Går nesten alle i fra hverandre?

[AnonymBruker]

Pratet litt med noen som jeg kjenner fra barndommen, praten handler om hvem som var med hvem. Og merket at ingen var sammen med dem jeg viste de var sammen med sist. Jeg har ikke holdt kontakt med noen fra ungdomskolen på mange mange år. Sist jeg sjekket for over 10 år siden hadde de fleste fått barn og hadde partner. Når jeg går igjennom facebook profiler nå får jeg det bekreftet. Absolutt ingen av guttene i min ungdomsklasse er sammen med den dama de var gift med for over 10 år siden. 

 

Og jeg fant vel ut at 2 av damene i klassen var sammen med samme person. Litt det samme gjelder de i klasse over og under. Er raten så laber og er det i begynnelsen av 40 årene de fleste drar fra hverandre? De jeg ser her begynte sammen i midten eller slutten av 20 årene. Nå er de single eller funnet seg ny. 

 

Blir litt trist, at partner forhold går over og at det ikke gir noen mening å bli gammel sammen lenger. Bare vet med mine egne besteforeldre og oldeforeldre, hvor mye det betydde for dem når livet snart ble slutt. Er ingenting hellig lenger? Bare kortsiktig lykke og hva som er praktisk

Anonymkode: 9a0b2...e03

[AnonymBruker]

Jeg er i den aldersgruppen og er skilt. 

Skal man holde sammen på tross av alt, bare fordi ekteskapet skal være hellig? Skal man leve ulykkelig i kanskje 30-40 år fordi det er «romantisk» å bli gamle sammen. Når man ikke har det bra sammen og heller ikke klarer å fikse problemene så er det faktisk bedre å gå fra hverandre enn å leve ett miserabelt liv sammen.

Jeg ønsker å finne han jeg skal bli gammel med, min for alltid mann. Men jeg vil bli gammel med han fordi jeg elsker han og har ett dypt ønske om at det skal være oss.. ikke fordi jeg har en litt uggen følelse av at jeg burde.

Anonymkode: 7e37e...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er i den aldersgruppen og er skilt. 

Skal man holde sammen på tross av alt, bare fordi ekteskapet skal være hellig? Skal man leve ulykkelig i kanskje 30-40 år fordi det er «romantisk» å bli gamle sammen. Når man ikke har det bra sammen og heller ikke klarer å fikse problemene så er det faktisk bedre å gå fra hverandre enn å leve ett miserabelt liv sammen.

Jeg ønsker å finne han jeg skal bli gammel med, min for alltid mann. Men jeg vil bli gammel med han fordi jeg elsker han og har ett dypt ønske om at det skal være oss.. ikke fordi jeg har en litt uggen følelse av at jeg burde.

Anonymkode: 7e37e...88a

Det greit om man har det helt elendig sammen og det ikke lar seg fikse. Men det er jo en drøm at alt skal være dypt konstant i mange mange år. Ting forandrer seg, går opp og ned. En dårlig 3 års periode kan gå over til en fin 5 årsperiode. Og så videre. 

 

Nei jeg tror mange tenker helt feil og går videre, fordi det er enkelt. Hvor lenge forsøkte dere å fikse problemene?

Anonymkode: 9a0b2...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Pratet litt med noen som jeg kjenner fra barndommen, praten handler om hvem som var med hvem. Og merket at ingen var sammen med dem jeg viste de var sammen med sist. Jeg har ikke holdt kontakt med noen fra ungdomskolen på mange mange år. Sist jeg sjekket for over 10 år siden hadde de fleste fått barn og hadde partner. Når jeg går igjennom facebook profiler nå får jeg det bekreftet. Absolutt ingen av guttene i min ungdomsklasse er sammen med den dama de var gift med for over 10 år siden. 

 

Og jeg fant vel ut at 2 av damene i klassen var sammen med samme person. Litt det samme gjelder de i klasse over og under. Er raten så laber og er det i begynnelsen av 40 årene de fleste drar fra hverandre? De jeg ser her begynte sammen i midten eller slutten av 20 årene. Nå er de single eller funnet seg ny. 

