Engstelig unnvikende

[AnonymBruker]

Kjenner dere mye på sosial angst når dere må gå ut eller på noen måte må forholde dere til andre mennesker? Hvordan klarer dere i så fall å akseptere at dette er en livslang tilstand hvor det ikke finnes noen reelle gode behandlingsalternativer? 

Anonymkode: e3c69...4cd

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe problem med vanlige, hverdagslige sosiale settinger, og jeg har fine forhold med vennene mine. Problemet mitt er den utrolig intense frykten for å være intim med noen andre i form av å skulle dele mine innerste tanker og følelser. Det er bare ikke et alternativ. Det er jo ikke et problem i det hverdagslige, men jeg kommer nok aldri til å få en partner feks, om jeg ikke finner en måte å behandle det på. Og jeg har vel egentlig bare akseptert at jeg på en måte alltid vil være alene i verden, uten noe nær familie eller venner. Også må jeg bare gjøre det beste ut av det med de vennene jeg har. 

Anonymkode: d0509...ca7

[AnonymBruker]

Nei, sliter ikke sosialt eller kjenner på angst for det, men sliter derimot veldig med intime og nære relasjoner. Men det har blitt en god del bedre etter et ti-år med hard jobbing fra min side. Jeg vil ikke ha det sånn for alltid 😊

Anonymkode: 3dc5b...d16