Relasjonen mellom eldre og yngre halvsøsken

[AnonymBruker]

Samboer har to barn fra før, på 14 og 17, og vi har en attpåklatt på 5. Alle jenter. 

Et søsken var veldig ønsket av de to eldste også, så det er ikke noe som er "tvunget" på dem. Det var veldig stas i starten, og storesøstrene er fortsatt heltene til minstemann, men de har aldri tid lenger. Skjønner selvfølgelig at andre ting opptar dem, en jobber litt ved siden av skole, og det er treninger osv. Men når de først er hjemme er de så slitne at de ikke orker å være noe med minste. Vi har aldri brukt de som barnevakt eller lignende, og det er heller ikke det vi ønsker, men vi vil så gjerne at de skal ha et fint forhold seg i mellom. Men det ender alltid opp med ei lita som går fra å være kjempeglad for å se at søsken har kommet hjem, til sår gråt fordi de ikke har noen minutter å avse for å være litt med henne.

Kjenner andre som er i ganske samme situasjon som oss, hvor det er stor stas og glede mellom søsknene, og det er litt trist at det ikke er slik her.

Forventer vi for mye av de store? Kan de få et godt forhold senere allikevel, selv om det er som det er nå? Er redd for at lille til slutt ikke gidder å prøve lenger, og de sklir fra hverandre. Det er jo trist for alle parter.

Har noen vært i samme situasjon, og kan fortelle hvordan det kan bli om noen år? Vil jo ikke tvinge de store for mye, heller, for da blir det i hvert fall dårlig stemning. 🤷🏻

Anonymkode: df9a8...6a4

[AnonymBruker]

Som voksen har jeg dessverre omtrent ingen kontakt med halv/stesøsken, og lite kontakt med atpåklatten som er 10+ år yngre. Atpåklatten vokste jo opp etter at jeg var flyttet ut, og ser nok ikke på meg som del av kjernefamilien.

Anonymkode: 567a5...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som voksen har jeg dessverre omtrent ingen kontakt med halv/stesøsken, og lite kontakt med atpåklatten som er 10+ år yngre. Atpåklatten vokste jo opp etter at jeg var flyttet ut, og ser nok ikke på meg som del av kjernefamilien.

Anonymkode: 567a5...0d4

Dette er jo veldig trist! Men forståelig. Hvordan var kontakten deres før du flytta ut?

Anonymkode: df9a8...6a4

[AnonymBruker]

Vi hadde nok en nærere relasjon fram til atpåklatten ble 14-15 og mistet interessen for eldre slektninger generelt.

Jeg tror det kan bli en nærere relasjon som voksen dersom begge parter har like stort ønske om det.

Anonymkode: 567a5...0d4

[AnonymBruker]

Datteren min har tre halvsøsken, de er også alle jenter.

Hun er 14 år eldre enn den eldste og de har et utrolig godt forhold. Hjelper sikkert at min datter også har to små jenter som er litt yngre enn de yngste. 

Uansett, forholdet er supert ❤️  

Er nok alderen som jobber mot dere, tenåringer har ikke ork eller lyst til å alltid være storesøstre. Fortell dem at lillesøster blir lei seg og spør pent om de ikke kan "ofre" noen minutter på henne innimellom. De er store nok til å forstå det om du prater litt med dem. Vil jeg tro. 

Anonymkode: d5dea...50d

[AnonymBruker]

Jeg har 4 halvsøsken, har to brødre som er 10 og 13 år eldre. Vi tilbringer masse tid sammen i voksen alder, da vi bor nærme hverandre. Da jeg var liten hadde jeg ikke mye å finne på med dem grunnet aldersforskjellen, så vi vokste sammen på en måte. De andre to søskna på andre siden snakker jeg aldri med, dessverre. Vokste ikke opp med de andre to.

Anonymkode: 829c9...b0a

[AnonymBruker]

Jeg har to halvsøstre som er 20 år yngre enn meg. Besøker min far kanskje to ganger i året (bor i en annen by), og om de er der hilser jeg på dem også. Er mer som en tante som kommer sjelden på besøk. 

