Jeg har snart mistet all livsgnist som mamma

[AnonymBruker]

Jeg er totalt utslitt av foreldrerollen, og det blir nesten verre desto større barna blir. Trodde det skulle være motsatt, at det ble bedre??

Barna er nå 10 og 12 år, og det er så utrolig travelt hele tiden! Og de trenger jo selvsagt fortsatt mye oppfølging både praktisk og mentalt. Men jeg kjenner at 12 år med barn og alt som følger med hele tiden virkelig begynner å tære på meg. 

Jobb, husarbeid, koordinering rundt hverdagen non stop, lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk, bursdager, kamper, cuper, dugnader…. det stopper ALDRI.

Og vi er begge foreldrene som deler på alt. Likevel nærmer jeg meg nå en ny grense av slitenhet, og jeg er bare så sykt LEI av denne hverdagen.

Og jeg orker ikke engang å tenke på julen som snart melder sin ankomst, med tusen ekstra gjøremål og ting å huske på! Jeg kjenner at jeg blir fysisk uvel bare ved tanken. 

Hva gjør dere andre for å holde hodet over vannet og ha det bra selv, for å opprettholde litt glede i livet? Er det i det hele tatt mulig??
 

Jeg føler at jeg kun eksisterer som en forelder og arbeidstaker, alltid på farten, alltid for mye å rekke over og alltid stresset. 

TS 

Anonymkode: 0515b...cbb

[~white lady~]

Ofte så er det lite å få gjort med selve hverdagslogistikken, men sørg for å få nok søvn og ta vitamintilskudd. 
Og tenk over hvilke tiltak som er mulig for å frigjøre tid. 
Må dere møte opp på alt? Kan ungene få større ansvar?

Julen blir hva man gjør den til. Hva vil dere? Dropp tradisjonene og reis vekk på en avslappende ferie. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

 

Jobb, husarbeid, koordinering rundt hverdagen non stop, lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk, bursdager, kamper, cuper, dugnader…. det stopper ALDRI.

Anonymkode: 0515b...cbb

Hei ts

Slenger ut noen forslag:

- La ungene få ansvar for noe husarbeid

- La ungene komme seg frem og tilbake til trening selv 

- Hvorfor er bursdag et problem? Gi penger, send ungen av gårde. Da får du jo faktisk fri noen timer. 

- Du og far tar annenhver dugnad

- Lag enkle middager noen dager i uka, type ostesmørbrød eller omelett. Lite oppvask og fort gjort

- Vennebesøk er vel ikke så mye styr, er de ikke mest på rommet sitt? 

 

Skjønner at du er sliten, men forenkle ting der du kan! 

Anonymkode: e1abe...869

[AnonymBruker]

Jeg er også der, TS! Og vi er også to voksne.

Mine er 11 og 13, og jeg var virkelig ikke forberedt på tenåringsfasen. Trodde småbarnsfasen var den tøffeste...

Ett av barna har en diagnose som gjør at det er veldig mange møter, møter med skolen om tilrettelegging, møter med helsesystem/behandlere, møte i foreldreforeningen for ungdom med samme diagnose, det er også slitsomt men helt nødvendig, kan ikke prioritere det bort.

Jeg henger såvidt med på jobb, og jeg henger med i det meste av det jeg må følge opp barna med. Dugnader, foreldresamtaler, etc etc. Men jeg har begynt å kutte noe pga at jeg ikke har energi. Foreldremøter med hele trinnet, for eksempel. Det blir nedprioritert her.

MEN: Jeg har store problemer med å holde huset i orden. Det er så skittent og fælt, badet ser ikke ut, barnas tøy ligger overalt, stivnet tannkrem her og der i vasken, støv i hjørnene i yttergangen, det ene barnet har store problemer med å gjøre husarbeid, og jeg blir DRITT lei av å rydde opp, men vet at det er noe h*n ikke kan styre selv. Lei av å lage middag til barn som ikke liker noenting, og ikke er takknemlige. De var da ikke sånn før! Den der puberteten, altså..... Av og til har jeg bare lyst til å ROPE HØYT! AAAArgh!!!

Hadde barna vært hyggelige og imøtekommende, hadde det vært litt lettere. Men når stemningen i heimen er preget av to tenåringer/pre-teens som ikke klarer å være hyggelige, er det vanskelig å finne reserve-energi og sprudlende pågangsmot som mamma...

(Det eneste som hjelper er et stort glass vin utpå kvelden.)

 

Anonymkode: a5daf...a0c

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten. Har tenkt at dette må jeg gjøre for å gi mine barn et bedre liv enn jeg selv har.

