siste håp og der forsvant han...

[AnonymBruker]

32 år gammel som trodde jeg fant drømme mannen etter flere år med mislykket kjærlighets liv og kjærlighets jakt på tinder. Han er like gammel som meg og vi var sammen en liten periode da vi var tenåringer. Gikk vår vei og traff hverandre igjen i byen gjennom fellesvenneør. Tok igjen kontakt og jeg sendte han venne søknad på Facebook. To uker har gått og han har fortsatt ikke godtatt.

Nå har jeg hørt at han skal gifte seg med en 26 åring i Tyrkia, Han er av tyrkisk opprinnelse selv. Hva burde jeg gjøre her, avbryte forespørselen, blokkere han, eller late som ingenting. Vet at jeg ikke har krav på han, men trodde alt gikk bra det første møtet i byen.

Han kommer neppe til å gi opp Tyrkisk kvinne på 26 for meg, hva tenker dere?

Anonymkode: 98543...139

[AnonymBruker]

Avbryte forespørselen?

Hvorfor ha en gammel eks på FB (som tydeligvis er intressert) når du skal gifte deg?

Dette er jo ikke noe å lure på. Idet du hørte om giftermålet, skulle du gitt deg.

Anonymkode: c3da2...bf3

[AnonymBruker]

han gir hun neppe opp ja…

Anonymkode: 2ac07...414

[Gjest WhisperingWind]

Du er 32 år og en tenårings eks er siste håp? 
 

Er 41 og dater og det er mye fisk i havet enda🐟🐠🎣

Og han er ikke interessert. 

[AnonymBruker]

Avbryte selvfølgelig. Og vær inderlig glad du slipper å være sammen med en tyrker, grøss...

Anonymkode: 1341e...c16

[AnonymBruker]

Avbryt venneforespørsel og legg det bak deg. Han er ikke din siste mulighet. 

 

Anonymkode: aeca7...653

[AnonymBruker]

Er jo ikke noe galt i å la venneforespørselen stå, skjønner det slik at det uansett ikke har vært noe romantisk mellom dere siden tenårene? Er jo helt normalt at han skal gifte seg med ei fra Tyrkia, særlig hvis han har samme kulturelle bakgrunn selv. Så jeg ville latt det romantiske i dette gå. Hvis det blir tøft for deg å se han på Facebook, så ville jeg avbrutt venneforespørselen slik at du ikke risikerer å få han på facebook. 

Jobb deretter med å gå videre. Letter sagt enn gjort noen ganger, men det er det eneste man kan gjøre. Og løpet er på ingen måte kjørt, for du kommer nesten garantert å ha evnen til å kunne føle det samme for andre, det er ikke kune en person man passer sammen med. Selv om matchene kan være vanskelige å finne, så er det et utvalg av personer man matcher med. 

Anonymkode: bc7cb...aad

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Er jo ikke noe galt i å la venneforespørselen stå, skjønner det slik at det uansett ikke har vært noe romantisk mellom dere siden tenårene? Er jo helt normalt at han skal gifte seg med ei fra Tyrkia, særlig hvis han har samme kulturelle bakgrunn selv. Så jeg ville latt det romantiske i dette gå. Hvis det blir tøft for deg å se han på Facebook, så ville jeg avbrutt venneforespørselen slik at du ikke risikerer å få han på facebook. 

Jobb deretter med å gå videre. Letter sagt enn gjort noen ganger, men det er det eneste man kan gjøre. Og løpet er på ingen måte kjørt, for du kommer nesten garantert å ha evnen til å kunne føle det samme for andre, det er ikke kune en person man passer sammen med. Selv om matchene kan være vanskelige å finne, så er det et utvalg av personer man matcher med. 

Anonymkode: bc7cb...aad

Helt enig at i slike situasjoner bør man la ting gå, men her er det noe uten om det vanlige. Vi hadde et forhold tidligere og husker snillheten og følelsen av varmen, kanskje fordi han var det første, men i ettertid har jeg ikke kommet i noe nyttige forhold. Altfor mange forhold bare gikk i vasken og for meg så føler jeg at jeg passer best med han. Vi avbrøt forholdet fordi vi skulle utforske noe annet i livet og gledet oss for det som kom i vente.

