Hva nå?

[AnonymBruker]

Samboeren min gjennom 17 år har vært utro. Han har hatt et forhold til ei anna dame i flere år. Jeg fikk vite det ved en tilfeldighet for 6 måneder siden og vi har valgt å forsøke videre sammen til tross for dette.

Jeg synes det er veldig vanskelig. Dette at jeg skriver her nå får tårene til å renne og jeg har vondt inni meg nesten hele tiden.

Det er ikke aktuelt å gå fra han nå av flere grunner, praktiske og emosjonelle. Jeg vurderer dette hver eneste dag. Uansett hva jeg kommer fram til så blir det feil. Det føles som om jeg hverken klarer eller vil leve med han eller uren han.

Hvordan har det gått med dere som har vært i tilsvarende situasjon? Er det håp om at det noen gang skal føles bra igjen?

Anonymkode: 3be08...31d

[AnonymBruker]

Slike folk er en pest og plage. 

Anonymkode: ceacc...f2d

[ThereGoesBob]

Tja, utroskap er vel vanligere enn man skal ha det til så at det trenger å slå ned som en bombe er egentlig ikke nødvendig. Ikke ta for gitt at din bedre halvdel er 100% pålitelig. Mye rart mellom himmel og jord og ikke alt som er i vater når man er bedugget. Som man sier, man kan kun stole på seg selv.

Endret 16. november 2023 av ThereGoesBob

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ThereGoesBob said:

Tja, utroskap er vel vanligere enn man skal ha det til så at det trenger å slå ned som en bombe er egentlig ikke nødvendig. Ikke ta for gitt at din bedre halvdel er 100% pålitelig. Mye rart mellom himmel og jord og ikke alt som er i vater når man er bedugget. Som man sier, man kan kun stole på seg selv.

Bedugget? Det er affære som har pågått i flere år.

Anonymkode: ceacc...f2d

[AnonymBruker]

Hva med at han leide en hybel, for en periode? Det er nok veldig vanskelig å kjenne på følelsene dine, og kjenne etter hva du virkelig er når du må leve med han og se han hver dag?

Kanskje vil avstanden få dere begge til å savne hverandre noe som motiverer for arbeidet dere har foran dere. Eller så vil avstanden bære befriende og du klarer å se for deg hvordan du kan leve uten han

Anonymkode: 760a2...bb6

[AnonymBruker]

Det kommer ikke til å føles bra igjen. Dette kommer til å gnage deg resten av livet. Du må enten velge å leve med det, eller kvitte deg med mannen. Det at mannen vet at du vil jobbe videre med forholdet, trass han har vert utro i flere år, gir du han et stort grønt lys til å fortsette utroskap. 

Anonymkode: e0c65...49f

[emilie123]

Min ex var utro rett etter vi giftet oss og jeg var dum nok til å gå videre med han. Det ble ikke første gangen han var utro. Da jeg omsider greide å gå fra han, hadde jeg også misstanke om at han var utro (uten at det var grunnen til at jeg avsluttet forholdet) Fikk bekreftet det i ettertid at han hadde vært utro en stund, men da var jeg så ferdig med han at jeg egentlig ikke brydde meg. Det ble bare en bekreftelse på at det var riktig at jeg hadde gått. Det jeg er mest bitter på, var at jeg ikke gikk første gangen. Det var nok det dummeste jeg gjorde. Tror ganske bestemt at jeg og barnet hadde fått det bedre hvis jeg hadde gått med en gang. 

[AnonymBruker]

Hva er egentlig problemet? Det påvirker jo ikke forholdet deres overhodet om han har fysisk kontakt med noen andre en gang iblant. Antageligvis er det bare positivt i det lange løp. 

Anonymkode: 073c0...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva er egentlig problemet? Det påvirker jo ikke forholdet deres overhodet om han har fysisk kontakt med noen andre en gang iblant. Antageligvis er det bare positivt i det lange løp. 

Anonymkode: 073c0...a26

Hvordan kan det være positivt? Det påvirker i høyeste grad forholdet vårt NEGATIVT. Det største problemet vi noen gang har hatt.

