Hvordan ville du reagert om terapeuten åpnet opp om eget liv og fikk tårer i øynene?

[AnonymBruker]

Var nylig hos terapeuten min. Merket denne gang at han ikke hadde det bra. Jeg er en empat og senser slikt med en gang. Gjennom hele timen var han litt mer irritabel, amper og virket tristere enn vanlig. 

Vi har en utrolig bra kjemi og har snakket om at vi hadde fungert utrolig bra som venner, men det kan vi jo ikke. 

Uansett, på slutten av timen ser han på meg og sier det ser ut som jeg lurer på noe. Jeg sa at jeg lurte på hvordan han hadde det. Forventet ikke svar. Men han ga meg svar, viste seg sårbar overfor meg. Fikk tårer i øynene da jeg spurte og han var veldig ærlig med meg. Fortalte om noen ting på hjemmebane (nei ikke om kona), om at han var sliten osv... 

Jeg ble så rørt av at han åpnet seg for meg. Og han er en fantastisk bra mann, det skal sies. 

Hvordan hadde du reagert? Noen vil kanskje mene det ikke er innafor at terapeuten deler fra eget liv? 

 

Anonymkode: 0561d...ea2

[AnonymBruker]

Tenker det kommer an på. I utgangspunktet er det grenseoverskridende og kan skade terapirelasjonen, men det betyr ikke automatisk at det kommer til å ødelegge for videre terapi så lenge han klarer å gå tilbake til rollen sin og holde på grensene i terapien.

Anonymkode: c2f76...b2a

[AnonymBruker]

Min terapeut kan virke rørt i timer, og hun gråt når hun fortalte om noe veldig trist som hadde skjedd i livet hennes. Synes det bare var fint. Hun lærer meg å tørre å vise mer følelser, og gjorde det selv 

Anonymkode: 7fbec...779

[AnonymBruker]

Burde holdt seg i rollen. Regner med han kanskje avslutter terapien nå. 

Anonymkode: afcf3...2b8

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Burde holdt seg i rollen. Regner med han kanskje avslutter terapien nå. 

Anonymkode: afcf3...2b8

Tror du virkelig det er så krise for en psykolog at de viste følelser? Så lenge det ikke skjer hver time, så er det vel greit. 

For min del var det nesten bra å få en bekreftelse på at hun ikke er et supermenneske, og at de også har det vanskelig privat noen ganger. 

Faktisk vil jeg si det ble et lite vendepunkt for meg...

Anonymkode: 7fbec...779

[AnonymBruker]

Hadde nok blitt litt satt ut og ubekvem. 

Anonymkode: 95af0...d04

[Purple_Pixiedust]

Har opplevd selv at en overlege åpnet seg en del for meg. Der og da syntes jeg det var fint. Men det gjorde nok at jeg knyttet meg tettere til han enn jeg burde. 

[AnonymBruker]

Jeg ville sett på det som uprofesjonellt at terapeuten viser slike følelser. Det var jo også litt spesielt at du spurte om hvordan han hadde det, synes jeg. Det er ikke ditt område eller ansvar. Uansett, burde terapeuten svart litt overflatisk på dette spørsmålet. Det kan virke som at terapeuten har gått litt langt ift relasjonen terapeut og pasient her? 

Anonymkode: 2501c...f14

[Maskinfører]

Er vel svært få terapeuter som gjør det ? 

[Daria]

Det høres litt uprofesjonelt ut, jeg ville syntes det var ubehagelig. Det er forskjell på å vise følelser og at man er et menneske, og å betro seg til pasienten om privatlivet sitt uten at det har relevans for behandlingen, selv om pasienten spør. Jeg synes for så vidt også det høres litt merkelig ut at dere diskuterer hvor godt dere hadde fungert som venner.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette er innafor i en behandler/pasientsituasjon. En ting er å snakke om vær og vind på slutten av en time, men at behandler sier han er sliten osv. er i mine øyne å gå over grensen. Tror det er lett at relasjonen endrer seg når man blir så personlig. Dere skal ikke være venner, du skal bli friskere.

Anonymkode: b230d...963

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Daria said:

Det høres litt uprofesjonelt ut, jeg ville syntes det var ubehagelig. Det er forskjell på å vise følelser og at man er et menneske, og å betro seg til pasienten om privatlivet sitt uten at det har relevans for behandlingen, selv om pasienten spør. Jeg synes for så vidt også det høres litt merkelig ut at dere diskuterer hvor godt dere hadde fungert som venner.

Jeg reagerer også på denne. Jeg har gått lenge til min psykolog og vi har definitivt god kjemi. Men vi har aldri snakket om "vår" relasjon, kun litt overfladisk småprat mens jeg betaler for timen. Sånn må det bare være for at relasjonen skal fungere profesjonelt. Hadde jeg f. eks møtt psykologen ute på byen eller på en fest hadde jeg nok rygget unna ganske fort. Jeg vil ikke vite hvem min psykolog er som privatperson.

Syns også det er rart du beskriver han som en "fantastisk bra mann"? En flink psykolog, en flink fagperson. Men fantastisk bra mann? Da tenker jeg du kanskje kjenner han litt mer enn denne relasjonen har godt av. 

Anonymkode: ebaf7...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Burde holdt seg i rollen. Regner med han kanskje avslutter terapien nå. 

