Dere som solgte leilighet og flyttet ut av byen

[AnonymBruker]

Til enebolig, gjerne litt på bygden, større hage og mer plass...

Jeg sitter her i en liten leilighet i Oslo som jeg føler jeg betaler alt for masse for i låneutgifter (uavhengig av om renten er høy eller ikke), og ser på hus i ca. 1-1,5 times radius fra Oslo. Jeg ser jeg kan få redusert låneutgiftene mine med ca. 1 mill., bli kvitt felleskostnader til borettslaget, slippe å leie garasjeplass, slippe månedskort på kollektiv, og få mer plass og egne utearealer - men jeg er redd jeg har idyllisert det alt for mye og at det virker bedre enn det er. I mitt hode tenker jeg det vil gjøre veldig godt for psyken å komme seg ut av byen, slippe å bo trangt og helt oppi folk, og at den økonomiske situasjonen vil bli bedre. Jeg er selvfølgelig klar over at hus er dyrere enn leilighet, med mer utgifter til vedlikehold, oppussing, strøm, forsikring osv., men føler jeg har tatt høyde for det med å redusere bokostnader slik at jeg kan bruke pengene på andre ting. Betaler gladelig for vedlikehold av en bolig jeg elsker å bo i og kan gjøre mer til mitt, fremfor på et boliglån på en leilighet som jeg bare trives sånn helt middels i. 

Kan nevnes at jeg er singel og uten barn (ønsker ikke heller), har en fleksibel jobb og tjener relativt godt, har bil og ikke er redd for å flytte på meg. Jeg er sånn passelig sosial og utadvendt, og har ikke noe problem med å bruke litt tid på kollektivtrafikk eller kjøre et stykke for å opprettholde kontakt med nettverket mitt. Jeg foretrekker turer i naturen over turer på kafe eller på byen. Mange av vennene mine er i en livsfase hvor småbarn og familie tar opp mye tid, og de er ikke like spontane som før, og om man skal treffes er det begrenset til helger eller kvelder, så det å ikke bo samme sted som dem fremstår ikke for meg som noe problem. Kvelder alene hjemme sånn i uken ville jeg  mye heller brukt på noe vedlikehold eller oppussing, til hagearbeid når det er sesong for det, og tur med hunden i skog og mark, skiturer osv.  fremfor å sitte hjemme i leiligheten og rusle turer i nabolaget her, slik jeg gjør nå. 

Hva er det beste og verste med å flytte ut av byen? Hva savner du mest med å ikke bo i byen lenger? Økte livskvaliteten av å flytte ut av byen? Hvordan gikk det med det sosiale? Hva gjorde det med økonomien? 

 

Anonymkode: 23e21...1e9

[Labello]

Enig med TS! Følger ☺️

[AnonymBruker]

Høres ut som du er klar for å flytte ut 😁 Utfordringen blir å tilfredsstille det sosiale behovet ditt.

Anonymkode: 27ef2...bd7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

 Hva er det beste og verste med å flytte ut av byen? Hva savner du mest med å ikke bo i byen lenger? Økte livskvaliteten av å flytte ut av byen? Hvordan gikk det med det sosiale? Hva gjorde det med økonomien? 

 

Anonymkode: 23e21...1e9

Flyttet ut av Oslo fra noe som ikke var enebolig. Fikk MYE penger for boligen, så hadde plutselig GOD råd til å kjøpe meg en stor enebolig med garasje. Fikk kjøpt bil  og. Økonomien ble super. Hadde ikke så mye sosialt fra før så null forskjell. Livskvaliteten er oppe i skyene. Jeg elsker huset, området, byen, alt. 

Beste med å flytte ut av Oslo? 
* alt bråket- trafikk og den generelle susingen 

* køer hit og dit

* alle menneskene overalt

* at jeg ikke bruker så mye penger lenger

Verste med å flytte ut av Oslo var tilgjengeligheten av butikker rundt om, men så brukte jeg MYE mer penger enn jeg gjør her. Jeg gikk ut hver eneste helg og det ble altså for mye. 

