Har fått innvilget støttekontakt til barnet

[AnonymBruker]

... Og i morgen formiddag skal vi ha møte med tjenesten omkring hva vi ønsker av en støttekontakt, hva som blir best for barnet osv. Men hvordan snakker jeg med datteren min om dette? Hun er 9 år; hvordan forklarer jeg hva en støttekontakt er, uten at dette vil føles som et nederlag for henne? Dere som har erfaring med støttekontakt til barna deres, har dere noen råd og tips? 

Anonymkode: f7aca...66d

[AnonymBruker]

Jeg var på andre siden, og satte pris på at fokuset var på at jeg skulle få nye impulser og erfaringer, var aldri snakk om at noen fikk penger for å være vennen min. Lykke til, all ære til deg som hjelper barnet ditt ♥

Anonymkode: 75654...7c0

[AnonymBruker]

Her gikk støttekontakten fra å være det til å bli en god venn. Her var vel fokuset på at hun skulle få en å gå for eksempel på kino med eller fotballkamper. En person til å gi henne gode opplevelser utenfor hjemmet.

Nå var vi veldig heldige da med støttekontakten vi hadde.

Anonymkode: 8de47...669

[AnonymBruker]

Mener på det nå heter fritidskontakt? Mindre belastende ord enn støttekontakt kanskje. 

Her har vi hatt fokus på at barnet skulle få opplevelser utenfor hjemmet. Og at hen skulle få slippe å ha med mamma og pappa på alt mulig. 

Anonymkode: 52327...12d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

... Og i morgen formiddag skal vi ha møte med tjenesten omkring hva vi ønsker av en støttekontakt, hva som blir best for barnet osv. Men hvordan snakker jeg med datteren min om dette? Hun er 9 år; hvordan forklarer jeg hva en støttekontakt er, uten at dette vil føles som et nederlag for henne? Dere som har erfaring med støttekontakt til barna deres, har dere noen råd og tips? 

Anonymkode: f7aca...66d

Kan jeg spørre hvorfor barnet skal få støttekontakt? Det er veldig tidlig å få det i en alder av 9 år. Har dere gitt opp muligheten til å få jevnaldrende venner?

Grunnen til at det sikkert vil føles som et nederlag for henne, er jo at noen får betalt for å finne på ting med henne. En annen sak er jo at det ofte er psykisk syke/psykisk utviklingshemmede som har støttekontakt i voksen alder. Mulig det er noe annerledes for barn.

Jeg skjønner heller ikke poenget. Denne personen som blir støttekontakt vil aldri kunne erstatte vennskap med jevnaldrende. For min del ville jeg heller gått på kino eller fotballkamp med foreldrene mine fremfor en fremmed person som får betalt for det.

 

Anonymkode: c8760...883

[AnonymBruker]

For meg ble det bare mer jobb med å ha støttekontakt til min sønn. Måtte finne på alt hva de skulle gjøre. 

Anonymkode: b439e...b42

[AnonymBruker]

Jeg har ikke den erfaringen du etterspør, men jeg jobbet som støttekontakt i min ungdom. 
Jeg var støttekontakt for et barn noen år eldre enn ditt barn, og vi hadde det veldig hyggelig sammen. Barnet hadde flere søsken, og jeg bidro til at barnet fikk litt nye impulser uten at hele familien måtte tilpasse seg. Jeg introduserte barnet for noen nye hobbyer, og jeg vet at noen av aktivitetene vi gjorde ble fortalt om på skolen, og gjorde at barnet hadde noe å fortelle om. Vi møtte noen ganger bekjente, og det gikk også helt fint. Jeg ble omtalt som «en venn». Jeg opplevde ikke at barnet så på meg som «en som fikk betalt for å være med deg», og det tror jeg er fordi foreldrene introduserte meg med at jeg skulle hjelpe til slik at barnet fikk gjort litt ting som foreldrene ikke hadde tid og mulighet til. Nesten som en barnevakt. Jeg var 18 år, og jeg tror ikke det var så annerledes for barnet jeg var støttekontakt for, enn for barn med storesøsken. Bare at jeg gadd og hadde tid. 

Anonymkode: 8d437...f24

[AnonymBruker]

Vi har god erfaring😊 Datteren min synes det er veldig bra å slippe å gjøre alt med meg😅

Anonymkode: 9f357...87e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan jeg spørre hvorfor barnet skal få støttekontakt? Det er veldig tidlig å få det i en alder av 9 år. Har dere gitt opp muligheten til å få jevnaldrende venner?

Grunnen til at det sikkert vil føles som et nederlag for henne, er jo at noen får betalt for å finne på ting med henne. En annen sak er jo at det ofte er psykisk syke/psykisk utviklingshemmede som har støttekontakt i voksen alder. Mulig det er noe annerledes for barn.

Jeg skjønner heller ikke poenget. Denne personen som blir støttekontakt vil aldri kunne erstatte vennskap med jevnaldrende. For min del ville jeg heller gått på kino eller fotballkamp med foreldrene mine fremfor en fremmed person som får betalt for det.