Anonymkode: afcf3...2b8

Hvorfor tenker du at terapien avsluttes? Ts

Anonymkode: 0561d...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg ville sett på det som uprofesjonellt at terapeuten viser slike følelser. Det var jo også litt spesielt at du spurte om hvordan han hadde det, synes jeg. Det er ikke ditt område eller ansvar. Uansett, burde terapeuten svart litt overflatisk på dette spørsmålet. Det kan virke som at terapeuten har gått litt langt ift relasjonen terapeut og pasient her? 

Anonymkode: 2501c...f14

Han åpnet opp for at jeg kunne spørre. Han hadde ikke trengt å svare. For langt? Hm. 

Maskinfører skrev (19 minutter siden):

Er vel svært få terapeuter som gjør det ? 

Ja tror ikke dette skjer ofte. 

Anonymkode: 0561d...ea2

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han åpnet opp for at jeg kunne spørre. Han hadde ikke trengt å svare. For langt? Hm. 

Ja tror ikke dette skjer ofte. 

Anonymkode: 0561d...ea2

Nei er ikke det 

[JennieB]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han åpnet opp for at jeg kunne spørre. Han hadde ikke trengt å svare. For langt? Hm. 

Ja tror ikke dette skjer ofte. 

Anonymkode: 0561d...ea2

Det er 100% hans ansvar. Å svare og snakke om personlige ting er grenseoverskridende i denne type relasjoner og uprofesjonelt fra hans side.

[emilie123]

Har opplevd en terapeut som stadig fortalte om seg selv og de mange vanskelighetene han hadde hatt og har.  Det førte til at jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg ikke greide jobb og at jeg ikke fungerte bedre. Greide heller ikke å åpne meg om ting jeg burde ha snakket om. Slet også med å avslutte terapien, da jeg følte at jeg ikke kunne det.  Det var en lettelse da jeg til slutt greide å avslutte terapien. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (12 minutter siden):

Det høres litt uprofesjonelt ut, jeg ville syntes det var ubehagelig. Det er forskjell på å vise følelser og at man er et menneske, og å betro seg til pasienten om privatlivet sitt uten at det har relevans for behandlingen, selv om pasienten spør. Jeg synes for så vidt også det høres litt merkelig ut at dere diskuterer hvor godt dere hadde fungert som venner.

Det ble satt ord på i en bisetning, der vi snakket om mine relasjoner. Og det ble sagt noe i retning av at det er ikke alle man har like god kjemi med eller kunne tenke seg å henge med. Han responderer da med å si at vi har god kjemi og han kunne nok ha tatt en kaffe med meg i andre omstendigheter. Jeg reagerte ikke på det i det hele tatt, syns bare det var hyggelig. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes ikke dette er innafor i en behandler/pasientsituasjon. En ting er å snakke om vær og vind på slutten av en time, men at behandler sier han er sliten osv. er i mine øyne å gå over grensen. Tror det er lett at relasjonen endrer seg når man blir så personlig. Dere skal ikke være venner, du skal bli friskere.

Anonymkode: b230d...963

Joda relasjonen kan nok bli noe nærere når man velger, som terapeut, å åpne såpass opp. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg reagerer også på denne. Jeg har gått lenge til min psykolog og vi har definitivt god kjemi. Men vi har aldri snakket om "vår" relasjon, kun litt overfladisk småprat mens jeg betaler for timen. Sånn må det bare være for at relasjonen skal fungere profesjonelt. Hadde jeg f. eks møtt psykologen ute på byen eller på en fest hadde jeg nok rygget unna ganske fort. Jeg vil ikke vite hvem min psykolog er som privatperson.

Syns også det er rart du beskriver han som en "fantastisk bra mann"? En flink psykolog, en flink fagperson. Men fantastisk bra mann? Da tenker jeg du kanskje kjenner han litt mer enn denne relasjonen har godt av. 

Anonymkode: ebaf7...8bc

Å ja det kom kanskje ut feil, men mener bare at jeg vet han gjør utrolig mye bra i lokal samfunnet her og derfor opplever jeg han som en veldig bra mann. Bare min måte å snakke på, det er ingen følelser i bildet altså. 

Men jo, jeg opplever nok at vi er i grenseland til å kunne være venner. Har enormt mye felles og mange felles venner. Visste ikke det da jeg begynte hos han. Ts

Anonymkode: 0561d...ea2

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde fått dårlig samvittighet for å belaste med meg og mitt, selv om vedkommende er på jobb. 

Anonymkode: e9f6b...315

[AnonymBruker]

emilie123 skrev (2 minutter siden):

Har opplevd en terapeut som stadig fortalte om seg selv og de mange vanskelighetene han hadde hatt og har.  Det førte til at jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg ikke greide jobb og at jeg ikke fungerte bedre. Greide heller ikke å åpne meg om ting jeg burde ha snakket om. Slet også med å avslutte terapien, da jeg følte at jeg ikke kunne det.  Det var en lettelse da jeg til slutt greide å avslutte terapien. 

Oi det er forståelig. Det hadde ikke jeg likt heller. Man er der for å få hjelp til eget liv, ikke omvendt. 

Dette var hvertfall grenseoverskridende. 

For min del har det kun skjedd denne ene gangen. Ts

Anonymkode: 0561d...ea2