 

Anonymkode: 74262...ef2

[pressplay]

Dette svaret er det bare du som kan vite. Livskvalitet måles ikke i økonomi.  Hvis du trives lengre borte fra en by og ønsker mer plass så kjør på. For min egen del gjorde jeg motsatt. Bodde i bydel utenfor byen (ikke oslo) med rekkehus og hage med samme sivilstatus som deg. For meg ble det for mye ork å holde alt ved like og flyttet i leilighet nærmere byen. Angrer ikke. Passer meg fint at det eneste arbeidet med hjemmet er å støvsuge og vaske. 

[newman01]

Du slipper unna fellesutgifter til sameiet, men du får vann, avløp og renovasjon direkte fra kommunen istedet. 

Og bilkjøring er ikke spesielt billig det heller. Sparer ihvertfall ikke noe mot månedskort 

[AnonymBruker]

Jeg bodde de første 40 årene av livet i Oslo (ved markagrensa - så tilgang til natur og mindre kaotisk enn sentrum), og jeg har nå bodd litt over 10 år ca en time utenfor. For meg så er det et godt valg, men jeg er i en annen situasjon enn deg. Koser meg med hage, fugler, litt viltliv (elg, rådyr, pinnsvin, grevling,...). Er uføretrygdet og stort sett hjemme. Har ikke kommet veldig inn på naboene, men det er mest eget valg. Jeg vet jeg kan spørre om hjelp til forskjellig og de er vennlige og hjelpsomme. 

Husk på kommunale utgifter i regnestykket, eventuelle brøytekostnader eller velutgifter, sjekk om du får bredbånd om det er viktig (her er det litt variabelt med 5G dekning om mange bruker det samtig)  alle har ikke tilgang på fiber ennå. Jeg er takknemlig for å bo i et område med spredt bebyggelse, men jeg er heldig med at jeg har gåavstand til kommunesenteret (bilverksted, mathandel,...) når det er et behov. Andre trives bedre med flere naboer og kan være litt husredde.

Anonymkode: 8e034...eba

[AnonymBruker]

Høres ut som at du er klar. Jeg ville sørget for å ha en høyere bufferkonto om du skal ha enebolig/rekkehus etc, for når noe ryker eller må byttes på sikt kan det bli veldig dyrt. Har du det på plass og råd til å spare hver måned, så kjør på. 

Jeg har aldri bodd midt i byen, men har flyttet ut av en nær bydel til sentrum til en biltur utenfor byen (ikke Oslo, men har bodd der og). Absolutt ingen anger. Jeg kan kjøre om jeg må gjøre noe i byen, men helt ærlig er det sjeldent. Jeg handler det meste på nett. 

Du må være klar over at venner sannsynligvis ikke gidder reise til deg, det er min erfaring spesielt med oslo-folk. Kanskje dine venner er annerledes. Så lenge du kan tenke deg å være den som drar lengst, og ikke er avhengig av å være sosial hele uka, så tror jeg du skal trives godt utenfor byen.

Småting å være klar over: diverse utgifter som andre har nevnt. Måking på vinteren (anbefaler garasje!) og plenklipping på sommeren. Vasking og maling av hus. Mindre takeaway muligheter (anbefaler å kjøpe dobbelt og fryse om mulig). Men fordelene er så mange. Stillhet, egne vegger, bruker mye mindre penger i hverdagen.

Anonymkode: 8a5f8...b85

[AnonymBruker]

Takk for svar! Så fint at det er så mange som har positiv erfaring med å flytte ut av byen. Og så er jeg glad for at jeg har tenkt på mye av det dere påpeker allerede, og har tatt høyde for økte kostnader til internett, kommunale avgifter osv. Jeg har en bufferkonto, og anledning til å spare i dag, og vil nok kunne sitte igjen med noe frigitt egenkapital ved salg av leilighet, samt mulighet til å kunne spare mer ved å flytte. 

Ang. det sosiale, så er det det jeg har blitt værende i byen for frem til nå, og en slags frykt for å bli ensom. Etter hvert som tiden går har jeg funnet ut at Oslo egentlig er en utrolig ensom by når man ikke kommer herfra eller har et et stort nettverk, så jeg er mindre bekymret for det nå. Kanskje derfor jeg kjenner meg klar for å flytte også. Jeg får gjerne dekket en del av det sosiale behovet jeg har bare gjennom jobb,  inviterer folk med på hytteturer osv., og det gjør meg ikke noe å bruke ukedagene på meg selv. 

