Bli samboere - ene eier boligen

[ceca]

Par i 20-årene, lik alder.
Ene ferdig utdannet, andre ferdig om to år. Samme utdannelse, blir samme lønn. 

Ene har jobbet fra tidlig alder, spart mye og fått hjelp/privat lån til egenkapital og kjøpt bolig nå. 
Har studert i en annen by så har det meste av inventar.
 

Når de nå blir samboere kommer økonomiske spørsmål.

Den som ikke eier betaler en symbolsk sum som husleie ( mye lavere enn måtte betales ved vanlig leie ). Strøm og internett deles. Den som skal betale husleie dusjer mer og vasker mer klær. Den ønsker også større hastig på internettet enn det leverandøren mener de trenger. 
 

Den som skal betale husleie mener at den som eier boligen skal kjøpe alt som trengs av inventar. (Nå har personen mesteparten men det vil være noe som trengs.) Hva med skap, kommode, skoskap.. 

Hva hvis det blir reperasjon på oppvaskmaskin, ol ? Er det den som eier boligen sitt ansvar ? 
 

Den som skal betale husleie har begynt å komme med meninger om ting den synes bør være i boligen. På spørsmål om spleising på det, ble svaret nei. 

Planen er at den som betaler husleie skal kjøpe seg inn i boligen når den kommer i jobb. Den vil da slippe å spare opp egenkapital. Men klart at om verdien på boligen øker vil det koste mer å kjøpe seg inn da enn idag. Men den har ikke mulighet til å kjøpe seg inn idag.

Kjøper den seg inn i huset og boligeier eier alt inventar som den ønsker, så blir følelsen av at den slipper å kjøpe noe før det som er innkjøpt nå er slitt ut.
Mens den som skal betale husleie føler at den deler på å  kjøpe ting til en bolig den ikke eier. 

Så hvordan pleier man å løse dette.

 

[Virrevirrevapp]

ceca skrev (12 minutter siden):

Når de nå blir samboere kommer økonomiske spørsmål.

Den som ikke eier betaler en symbolsk sum som husleie ( mye lavere enn måtte betales ved vanlig leie ). Strøm og internett deles. Den som skal betale husleie dusjer mer og vasker mer klær. Den ønsker også større hastig på internettet enn det leverandøren mener de trenger. 

- Hvorfor så lav husleie? 

- Alle må vaske klær. 

- Dusj er dyrt. Ta korte dusjer. Evt kjøp et portabelt sittebadekar hvor dere får mye varme pr liter. 

- Bli enig om internetthastighet. Hvis dere er uenige, møt hverandre på midten. Dere kan allrede endre hastigheten om det ikke fungerer bra.

- Skal dere spleise på tv, aviser, strømmetjenester og forsikringer? 

Den som skal betale husleie mener at den som eier boligen skal kjøpe alt som trengs av inventar. (Nå har personen mesteparten men det vil være noe som trengs.) Hva med skap, kommode, skoskap.. 

- Samboere kjøper sammen det som trengs av inventar. Enten ved å spleise, eller at en kjøper skap, en kommode etc. Skriv liste over hva dere eier og kjøper inn. Hvis kun boligeier har råd til møbler, kjøper denne dette og fører det på lista over eiendeler. Så kan evt den andre kjøpe seg inn i halvparten av dem seinere (obs at tingene da vil da ha sunket litt i verdi). 

Hva hvis det blir reperasjon på oppvaskmaskin, ol ? Er det den som eier boligen sitt ansvar ? 

- Ja. 

Den som skal betale husleie har begynt å komme med meninger om ting den synes bør være i boligen. På spørsmål om spleising på det, ble svaret nei. 

- Det er kun boligeier som skal betale oppussing/oppgradering av bolig (utover normalt vedlikehold). Det greieste er å utsette oppussing. Innkjøp av møbler ol påvirker ikke boligverdien. Se over. 

Planen er at den som betaler husleie skal kjøpe seg inn i boligen når den kommer i jobb. Den vil da slippe å spare opp egenkapital.

- Måten man kjøper seg inn på er i praksis å ta opp lån i banken. Da vurderes banken om velkommen er kredittverdig selv uten egenkapital. 