 

Blir litt trist, at partner forhold går over og at det ikke gir noen mening å bli gammel sammen lenger. Bare vet med mine egne besteforeldre og oldeforeldre, hvor mye det betydde for dem når livet snart ble slutt. Er ingenting hellig lenger? Bare kortsiktig lykke og hva som er praktisk

Anonymkode: 9a0b2...e03

Det er jo på godt og vondt normalt at man ikke holder sammen med de man traff i relativt ung alder, fordi mange utvikler seg i forskjellig retning, og mange hoppet inn i tidligere forhold uten å kjenne seg selv og egne behov godt nok. Men det er jo det man lærer av, selv om forholdet ikke varer livet ut. 

Anonymkode: d77bc...e79

[AnonymBruker]

Vi får klasselistene. 😅 Det føles nesten feil, å få så mye privatinfo utdelt. Men, fordi det står navn og adresse på begge foreldrene på alle unger i klassen, er det lett å se hvem har skilte foreldre. 

4. Klasse, 23 barn, 2 par er skilt

1 klasse, 22 barn, 1 alenemor

Her er litt av totalt unyttig statistisk utdrag fra området der jeg bor. Men altså, langt ifra alle er skilt, de er i klart mindretall nå i barneskole ihvertfall.

Anonymkode: d90e6...4b7

[AnonymBruker]

Jeg er i den alderen, og vi har heldigvis holdt sammen i over 20 år. Har jo ikke fasit på hvorfor det er sånn, men tror vi begge er veldig tolerante - og tåler litt motgang. Har veldig like verdier, og er trofast. 
Synes det er leit å se alle forhold som blir slutt, særlig mange i 30 årene med små barn og nytt hus ser det ut til. Jeg mener selvsagt ikke at en skal være sammen til en hver pris, og dersom noen er i dårlige forhold, må en selvsagt komme seg bort. 

Anonymkode: 7d68b...ad4

[AnonymBruker]

Jeg er forresten selv 42, er ikke skilt men har heller ikke vært gift, vivhar vært sammen i 18 år. Ingen av mine nærmeste venninner er skilt. Men jeg vet at ihvertfall en lever i en ikke-romantisk forhold, de er sammen pga datter, som er nå 13.

Anonymkode: d90e6...4b7

[AnonymBruker]

Jeg tror folk har for høye forventninger til hvordan er parforhold over tid skal være. Det kommer gode og dårlige perioder, og hvis man flykter fra de dårlige periodene, vil man innse at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på andre siden.

Anonymkode: df201...4f7

[AnonymBruker]

Tror også det er mange som velger "feil". Det virker som om mange ikke kjenner seg selv så godt, vet ikke egentlig hva de trenger i et forhold, ser ikke sin egen skyggeside osv. Dersom man ikke en gang vet hvem man selv er på dypet, er det også sykt vanskelig å se igjennom forelskelsen og se hvem den andre er - på godt og vondt.

Ser ut som det gjerne tar folk flest noen forhold før de virkelig treffer rett. Mange må prøve og feile litt. Kanskje neste generasjoner vil klare det bedre, er jo tross alt ikke så lenge siden det ble sosialt akseptabelt med skilsmisse.

Anonymkode: 7a4d1...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det greit om man har det helt elendig sammen og det ikke lar seg fikse. Men det er jo en drøm at alt skal være dypt konstant i mange mange år. Ting forandrer seg, går opp og ned. En dårlig 3 års periode kan gå over til en fin 5 årsperiode. Og så videre. 

 

Nei jeg tror mange tenker helt feil og går videre, fordi det er enkelt. Hvor lenge forsøkte dere å fikse problemene?

Anonymkode: 9a0b2...e03

Dårlige perioder er ikke bare at det går litt trått, det kan alle komme gjennom. Litt styr i småbarnstiden og den slags. 

Forholdet var dårlig, han var utro og jeg sluttet å elske han, det lot seg ikke fikse. Jeg prøvde lenge å få tilbake følelsene… nesten ti år, det ble aldri bedre. 

Det var ikke enkelt å gå fra han, det var ikke en lettvint løsning å bryte opp familien! Det er det vanskeligste jeg har vert gjennom! jeg ville jo så veldig gjerne at det skulle ordne seg, særlig for barna, men ett sted på veien gav jeg opp. 

