Noen med ubrukelige menn/barnefar som plutselig har sett lyset og forandret seg?

[AnonymBruker]

Altså, blir så deprimert på vegne av hankjønn av å lese her inne. Samme historien om og om igjen om menn som nærmest ut av det blå blir helt ubrukelige når de får barn. 

Og jeg tror faktisk på det, for jeg har sett det selv skje i nær omgangskrets, en typisk kjernekar som folk trodde ville bli en god pappa, som bare plutselig ble verdens største egotripp.

Men ble bare nysgjerrig: skjer det motsatte også? At en man ikke hadde særlig tro på evnene til, plutselig viser seg å bli en god mann og far. Eller at en ubrukelig mann og far plutselig ser lyset og forandrer seg?

Anonymkode: caca7...bec

[AnonymBruker]

Ok, ingen....ikke akkurat oppløftende 😱 

Anonymkode: caca7...bec

[AnonymBruker]

Jeg har sett menn jeg trodde var ubrukelig endre seg da de fikk barn. 

Jeg har aldri sett en ubrukelig pappa bli brukende til noe som helst. 

Anonymkode: 1bef1...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har sett menn jeg trodde var ubrukelig endre seg da de fikk barn. 

Jeg har aldri sett en ubrukelig pappa bli brukende til noe som helst. 

Anonymkode: 1bef1...dc7

Dette. Noen man tror er ganske ubrukelige før barn, kan steppe opp når det virkelig er viktig, f.eks partygutter som legger festlivet på hylla eller umodne menn som vokser med oppgaven. De som starter pappalivet med å være ubrukelige endrer seg dog sjeldent. Jeg har dessverre aldri hørt om noen som har startet dårlig og endret seg drastisk over tid. Noen endrer seg litt og noen kan til og med være riktig så flinke enkelte dager, men en stor og varig endring har jeg aldri hørt om. Eksen min skjerpet seg hver gang jeg ville gå, men så fort det hadde roet seg, så var han ubrukelig igjen. 

Anonymkode: 46ed9...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette. Noen man tror er ganske ubrukelige før barn, kan steppe opp når det virkelig er viktig, f.eks partygutter som legger festlivet på hylla eller umodne menn som vokser med oppgaven. De som starter pappalivet med å være ubrukelige endrer seg dog sjeldent. Jeg har dessverre aldri hørt om noen som har startet dårlig og endret seg drastisk over tid. Noen endrer seg litt og noen kan til og med være riktig så flinke enkelte dager, men en stor og varig endring har jeg aldri hørt om. Eksen min skjerpet seg hver gang jeg ville gå, men så fort det hadde roet seg, så var han ubrukelig igjen. 

Anonymkode: 46ed9...cf2

Uff, du har nok rett.

Men hvordan søker man ut disse ubrukelige slaskene? Er så mange historier her om menn som viker helt vanlige og oppegående, og så virker det nesten som om farsrollen får de til å regressere til doven, lat tenåring -stadiet. 

Ts

Anonymkode: caca7...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uff, du har nok rett.

Men hvordan søker man ut disse ubrukelige slaskene? Er så mange historier her om menn som viker helt vanlige og oppegående, og så virker det nesten som om farsrollen får de til å regressere til doven, lat tenåring -stadiet. 

Ts

Anonymkode: caca7...bec

Ikke søker ut, men siler ut 😱😱😱 typo! Ts

Anonymkode: caca7...bec

[AnonymBruker]

Ja, har en som har vært totalt ubrukelig i mange år. Har mistet besinnelsen flere ganger og vi har vært i ferd med å gå fra hverandre flere ganger. Det tok ni år før han innså hvilken arbeidsmengde jeg har hatt og for han å ta mer ansvar. Utfordringen etter så mange er hvordan finne tilbake til gjensidig respekt og kjærlighet. Jeg har brukt meg selv opp mange ganger i løpet av disse årene og kjent på en total maktesløshet og sorg.

