Er jeg rar som pumper morsmelk til ungen min, selv om det ikke lengre er interessert i pupp?

[AnonymBruker]

Hadde store ambisjoner om å skulle amme datteren min over ett år, så lenge hun ønsket. Hun elsket puppen og jeg trivdes med amming, jeg så ingen tegn på at hun skulle miste interessen for den før hun plutselig gjorde det likevel ved 11 mnd...

Det var en liten sorg for meg, men så at jeg ikke trengte å miste håpet fordi hun elsket fortsatt morsmelk som jeg pumpet og fra fryseren. 

Nå har har hun drukket all morsmelk som var lagret i fryseren (hun drikker fra flaske), og hun elsker å drikke morsmelken jeg pumper for henne. Men kun fra flaske.

Men pupp, den vil hun ikke ha.

Er det rart at jeg fremdeles pumper meg for at hun skal drikke morsmelken min, selv om hun ikke lenger er interessert i selve puppen? Hun elsker som sagt morsmelken min og blir helt vill av glede når jeg kommer med flaske til henne. Hun får en halv flaske hver dag etter barnehagen da jeg ikke produserer like mye lengre. Har vurdert å power-pumpe for å øke mengden, men har aldri hørt om andre som gjør som meg... er det rart?

Anonymkode: 8b527...ab7

Endret 16. november 2023 av Christina82
endret overskrift.

[AnonymBruker]

Nei det e Rikke rart, morsmelk er bra for barn.

Anonymkode: fa9a5...5b8

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig å pumpe for å gi mm på flaske når man har et så stort barn. De fleste ville nok bare akseptert at ammetiden er over. Men uansett er det jo ikke viktig hva alle andre gjør, gjør det DU har lyst til! 

Anonymkode: 95d97...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke vanlig å pumpe for å gi mm på flaske når man har et så stort barn. De fleste ville nok bare akseptert at ammetiden er over. Men uansett er det jo ikke viktig hva alle andre gjør, gjør det DU har lyst til! 

Anonymkode: 95d97...144

Barnet er 14 mnd. Burde kanskje nevnt det i HI. Ja, er det jeg hører fra andre rundt meg. "Jeg ammet til 1 år", "jeg ammet til 10 mnd" etc... derfor slo det meg plutselig at det jeg gjør kanskje er litt rart eller uvanlig... 

😊

Anonymkode: 8b527...ab7

[Gjest EmKay]

Jeg ser ikke problemet, det er mange som ammer til langt lenger enn det. Jeg ammet selv til 18mnd. 
Personlig skjønner jeg ikke at du orker styret med pumping, sterilisering, osv, men det er jo en helt annen sak.  

Det at ikke barnet har behov for morsmelk lenger, er ikke det samme som at det ikke likevel kan være bra for henne.  

[AnonymBruker]

En mor i barnehagen gjør det samme som deg😊 Og uansett hva andre gjør så inneholder morsmelken masse nyttige antistoffer og annen bra næring for barnet ditt. Husk at opp gjennom menneskehetens historie og i verdenssammenheng er det vanlig å amme lenger enn det vi gjør i Vesten😊 Så lenge det funker fint for deg og barnet, så gjør dere det😊

Anonymkode: 988ae...bd4

[AnonymBruker]

Bare fortsett! Morsmelk er prima næring 😊

Anonymkode: 48dbc...7db

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er rart at du gjør noe som barnet ditt liker og som gir henne helsegevinst. Fortsett så lenge du orker/har lyst.

Anonymkode: 86a04...02d

[AnonymBruker]

Mulig jeg får mye kjeft nå , men kjenner ikke dere mødre et behov for å få puppene og kroppen tilbake til egen disposisjon ? 
Er jo naturlig at en ammer opp til barnet er et år eller når det begynner å bite. 
Når en er tilbake i jobb så trenger en nattesøvnen og energien til å klare jobb og familie. 
Og så var det det med kroppen da. 
Med sistemann så følte jeg meg etterhvert som en servicestasjon der kroppen min kun var til for å tilfredsstille barn og mann. 
Jeg følte meg tilslutt uattraktiv og som «bare mamma» og ikke den personen jeg var tidligere. 
Å leve litt , stæsje seg litt og føle seg vel i egen kropp ble et savn..  
I desse dager virker det som en skal ofre alt for å kunne kalle seg mor , og kunne akseptere seg sjøl i forhold til de kravene en tenker en MÅ innfri i forhold til andre mødre. 
Der er liten plass til den personen en egentlig er. 
Dette handler ikke om å ikke å ikke være villig til å ta godt vare på barna sine, men å senke lista for hva som er god omsorg og hva som er en overdreven supermor. 
Far er også en samtalepartner og kan få lov å ha en mening ( så lenge far er med og bidrar) 