Anonymkode: a0688...4ac

[AnonymBruker]

Kan du spørre dem da? Eller si det at lillesøster gleder seg til og se dem og så blir hun bare avspist. Her er minstejenta på 3 nesten 10 år yngre en nestemann og hun har en søster på 15 og en på 17, i tillegg til han på 13.  og synes dem er flinke til og gi henne litt oppmerksomhet. Ikke brukt som barnevakt her heller, men hun lyser jo opp. Kan dere finne på noe koselig som familie et par timer i uka? Vi ser på film, eller spiser litt snop og bare er sammen.

Anonymkode: 78ed7...da5

[AnonymBruker]

Jeg tror dette først og fremst skyldes aldersforskjell, og uavhengig av om det er hel- eller halvsøsken. 

Mulig dere kan legge opp til og støtte at de gjør noe sammen, men dere må forholde dere til at tenåringene har en travel dag.

Anonymkode: 6274b...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror dette først og fremst skyldes aldersforskjell, og uavhengig av om det er hel- eller halvsøsken. 

Mulig dere kan legge opp til og støtte at de gjør noe sammen, men dere må forholde dere til at tenåringene har en travel dag.

Anonymkode: 6274b...397

Enig i at det kan være aldersforskjellen som spiller inn. Jeg har helsøsken hvor aldersforskjellen er stor. Kan love at det var sykt sårt at ingen av dem ville ha noe med meg å gjøre i noen år. Det var jo helt naturlig, men det hadde ikke jeg noen forutsetninger for å forstå og det var ingen voksne som tok ansvar for å hjelpe til i samspillet heller. Vi har ingen kontakt nå. Jeg er over 30 og bærer enda med meg inn i andre relasjoner følelsen av å være uønsket og i veien. Så her må foreldre ta ansvar og ikke bare la det skure. 

Anonymkode: a1b6a...f9f

[AnonymBruker]

Takk for så mange svar og erfaringer!

Vi har prøvd å snakke med de flere ganger, men det når ikke inn - vi får alltid samme leksa med at vi tross alt må forstå at de ikke har tid og at de er slitne og har prøver og innleveringer osv osv osv. Og det gjør vi selvfølgelig. Men vi snakker om maks en halvtime i ny og ne. Har hendt vi har fått overtalt mellomste til 10-15 minutter, og hun setter på nedtelling på telefonen, slik at når alarmen går av så går hun. Prøver å si at det er greit at hun ikke vil samhandle mer enn tida vi ble enige om, men at det antagelig føles ganske ugreit å være den som får en så  direkte oppmålt tid..

Anonymkode: df9a8...6a4

[AnonymBruker]

Jeg har en lillebror som er 17 år yngre enn meg.  Han har jo bodd så og si hele sitt liv uten meg hjemme.  

Men jeg har vært en stor del av livet hans likevel.  Jeg har passet han mye. Mamma har brukt meg som barnevakt relativt ofte, og jeg har spurt om å passe han mye. Det har vært viktig for meg å ha et godt forhold til han. 

Han er mine barn store helt og han er en fantastisk onkel for dem. 

Vi har selv et barn som er ganske mye yngre enn sine søsken. De store har sittet en del barnevakt og de hjelper til. Det er jo slik en familie fungerer.  Jeg har også vært tydelig på at de store må ta seg tid til minste.  De er søsken og ingen skal utelates.  

Anonymkode: 73973...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en lillebror som er 17 år yngre enn meg.  Han har jo bodd så og si hele sitt liv uten meg hjemme.  

Men jeg har vært en stor del av livet hans likevel.  Jeg har passet han mye. Mamma har brukt meg som barnevakt relativt ofte, og jeg har spurt om å passe han mye. Det har vært viktig for meg å ha et godt forhold til han. 

Han er mine barn store helt og han er en fantastisk onkel for dem. 

Vi har selv et barn som er ganske mye yngre enn sine søsken. De store har sittet en del barnevakt og de hjelper til. Det er jo slik en familie fungerer.  Jeg har også vært tydelig på at de store må ta seg tid til minste.  De er søsken og ingen skal utelates.  

