KPTSD

[AnonymBruker]

Har så lyst til å gi opp!! Mer slit enn glede i livet. Og jeg har egentlig ikke noe mer å klage over. Har fått endel ting på plass etter mange års alvorlig sykdom. Har holdt ut og holdt ut i håp om at det skulle bli bedre men det blir jo faen ikke bedre! Hvordan klarer dere andre med KPTSD dere? Har dere glede, tilfredshet, mening og mestring i livet?

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har dere glede, tilfredshet, mening og mestring i livet?

Nei. Livet suger. Jeg holder ut pga barn, men jeg tror ikke at noe bra kan skje meg noen gang, at noen kan elske meg eller at noen kan like meg. 

Så jeg later som jeg lever. Det er uansett ingen som legger merke til meg. 

Anonymkode: 82322...43d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei. Livet suger. Jeg holder ut pga barn, men jeg tror ikke at noe bra kan skje meg noen gang, at noen kan elske meg eller at noen kan like meg. 

Så jeg later som jeg lever. Det er uansett ingen som legger merke til meg. 

Anonymkode: 82322...43d

Samme her. Men prøver å "fake it til you make it". Må jo vise glede og å være glad og lett til sinns rundt barna. De er utrolig nok veldig sosiale og glade barn. Men hvis de ikke eksisterte....

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Samme her. Men prøver å "fake it til you make it". Må jo vise glede og å være glad og lett til sinns rundt barna. De er utrolig nok veldig sosiale og glade barn. Men hvis de ikke eksisterte....

Anonymkode: 90961...a1a

Har du venner, familie, kjæreste? Jeg har ingen. 

Anonymkode: 82322...43d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du venner, familie, kjæreste? Jeg har ingen. 

Anonymkode: 82322...43d

Jeg har noen venner, ikke mange. Jeg er en katastrofe, sosialt sett. Ingen kjæreste. Fikser ikke kjæresteforhold. Har barn. Ingen kontakt med familie (vi er alle dysfunksjonelle og ingen av oss kan kommunisere og jeg orker dem ikke. Aldri hatt noen nærhet). Jobbet inntil nylig, men nå har kroppen streiket. Håper det ikke er for godt. Har utrolig nok stort sett glade og fornøyde barn.

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du venner, familie, kjæreste? Jeg har ingen. 

Anonymkode: 82322...43d

Hva bruker du tiden på'a?

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva bruker du tiden på'a?

Anonymkode: 90961...a1a

Jobb, trening, Netflix, dyr, bøker, husarbeid og barn. Mest mulig eller minst mulig, for å slippe å kjenne etter. Jeg er nok ganske freeze/flight. 

Anonymkode: 82322...43d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jobb, trening, Netflix, dyr, bøker, husarbeid og barn. Mest mulig eller minst mulig, for å slippe å kjenne etter. Jeg er nok ganske freeze/flight. 

Anonymkode: 82322...43d

Du holder deg aktiv, det er bra. Må du ikke være sosial pga barna? Jeg hater all tvangssosialisering pga barna... Hver uke. Nerver i helspenn og dårlig i lang tid etterpå.

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du holder deg aktiv, det er bra. Må du ikke være sosial pga barna? Jeg hater all tvangssosialisering pga barna... Hver uke. Nerver i helspenn og dårlig i lang tid etterpå.

Anonymkode: 90961...a1a

Nei, har bare et hjemmeboende barn som er nesten voksen. Hva slags tvangssosialisering tenker du på?

Anonymkode: 82322...43d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei, har bare et hjemmeboende barn som er nesten voksen. Hva slags tvangssosialisering tenker du på?

Anonymkode: 82322...43d

Har barneskolebarn. Mye aktiviteter og oppfølging, hilse på vennene til barna og foreldrene deres. Snakke med foreldrene i forbindelse med dette. Får panikkangst i lang tid etter.

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har barneskolebarn. Mye aktiviteter og oppfølging, hilse på vennene til barna og foreldrene deres. Snakke med foreldrene i forbindelse med dette. Får panikkangst i lang tid etter.

Anonymkode: 90961...a1a

Uff, det høres slitsomt ut. Får du panikkangst pga det sosiale? Jeg har ikke noe problem med overfladisk sosial kontakt, men hvis det blir noe nærere, stikker jeg av. Det går ikke. Får ikke angst, men overtenker mye, at de ikke liker meg, at de kommer til å oppdage hvor ødelagt jeg er osv. 

Anonymkode: 82322...43d

[123fir]

Jeg har riktignok ingen diagnose enda, men har opplevd ting som er svært traumatiske over mange sammenhengende år.

Jeg synes det går veldig opp og ned. Hatt perioder som har vært helt grusomme og lange bedre perioder.

Forsøker å gjøre ting som gir meg noe positivt. Hvile nok, sove nok.

Har lagt mer til at jeg lett blir ovetstimulert og da virker som nervesystemet går i stå. 

Håper du har noen gode mennesker rundt deg og at du har noe annet i livet som gir deg noe positivt ❤

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Uff, det høres slitsomt ut. Får du panikkangst pga det sosiale? Jeg har ikke noe problem med overfladisk sosial kontakt, men hvis det blir noe nærere, stikker jeg av. Det går ikke. Får ikke angst, men overtenker mye, at de ikke liker meg, at de kommer til å oppdage hvor ødelagt jeg er osv. 