Han var veldig annerledes før vi fikk barn, endret seg veldig og ble helt ubrukelig. Fra å delta og vise engasjement og interesse for meg og ønske seg barn til å fraskrive seg alt ansvar og legge alt på meg. Nå er mannen jeg hadde før barn kommet tilbake, men det er for sent. Nå prøver jeg å overbevise meg selv til å bli og få det til å fungere selv om følelsene er borte for lengst 

Anonymkode: 606eb...a21

[AnonymBruker]

Ja, på en måte. Min mann stilte veldig lite opp da eldstemann var liten baby. Han hadde problemer med å føle tilknytning, jobbet utolig mye, dro på jobbreiser veldig, veldig mye, stilte lite opp, Kunne f.eks dra ut med kompiser rett fra jobb, mens jeg gikk hjemme alene med en baby som aldri sov og bare skrek. Det eneste bra var at han var flink til å stille opp om natten og å stå opp med henne når hun våknet veldig tidlig.

Men da hun ble litt eldre, fra ett år, ca., ble det noe helt annet. Han ble verdens beste pappa, og fortsatte med det også med de to neste, selv om han også der var litt mer tilbakeholden akkurat da de var bittesmå babyer. Hadde et utrolig nært forhold til alle, han var egentlig en type som alle barn elsket og søkte til, for han var så morsom og kul og viste dem interesse og snakket med dem som folk. Han døde dessverre for noen år siden, og da vi skulle finne bilder av ham til å lage album, var det så å si umulig å finne et bilde der han IKKE var sammen med ett eller flere av barna.

Anonymkode: a3e36...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, har en som har vært totalt ubrukelig i mange år. Har mistet besinnelsen flere ganger og vi har vært i ferd med å gå fra hverandre flere ganger. Det tok ni år før han innså hvilken arbeidsmengde jeg har hatt og for han å ta mer ansvar. Utfordringen etter så mange er hvordan finne tilbake til gjensidig respekt og kjærlighet. Jeg har brukt meg selv opp mange ganger i løpet av disse årene og kjent på en total maktesløshet og sorg.

Han var veldig annerledes før vi fikk barn, endret seg veldig og ble helt ubrukelig. Fra å delta og vise engasjement og interesse for meg og ønske seg barn til å fraskrive seg alt ansvar og legge alt på meg. Nå er mannen jeg hadde før barn kommet tilbake, men det er for sent. Nå prøver jeg å overbevise meg selv til å bli og få det til å fungere selv om følelsene er borte for lengst 

Anonymkode: 606eb...a21

Oi... Hva er din teori om hva som skjedde med han, både da han ble ubrukelig, og da han forandret seg?

Var forandringen over natta, eller var det mer et resultat av mange års arbeid?

Jeg forstår deg godt. Det er et enormt svik. Vet ikke om jeg hadde klart og ønsket å tilgi noe slikt. Hadde tatt år i alle fall, tror jeg.

Hva sier han selv?

Ts

 

Anonymkode: caca7...bec

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på om vi kvinner også har litt av skylden for at mannen brått blir ubrukelig.

Jeg har 2 unger med en ubrukelig mann. Så vi gikk fra hverandre. Og snakk om helomvending. 

Han gikk fra å være ubrukelig til å bli den mest strukturerte og beste pappaen jeg noen gang har sett. Stål kontroll på alt av avtaler med barna, full kontroll på hva de har av klær i barnehagen, lager bra middag og leker med barna hver dag de er hos han som er 50% . Tar initiativ til å dra på ting med barna, sender meg melding om han kan ta med ungene på x, y og z fordi det er noe spennende som skjer som ikke ellers skjer. 

Og mangler de noe som jeg tenker å kjøpe får jeg beskjed om å sende vips krav på 50% av beløpet osv. Helt fantastisk mann og pappa til barna. 

Så jeg tror faktisk at jeg var litt av skylden til at han var ubrukelig når vi bodde sammen

Anonymkode: 23e90...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg lurer litt på om vi kvinner også har litt av skylden for at mannen brått blir ubrukelig.

Jeg har 2 unger med en ubrukelig mann. Så vi gikk fra hverandre. Og snakk om helomvending. 

Han gikk fra å være ubrukelig til å bli den mest strukturerte og beste pappaen jeg noen gang har sett.

Jeg tror det er en del av denne typen situasjoner : man har ulike forståelser av ansvarsområder innen forholdet, og når bruddet kommer, endres spillereglene, og det man trodde var manglende evner , kom fram til misforståelse om arbeidsfordeling og forståelse av forpliktelser. 