Anonymkode: 3be08...31d

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at tilliten kan repareres.. Det som er sikkert, er at du kommer deg på bena igjen, både emosjonelt og materielt, dersom det blir et brudd. Personlig hadde jeg ikke greid å leve med en slik utrygghet det ville vært å vite at han jeg elsker kan gå bak ryggen min i årevis. Så jeg ville startet livet på nytt. Skummelt, men det ville vært det riktige valget for min del.

Anonymkode: e7e11...947

[AnonymBruker]

emilie123 skrev (21 timer siden):

Min ex var utro rett etter vi giftet oss og jeg var dum nok til å gå videre med han. Det ble ikke første gangen han var utro. Da jeg omsider greide å gå fra han, hadde jeg også misstanke om at han var utro (uten at det var grunnen til at jeg avsluttet forholdet) Fikk bekreftet det i ettertid at han hadde vært utro en stund, men da var jeg så ferdig med han at jeg egentlig ikke brydde meg. Det ble bare en bekreftelse på at det var riktig at jeg hadde gått. Det jeg er mest bitter på, var at jeg ikke gikk første gangen. Det var nok det dummeste jeg gjorde. Tror ganske bestemt at jeg og barnet hadde fått det bedre hvis jeg hadde gått med en gang. 

Samme her. Jeg opplevde at partner forsøkte å gjøre alt bra igjen, la kortene på bordet og virkelig ville ordne opp. Ca 10 år senere var han utro igjen.

Anonymkode: 3f029...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvordan kan det være positivt? Det påvirker i høyeste grad forholdet vårt NEGATIVT. Det største problemet vi noen gang har hatt.

Anonymkode: 3be08...31d

Det sitter en liten gjeng cuckold-fetisjister og poly-pervoer her på KG og prøver å "normalisere" avvikene sine.

Best å bare ignorere dem.

Anonymkode: e9fcf...121

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er ikke sikkert at tilliten kan repareres.. Det som er sikkert, er at du kommer deg på bena igjen, både emosjonelt og materielt, dersom det blir et brudd. Personlig hadde jeg ikke greid å leve med en slik utrygghet det ville vært å vite at han jeg elsker kan gå bak ryggen min i årevis. Så jeg ville startet livet på nytt. Skummelt, men det ville vært det riktige valget for min del.

Anonymkode: e7e11...947

Er dette bare synsing eller har du virkelig vært i en slik situasjon?

Anonymkode: 3be08...31d

[Gjest WhisperingWind]

Om du velger å tilgi og bli er det du som må jobbe med deg selv. Han må selvfølgelig også jobbe med å fortjene tilliten din igjen, men om du kun spinner tilbake til fortiden ser jeg ikke poenget.

Jeg personlig hadde gått for jeg vet at jeg aldri ville stolt på han igjen og da er det dødfødt.

[AnonymBruker]

Jobba meg gjennom å tilgi utroskap. 5 år seinere hadde han innleda nok et forhold med ei. Da var det kroken på døra. Det krever veldig mye fra dere begge å skulle komme gjennom en sånn krise. Han må være tålmodig og du må jobbe deg gjennom det, hver eneste dag helt til du kjenner fast grunn under føttene igjen.

Det kan bli bra igjen, men det kan også være at det har rent «for mye vann under broa» for å bruke et godt norsk uttrykk. Med barn i bildet er det vel verdt et forsøk.

Anonymkode: dc03d...b92

[AnonymBruker]

Virker som de aller fleste som blir tilgitt ikke lærer noe som helst og er utro igjen seinere. 

Anonymkode: 3be08...31d

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke har barn sammen ville jeg ansett ham som «død» og gått.

Men jeg forstår at det kan finnes gode grunner til å prøve igjen. Spørsmålet er egentlig hvordan han stiller seg til dette. Kommer han til å fortsette å lyve for deg? Angrer han?

Hvis grunnen du har til bli er sterk nok til å bli selv om han fortsetter som før, så er det lettere. Da er du ikke avhengig av ham på samme måte. Hvis du er avhengig av at han endrer seg så er det vanskeligere.

Anonymkode: 5aaee...a5d