 

Anonymkode: c8760...883

Men da virker det som du også har veldig lite kunnskap om dette. Det er jo også for å få barnet ut og ikke kun være med foreldre. Vi har en på ca samme alder som allerede begynner å ønske å bli mer selvstendig og ikke være med mamma og pappa hele tiden.

Det betyr heller ikke at man har gitt opp å få egne venner, det er ikke slik at det ene utelukker det andre. Man får ikke såå mye støttekontakt at det går utover annet sosialt liv liksom.

Vi har ikke støttekontakt selv, men har BPA. Barnet vet at personen jobber som det, men er vant med det. Det er bare sånn det er, og det har aldri vært noe negativt rundt det. De koser seg og finner på ting utenfor huset, har veldig god erfaring med det. Vi har også vært veldig heldige med personen. Pleier å spørre hva de skal finne på i dag 😊 Og tar med på fritidsaktivitet, så ikke vårt barn blir det eneste som alltid har med foreldre.

Anonymkode: ad6be...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men da virker det som du også har veldig lite kunnskap om dette. Det er jo også for å få barnet ut og ikke kun være med foreldre. Vi har en på ca samme alder som allerede begynner å ønske å bli mer selvstendig og ikke være med mamma og pappa hele tiden.

Det betyr heller ikke at man har gitt opp å få egne venner, det er ikke slik at det ene utelukker det andre. Man får ikke såå mye støttekontakt at det går utover annet sosialt liv liksom.

Vi har ikke støttekontakt selv, men har BPA. Barnet vet at personen jobber som det, men er vant med det. Det er bare sånn det er, og det har aldri vært noe negativt rundt det. De koser seg og finner på ting utenfor huset, har veldig god erfaring med det. Vi har også vært veldig heldige med personen. Pleier å spørre hva de skal finne på i dag 😊 Og tar med på fritidsaktivitet, så ikke vårt barn blir det eneste som alltid har med foreldre.

Anonymkode: ad6be...e0f

Eller at foreldre ikke har kapasitet til å følge opp barnet og ta det med på opplevelser. Det kan være den veien også. 

Anonymkode: cd196...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Eller at foreldre ikke har kapasitet til å følge opp barnet og ta det med på opplevelser. Det kan være den veien også. 

Anonymkode: cd196...62f

For vår del er det for avlastning pga diagnose (adhd). Vi har ikke familie som gidder å stille opp. Kjekt for barnet å få være med en som ikke er like «teit» som oss foreldre, og vi får et lite pusterom😊

Anonymkode: 0d344...6f8

[AnonymBruker]

TS her.

Det er snakk om en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og vi foreldre merker godt hvordan vi begrenser hennes lillesøsters sosiale liv, fordi storesøsteren ikke har noen å være sammen med på fritiden utenom lillesøster. Storesøster trenger opplevelser utenfor hjemmet uten at mor eller far er med, og vi i familien hennes trenger faktisk et lite pusterom, og å kunne gjøre en aktivitet innimellom som ikke er tilrettelagt for storesøster.

Anonymkode: f7aca...66d

[AnonymBruker]

Jeg har en nær venn som hadde støttekontakt. Støttekontakten sørget for at hun kunne gjøre alt det vi andre kunne, men uten å måtte drasse på en teit forelder. Det gjorde også at vi kunne ha henne med på normale ting, som kino og shopping, uten å være nødt til å hjelpe henne og passe på henne hele tiden.

Støttekontaktene var unge voksne, rundt 20, og var derfor kule nok til å være et sosialt pluss. 

Anonymkode: 48ba4...d88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men da virker det som du også har veldig lite kunnskap om dette. Det er jo også for å få barnet ut og ikke kun være med foreldre. Vi har en på ca samme alder som allerede begynner å ønske å bli mer selvstendig og ikke være med mamma og pappa hele tiden.

Det betyr heller ikke at man har gitt opp å få egne venner, det er ikke slik at det ene utelukker det andre. Man får ikke såå mye støttekontakt at det går utover annet sosialt liv liksom.

Vi har ikke støttekontakt selv, men har BPA. Barnet vet at personen jobber som det, men er vant med det. Det er bare sånn det er, og det har aldri vært noe negativt rundt det. De koser seg og finner på ting utenfor huset, har veldig god erfaring med det. Vi har også vært veldig heldige med personen. Pleier å spørre hva de skal finne på i dag 😊 Og tar med på fritidsaktivitet, så ikke vårt barn blir det eneste som alltid har med foreldre.

Anonymkode: ad6be...e0f

Ok, men da har jo barnet deres åpenbart en funksjonhemming/diagnose som gjør at hen ikke kan gjøre ting alene med jevnaldrende? Siden vedkommende har BPA mener jeg?

Da er det jo noe annet, om man har et reelt hjelpebehov og derfor trenger en person som bidrar i hverdagen. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, så er jo ofte støttekontakt noe som innvilges til voksne personer som har utfordringer med å skape sosiale relasjoner, ikke barn på 9 år.

Anonymkode: c8760...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan jeg spørre hvorfor barnet skal få støttekontakt? Det er veldig tidlig å få det i en alder av 9 år. Har dere gitt opp muligheten til å få jevnaldrende venner?