Det er svært mange kvinner som tror at ønske om barn hos menn, nødvendigvis handler om at de skal interagere med dem, og ikke forstår at for mange er det en ting de skal ha utført for  å fremstå som funksjonelle, og at disse mennen forventer at barna er primært kvinners ansvar.  De er bare support her, og den er basert på grunnleggende behov.

Vi er begge ubrukelige foreldre : ingen av oss hadde noen markante ideer om det å være foreldre, så vi improviserte det vi kunne. Det gjorde at selv om jeg var som #8 over her, så var dette forstått og ble iallefall motvillig akseptert.

Så fra utsiden så det ut som jeg var en ubrukelig far som ble bedre over tid , bare fordi vi endret arbeidsmønster over tid som var en dynamisk prosess knyttet til hva som var viktig for oss to. 

Selvfølgelig  : vi var først og fremst et par, og sekundært foreldre, så vi hadde ikke hatt barn i dag.  Kravene som stilles til å ofre egne liv og behov, som er det som regel trigger ideen om "ubrukelige menn", er nå på et nivå som hadde fått selv min kone i sin verste løpetid til å plugge livmora ... Hvis vi var nødt å kutte ned på festing, og rotere livet rundt barna og hva de ønsket  : fuck that. 

Gevinsten  er at selv om alle tre ungene synes vi er fantastiske foreldre , og ser på barndommen som et bra sted, ser jeg at de er litt mer skeptisk til oss som besteforeldre, for vi gir fortstt faen i resten, så ren vinn-vinn  🙂

 

Anonymkode: b3f06...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2023 den 23.25):

Altså, blir så deprimert på vegne av hankjønn av å lese her inne. Samme historien om og om igjen om menn som nærmest ut av det blå blir helt ubrukelige når de får barn. 

Og jeg tror faktisk på det, for jeg har sett det selv skje i nær omgangskrets, en typisk kjernekar som folk trodde ville bli en god pappa, som bare plutselig ble verdens største egotripp.

Men ble bare nysgjerrig: skjer det motsatte også? At en man ikke hadde særlig tro på evnene til, plutselig viser seg å bli en god mann og far. Eller at en ubrukelig mann og far plutselig ser lyset og forandrer seg?

Anonymkode: caca7...bec

Ja. Faren trengte tid og tok tak i sine ting ved behandling og annet. Barnet rakk å bli 3 år før far var helt super, men det gikk bra tilslutt. Far var en god stefar til min eldste, så jeg så det ikke komme, at han skulle la være å bry seg.

Det handlet vel ikke helt om det å ikke bry seg, men manglende selvtillit rundt det å være pappa. 

Anonymkode: b3449...e80

[AnonymBruker]

Jeg tror mange damer med fordel kan bli litt «latere». Jeg har alltid vært en litt lat type, noe min mann vet veldig godt. Han har alltid vært produktiv, står tidlig opp og liker ha mye å gjøre. Jeg er motsatt. Så når vi fikk barn så var han med og dro sin del av lasset, for det var han vant med fra før og det var heller aldri tema noe annet. Jeg gjør min del og ikke en dråpe mer. Han gjør sin del. Jeg har aldri dillet og fallet med han, slik jeg ser mange damer holder på. Så han er vandt med å måtte ordne mye selv. Men så er og min mann tvers gjennom snill og hjerte god, noe jeg tidlig kunne se ved måten han behandlet andre på, og meg.

Anonymkode: 6f1a3...2ff

[AnonymBruker]

Jeg hatet den ubrukelige mannen min i mange år frem til jeg innså at jeg var problemet 🙂

Anonymkode: a11d6...5fa

[Fighter83]

Jeg tror nok mange menn har blitt vant til at det er mor som ordner og styrer osv. Gjør man det ikke på hennes måte så blir det kjefting mm. Ordentlig ukoselig. 

Man rygger bare og holder seg unna for barnas beste, mye krangling osv er ikke bra for barna. 

Så om den partneren som absolutt klager på alt holder seg unna og lar den andre foreldren få ta plass i foreldrerollen med sine egenskaper så kan det gå riktig bra. 