Anonymkode: 23e21...1e9

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar! Så fint at det er så mange som har positiv erfaring med å flytte ut av byen. Og så er jeg glad for at jeg har tenkt på mye av det dere påpeker allerede, og har tatt høyde for økte kostnader til internett, kommunale avgifter osv. Jeg har en bufferkonto, og anledning til å spare i dag, og vil nok kunne sitte igjen med noe frigitt egenkapital ved salg av leilighet, samt mulighet til å kunne spare mer ved å flytte. 

Ang. det sosiale, så er det det jeg har blitt værende i byen for frem til nå, og en slags frykt for å bli ensom. Etter hvert som tiden går har jeg funnet ut at Oslo egentlig er en utrolig ensom by når man ikke kommer herfra eller har et et stort nettverk, så jeg er mindre bekymret for det nå. Kanskje derfor jeg kjenner meg klar for å flytte også. Jeg får gjerne dekket en del av det sosiale behovet jeg har bare gjennom jobb,  inviterer folk med på hytteturer osv., og det gjør meg ikke noe å bruke ukedagene på meg selv. 

Anonymkode: 23e21...1e9

Ups, glemte å skrive at det var meg som er TS, selv om det sikkert var lett å skjønne det 😅

Anonymkode: 23e21...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Til enebolig, gjerne litt på bygden, større hage og mer plass...

Jeg sitter her i en liten leilighet i Oslo som jeg føler jeg betaler alt for masse for i låneutgifter (uavhengig av om renten er høy eller ikke), og ser på hus i ca. 1-1,5 times radius fra Oslo. Jeg ser jeg kan få redusert låneutgiftene mine med ca. 1 mill., bli kvitt felleskostnader til borettslaget, slippe å leie garasjeplass, slippe månedskort på kollektiv, og få mer plass og egne utearealer - men jeg er redd jeg har idyllisert det alt for mye og at det virker bedre enn det er. I mitt hode tenker jeg det vil gjøre veldig godt for psyken å komme seg ut av byen, slippe å bo trangt og helt oppi folk, og at den økonomiske situasjonen vil bli bedre. Jeg er selvfølgelig klar over at hus er dyrere enn leilighet, med mer utgifter til vedlikehold, oppussing, strøm, forsikring osv., men føler jeg har tatt høyde for det med å redusere bokostnader slik at jeg kan bruke pengene på andre ting. Betaler gladelig for vedlikehold av en bolig jeg elsker å bo i og kan gjøre mer til mitt, fremfor på et boliglån på en leilighet som jeg bare trives sånn helt middels i. 

Kan nevnes at jeg er singel og uten barn (ønsker ikke heller), har en fleksibel jobb og tjener relativt godt, har bil og ikke er redd for å flytte på meg. Jeg er sånn passelig sosial og utadvendt, og har ikke noe problem med å bruke litt tid på kollektivtrafikk eller kjøre et stykke for å opprettholde kontakt med nettverket mitt. Jeg foretrekker turer i naturen over turer på kafe eller på byen. Mange av vennene mine er i en livsfase hvor småbarn og familie tar opp mye tid, og de er ikke like spontane som før, og om man skal treffes er det begrenset til helger eller kvelder, så det å ikke bo samme sted som dem fremstår ikke for meg som noe problem. Kvelder alene hjemme sånn i uken ville jeg  mye heller brukt på noe vedlikehold eller oppussing, til hagearbeid når det er sesong for det, og tur med hunden i skog og mark, skiturer osv.  fremfor å sitte hjemme i leiligheten og rusle turer i nabolaget her, slik jeg gjør nå. 

Hva er det beste og verste med å flytte ut av byen? Hva savner du mest med å ikke bo i byen lenger? Økte livskvaliteten av å flytte ut av byen? Hvordan gikk det med det sosiale? Hva gjorde det med økonomien? 