Grunnen til at det sikkert vil føles som et nederlag for henne, er jo at noen får betalt for å finne på ting med henne. En annen sak er jo at det ofte er psykisk syke/psykisk utviklingshemmede som har støttekontakt i voksen alder. Mulig det er noe annerledes for barn.

Jeg skjønner heller ikke poenget. Denne personen som blir støttekontakt vil aldri kunne erstatte vennskap med jevnaldrende. For min del ville jeg heller gått på kino eller fotballkamp med foreldrene mine fremfor en fremmed person som får betalt for det.

 

Anonymkode: c8760...883

I vårt tilfelle var det selvfølgelig pga diverse diagnoser som jeg ikke nevner her, at hun fikk innvilget støttekontakt. Hun var tenåring da hun fikk det innvilget. Og i vårt tilfelle ville hun heller være sammen med henne enn med meg. Hun ble som en venninne for min datter.

Har du selv barn med utfordringer og diagnoser eller bare synser du ? Her har hun så absolutt venner på sin egen alder å være sammen med.

Anonymkode: 8de47...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ok, men da har jo barnet deres åpenbart en funksjonhemming/diagnose som gjør at hen ikke kan gjøre ting alene med jevnaldrende? Siden vedkommende har BPA mener jeg?

Da er det jo noe annet, om man har et reelt hjelpebehov og derfor trenger en person som bidrar i hverdagen. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, så er jo ofte støttekontakt noe som innvilges til voksne personer som har utfordringer med å skape sosiale relasjoner, ikke barn på 9 år.

Anonymkode: c8760...883

Barn kan få støttekontakt/fritidskontakt som et avlastningstiltak for foreldre. Det er snakk om 3-4 timer i uken man får… Mitt barn er 8 år og har mange venner og fungerer fint sosialt. Likevel trenger vi voksne et pusterom da barnet krever veldig mye hjemme pga adhd… Derfor har vi fått innvilget støttekontakt. Til og med ressurssterke foreldre kan trenge hjelp innimellom…

Anonymkode: 0d344...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ok, men da har jo barnet deres åpenbart en funksjonhemming/diagnose som gjør at hen ikke kan gjøre ting alene med jevnaldrende? Siden vedkommende har BPA mener jeg?

Da er det jo noe annet, om man har et reelt hjelpebehov og derfor trenger en person som bidrar i hverdagen. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, så er jo ofte støttekontakt noe som innvilges til voksne personer som har utfordringer med å skape sosiale relasjoner, ikke barn på 9 år.

Anonymkode: c8760...883

Her synser du noe voldsomt. Tror du virkelig at hvem som helst kan søke om og få støttekontakt? Og hvorfor mener du at støttekontakt er unormalt å ha for barn og unge?

Det å få innvilget støttekontakt/fritidskontakt, er en lang og tidkrevende prosess som blant annet krever uttalelse fra spesialist. 

Anonymkode: f7aca...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS her.

Det er snakk om en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og vi foreldre merker godt hvordan vi begrenser hennes lillesøsters sosiale liv, fordi storesøsteren ikke har noen å være sammen med på fritiden utenom lillesøster. Storesøster trenger opplevelser utenfor hjemmet uten at mor eller far er med, og vi i familien hennes trenger faktisk et lite pusterom, og å kunne gjøre en aktivitet innimellom som ikke er tilrettelagt for storesøster.

Anonymkode: f7aca...66d

Ok, da er det forståelig. Høres ut som om det er autisme eller noe, og da er det jo forståelig at man trenger støttekontakt.

Når det gjelder lillesøster så skal selvsagt ikke hennes sosiale liv begrenses av storesøster. Vet ikke hvor gammel yngstemann er, men om hun er gammel nok til å være sammen med venner alene, så må jo dere som foreldre bare gi beskjed til stotesøster om at hun ikke kan være med lillesøster og hennes venner, men heller finne noen på egen alder.

Og klarer hun ikke det, så forstår jeg godt at dere vil ha støttekontakt. Men en 9-åring synes jeg er veldig ung til å måtte ha det. I den alderen kan foreldrene fortsatt blande seg mye i det sosiale.

Anonymkode: c8760...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en nær venn som hadde støttekontakt. Støttekontakten sørget for at hun kunne gjøre alt det vi andre kunne, men uten å måtte drasse på en teit forelder. Det gjorde også at vi kunne ha henne med på normale ting, som kino og shopping, uten å være nødt til å hjelpe henne og passe på henne hele tiden.

Støttekontaktene var unge voksne, rundt 20, og var derfor kule nok til å være et sosialt pluss. 

Anonymkode: 48ba4...d88

Hva feilte det denne venninnen da, som gjorde at hun trengte støttekontakt?

Anonymkode: c8760...883

[katties]

Har jobbet som det og vil fokusere på at det er et tilbud alle kan ha rett på, og ikke ",fordi man ikke selv klarer", men fordi "her er en person som kan tilrettelegge, finne ut av hvilke tilbud som finnes, være med når andre ikke har mulighet til det".