HEKT, ønsker å dele erfaringer på dette

[AnonymBruker]

Jeg har vært hekta , begynt å komme meg videre og se hva hektet egentlig er.

Jeg så at det var noe som ikke stemte, men gjorde mye for å tilpasse meg .

Ventet på at han skulle gjøre seg sårbar for meg og elske meg. 

Gjorde han ikke,  han ble sammen med en ny som han sannsynligvis møtte før han gjorde det slutt med meg.

 

Poenget med innlegget er at jeg er sårbar for hekt og har null evne til å holde igjen. Har ikke skjønt det med hekt og vært litt sånn, pøh jeg gjør vel hva jeg vil. 

SÅ, LESTE JEG IGÅR PÅ EN BLOGG AV SOSSEL GRAN OG EN ANNEN TERAPEUT OM DOPAMIN OG HEKT.

Det gikk rett inn. Jeg har på en måte en følelse av at jeg ikke har styring.

Jeg skjønner at det er dumt, men ser etter han på sosiale medier og er han pålogget så får jeg dopamin-shot og inn på fantasiens vei.

Igår var jeg dyktig og stoppet før hjernen fikk styrt meg inn i sosiale medier. Det er jo "bare" å gjøre noe annet. Utrolig hvor lett det er å la hjernen bestemme og logge inn og se.

 

Ikke si noe om å blokkere. Jeg blokkerer ikke. Det er unaturlig. Jeg hadde et forhold til han og kjenner han og familien. 

Jeg vil fortsette å søke andre steder, google og se etter han og alle vennene osv osv.  Hjelper ikke , kanskje stikk motsatt. Det vil gjøre meg mer besatt.

Jeg  vil heller lære meg å leve med at livet har skjedd faktisk.

 

Noen som kjenner seg igjen?

 

Anonymkode: 5fa1f...20e

Endret 17. november 2023 av Rhodiola
overskrift endret i samarbeid med trådstarter

[AnonymBruker]

Å nei,  ingen som sier noe 

Anonymkode: 5fa1f...20e

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å nei,  ingen som sier noe 

Anonymkode: 5fa1f...20e

Hvorfor går du ikke videre og finner deg en ny mann ?

[AnonymBruker]

Kjenner jeg veldig godt igjen! 

Jeg er sårbar for helt, pga dette jævla dopaminet(har ADHD også da...)

 

Men ..Jeg også synes blokking Var barnslig og unaturlig . Men det VAR først da jeg  blokka han på mine/hans foretrukne sosiale medier at jeg begynte å merke bedring . Jeg tenker mindre og mindre på han, trangen til å sjekke innom hans kontoer ble mindre og helt borte...når jeg ikke hadde muligheten lett tilgjengelig der.

Så prøver jeg å tenke mer på alt som var OFF og ikke bra med han, de gangene jeg begynner å "lengre. Det er bare dopamin. Det er ikke forelskelse. Og jeg vil ikke ha en som han.

Anonymkode: e261d...7ca

[AnonymBruker]

Samme her... forelskelsen er over og jeg vil ikke ha noen framtid med han .

Men dopamin ... og begjær og faenskap. 

Jeg er sta og sint også. 

Greit å høre om andre. Jeg skal utredes for adhd snart.. ikke så nye i tvil selv når jeg starter med 5-10 ting og så går på en smell dag etter dag.

Men prøver å gå en runde i hodet nå og skjønner i allfall at å sende melding,  det angrer jeg på. Så gjør ikke det.

Anonymkode: 5fa1f...20e

[Gjest Osenua]

Hva betyr egentlig 'hekt' i dating sammenheng?

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen TS, vi er flere her ute ❤️ Ble nesten litt skremt av å lese første del av innlegget ditt, alt du skrev var som å lese om meg selv og min situasjon. Dette med hekt er så fryktelig vanskelig..

Osenua skrev (6 minutter siden):

Hva betyr egentlig 'hekt' i dating sammenheng?

Det er som en avhengighet av den andre personen. Forskjellen på hekt og forelskelse er at hektet består utelukkende av vonde følelser; man er konstant på "jakt" etter bekreftelse, kontakt og oppmerksomhet fra den andre. En intens følelse av angst er vanlig f.eks dersom den andre personen plutselig ikke svarer på melding like fort som vanlig, ikke har tid til å møte deg på en stund, eller har den minste forandring i væremåten en dag. Det er akkurat som om hjernen skrus av, alarmklokkene ringer for fullt og varsler at partneren nå er i ferd med å forlate deg eller avvise deg. Det er ens verste mareritt når man er hektet på noen, og det resulterer ofte i destruktive handlinger.