 

Anonymkode: 23e21...1e9

Alt dette går fort opp i opp. Du får redusert låneutgifter med 6000 (ca. Utgifter for en mill i lån nå til dags) men må ofte ned i lønn på grunn av mindre jobbmarked når du ikje bir i pendleravstand til Oslo. Blir avhengig av bil (som koster betydelig mer enn månedskort, og bytter ut felleskostnader med kommunale avgifter.

Anonymkode: f9da3...a48

[robert_44]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar! Så fint at det er så mange som har positiv erfaring med å flytte ut av byen. Og så er jeg glad for at jeg har tenkt på mye av det dere påpeker allerede, og har tatt høyde for økte kostnader til internett, kommunale avgifter osv. Jeg har en bufferkonto, og anledning til å spare i dag, og vil nok kunne sitte igjen med noe frigitt egenkapital ved salg av leilighet, samt mulighet til å kunne spare mer ved å flytte. 

Ang. det sosiale, så er det det jeg har blitt værende i byen for frem til nå, og en slags frykt for å bli ensom. Etter hvert som tiden går har jeg funnet ut at Oslo egentlig er en utrolig ensom by når man ikke kommer herfra eller har et et stort nettverk, så jeg er mindre bekymret for det nå. Kanskje derfor jeg kjenner meg klar for å flytte også. Jeg får gjerne dekket en del av det sosiale behovet jeg har bare gjennom jobb,  inviterer folk med på hytteturer osv., og det gjør meg ikke noe å bruke ukedagene på meg selv. 

Anonymkode: 23e21...1e9

Jeg er så utrolig enig i dette 😍

Leste en artikkel som ble skrevet av #RuneFjeldOlsen (skribent i VG). Han var så stolt av det bittelille "gamingrommet" han hadde bak en gardin i den knøttlile leiligheten sin. Så utrolig søtt skrevet. Jeg bor omtrent en 1 time utenfor Oslo. Datteren min har en hel etasje (45 kvadrat) for seg selv, der hun driver og gamer, har venner på besøk, og er generelt sosial. DET er lykke. Ikke en liten flekk der den såkalte "pappaen" driver og gamer for seg selv 😃 LOL !! Oslofolk er så vittige når de skal forsøke å rettferdiggjøre sine egne valg 🤣

[BELLA965]

Altså. Dette er et valg. Personlig for min del, var valget enkelt... vi kjøpte enebolig for mange år siden. Betalte ca 400.000 for huset, pusset opp og bygde ut. Har nå drømmeboligen på ca 300kvm. På "bygda". Har mange barn, som har fått utfolde seg, vokst opp i et trygt miljø, lekt ute, og for min del har muligheten til uendelige fjellturer i nærmiljøet..

Stille og rolig. Stor tomt og mulighet til minst like stort sosialt nettverk som i byen. 

 

Endret 15. november 2023 av BELLA965
Autokorrekt..

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Alt dette går fort opp i opp. Du får redusert låneutgifter med 6000 (ca. Utgifter for en mill i lån nå til dags) men må ofte ned i lønn på grunn av mindre jobbmarked når du ikje bir i pendleravstand til Oslo. Blir avhengig av bil (som koster betydelig mer enn månedskort, og bytter ut felleskostnader med kommunale avgifter.

Anonymkode: f9da3...a48

Takk for svar! 

Ser jeg ikke skrev så tydelig i hovedinnlegget at jeg ikke kommer til å bytte jobb selv om jeg flytter, så jeg går ikke ned i lønn, og trenger ikke ta hensyn til mindre jobbmarked. Bil har jeg allerede, jeg vet akkurat hva det koster og det er en utgift som allerede er tatt høyde for. Om noe blir f.eks. utgifter til bompenger redusert, da jeg ikke har behov for å kjøre inn til byen lenger. 

-TS

Anonymkode: 23e21...1e9

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Til enebolig, gjerne litt på bygden, større hage og mer plass...