Nå har vi det bedre alle sammen, ja til og med barna sier de har det bedre nå, selv om det også var vanskelig for de. 

Så jeg ville bare si at mange som skiller seg gjør det slettes ikke fordi det er lett, men fordi de ikke har så mye annet valg om de skal ha det bra. 

Hvor lenge skal man ha det dårlig synes du? 3 år, 5 år? Resten av livet. Hvor mange netter skal man gråte seg i søvn før du synes det er greit at man skiller seg?  

Anonymkode: 7e37e...88a

[AnonymBruker]

Her vi bor er nesten alle foreldrene rundt 40-50 år og fremdeles gift. Der jeg kommer fra er nesten alle jeg kjenner skilt. Har et inntrykk av at skilsmisser er smittsomt, så jeg tenker kanskje en del av disse skilsmissene kunne og burde vært unngått. 
 

Da jeg var på leting etter partner, var det for meg et rødt flagg om noen hadde skilte foreldre. Hadde de i tillegg en positiv opplevelse av at foreldrene var skilte, var jeg i alle fall ikke så interessert. Jeg var på jakt etter en person som så på skilsmisse som helt uaktuelt, og som derfor er villig til å jobbe hardt hver eneste dag for at kjærligheten skal bestå. Å bevare kjærligheten og ekteskapet handler nemlig nesten kun om innstilling. 

Anonymkode: 060a3...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her vi bor er nesten alle foreldrene rundt 40-50 år og fremdeles gift. Der jeg kommer fra er nesten alle jeg kjenner skilt. Har et inntrykk av at skilsmisser er smittsomt, så jeg tenker kanskje en del av disse skilsmissene kunne og burde vært unngått. 
 

Da jeg var på leting etter partner, var det for meg et rødt flagg om noen hadde skilte foreldre. Hadde de i tillegg en positiv opplevelse av at foreldrene var skilte, var jeg i alle fall ikke så interessert. Jeg var på jakt etter en person som så på skilsmisse som helt uaktuelt, og som derfor er villig til å jobbe hardt hver eneste dag for at kjærligheten skal bestå. Å bevare kjærligheten og ekteskapet handler nemlig nesten kun om innstilling. 

Anonymkode: 060a3...7b9

Wow, håper du aldri opplever (slik jeg gjorde) at partneren min endret seg på dagen og ble voldelig. Alt kan ikke jobbes gjennom, og alt handler ikke om innstilling. Det er ikke alt man skal godta her i livet.

Jeg ble skilt midt i 20-årene. Jeg skammer meg ikke, jeg kom meg vekk fra en som plutselig ble voldelig etter 8 år. Ingen røde flagg. Mennesker kan endre seg.

Anonymkode: bec39...f75

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt å være sammen "livet ut". Vi hadde tross alt gjort noe så forpliktende som å få barn. Da må man tåle litt opp og ned, og cellulitter. Men han var på jakt etter noe bedre. Og forlot meg da han fant en fit partyjente. Nå har de barn, og han har visst vært å lett etter noen bedre igjen 🙄 Han har høye tanker om seg selv når han tror at han har sjans på 30-åringer når han selv nærmer seg 50. Han tjener ikke SÅ bra. Og pen er han ikke.

Anonymkode: b5f0d...8e1

[AnonymBruker]

Kjenner svært få som er sammen enda, 10 år etter 

Anonymkode: fa26a...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her vi bor er nesten alle foreldrene rundt 40-50 år og fremdeles gift. Der jeg kommer fra er nesten alle jeg kjenner skilt. Har et inntrykk av at skilsmisser er smittsomt, så jeg tenker kanskje en del av disse skilsmissene kunne og burde vært unngått. 
 

Da jeg var på leting etter partner, var det for meg et rødt flagg om noen hadde skilte foreldre. Hadde de i tillegg en positiv opplevelse av at foreldrene var skilte, var jeg i alle fall ikke så interessert. Jeg var på jakt etter en person som så på skilsmisse som helt uaktuelt, og som derfor er villig til å jobbe hardt hver eneste dag for at kjærligheten skal bestå. Å bevare kjærligheten og ekteskapet handler nemlig nesten kun om innstilling. 