Man kan f. eks avlyse 3 avtaler en uke, bare sånn i tillfelle partneren skulle få tid til å møtes. Men man tar ikke kontakt selv, for da kan man jo virke masete.... Det er også vanlig å miste tilstedeværelsen fullstendig, for eksempel at man vokter over mobilen som en hauk i tilfelle partneren sender melding eller ringer. Man må jo være 100% tilgjengelig! Og slik som dette fortsetter spiralen; man utsletter seg selv sakte men sikkert for å alltid være tilgjengelig for partneren, og man slutter å kommunisere sine egne behov i frykt for at partneren skal synes noe negativt om deg og i verste fall slutte å like deg.

Kort oppsummert handler et hekt om å være avhengig på en særdeles usunn måte, og hjernen er konstant på jakt etter dopamin-rushet som oppmerksomheten og bekreftelsene gir. Når man ikke får det, reagerer hjernen som om du får abstinenser. Da begynner angsten og de selvdestruktive handlingene som jeg skrev litt om over.

Egentlig skulle jeg bare skrive noen setninger om dette 😂🙈 Men det engasjerer meg så veldig siden jeg endelig fant ut av hva jeg sliter med for kort tid siden, og synes temaet er så interessant. 

Anonymkode: 8182c...596

[AnonymBruker]

Uff, jeg har vært hekta. Ikke bare-bare det, for å si det sånn. Tok meg noen år å komme meg videre, gikk inn i en helt absurd kjærlighetssorg selv om jeg egentlig aldri var sammen med han. Aldri igjen. Jeg vet jeg er veldig sårbar for sånt, har en personlighet som tar avskjeder og avslutninger veldig tungt, men at jeg skulle bli så dårlig visste jeg ikke. Men det vet jeg nå. Fint å være ferdig med det. Håper du kommer deg videre, du trenger ikke blokke, men slett ham i det minste. 

Anonymkode: 48c12...4be

[Rhodiola]

Trådens tittel er endret fra ''HEKT..''.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

LadeJarl skrev (10 timer siden):

Hvorfor går du ikke videre og finner deg en ny mann ?

Fordi man ikke vil det, man higer etter denne mannen sin kjærlighet. Det er alt man ønsker seg.  Ett hekt er jo nettopp det, at man ikke får til å gå videre selv om man burde. 

Det er vanskelig å bare finne seg en ny når alt fokuset ligger på en annen. Det blir fort ett nytt hekt og det er ikke bra det heller. 

Anonymkode: 75ca9...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjenner meg så igjen TS, vi er flere her ute ❤️ Ble nesten litt skremt av å lese første del av innlegget ditt, alt du skrev var som å lese om meg selv og min situasjon. Dette med hekt er så fryktelig vanskelig..

Det er som en avhengighet av den andre personen. Forskjellen på hekt og forelskelse er at hektet består utelukkende av vonde følelser; man er konstant på "jakt" etter bekreftelse, kontakt og oppmerksomhet fra den andre. En intens følelse av angst er vanlig f.eks dersom den andre personen plutselig ikke svarer på melding like fort som vanlig, ikke har tid til å møte deg på en stund, eller har den minste forandring i væremåten en dag. Det er akkurat som om hjernen skrus av, alarmklokkene ringer for fullt og varsler at partneren nå er i ferd med å forlate deg eller avvise deg. Det er ens verste mareritt når man er hektet på noen, og det resulterer ofte i destruktive handlinger.

Man kan f. eks avlyse 3 avtaler en uke, bare sånn i tillfelle partneren skulle få tid til å møtes. Men man tar ikke kontakt selv, for da kan man jo virke masete.... Det er også vanlig å miste tilstedeværelsen fullstendig, for eksempel at man vokter over mobilen som en hauk i tilfelle partneren sender melding eller ringer. Man må jo være 100% tilgjengelig! Og slik som dette fortsetter spiralen; man utsletter seg selv sakte men sikkert for å alltid være tilgjengelig for partneren, og man slutter å kommunisere sine egne behov i frykt for at partneren skal synes noe negativt om deg og i verste fall slutte å like deg.

Kort oppsummert handler et hekt om å være avhengig på en særdeles usunn måte, og hjernen er konstant på jakt etter dopamin-rushet som oppmerksomheten og bekreftelsene gir. Når man ikke får det, reagerer hjernen som om du får abstinenser. Da begynner angsten og de selvdestruktive handlingene som jeg skrev litt om over.

