av deg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han har allerede vært utro, har kanskje tilogmed ei dame som venter på ham. Han vil ikke se deg i øynene og "prate ut" fordi han skammer seg og er redd for at du skjønner hva som har skjedd.

Uansett -  riv av plasteret og start hele prosessen og planleggingen selv, det blir bare verre av å dra ut tiden.

Anonymkode: c6256...509

Det tror jeg også. Fordi jeg er ham

Anonymkode: a1909...0dc

[AnonymBruker]

Du skriver i overskriften at du ikke vet hvordan eller hvorfor. Snakker dere ikke sammen etter 17 år? Du skriver at dere ikke har hatt tid til dere selv på over 7 år, og at dere har prioritert egne interesser/karriere og barna. Der ligger jo fasiten på hvorfor isåfall. Sier seg selv at forholdet går i grøfta hvis dere ikke pleier det. Høres litt ut som om det er for sent nå, dere har sammen latt det gå for langt.. 

Anonymkode: 7398b...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tror jeg også. Fordi jeg er ham

Anonymkode: a1909...0dc

Som i - at jeg gjør det samme som ham

 Håndterer det på samme måte

Anonymkode: a1909...0dc

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å endre tankegang - se ærlig på det her og kanskje innse at det ikke kommer til å ordne seg uten drastiske grep. Men på andre siden av en skilsmisse kan det vente en verden full av nye muligheter. Det er min erfaring. Det krever mye jobb og ensomme stunder, men samtidig har jeg ingen kranglevoren og sur mann å forholde meg til. Og jeg har den hotteste sexen noensinne og tror jeg kommer til å ende i et bra forhold med tid og stunder, uten all bagasjen fra småbarnstilværelsen og med fokus på å leve et bra liv sammen.

Det krever aktiv mental jobbing og åpenhet for å at endringer kan være til det positive selv om det føles dritt der og da. Men man har bare ett liv!

Anonymkode: bb30a...cb9

[Tobias001]

Det er ikke så rart han har mistet alt av følser hvis du har ignorert han de 7 siste årene.

[AnonymBruker]

La han gå! Og så bygger dere om på livet. Det er tungt, men det går over. Og ungene er det viktigste ❤️

Anonymkode: e12bc...ecd

[AnonymBruker]

Tobias001 skrev (2 minutter siden):

Det er ikke så rart han har mistet alt av følser hvis du har ignorert han de 7 siste årene.

For noe tull! Barna må alltid gå foran. Hvor gammel er du??

Anonymkode: e12bc...ecd

[Gjest theTitanic]

Jeg syntes også det høres ut som om han er utro. Og feigt og dårlig gjort å si han vil ha brudd uten å gjøre noe så går begge der i et uvisse ingenmannsland. Han ønsker vel at du skal organisere bruddet for ham også. 

Følelser går i bølgedaler. Store å lange bølgedaler. Det er ikke kjærlighet hele tiden. Derfor heter det i gode og onde dager, men ingen virker innstilt på å tåle onde dager og løser opp forholdet straks det er hindringer. Du bør ikke legge opp en selvoppofrende livsstil. Det e rikke ekte eller riktig

[Carrot]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For noe tull! Barna må alltid gå foran. Hvor gammel er du??

Anonymkode: e12bc...ecd

vel jeg er over 50 og jeg er ikke enig i at barna må "gå foran" relasjonen til partneren for uten en god relasjon til partneren sin kan man ikke uten videre være en god forelder og rollemodell på relasjoner osv.. Om man tar bevisste valg der man ignorerer partneren sin og dens behov velger man å skyve dem bort også, da kan man ikke bruke "men det var for barna" som et forsvar i ettertid...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For noe tull! Barna må alltid gå foran. Hvor gammel er du??

Må da gå an å ta vare på både barna og mannen samtidig.... 

Anonymkode: 7398b...673

[Perfume]

Carrot skrev (5 minutter siden):

vel jeg er over 50 og jeg er ikke enig i at barna må "gå foran" relasjonen til partneren for uten en god relasjon til partneren sin kan man ikke uten videre være en god forelder og rollemodell på relasjoner osv.. Om man tar bevisste valg der man ignorerer partneren sin og dens behov velger man å skyve dem bort også, da kan man ikke bruke "men det var for barna" som et forsvar i ettertid...

Dette er jeg enig i! 

Blir litt sånn " Du må ta på din egen oksygenmaske før du kan redde andre".. 

[tulla23]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For noe tull! Barna må alltid gå foran. Hvor gammel er du??

Anonymkode: e12bc...ecd

Man kan ikke la barna gå foran alltid.. det et blitt så moderne å si det. Man må jo selvfølgelig pleie seg selv og partneren sin og tenke på det store bildet. Dere to må være et team som gjør det beste for barna og hele familien. Noen ganger betyr det at man setter seg selv "først". Man må kan unne seg en weekend tur med mannen selv om det går utover barna for eksempel. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

For noe tull! Barna må alltid gå foran. Hvor gammel er du??

Anonymkode: e12bc...ecd

Ja tenk å være så frekk å tenke på seg selv av og til😱

Anonymkode: 30e9f...04a