Anonymkode: 82322...43d

Jeg får angst av alt. Ligger søvnløs med en kropp i helspenn i lang tid etterpå. Jeg har noen få venner jeg slapper av med, men får hetta av normale og litt formelle mennesker og settinger. Har ingen problemer med litt rufsete og opplagt "unormale" mennesker. Tenker samme som deg, er livredd for å bli driti ut og fordømt. Aller mest av flinkiser. Begge barna går på skole med superflinkis-foreldre. Flinkiser OG så jævla sosiale.

 

Hvordan i all verden kom du deg igjennom småbarnsalderen og barneskolen?

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 123fir said:

Jeg har riktignok ingen diagnose enda, men har opplevd ting som er svært traumatiske over mange sammenhengende år.

Jeg synes det går veldig opp og ned. Hatt perioder som har vært helt grusomme og lange bedre perioder.

Forsøker å gjøre ting som gir meg noe positivt. Hvile nok, sove nok.

Har lagt mer til at jeg lett blir ovetstimulert og da virker som nervesystemet går i stå. 

Håper du har noen gode mennesker rundt deg og at du har noe annet i livet som gir deg noe positivt ❤

Takk. Jeg har levd med dette i maaaaaaaaaaange år og har vel egentlig et greit liv, sammenhengende med det marerittet det var før.

 

Så bra du får hjelp. Og så bra at du er god på å gjøre gode ting for deg selv.

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvordan i all verden kom du deg igjennom småbarnsalderen og barneskolen?

Det korte svaret er at jeg fungerte bedre da. Ble retraumatisert for fem år siden og da raknet alt. 

Anonymkode: 82322...43d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det korte svaret er at jeg fungerte bedre da. Ble retraumatisert for fem år siden og da raknet alt. 

Anonymkode: 82322...43d

Føler med deg. Noe lignende skjedde her også. Uff. Stor klem herfra. 

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler med deg. Noe lignende skjedde her også. Uff. Stor klem herfra. 

Anonymkode: 90961...a1a

Klem tilbake - vi får holde ut litt til. Jeg går til psykolog en gang i uken og kan jo håpe på at det hjelper. Hva med deg?

Anonymkode: 82322...43d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Klem tilbake - vi får holde ut litt til. Jeg går til psykolog en gang i uken og kan jo håpe på at det hjelper. Hva med deg?

Anonymkode: 82322...43d

Psykolog en gang i blant. Ellers er det å klare å holde hverdagen igang. Ikke fryse til, men komme ut av default modus som er å gjøre minst mulig. Jeg er faktisk ikke lat, bare koster meg enormt å gjøre ting, for da må jeg forholde meg til kroppen også vekker det en haug av følelser også har man det gående.... Men, jeg må huske på at det faktisk er bedre enn før..

 

Lykke til!

Anonymkode: 90961...a1a

[AnonymBruker]

Jeg får ikke til å forstå hvordan folk med KPTSD mestrer jobb, kjæreste, venner og barn. De fleste klarer minst én av de tingene, jeg klarer 0. Føler meg så mislykket. Jeg bare forstår ikke hvordan det er mulig. Så klart, jeg vet jo at man ikke er helt lik, selv om at man har samme diagnose. Men mange har godt sosialliv og klarer spesielt et så nært relasjon som kjæreste/samboer/ektemann. 

Jeg blir bare verre, ikke bedre. Jo mer terapi jeg har, jo mer forstår jeg av det som skjer og hvorfor, og da blir jeg bare mer frustrert over at jeg er som jeg er. Jeg er uheldig og har emosjonell ustabil pf i tillegg, så for meg er det ingen håp om bedring. 

Anonymkode: ebc5a...f79

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg får ikke til å forstå hvordan folk med KPTSD mestrer jobb, kjæreste, venner og barn. De fleste klarer minst én av de tingene, jeg klarer 0. Føler meg så mislykket. Jeg bare forstår ikke hvordan det er mulig. Så klart, jeg vet jo at man ikke er helt lik, selv om at man har samme diagnose. Men mange har godt sosialliv og klarer spesielt et så nært relasjon som kjæreste/samboer/ektemann. 

Jeg blir bare verre, ikke bedre. Jo mer terapi jeg har, jo mer forstår jeg av det som skjer og hvorfor, og da blir jeg bare mer frustrert over at jeg er som jeg er. Jeg er uheldig og har emosjonell ustabil pf i tillegg, så for meg er det ingen håp om bedring. 

Anonymkode: ebc5a...f79

EUPF er ikke en livsvarig dom. Du kan prøve mentaliseringsbasert terapi, dbt, istdp bl.a. Jeg klarte ingenting i 20-årene. Litt mer i 30-årene og en stund veldig mye i 40-årene og nå veldig lite igjen. Det har mye å si hvor grove ting man ble utsatt for, hvor liten man var og hvorvidt man hadde noen som helst støtte. De som klarer seg svært dårlig har ikke opplevd støtte i det hele tatt. Det verste er å ikke ha noen til å se deg, bekrefte deg og dine opplevelser.

Håper du får god hjelp!

Anonymkode: 90961...a1a