Anonymkode: 060a3...7b9

Takk for at du unner meg en så grusom barndom. 

Du kan ikke holde noen i livet ditt med et jern grep. Vi var ikke gift men i et langt forhold hvor mine følelser tok slutt. Det kommer til et punkt hvor du ser at dere er for unge til at det aldri skal oppstå romantikk igjen og hverdagen dere ønsker og setter pris på er for ulik, samtalene for tomme, ingen nærhet. Det har ikke blitt barn på exn min om det var jeg som skulle føde dem heller. Vi ble sammen da vi var unge, å visste ikke på det tidspunktet hva vi kom til å ønske senere i livet. Heller ikke om kom til å endre følelsene våre.

Skilsmisse er kjempe viktig. 

Anonymkode: bf95a...152

[AnonymBruker]

De skilte foreldrene er i et voldsomt mindretall i de 3 klassene som jeg har barn i (barneskolen). Er vel typ 1 av 8 barn med skilte foreldre, ikke mer. 

Det ser ut til at folk går fra hverandre av veldig ulike grunner, og noen har åpenbart mye lavere terskel for å initiere samlivsbrudd enn andre. Mens andre, som mine nypensjonerte foreldre, virkelig burde ha skilt seg for lengst (vi barna blir bare helt sprø av hvordan de alltid går rundt og hakker på hverandre). 

Anonymkode: 76fad...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dårlige perioder er ikke bare at det går litt trått, det kan alle komme gjennom. Litt styr i småbarnstiden og den slags. 

Forholdet var dårlig, han var utro og jeg sluttet å elske han, det lot seg ikke fikse. Jeg prøvde lenge å få tilbake følelsene… nesten ti år, det ble aldri bedre. 

Det var ikke enkelt å gå fra han, det var ikke en lettvint løsning å bryte opp familien! Det er det vanskeligste jeg har vert gjennom! jeg ville jo så veldig gjerne at det skulle ordne seg, særlig for barna, men ett sted på veien gav jeg opp. 

Nå har vi det bedre alle sammen, ja til og med barna sier de har det bedre nå, selv om det også var vanskelig for de. 

Så jeg ville bare si at mange som skiller seg gjør det slettes ikke fordi det er lett, men fordi de ikke har så mye annet valg om de skal ha det bra. 

Hvor lenge skal man ha det dårlig synes du? 3 år, 5 år? Resten av livet. Hvor mange netter skal man gråte seg i søvn før du synes det er greit at man skiller seg?  

Anonymkode: 7e37e...88a

Nei, jeg forstår deg hvis det tok så lang tid. Men hva er det som gjør at følelser forsvinner så lenge? Mangel på respekt, kjefting, needy og krangel? Ser da bort i fra utroskap her 

Anonymkode: 9a0b2...e03

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og det var det vanskeligste valget jeg har tatt noen gang og ikke noe av det handlet om at det var hverken enkelt eller kortsiktig lykke - tvert imot! Det satt langt inne å gi opp, så langt at man ble syk av det - mentalt og fysisk, og valget er det beste vi (begge to) noen gang har tatt - og det betyr ikke at noen av oss blir gamle alene heldigvis fordi vi begge lærte hva vi ikke vil ha i et parforhold. 

Anonymkode: e2fdc...c99

[AnonymBruker]

Jeg måtte telle over og i vår klasse (5.) er det 6 av 13 barn som har to adresser, i tillegg til et par som jeg vet driver og går fra hverandre nå, så klasselisten er ikke oppdatert. 7 av 13 par totalt altså. I første klasse derimot er det INGEN av 11 barn som har to adresser, så noe skjer tydeligvis mellom 6 og 10 år... 

Anonymkode: 3e9a0...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg måtte telle over og i vår klasse (5.) er det 6 av 13 barn som har to adresser, i tillegg til et par som jeg vet driver og går fra hverandre nå, så klasselisten er ikke oppdatert. 7 av 13 par totalt altså. I første klasse derimot er det INGEN av 11 barn som har to adresser, så noe skjer tydeligvis mellom 6 og 10 år... 

Anonymkode: 3e9a0...2d6

Og vil mest sannsynlig fortsette å skje. Livet er uvvist på mange måter. 

Anonymkode: bf95a...152