Jeg jobber og følger opp mine barn. Det finnes ikke noen som kan avlaste. Vi er aldri sammen alene på ting. Men når mine barn blir litt eldre (10,8,5), så skal jeg reise på tur uten mann og barn. Tror jeg. Hvis jeg har venner igjen da. 

Anonymkode: 52500...b64

[AnonymBruker]

Hei dere som har svart at dere føler det samme, og til ts; 

Hadde dere valgt færre barn om dere kunne valgt på nytt?

Jeg her er barn og vil gi det søsken, men er allerede sliten etter krevende babyfase. Vil være litt føre var og lurer på om jeg skal gå for en til eller ikke.

Anonymkode: a0d31...538

[AnonymBruker]

Svaret er enkelt. Gå ned i stilling eller bli hjemmeværende. Familielivet er ikke tilpasset arbeidslivet og alt for mange foreldre setter jobb over familielivet, når det burde være motsatt. De fleste har råd til å ha en hjemmeværende eller som jobber max 50%.

Anonymkode: 30447...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Svaret er enkelt. Gå ned i stilling eller bli hjemmeværende. Familielivet er ikke tilpasset arbeidslivet og alt for mange foreldre setter jobb over familielivet, når det burde være motsatt. De fleste har råd til å ha en hjemmeværende eller som jobber max 50%.

Anonymkode: 30447...b1a

Skulle virkelig ønske at det var så enkelt, det hadde jo løst det meste.

Men nei, det har vi absolutt ikke råd til. Vi har helt gjennomsnittlige inntekter begge to, og med boliglån, billån og alle faste utgifter så har vi ikke mye til overs.

Vi lever på ingen måte over evne, og vi bor på landet i et helt vanlig - ikke dyrt - nabolag.

Jeg kunne gått ned til 80% maks. Det har jeg gjort i perioder før, og det hjelper dessverre ikke nok til at det er verdt å miste såpass mye inntekt. 

TS 

Anonymkode: 0515b...cbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hei dere som har svart at dere føler det samme, og til ts; 

Hadde dere valgt færre barn om dere kunne valgt på nytt?

Jeg her er barn og vil gi det søsken, men er allerede sliten etter krevende babyfase. Vil være litt føre var og lurer på om jeg skal gå for en til eller ikke.

Anonymkode: a0d31...538

TS her 

Det kommer an på så mye, og bare du selv har svaret på hva som blir riktig for dere som familie. 

Det er utvilsomt mye mer jobb med flere barn, og jeg ville nok klart meg bedre og vært mindre sliten om vi bare hadde ett. Det er en stor forskjell på ett og flere barn. 

Samtidig, når du først har fått ett barn, så er livet allerede veldig forandret og det følger mye forpliktelser og mange oppgaver, og sliten blir man også med ett barn. Det koker nok kanskje ned til hvor høyt du ønsker deg flere barn, og hvor viktig det er for deg å gi barnet ditt et søsken.
For meg har akkurat det vært veldig viktig, og kanskje spesielt siden jeg er enebarn selv og vi har en liten familie.

Så for meg ble det viktig med flere barn, og totalt sett verdt det, med to kontra ett barn. De har også mye glede av hverandre, og de har lekt mye sammen - men akkurat dette er jo ingen garanti, heller en bonus. 

Anonymkode: 0515b...cbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er også der, TS! Og vi er også to voksne.

Mine er 11 og 13, og jeg var virkelig ikke forberedt på tenåringsfasen. Trodde småbarnsfasen var den tøffeste...

Ett av barna har en diagnose som gjør at det er veldig mange møter, møter med skolen om tilrettelegging, møter med helsesystem/behandlere, møte i foreldreforeningen for ungdom med samme diagnose, det er også slitsomt men helt nødvendig, kan ikke prioritere det bort.

Jeg henger såvidt med på jobb, og jeg henger med i det meste av det jeg må følge opp barna med. Dugnader, foreldresamtaler, etc etc. Men jeg har begynt å kutte noe pga at jeg ikke har energi. Foreldremøter med hele trinnet, for eksempel. Det blir nedprioritert her.

MEN: Jeg har store problemer med å holde huset i orden. Det er så skittent og fælt, badet ser ikke ut, barnas tøy ligger overalt, stivnet tannkrem her og der i vasken, støv i hjørnene i yttergangen, det ene barnet har store problemer med å gjøre husarbeid, og jeg blir DRITT lei av å rydde opp, men vet at det er noe h*n ikke kan styre selv. Lei av å lage middag til barn som ikke liker noenting, og ikke er takknemlige. De var da ikke sånn før! Den der puberteten, altså..... Av og til har jeg bare lyst til å ROPE HØYT! AAAArgh!!!