 
 

Anonymkode: 363d8...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mulig jeg får mye kjeft nå , men kjenner ikke dere mødre et behov for å få puppene og kroppen tilbake til egen disposisjon ? 
Er jo naturlig at en ammer opp til barnet er et år eller når det begynner å bite. 
Når en er tilbake i jobb så trenger en nattesøvnen og energien til å klare jobb og familie. 
Og så var det det med kroppen da. 
Med sistemann så følte jeg meg etterhvert som en servicestasjon der kroppen min kun var til for å tilfredsstille barn og mann. 
Jeg følte meg tilslutt uattraktiv og som «bare mamma» og ikke den personen jeg var tidligere. 
Å leve litt , stæsje seg litt og føle seg vel i egen kropp ble et savn..  
I desse dager virker det som en skal ofre alt for å kunne kalle seg mor , og kunne akseptere seg sjøl i forhold til de kravene en tenker en MÅ innfri i forhold til andre mødre. 
Der er liten plass til den personen en egentlig er. 
Dette handler ikke om å ikke å ikke være villig til å ta godt vare på barna sine, men å senke lista for hva som er god omsorg og hva som er en overdreven supermor. 
Far er også en samtalepartner og kan få lov å ha en mening ( så lenge far er med og bidrar) 

 
 

Anonymkode: 363d8...1e2

Jeg har en god venninne som snakker om det samme som deg her, så det er nok flere. For meg selv så har jeg aldri sovet så godt som når jeg har ammet, for meg har det virket som rene sovemedisinen. Og foreløpig synes jeg fortsatt amming er kos etter 14 måneder, men nå er det bare til leggetid og et pr fanger om natta, så har kroppen for meg selv hele dagen. 

Anonymkode: 988ae...bd4

[Christina82]

Endret overskrift og åpnet tråden igjen. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Du skal selfølgelug gjøre akkurat som du har lyst til.

Øersonlig skjønner jeg ikke at du har lyst og ork til å fortsatt være melkeku. Det er jo et styr.

Hva skjer hvis du gir henne mme på flaske? Eller kumelk? 

Anonymkode: 01d33...8b5

[AnonymBruker]

Jeg ammet nummer 1 til 19 måneder. Og nummer 2 til 18 måneder. 😆 Her, TS, håper det hjelper litt. Begge også sluttet selv, omtrent.

Anonymkode: bbb88...a86

[AnonymBruker]

Det er jo anbefalt å amme til minst 2 år, eller lenger hvis mor og barn er fornøyd med det. Det er masse fordeler for både din og barnets helse. Jeg har ammet mye lenger enn deg. Pump i vei. 💪🏻

Anonymkode: b4e61...d5d

[AnonymBruker]

Jeg ammer fremdeles og hun er 15 måneder. Pumpet også inntil noen dager siden 1 gang på jobb per dag. Ammes hyppig, spesielt kveld/natt. Synes ikke det er rart du pumper melk. Noen fullpumper jo fra barnet er født. Så alt er mulig. Heldig barnet ditt👍😊

Anonymkode: 8271c...c51

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Barnet er 14 mnd. Burde kanskje nevnt det i HI. Ja, er det jeg hører fra andre rundt meg. "Jeg ammet til 1 år", "jeg ammet til 10 mnd" etc... derfor slo det meg plutselig at det jeg gjør kanskje er litt rart eller uvanlig... 

😊

Anonymkode: 8b527...ab7

Jeg ammet i 3 år. Gjør det du vil, men du kan sikkert få kommentarer. Folk mener mye om dette. Det er uansett bra for barnet ditt og beskytter mot sykdom første år i barnehage😅

Anonymkode: 162a5...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mulig jeg får mye kjeft nå , men kjenner ikke dere mødre et behov for å få puppene og kroppen tilbake til egen disposisjon ? 
Er jo naturlig at en ammer opp til barnet er et år eller når det begynner å bite. 
Når en er tilbake i jobb så trenger en nattesøvnen og energien til å klare jobb og familie. 
Og så var det det med kroppen da. 
Med sistemann så følte jeg meg etterhvert som en servicestasjon der kroppen min kun var til for å tilfredsstille barn og mann. 
Jeg følte meg tilslutt uattraktiv og som «bare mamma» og ikke den personen jeg var tidligere. 
Å leve litt , stæsje seg litt og føle seg vel i egen kropp ble et savn..  
I desse dager virker det som en skal ofre alt for å kunne kalle seg mor , og kunne akseptere seg sjøl i forhold til de kravene en tenker en MÅ innfri i forhold til andre mødre. 
Der er liten plass til den personen en egentlig er. 
Dette handler ikke om å ikke å ikke være villig til å ta godt vare på barna sine, men å senke lista for hva som er god omsorg og hva som er en overdreven supermor. 
Far er også en samtalepartner og kan få lov å ha en mening ( så lenge far er med og bidrar) 