Her sitter jeg med alt på stell unntatt en partner som er trofast og elsker meg. Jeg er litt sinna på at han har funnet noen andre og har fortsatt håp om at vi kanskje bli sammen, men det er bare patetisk for det skjer ikke? 

t.s

Anonymkode: 98543...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Helt enig at i slike situasjoner bør man la ting gå, men her er det noe uten om det vanlige. Vi hadde et forhold tidligere og husker snillheten og følelsen av varmen, kanskje fordi han var det første, men i ettertid har jeg ikke kommet i noe nyttige forhold. Altfor mange forhold bare gikk i vasken og for meg så føler jeg at jeg passer best med han. Vi avbrøt forholdet fordi vi skulle utforske noe annet i livet og gledet oss for det som kom i vente.

Her sitter jeg med alt på stell unntatt en partner som er trofast og elsker meg. Jeg er litt sinna på at han har funnet noen andre og har fortsatt håp om at vi kanskje bli sammen, men det er bare patetisk for det skjer ikke? 

t.s

Anonymkode: 98543...139

Hææ, du forventet at en ungdomskjæreste skulle vente på deg?

Anonymkode: 0ccaf...f9c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hææ, du forventet at en ungdomskjæreste skulle vente på deg?

Anonymkode: 0ccaf...f9c

Nei, men nå er han bare en utlending og kanskje ikke den mest ettertrakt gruppen blant kvinner generelt, så det er ikke helt urimelig å tenke slikt heller. Det er bare det giftemålet i Tyrkia som ødela alt ellers kunne vi endt opp sammen igjen.

t.s

Anonymkode: 98543...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt enig at i slike situasjoner bør man la ting gå, men her er det noe uten om det vanlige. Vi hadde et forhold tidligere og husker snillheten og følelsen av varmen, kanskje fordi han var det første, men i ettertid har jeg ikke kommet i noe nyttige forhold. Altfor mange forhold bare gikk i vasken og for meg så føler jeg at jeg passer best med han. Vi avbrøt forholdet fordi vi skulle utforske noe annet i livet og gledet oss for det som kom i vente.

Her sitter jeg med alt på stell unntatt en partner som er trofast og elsker meg. Jeg er litt sinna på at han har funnet noen andre og har fortsatt håp om at vi kanskje bli sammen, men det er bare patetisk for det skjer ikke? 

t.s

Anonymkode: 98543...139

Skjønner at det føltes veldig bra, men som du er inne på så er det gjerne slik det er med den første. Og slik jeg tolker innlegget, så har dere ikke vært sammen etter tenårene? Husk at selv om det selvfølgelig føltes veldig bra i fortiden, så er det jo ikke sikkert han er samme person i dag, og det er jo egentlig ikke du heller. Man utvikler seg veldig mye fra tenårene til ca 30 års alder, og det er jo ikke sikkert dere hadde passet sammen i dag. Jeg kan jo iblant også tenke tilbake på min første kjæreste jeg var sammen med i forholdsvis kort tid og huske hvor bra det var, men h*n gikk jo videre, så det måtte jeg også. 

At det kan føles bittert forstår jeg, men husk at det er andre gode opplevelser i vente dersom man jobber med å komme over fortiden. Man kan selvsagt aldri forutse fremtiden helt sikkert, men når den ene gifter seg med en annen, så er jo sannsynligheten ganske lav for at det blir dere. 

 

Anonymkode: bc7cb...aad

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, men nå er han bare en utlending og kanskje ikke den mest ettertrakt gruppen blant kvinner generelt, så det er ikke helt urimelig å tenke slikt heller. Det er bare det giftemålet i Tyrkia som ødela alt ellers kunne vi endt opp sammen igjen.

t.s

Anonymkode: 98543...139

Aaaah, så du hadde han "på vent", som en reserve? Men egentlig er han bare en utlending og ikke øverst på lista?

Anonymkode: e4034...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Nei, men nå er han bare en utlending og kanskje ikke den mest ettertrakt gruppen blant kvinner generelt, så det er ikke helt urimelig å tenke slikt heller. Det er bare det giftemålet i Tyrkia som ødela alt ellers kunne vi endt opp sammen igjen.

t.s

Anonymkode: 98543...139

Jo der er veldig urimelig å tenke. Hvem er det du tror du er liksom?

Anonymkode: 0ccaf...f9c