Til kjæresten min...

[Gjest Tristessa]

Hei, det er meg, lille kjæresten din i andre enden her...

Jeg vil bare takke deg for den du er, for hva du gjør for meg, og for alt det du har hjulpet meg igjennom. Vi har ikke hatt det lett de drøye to årene vi har vært sammen. Aldersforskjell og avstand har preget oss, og kranglene har vært mange. Men du har alltid respektert meg. Alltid vært der for å høre på meg, selv om det har vært vanskelig for deg å høre alt jeg har på hjertet.

Vi har snakket og ledd hele natten, vi har kranglet og grått, vi har festet til armer og ben har vært i fare, vi har gjort så mye sprøtt sammen. Men vi har også vært adskilt. Du dro din vei for å studere knapt to måneder etter vi fant hverandre, og jeg satt igjen, forvirret, ensom og spent. Hver gang du kom hjem var en fest, en sprudlende glede som utspilte seg et sted mellom hode og mage. Hver gang du dro føltes helt håpløs ut, som et umulig helvete, som om noen dro vekk et teppe av trygghet vekk under mine ben.

Jeg ble syk igjen, depresjonen tok tak for alvor, og det var lite du kunne gjøre over telefon, vår eneste kontakt. Jeg søkte hjelp, og jeg har enda den meldingen du sendte meg da jeg skulle dit første gang - du sa jeg var modig, noe ingen andre har sagt til meg før. Du har fått meg til å føle meg verdifull, du får meg til å føle meg nydelig, du gjør meg nydelig. Det å vite at noen er glad i meg har hjulpet meg, du har åpnet meg på en måte jeg ikke tror du er klar over selv.

Nå i sommer kom du hjem for godt, etter to år med studier. Jeg husker hvordan jeg gledet meg, alle sommerfuglene i magen som truet med å sende meg rett i bakken. Jeg husker hvordan du kom tuslende blid og glad gjennom parken for å teffe meg, og jeg husker så utrolig godt hvor deilig det var å se deg igjen, sikker på at du aldri skulle reise fra meg igjen for å la meg gå alene i depresjon og slit. Det ble en deilig sommer for oss to, en sommer jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Nå er det høst, det er snart bursdagen din, 23 år blir du. Vi begynner å bli fortrolige med å omgås hele tiden. Du er min beste venn, noen ganger min verste fiende, du er kjæresten min, og du er min ærligste kritiker. Du er den jeg trengte mest da du kom inn i livet mitt, du er den jeg aller helst vil være med. Du er den jeg verdsetter høyest i hele verden.

Kjæresten min, jeg elsker deg...

[Madison]

Dette var koselig å lese:) På den måten at du har en flott kjæreste mener jeg, som har hjulpet deg gjennom problemer du har hatt.

Det er ofte vanskelig å takle, og da er det godt med en kjæreste som gjør hva h*n kan for å være der for deg og hjelpe.

Lykke til videre, ønsker deg alt godt :D

*Madison*

[LilleBille]

Det er godt å lese sånne positive innlegg.

Takk for at du deler det med oss.

[koldbruna]

så koselig

Ønsker deg all lykke vidre i livet med kjærligheten

To hjerter som er enige kan bryte ned ett helt fjell er det noe som heter.

Klem til deg 8)

*klem* koldbruna

[Gjest Tristessa]

Takk for det! ja, jeg er veldig glad i kjæresten min, og av en eller annen merkelig grunn synes jeg nesten ikke at det blir nok å bare si det til ham, men også til resten av verden! Det er koselig å ha en så god venn...

[Gjest Donna]

Så heldig du er ...blir nesten sjalu jeg .....sukk..... Høres ut som at du har funnet er fantaskisk kjæreste !!

lille meg2

[WIKingen]

Hvem skulle tro, noen er jammen meg heldige. Kanskje er jeg en av dem? Hmmm, det kan jo tenkes?

Det vil jo tiden vise ja...

[Gjest Clamp]

Kjenner noen som hadde omtrent samme følelsene som deg/dere. Det var for tre år siden, nå er det forlengst slutt.

[Gjest Tristessa]

Ja, synd da Clamp. Men hva ville du egentlig frem til? At vi er dømt nord og ned, eller at det er bra at jeg føler sånn for kjæresten min. Vi er alle ulike, og om vi holder sammen vil kun tiden vise. Men jeg er villig til å arbeide for å få det til å fungere, for jeg er verdens heldigste jente.

[WIKingen]

Kjenner noen som hadde omtrent samme følelsene som deg/dere. Det var for tre år siden, nå er det forlengst slutt.

Dette ville jeg si var å trekke litt raske slutninger, for hvordan vet en at dette forholdet er likt det nevnte? Hvordan to passer sammen går mye på hvilke personer det er snakk om, hva som står i hjertet på dem begge.

Krangler hører med, men kan de løses sammen eller blir de bare liggende og ulme langt der inne i "det lille private svartlagte rommet" oppe i toppetasjen? To personer som kan snakke sammen kommer lenger enn to som ikke alltid kan snakke sammen, om det gode og det onde.

Er forholdet bygget opp på stødige søyler som tåler en støyt eller to? Eller er det litt vinglete til tider? Kan spørres ved alle forhold, vet en det så har en svaret sitt, er det et kanskje eller vet ikke så kan det være et håpløst tilfelle.

Jeg skal ikke si det ene eller andre om noen, men jeg vet med meg selv at jeg vet... :blunke:

[Madison]

Sånne kommentarer som fra denne clampen skal du bare drite i vet du.

Flott at du har det så fint :D

Heldig er du!

[Gjest care]

Dette var et kjempefint innlegg, Tistessa

[Gjest Tristessa]

Takk takk... Guttene trenger litt positiv fokus de og, synes jeg. I alle fall når de er såpass elskelige! :D