 
 

Anonymkode: 363d8...1e2

Jeg tror det er viktig å kjenne etter hva som føles riktig for en selv, og ikke vektlegge så mye hva andre mener man burde/må/skal.

Noen føler behovet for å få kroppen tilbake(les:puppene), andre føler ikke det behovet. Forskjeller er helt greit i denne settingen. Det viktigste er at man ikke bruker energi på å sammenligne seg selv med andre, for da vil man føle seg dårligere for hver avgjørelse man tar, selv om den avgjørelsen var helt rett for en selv og sin familie. 

Og for å svare på spørsmålet; ja, jeg kjente på behovet for å få kroppen tilbake med noen av barna min, allerede før ettårsalderen. Men jeg har også ammet et barn i 2,5 år der jeg av en eller annen grunn ikke kjente det samme behovet. Jeg tror nok livssituasjon og belastning spiller inn.

Anonymkode: 86a04...02d

[AnonymBruker]

På tide å stoppe melkeproduksjonen så mannen din får puppene sine tilbake, med mindre han liker melk han også.

M 51

Anonymkode: 5e85b...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mulig jeg får mye kjeft nå , men kjenner ikke dere mødre et behov for å få puppene og kroppen tilbake til egen disposisjon ? 
Er jo naturlig at en ammer opp til barnet er et år eller når det begynner å bite. 
Når en er tilbake i jobb så trenger en nattesøvnen og energien til å klare jobb og familie. 
Og så var det det med kroppen da. 
Med sistemann så følte jeg meg etterhvert som en servicestasjon der kroppen min kun var til for å tilfredsstille barn og mann. 
Jeg følte meg tilslutt uattraktiv og som «bare mamma» og ikke den personen jeg var tidligere. 
Å leve litt , stæsje seg litt og føle seg vel i egen kropp ble et savn..  
I desse dager virker det som en skal ofre alt for å kunne kalle seg mor , og kunne akseptere seg sjøl i forhold til de kravene en tenker en MÅ innfri i forhold til andre mødre. 
Der er liten plass til den personen en egentlig er. 
Dette handler ikke om å ikke å ikke være villig til å ta godt vare på barna sine, men å senke lista for hva som er god omsorg og hva som er en overdreven supermor. 
Far er også en samtalepartner og kan få lov å ha en mening ( så lenge far er med og bidrar) 

 
 

Anonymkode: 363d8...1e2

Jeg ammet eldste til han var 5 og ammer fortsatt yngste på 4,5. Har aldri kjent på noe aav det du snakker om, jeg er fresh og velkledd og trener 3-4 ganger i uka. Har vært litt unntakstilstand de første 7-8 mnd, men med en partner som drar sin del aav lasset og vel så det er det ikke noe problem å "få tilbake meg selv" her hvertfall.

For min del var det å bli mamma noe som gav en positiv utvikling og tilskudd til min allerede godt definerte personlighet. Jeg føler meg mer interessant og som en mer positiv ressurs for både venner og familie etter jeg fikk barn. 

Jeg føler ikke amming er noe annerledes enn annen kos med ungene, og det vil jeg da ha mest mulig av. 🤷

Anonymkode: defe9...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ammet eldste til han var 5 og ammer fortsatt yngste på 4,5. Har aldri kjent på noe aav det du snakker om, jeg er fresh og velkledd og trener 3-4 ganger i uka. Har vært litt unntakstilstand de første 7-8 mnd, men med en partner som drar sin del aav lasset og vel så det er det ikke noe problem å "få tilbake meg selv" her hvertfall.

For min del var det å bli mamma noe som gav en positiv utvikling og tilskudd til min allerede godt definerte personlighet. Jeg føler meg mer interessant og som en mer positiv ressurs for både venner og familie etter jeg fikk barn. 

Jeg føler ikke amming er noe annerledes enn annen kos med ungene, og det vil jeg da ha mest mulig av. 🤷

 

Tror du det er bra for barnets utvikling å sutte på puppen til mor når han snart begynner på skolen? Er det ikke litt corny?

Anonymkode: 5e85b...e68