Jeg sitter her i en liten leilighet i Oslo som jeg føler jeg betaler alt for masse for i låneutgifter (uavhengig av om renten er høy eller ikke), og ser på hus i ca. 1-1,5 times radius fra Oslo. Jeg ser jeg kan få redusert låneutgiftene mine med ca. 1 mill., bli kvitt felleskostnader til borettslaget, slippe å leie garasjeplass, slippe månedskort på kollektiv, og få mer plass og egne utearealer - men jeg er redd jeg har idyllisert det alt for mye og at det virker bedre enn det er. I mitt hode tenker jeg det vil gjøre veldig godt for psyken å komme seg ut av byen, slippe å bo trangt og helt oppi folk, og at den økonomiske situasjonen vil bli bedre. Jeg er selvfølgelig klar over at hus er dyrere enn leilighet, med mer utgifter til vedlikehold, oppussing, strøm, forsikring osv., men føler jeg har tatt høyde for det med å redusere bokostnader slik at jeg kan bruke pengene på andre ting. Betaler gladelig for vedlikehold av en bolig jeg elsker å bo i og kan gjøre mer til mitt, fremfor på et boliglån på en leilighet som jeg bare trives sånn helt middels i. 

Kan nevnes at jeg er singel og uten barn (ønsker ikke heller), har en fleksibel jobb og tjener relativt godt, har bil og ikke er redd for å flytte på meg. Jeg er sånn passelig sosial og utadvendt, og har ikke noe problem med å bruke litt tid på kollektivtrafikk eller kjøre et stykke for å opprettholde kontakt med nettverket mitt. Jeg foretrekker turer i naturen over turer på kafe eller på byen. Mange av vennene mine er i en livsfase hvor småbarn og familie tar opp mye tid, og de er ikke like spontane som før, og om man skal treffes er det begrenset til helger eller kvelder, så det å ikke bo samme sted som dem fremstår ikke for meg som noe problem. Kvelder alene hjemme sånn i uken ville jeg  mye heller brukt på noe vedlikehold eller oppussing, til hagearbeid når det er sesong for det, og tur med hunden i skog og mark, skiturer osv.  fremfor å sitte hjemme i leiligheten og rusle turer i nabolaget her, slik jeg gjør nå. 

Hva er det beste og verste med å flytte ut av byen? Hva savner du mest med å ikke bo i byen lenger? Økte livskvaliteten av å flytte ut av byen? Hvordan gikk det med det sosiale? Hva gjorde det med økonomien? 

 

Anonymkode: 23e21...1e9

Men kan du ikke bli kjent med nye mennesker da? Det er lettere i storbyen enn på landet, mindre byer. Du må ikke tenke at andre eier byen, men gjøre byen til din egen ved å treffe nye folk, som treffer for den fasen du er i nå? 

Men det kan jo være at du trives veldig med å bygge, snekre, ha stillhet etc., da er det jo annerledes!

[AnonymBruker]

Vi og flere med oss har flyttet fra Oslo til Fredrikstad. Byttet leilighet med stor enebolig og hage sentralt i byen. Vi har i tillegg byttet jobb, og begge to sykler og bruker ferga for å komme til jobb. Kortere reisevei enn før og koster ikke noe annet enn vedlikehold av syklene, og det er utrolig deilig å starte dagen med en liten sykkeltur og båttur framfor kollektivtrafikken og trengselen i Oslo.

Jeg pendlet til Oslo med tog et halvt år før jeg byttet jobb. Det var litt mer styret siden toget ofte var forsinket. Hadde heldigvis forståelsesfull arbeidsgiver, og jeg hadde mulighet til å jobbe inntil 1 time på toget. Det hjalp.

Savner av og til kulturlivet i Oslo. Det skjer riktignok mye bra her også, spesielt på litteraturhuset, men er jo uansett milevis unna tilbudet i Oslo. Oslo er heldigvis bare en liten togtur unna. Vi har også "oppdaget" Gøteborg, som også er en liten togtur unna (eller et par timer i bil). Der er det veldig mye spennende som skjer, og mange gode restauranter. Med bedre økonomi kan vi også bruke mer penger på å leve.

Vi synes det har vært vanskelig å bli kjent med folk fra Fredrikstad, men har blitt kjent med flere innflyttere, og vi har også andre vennepar som har flyttet hit fra Oslo.

Livskvaliteten er høyere. Det er mer ro i livet nå enn før, og det er mindre bekymringer siden økonomien er bedre. Det er godt å ha kort reisevei til jobb og komme hjem til frisk luft, hage og ro, så kan vi enkelt oppsøke kultur når vi ønsker det.