Anonymkode: 73973...44d

Noen (jenter) synes det er helt greit å være barnevakt. Personlig har jeg aldri vært barnevakt i mitt liv, og hadde nok mislikt ungen sterkt om jeg ble tvunget til å passe et eller annet halvsøsken eller attpåklattsøsken. Det er skikkelig ugreit å bruke barn som ufrivillig barnevakt fordi man selv har valgt å få flere barn enn man evner  å ta vare på.

Anonymkode: 6cd52...735

[AnonymBruker]

En søt liten baby var nok stas for ei på ni og ei på 12. 

En 5 åring not so much for to tenåringer.

Anonymkode: 6451a...c4c

[GMT800]

Har en 18 år eldre halvsøster. (samme mor) Da jeg var barn og tenåring selv hadde vi igrunn ikke noe spesielt nært forhold, men etterhvert som jeg ble voksen, har vi fått det, og at hun er halv og ikke hel, tenker vi aldri noe over. Men jeg tenker at vårt nære forhold skyldes at både søster og jeg har vært sentrale for vår mor, slik at vi har hatt en form for forbindelse uansett, selv da aldersforskjellen var mer merkbar. 

Jeg tenker det er lurt å tydeliggjøre ovenfor jentene at lillesøster har forventninger, og håpe på at det sklir inn på et vis. Men ja, tenåringsjenter har neppe spesielt stor interesse for barnehagebarn, sånn er det bare.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen (jenter) synes det er helt greit å være barnevakt. Personlig har jeg aldri vært barnevakt i mitt liv, og hadde nok mislikt ungen sterkt om jeg ble tvunget til å passe et eller annet halvsøsken eller attpåklattsøsken. Det er skikkelig ugreit å bruke barn som ufrivillig barnevakt fordi man selv har valgt å få flere barn enn man evner  å ta vare på.

Anonymkode: 6cd52...735

He he. Her klarer vi veldig fint å ta vare på alle våre barn. Er rimelig sikker på at våre barn er meget godt fulgt opp. 

Men vi har også lært de opp til å bidra, både i familien og i samfunnet ellers. Alle er feks med i frivillig arbeid i forskjellige aktiviteter. 

De er aldri ufrivillig barnevakt. Vi spør og sier de nei fordi de har planer er jo det så klart helt greit. Men vi har mange å spørre, så alltid en som er hjemme uten planer.  Uansett er det ikke noe som skjer på ukentlig basis.  

 

Anonymkode: 73973...44d

[AnonymBruker]

Dette er gjerne noe som kommer og går litt. De eldste jentene er i en alder nå, hvor familie gjerne blir nedprioritert. Det har vært sånn her også. Den eldste har alltid sett på den mellomste som en pest og en plage. Det var stas helt i starten, men det gikk for over. I dag er de unge voksne og har et godt forhold. Min eldste som dette året fylte 25 år, har først nå skjønt at han må gjøre en innsats selv for å få en relasjon til sin 14 år yngre søster. Hun var gulljenta hans de to første årene, men så tok andre ting overhånd og hun ble litt glemt. Det er sårt å være minst, det er sårt å ikke få være med, men det er en del av livet det også. Jeg har aldri brukt mine barn som barnevakt. Jeg ble brukt som barnevakt til min søster og det ødela vår relasjon i mange, mange år. Derfor har jeg bestemt at ingen barn her skal være alene, før de i utgangspunktet kan passe seg selv. 

Anonymkode: 712d9...d95

[AnonymBruker]

Jeg tror også det er aldersforskjellen som gjør det. Er sju år mellom meg og mitt søsken, og vi er på mange måter som to enebarn. Har aldri hatt noe nært forhold, og har stort sett hatt ulike interesser, og jeg flyttet hjemmefra for å gå på skole da jeg var 16, brukte sommeren på å jobbe osv. Som voksne omgås vi helt greit når vi treffes hos foreldrene våre, men har ikke noe kontakt utover det, bor også på hver vår kant av landet. 

Anonymkode: 999b6...537