Er det flere her som angrer på studieretningen sin?

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet arkitekt og får meg ikke jobb. Jeg er i slutten av 20-årene og har bodd hjemme hos foreldrene mine i et halvt år nå og jobber på et sykehjem i kommunen. Jeg søker på alt som er relevant for meg, jeg har vært til utallige "samtaler" og et intervju. Jeg får meg ikke jobb, og er så frustrert. Kjæresten min bor ikke langt unna meg, men jeg må mest sannsynlig flytte langt vekk og jobbe i en tilfeldig liten kommune som byggesaksbehandler før jeg kan klatre i karrierestigen og bli en arkitekt. Han vil helst bo her, der det ikke er så mange arkitektkontor. Jeg trives svært godt på sykehjemmet jeg jobber på. jeg synst det er spennende og utfordrende, og føler jeg mestrer stillingen min godt. Jeg kunne godt ha tenkt meg å jobbet innen helse, selv om arkitekt er noe jeg har drømt om siden jeg gikk på videregående. Jeg merker jeg angrer fordi det er vanskelig å få seg jobb, og fordi de jeg kjenner, som jobber som arkitekter nå, har en far eller en mor som er utdannet arkitekt, og jeg synst det er litt usmakelig. ... Hva skal jeg gjøre? jeg ønsker tips fra flere i samme situasjon.

Anonymkode: 8cc6b...3ab

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg i å søke deg feks som byggesaksbehandler for å få erfaring og flytte dit du får jobb. 

Jeg er ikke arkitekt, men utdannet innen arealplanlegging. Jeg fikk en jobb innen byggesak i en distrikts kommune. Fikk erfaring til å søke jobb der jeg ville flytte til etter 5 måneder. Det går fint å bytte jobb tidlig om en får jobb der en egentlig vil bo.  

Du bør heller satse på å jobbe litt et annet sted. Mye bedre enn å ta en helt ny utdannelse. Det er vanskelig tider i det private da det er færre byggeprosjekter framover. Men utdannelsen din er veldig nyttig i det offentlige da de alltid trenger plan-og byggesaksbehandlere. 

Anonymkode: ab3aa...e22

[AnonymBruker]

Ville ikke kastet bort utdannelsen uten å prøve en relevant stilling. Veldig mange må flytte eller pendle langt for å få den første relevante jobben. Jeg flyttet selv fra sørlandet til like utenfor Oslo for å få den første relevante jobben. Trivdes så godt i at vi ble her permanent, men har byttet jobb noen ganger siden vi flyttet. Erfaring gir muligheter.

Anonymkode: 439f7...b3a

[AnonymBruker]

Hvorfor er det usmakelig at flere har valgt samme yrke som foreldrene sine? Det er en kjent sak at det er lettest å få jobb via nettverk og at mange stillinger aldri blir utlyst.

Det er kun du som bestemmer hva du skal gjøre med livet ditt. Flytte og gjøre det du har drømt om, eller bli sykepleier og slite deg ut resten av livet.

Ja, det er mange som angrer på utdanningsvalget sitt. Blant annet jeg. angret på sykepleiervalget. Jobbet med det i mange år. Fikk nok og tok ny 5 årig utdannelse. Fornøyd med valget mitt nå.

Anonymkode: bdadd...7dd

[Portia Catonis]

Du virker som du trenger en altdri så liten realitetsorientering...

Det er i de færreste bransjer man får jobb rett etter utdannelsen. Arbeidsgivere står ikke i kø for å kaste jobber etter deg. Du må jobbe på "gulvet", ta verv, flytte rundt, skaffe erfaring, blir kjent med folk. Og ja, selvfølgelig er det de som har nettverk som får jobb først, det skulle da bare mangle!

Unntaket er kanskje Helsevesenet, der du får jobber kastet etter deg, men det er jo en grunn til at det er så høy gjennomtrekk av ansatte. Hvis du har lest noen tråder her på forumet så er det ekstremt mange som er misfornøyde med jobbene sine i Helsevesenet pga lønn, turnus, arbeidsbelastning mm. som bytter beite etter noen år.

[AnonymBruker]

Har du vært med på noen prosjekter da? Som tilskuer, eller gratis lærling? 

Min venninne gjorde det ved siden av deltidsjobb i nesten to år. Da fikk hun bygget en portefølje og ble mer attraktiv.

Anonymkode: f781a...dde

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. 

Hilsen sykepleier. 

Anonymkode: 4e314...aa9

[AnonymBruker]

veel, jeg utdannet meg innen helse og når jeg ble gravid fikk jeg ikke lengre fortsette jobben da jeg jobbet med demente og pasienter med voldelige tendenser på lukket avdeling, så jeg ble omplassert og mistsrivdes skikkelig. Til alt "hell" for meg fikk jeg etterhvert krafiig bekkenløsning og ble sykemeldt resten av graviditeten, noe som gav meg tid til overs - jeg funderte og fant ut at jeg kanskje kunne ta noen kurs.. Det ene førte til det andre og jeg valgte utdanne meg i en helt annen retning innen teknisk design. Jobbet med dette nye i noen år før jeg igjen ble rastløs og gikk videre innen administrasjon og ledelse, spennende jobber bla a som prosjekt ansvarlig for store utrustningsprosjekter, men igjen - etter noen år ble det liksom litt rutine, så jeg gikk igjen videre til IT. Jeg har studert mens jeg har jobbet fullt hele veien, og jobber i dag med IT prosjekter og applikasjonsansvar for IT tekniske løsninger - og det beste er at all erfaring jeg har gjort underveis bruker jeg regelmessig fra alle de ulike rollene jeg har jobbet som.. 