Tenker at den største utfordringen er å dele på husarbeidet og henge med ungene. Skape mestring rundt det som noen synes er både slitsomt og lite givende er ikke så enkelt. Man kan få hjelp av barnevernet til dette men da må man jo ta tak i dette da. 

Endret 17. november 2023 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Oi... Hva er din teori om hva som skjedde med han, både da han ble ubrukelig, og da han forandret seg?

Var forandringen over natta, eller var det mer et resultat av mange års arbeid?

Jeg forstår deg godt. Det er et enormt svik. Vet ikke om jeg hadde klart og ønsket å tilgi noe slikt. Hadde tatt år i alle fall, tror jeg.

Hva sier han selv?

Ts

 

Anonymkode: caca7...bec

Det er nok sammensatt. Han forsto han var i ferd med å bli deltidspappa samtidig som han tok noen grep om livet sitt. Jeg vet ikke hva som skjedde da han ble ubrukelig, tror det både var sjokk for han hva livet med baby innebar, og en følelse av at anstrengelsen over å gjøre meg glad ikke var nødvendig når jeg var fastlåst med baby i forholdet. 

Det har tatt han ca et år, og det er noe igjen før vi er i nærheten av 50/50 fordeling. Det har likevel blitt mye bedre enn det var. 

Han har ikke sagt så mye egentlig, men har begynt og anerkjenne mengden arbeid det er med barn, jobb, hus m.m. 

Må bare kommentere til svarene under: dette er grunnen til hvorfor mange kvinner sliter både med å bryte og ytre urettferdighet i forhold. Om mannen er udugelig er det selvfølgelig kvinnens skyld, er mannen dugelig er det ene og alene hans fortjeneste og kvinnen er så heldig og når kvinner ytrer ønske om likere fordeling er det kvinnenes skyld som ikke slipper menn til. Kvinner er taperne uansett. 

Vi hadde mange år på å forberede oss på å få barn. Flere år var vi sammen, bodde sammen og levde sammen før vi fikk barn. Han endret seg omtrent samtidig med at jeg fikk utfordringer i graviditeten. Han stilte ikke opp under graviditeten, i barseltiden, i babytiden, i småbarnstiden og slik har årene gått. Han hadde ikke oversikt over noe og overlot alt til meg. Det tredje skiftet tar jeg stort sett nå også, men på alle andre områder har han begynt å bidra. Også økonomisk. 

Anonymkode: 606eb...a21

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2023 den 23.25):

Altså, blir så deprimert på vegne av hankjønn av å lese her inne. Samme historien om og om igjen om menn som nærmest ut av det blå blir helt ubrukelige når de får barn. 

Og jeg tror faktisk på det, for jeg har sett det selv skje i nær omgangskrets, en typisk kjernekar som folk trodde ville bli en god pappa, som bare plutselig ble verdens største egotripp.

Men ble bare nysgjerrig: skjer det motsatte også? At en man ikke hadde særlig tro på evnene til, plutselig viser seg å bli en god mann og far. Eller at en ubrukelig mann og far plutselig ser lyset og forandrer seg?

Anonymkode: caca7...bec

De fleste menn er interessert i barna sine, gjør ganske mye husarbeid og er generelt bra for familien sin. Gjennomsnittlig  bidrar mannen også mest økonomisk.

Dersom en kvinne gjør mer enn 55% av  husarbeidet og oppfølgingen av barna har hun uflaks med valg av partner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hatet den ubrukelige mannen min i mange år frem til jeg innså at jeg var problemet 🙂

Anonymkode: a11d6...5fa

Kan du utdype det? Ts

Anonymkode: caca7...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Uff, du har nok rett.

Men hvordan søker man ut disse ubrukelige slaskene? Er så mange historier her om menn som viker helt vanlige og oppegående, og så virker det nesten som om farsrollen får de til å regressere til doven, lat tenåring -stadiet. 

Ts

Anonymkode: caca7...bec

Ja, de blir en del av barneflokken istedet for. Sånn blir det når mannfolk blir dulla for mye for å vi lager middag og ordner hus. 

Anonymkode: 5c35a...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du utdype det? Ts

Anonymkode: caca7...bec

En rev som har sneket seg inn i hønseflokken virker det som 

Anonymkode: 5c35a...102