Anonymkode: b5009...ecf

[Gjest Hoia]

Er dere ikke fra Fredrikstad, men har flyttet til byen uten å kjenne noen? For godt, liksom? Ikke bare midlertidig? Ja, det er vel et nasjonalt nett, uansett hvor en er, slik at togene når hurtig frem.

[AnonymBruker]

Hei.

Stå på valget ditt ta. Det virker som du er klar til å flytte og har fått nok av Oslo. Jeg selv er kvinne i 40 årene som har mann og barn, alle er født og oppvokst i Oslo. Hadde du spurt meg for foe noen  år siden om jeg kom til å flytte fra Oslo så hadde jeg aldri sagt ja. Jeg fikk så nok av Oslo, høye boligpriser(eide leil) køer overalt, man måtte kjempe seg til alt fra parkeringsplasser til tilbud på varer. Dårlige skoler og miljø for barn og ungdom. Jeg følte meg kvelt og hadde følte at Oslo ble trangere og høylytt og ikke minst svindyrt.  Tilslutt så tok vi et valg, kjøpte oss et splitter nytt rekkehus med en hageflekk, stille og rolige omgivelser, godt barn og ungdomsmiljø. Man kjenner på hvilepulsen også er bygda ca 30 min unna Oslo.  Bil bruker jeg like mye som før. Minus siden er at man ikke har utenlandske grønnsaksbutikker her. Ellers så kjenner vi at vi lever bedre og ikke bor oss i hjel som vi gjorde i Oslo.

 

Masse lykke til og våg å følge drømmen din

Anonymkode: df6fd...5c9

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Hoia said:

Men kan du ikke bli kjent med nye mennesker da? Det er lettere i storbyen enn på landet, mindre byer. Du må ikke tenke at andre eier byen, men gjøre byen til din egen ved å treffe nye folk, som treffer for den fasen du er i nå? 

Men det kan jo være at du trives veldig med å bygge, snekre, ha stillhet etc., da er det jo annerledes!

Det kan jeg så absolutt, jeg har ikke noe problem med å bli kjent med folk, men jeg tror jeg fortsatt vil savne å ha større plass, mer nærhet til naturen, kunne holde på med mine prosjekter, plante i hagen osv. mer enn å kose meg med et større nettverk. Som jeg skrev i HI er jeg sånn passelig sosial og utadvendt, jeg blir lett kjent med folk, men har ikke behov for å treffe folk hele tiden og liker godt å holde på med meg og mitt. Å være sosial på jobb, og finne på ting i helgene, holder i massevis for meg. 

Anonymkode: 23e21...1e9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei.

Stå på valget ditt ta. Det virker som du er klar til å flytte og har fått nok av Oslo. Jeg selv er kvinne i 40 årene som har mann og barn, alle er født og oppvokst i Oslo. Hadde du spurt meg for foe noen  år siden om jeg kom til å flytte fra Oslo så hadde jeg aldri sagt ja. Jeg fikk så nok av Oslo, høye boligpriser(eide leil) køer overalt, man måtte kjempe seg til alt fra parkeringsplasser til tilbud på varer. Dårlige skoler og miljø for barn og ungdom. Jeg følte meg kvelt og hadde følte at Oslo ble trangere og høylytt og ikke minst svindyrt.  Tilslutt så tok vi et valg, kjøpte oss et splitter nytt rekkehus med en hageflekk, stille og rolige omgivelser, godt barn og ungdomsmiljø. Man kjenner på hvilepulsen også er bygda ca 30 min unna Oslo.  Bil bruker jeg like mye som før. Minus siden er at man ikke har utenlandske grønnsaksbutikker her. Ellers så kjenner vi at vi lever bedre og ikke bor oss i hjel som vi gjorde i Oslo.

 

Masse lykke til og våg å følge drømmen din

Anonymkode: df6fd...5c9

Det er akkurat sånn jeg føler det - lei av byens kjas og mas, det er trangt og høylydt og jeg syns det er skikkelig surt å bruke så mye penger på å bo! Oslo har vært fint og gøy i mange år, men nå føler jeg meg litt ferdig og klar for noe annet. 

Tusen takk for oppmuntring! 😄 

-TS

Anonymkode: 23e21...1e9