Egentlig skulle jeg bare skrive noen setninger om dette 😂🙈 Men det engasjerer meg så veldig siden jeg endelig fant ut av hva jeg sliter med for kort tid siden, og synes temaet er så interessant. 

Anonymkode: 8182c...596

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i dette. Har opplevd akkurat det samme. 
 
Jeg kommer ikke ut av det, selv om fornuften forteller meg at jeg må. Det blir en form for selvskading. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme ut av det når tankene er rasjonelle, men følelsene løper av gårde med meg og overstyrer fornuften så til de grader at jeg ikke kjenner meg selv igjen. 

Anonymkode: 75ca9...ce2

[AnonymBruker]

Her og. 🙋‍♀️

Jeg laget en tråd om dette for en tid tilbake, og jeg tror kanskje det går litt bedre med meg nå. Jeg unngår hektet mitt for alt det er verdt, men siden han er en kollega, er det litt vanskelig til tider. Jeg vet at han ikke vil ha meg, og det forteller jeg meg selv jevnlig. Det blir aldri oss, aldri. Og for å være ærlig er jeg ganske sliten av hele greia, så jeg må snart ut av det. 

Anonymkode: 88b80...dbc

[exictence]

Jeg hadde en liten heftig hekt. Jeg sier liten, fordi det var intense følelser, men heldigvis klarte jeg å følge fornuften etter ca 1 år med å forstå at det beste for begge var å ikke ha kontakt mer.

Dessuten var jeg heldig. Han ville ikke ha meg, men han var en god og snill person.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi man ikke vil det, man higer etter denne mannen sin kjærlighet. Det er alt man ønsker seg.  Ett hekt er jo nettopp det, at man ikke får til å gå videre selv om man burde. 

Det er vanskelig å bare finne seg en ny når alt fokuset ligger på en annen. Det blir fort ett nytt hekt og det er ikke bra det heller. 

Anonymkode: 75ca9...ce2

I alle dager. Det er jo en besettelse. Da er man jo ikke mentalt frisk.

Anonymkode: 8da3c...4a9

[exictence]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

I alle dager. Det er jo en besettelse. Da er man jo ikke mentalt frisk.

Anonymkode: 8da3c...4a9

Ja, det kan man si. Det er en sykdom. Men den kan beklageligvis ramme den ganske vanlige mann i gaten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

I alle dager. Det er jo en besettelse. Da er man jo ikke mentalt frisk.

Anonymkode: 8da3c...4a9

Nei, åpenbart er man jo ikke helt frisk. Likevel er det ikke helt mentalt syk heller. Det er en del usunne relasjoner som trigger denne typen besettelse/hekt, man behøver ikke være syk fra før for å havne i ett hekt. Er nok å være sårbar og falle for feil type.

Anonymkode: 75ca9...ce2

[Gjest Hoia]

Jeg kjenner meg ikke igjen, jeg pleier å smadre potensielle dårlige relasjoner. Det trenger ikke være bedre, men jeg tror at det er noe med å dra seg ut av situasjonen.

Noen faller tilbake til en underdanighet, og det kan være så enkelt at du har måttet kjempe for omsorg, oppmerksomhet i livet, og at du opprettholder mønsteret i reaksjoner, eller ikke-relasjoner. 

[Gjest Hoia]

Det er ingen mann som fortjener en slik virkelighetsflukt som du oppretter ved å være i hekten? 

[exictence]

Hoia skrev (4 minutter siden):

Jeg kjenner meg ikke igjen, jeg pleier å smadre potensielle dårlige relasjoner.

Hva mener du?

 

[Gjest Hoia]

exictence skrev (Akkurat nå):

Hva mener du?

 

Hvis du skjønner at han har et annet mønster enn ditt, slik at du bygger livet ditt rundt usikkerheten om han vil ha deg eller ikke, da lar du han ha en slags makt over deg. Hvis det preger alt du gjør, så begynner du å miste deg selv, fotfeste, og da ville jeg tatt et skritt til side og tenkt på hva som var viktigst; om du liker han, eller om du vil ha et konstruktivt liv? Putter du han inn i en idyll, noe du håper på, men der du gjennom samtykke via væremåte tenker at du bare tar hva du får, så kan det være du får vedkommende til slutt, men til hvilken pris? Du kan be om profesjonell hjelp. Eller du kan se deg rundt, hvordan påvirker dette deg? Gidder du ikke det. Så skriver du bare en melding om at du liker han, men at du er usikker på hele fyren, og at du ønsker ikke å se trynet hans mer.