Hadde barna vært hyggelige og imøtekommende, hadde det vært litt lettere. Men når stemningen i heimen er preget av to tenåringer/pre-teens som ikke klarer å være hyggelige, er det vanskelig å finne reserve-energi og sprudlende pågangsmot som mamma...

(Det eneste som hjelper er et stort glass vin utpå kvelden.)

 

Anonymkode: a5daf...a0c

Hvis dere er to voksne og har så store problemer, tør jeg påstå at dere må være litt under middels ressurssterke. Jeg er 100 prosent alene med to tenåringer og kjenner meg overhode ikke igjen. Skittent og ekkelt? Tenåringer kan få oppgaver? 

Anonymkode: 8d24b...52f

[Lost little girl]

Kjenner meg igjen i dette. Det er travelt og mye å følge opp når man har barn. Det går jo i ett fra morgen til kveld😅For å hjelpe litt på har vi skaffet oss vaskehjelp og vi får matvarer levert på døren. Dette synes vi har frigitt en del tid. Så det kan anbefales hvis  dere har mulighet til det.

[Gjest diddums]

Er det noe du kan gjøre med totalbelastningen? Ikke bare jobb, som andre har nevnt, men andre oppgaver og relasjoner som også krever en del av deg. 

Det andre er å tenke over egne forventninger. Kanskje det er realistisk (og til å med greit) å ikke få med seg mye annet enn barn og jobb.

[AnonymBruker]

Jeg jobber 70 %, har lavere forbruk og bedre tid til barna.

Anonymkode: 5181d...0a6

[PM75]

Jeg synes mange foreldre setter urealistiske krav til seg selv i utøvelse av foreldrerollen. Barna er såpass store at de kan bidra med mer selv. Og de overlever å få et nei nå og da. Ett enkelt tiltak - slutt å kjøre barna overalt hvis de kan komme seg til steder selv. Eller avtal samkjøring med andre foreldre. Du MÅ ikke være tilstede på absolutt alt av treninger, kamper osv. 

[AnonymBruker]

diddums skrev (18 timer siden):

Er det noe du kan gjøre med totalbelastningen? Ikke bare jobb, som andre har nevnt, men andre oppgaver og relasjoner som også krever en del av deg. 

Det andre er å tenke over egne forventninger. Kanskje det er realistisk (og til å med greit) å ikke få med seg mye annet enn barn og jobb.

TS her 

Takk for innspill. Jeg har nok litt å jobbe med her også. Har stort behov for å ha «alt» i ord til enhver tid, samt stille opp for andre. Og jeg har et par relasjoner i livet mitt som sliter litt på meg. Skal også sies at jeg trenger en del ro og alenetid for å ha det bra, og dette er vanskelig å få til. 

Anonymkode: 0515b...cbb

[AnonymBruker]

Lost little girl skrev (18 timer siden):

Kjenner meg igjen i dette. Det er travelt og mye å følge opp når man har barn. Det går jo i ett fra morgen til kveld😅For å hjelpe litt på har vi skaffet oss vaskehjelp og vi får matvarer levert på døren. Dette synes vi har frigitt en del tid. Så det kan anbefales hvis  dere har mulighet til det.

TS her

Vi har allerede matvarer levert på døren, så det hjelper. Vaskehjelp blir veldig dyrt da vi har et ganske stort hus. Men prøver å få bedre rutiner på husvasken samt senke standarden litt. 

Anonymkode: 0515b...cbb

[AnonymBruker]

Gi litt slipp, gjør ungene mer selvstendige. De behøver ikke å fotfølges i alt de foretar seg. 
Hvor kan du gi lenger tøyler? 
 

Kan de komme seg fram og tilbake på trening selv, ha oppgaver hjemme, få med penger og stå for innkjøp av bursdagpresanger selv osv osv? 
 

Anonymkode: 32f42...daa

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

TS her

Vi har allerede matvarer levert på døren, så det hjelper. Vaskehjelp blir veldig dyrt da vi har et ganske stort hus. Men prøver å få bedre rutiner på husvasken samt senke standarden litt. 

Anonymkode: 0515b...cbb

Og kjøp robotstøvsuger i julegave til hverandre. Jo oftere den får gå, jo mindre støv blir det ellers i huset. Nå får du robotstøvsuger som viker unna ting som ligger på gulvet. Og drar du på litt så kan de gjøre reint gulvet også automatisk. 

[fru Alving]

Tror det lureste du gjør er å senke forventningene til deg selv. Barna kan hjelpe til mer, komme seg rundt selv eller dere kan samkjøre med andre. Jula kan dere faktisk bruke til å reise bort og lade batteriene, det høres ut som om du trenger det 🥰