Anonymkode: e1d0c...9c8

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet innen kunstfag, det har hengt over meg som en mørk sky siden dagen jeg ble uteksaminert. Deretter tok jeg til vettet og skaffet meg en utdannelse innen IT, og jammen skulle det ikke bli vanskelig å få jobb i bransjen der også da jeg var ferdig i år. Føler meg nesten litt cursed. 

Anonymkode: 2e9cd...64c

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er utdannet innen kunstfag, det har hengt over meg som en mørk sky siden dagen jeg ble uteksaminert. Deretter tok jeg til vettet og skaffet meg en utdannelse innen IT, og jammen skulle det ikke bli vanskelig å få jobb i bransjen der også da jeg var ferdig i år. Føler meg nesten litt cursed. 

Anonymkode: 2e9cd...64c

Tror meg, du er ikke cursed med en IT utdanning. Markedet er bare tøft akkurat nå, kan hende den løsner seg om ikke lenge. Hvordan var IT utdanningen forresten? Vanskelig? Var det på privatskole eller offentlig?

Anonymkode: 71715...aef

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er utdannet arkitekt og får meg ikke jobb. Jeg er i slutten av 20-årene og har bodd hjemme hos foreldrene mine i et halvt år nå og jobber på et sykehjem i kommunen. Jeg søker på alt som er relevant for meg, jeg har vært til utallige "samtaler" og et intervju. Jeg får meg ikke jobb, og er så frustrert. Kjæresten min bor ikke langt unna meg, men jeg må mest sannsynlig flytte langt vekk og jobbe i en tilfeldig liten kommune som byggesaksbehandler før jeg kan klatre i karrierestigen og bli en arkitekt. Han vil helst bo her, der det ikke er så mange arkitektkontor. Jeg trives svært godt på sykehjemmet jeg jobber på. jeg synst det er spennende og utfordrende, og føler jeg mestrer stillingen min godt. Jeg kunne godt ha tenkt meg å jobbet innen helse, selv om arkitekt er noe jeg har drømt om siden jeg gikk på videregående. Jeg merker jeg angrer fordi det er vanskelig å få seg jobb, og fordi de jeg kjenner, som jobber som arkitekter nå, har en far eller en mor som er utdannet arkitekt, og jeg synst det er litt usmakelig. ... Hva skal jeg gjøre? jeg ønsker tips fra flere i samme situasjon.

Anonymkode: 8cc6b...3ab

Ikke i samme situasjon. Men hvis du trives i helse, så jobb der da vel. En utdanning er aldri bortkastet uansett. Plutselig dukker drømmejobben opp. 

[Sententia]

Ja. Jobben min er ikke lenger hva den var, og jeg kommer ikke til å klare å stå i dette over tid. 
Flere og flere kolleger søker seg bort, men jeg tør ikke foreløpig. Venter til barna er eldre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er utdannet arkitekt og får meg ikke jobb. Jeg er i slutten av 20-årene og har bodd hjemme hos foreldrene mine i et halvt år nå og jobber på et sykehjem i kommunen. Jeg søker på alt som er relevant for meg, jeg har vært til utallige "samtaler" og et intervju. Jeg får meg ikke jobb, og er så frustrert. Kjæresten min bor ikke langt unna meg, men jeg må mest sannsynlig flytte langt vekk og jobbe i en tilfeldig liten kommune som byggesaksbehandler før jeg kan klatre i karrierestigen og bli en arkitekt. Han vil helst bo her, der det ikke er så mange arkitektkontor. Jeg trives svært godt på sykehjemmet jeg jobber på. jeg synst det er spennende og utfordrende, og føler jeg mestrer stillingen min godt. Jeg kunne godt ha tenkt meg å jobbet innen helse, selv om arkitekt er noe jeg har drømt om siden jeg gikk på videregående. Jeg merker jeg angrer fordi det er vanskelig å få seg jobb, og fordi de jeg kjenner, som jobber som arkitekter nå, har en far eller en mor som er utdannet arkitekt, og jeg synst det er litt usmakelig. ... Hva skal jeg gjøre? jeg ønsker tips fra flere i samme situasjon.

Anonymkode: 8cc6b...3ab

Vel. Hvor praktiserte du under studiene? Har du ringt den eller fortrinnsvis de bedriftene? Har du kontaktet fagforeningen din og hørt om du kan delta gratis på kurs og seminar for å bygge nettverk? Har du snakket med dine forelesere og professorer om jobb eller referanser eller bedt om at de anbefaler deg ut i sitt nettverk? Bygger du aktivt nettverk? Er du på sosiale plattformer som omhandler arkitektur? Holder du kontakten med medstudenter som har fått seg jobb? Ringer du jevnlig rundt til bedrifter og nettverk for å forhøre deg om de har en åpning - et vikariat, et midlertidig økt behov, en stilling, en praksisplass etc?

Og har du i søknaden din sagt noe om følgende viktige punkter:
1. din relevante erfaring utenom det at du har studert. Praksis etc? (Dersom du ikke har slik - begrunn det.)
2. hva du gjør nå som er relevant for din utdannelse. Tegner du noe for folk du kjenner eller har du et enkeltpersonforetak og tar på deg slengjobber (dersom ikke - begynn med det)?
3. Hvorfor du ikke sørget for å sikre deg arbeid i løpet av siste studieår? (har du ikke en grunn antar bedrifter at du er udugelig, så oppgi en grunn!)

For du fnyser av dine venner som har fått jobb gjennom sine kontakter. Men 100% av oss er avhengige av sine kontakter for å få arbeid. Enhver arbeidsgiver med respekt for seg selv vil sikre seg at du ikke er udugelig ved å ringe folk de kjenner som også kjenner deg.

Anonymkode: 5cdee...ec7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er utdannet innen kunstfag, det har hengt over meg som en mørk sky siden dagen jeg ble uteksaminert. Deretter tok jeg til vettet og skaffet meg en utdannelse innen IT, og jammen skulle det ikke bli vanskelig å få jobb i bransjen der også da jeg var ferdig i år. Føler meg nesten litt cursed. 

Anonymkode: 2e9cd...64c

Det er en dupp i bransjen nå, hold ut, om 18 mnd ca er det behov igjen.

Anonymkode: 6b676...772

[c_buk]

Jeg tok først en bachelor som ikke førte til jobb. Angret ikke. Lærte mye og hadde 3 interessante år.

Tok senere en mastergrad innenfor noe helt annet og fikk relevant jobb tilknyttet den.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er utdannet arkitekt og får meg ikke jobb. Jeg er i slutten av 20-årene og har bodd hjemme hos foreldrene mine i et halvt år nå og jobber på et sykehjem i kommunen. Jeg søker på alt som er relevant for meg, jeg har vært til utallige "samtaler" og et intervju. Jeg får meg ikke jobb, og er så frustrert. Kjæresten min bor ikke langt unna meg, men jeg må mest sannsynlig flytte langt vekk og jobbe i en tilfeldig liten kommune som byggesaksbehandler før jeg kan klatre i karrierestigen og bli en arkitekt. Han vil helst bo her, der det ikke er så mange arkitektkontor. Jeg trives svært godt på sykehjemmet jeg jobber på. jeg synst det er spennende og utfordrende, og føler jeg mestrer stillingen min godt. Jeg kunne godt ha tenkt meg å jobbet innen helse, selv om arkitekt er noe jeg har drømt om siden jeg gikk på videregående. Jeg merker jeg angrer fordi det er vanskelig å få seg jobb, og fordi de jeg kjenner, som jobber som arkitekter nå, har en far eller en mor som er utdannet arkitekt, og jeg synst det er litt usmakelig. ... Hva skal jeg gjøre? jeg ønsker tips fra flere i samme situasjon.

Anonymkode: 8cc6b...3ab

... "selv om arkitekt er noe jeg har drømt om siden jeg gikk på videregående. "

Hvis dette stemmer hadde jeg i dine sko flyttet rundt og fått erfaring.

PS: Hvis kjæresten din ikke forstår hvor viktig dette er for deg så er han ikke rett for deg.

Anonymkode: d4ad9...956

[AnonymBruker]

Ja jeg angrer, utdannet meg til sykepleier fordi det skulle gi sikker jobb. Ja det gjorde det, men hjelper lite når jeg hater å jobbe som spl. Skulle jeg valgt på nytt hadde jeg valgt bioingeniør eller økonomi. Hadde jeg ikke fått relevant jobb med en gang, hva så? Ekstra jobb som assistent på sykehjem el lignende hadde jeg uansett fått, pluss jobben hadde vært mer behagelig enn å være sykepleier på samme sted. Utrolig bittert.

Anonymkode: dc778...745

[AnonymBruker]

Ja, men jeg gjorde noe med det i voksen alder. 

Anonymkode: c3278...777

[AnonymBruker]

Jeg angrer delvis. Hilsen psykolog (snart spesialist) 

Anonymkode: a9e0d...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja jeg angrer, utdannet meg til sykepleier fordi det skulle gi sikker jobb. Ja det gjorde det, men hjelper lite når jeg hater å jobbe som spl. Skulle jeg valgt på nytt hadde jeg valgt bioingeniør eller økonomi. Hadde jeg ikke fått relevant jobb med en gang, hva så? Ekstra jobb som assistent på sykehjem el lignende hadde jeg uansett fått, pluss jobben hadde vært mer behagelig enn å være sykepleier på samme sted. Utrolig bittert.

Anonymkode: dc778...745

Kunne ikke sagt det bedre selv. Valgte spl fordi det ville garantere jobb. Hater å være sykepleier.

Anonymkode: 4e314...aa9