[AnonymBruker]

Anbefaler dere å ikke bli samboere nå. Vent to år. Dere er unge. Sjansen for at forholdet ryker er ca 100%. Da blir det jævli å eie, og husoppgjøret skal tas. Vent!!!

Anonymkode: 93468...f6c

[AnonymBruker]

Dere virker litt smålige begge to. Det er ganske grunnleggende å være enige om øknomi.. dette har jeg null tro på at går bra, ikke når studenten kjøper seg inn heller. Penger vil bli en evig diskusjon for dere.

Å kjøpe ting til boligen er jo ikke å investere i boligen, skoskap, skap etc kan tas med av den som kjøpte det eller den som eier kan kjøpe den andre ut. Så det bør dere spleise på.

Å pusse opp boligen er mer sånn som eier bør betale da det går rett i verdistigning. Når det er sagt så hadde jeg gladelig malt huset til min kjæreste jeg, men nå er ikke vi folk som krangler noe over penger heller, da.. 

At den andre dusjer mer og vil ha høyere linje på internett er typisk ting jeg hadde gitt blanke i, jeg antar regningen blir lavere uansett når den er delt. Men hvis man skal begynne å krangle på hvor ofte man vasker sengetøyet så er du bare kjip i min mening.. 

Hvis det blir reparasjon på oppvasmaskin, vil jeg si det er den som eier oppvaskmaskinen sitt ansvar. Det er du som eier den og sitter igjen med den når det blir slutt mellom dere. 

Dere har valgt at den som leier bare skal betale en symbolsk sym. Da dekker den ikke alt av slitasje og vedlikehold. Du har selv valgt at det skal være sånn og kan da ikke begynne å krangle om penger til vedlikehold når oppvaskmaskinen ryker. Du har frasagt deg dette.

Anonymkode: 132cd...3bf

[AnonymBruker]

0. Utgifter til livets opphold deles 50/50 (mat, Netflix). Klær, røyk, alkohol betales individuelt.

1. Estimer markedspris for å leie leiligheten møblert. Den som ikke eier betaler halvparten av dette, og den som eier tar alle utgifter og evt verdistigning.

2. Ved et passe tidspunkt kjøper den andre parten seg inn vha oppspart egenkapital og lån. Da blir dere symmetriske eiere.

Hva dere skal gjøre med valg og betaling av møbler i mellomfasen blir et spørsmål som skjønn. Jeg ville uansett ikke ha kjøpt veldig mye dyrt innbo i denne fasen. Dere slår ikke «rot» som en enhet før begge eier uansett.

Anonymkode: a7e18...f78

[AnonymBruker]

Åh nei når det er på nivå til hvor dyrt Internett leverandør man velger, og hvem kjøper skoskap og kommode, allerede nå, jeg tror det kan bli veldig høyt konfliktnivå fort.

Altså, når dere flytter sammen, vil jo dere umiddelbart merke at en av dere spiser mer? Annen kanskje bruker kanskje mer vann og strøm? En vil ha varmere og liker å fyre i peisen (ved er dyrt nå). En vil ha større og dyrere bil? Hvis en person er tilfeldigvis over 190, veldig mye større bil og et hus uten skråtak.. 

Men hvis dere får barn.. Man kan få kjøpe en barnevogn til 20 tusen, man kan også kjøpe en til en tusen lapp på finn. Man kan sende ungene til kulturskole /riding/ svømming/ slalåm som alle er 5-6 tusen pr semester, eller fotball og korps som er 1,5 tusen for samme periode.. Man kan velge å pusse opp kjøkken eller ikke. Og når man pusser opp, ha et kjøkken fra IKEA eller dyrere leverandør? 

Altså, det jeg prøver å si, det er relativt snart det kommer først kostnader med tusenlapper, så titusenlapper og så hundretusen lapper som skal alle deles på 2, uavhengig av hvem som ønsket hva og bestemte hva. Og dere er ikke enige allerede nå om hundrelapper.

 

Anonymkode: b6999...d53

[AnonymBruker]

Dere høres ut som to unger i sandkassa som ikke blir enige om spader og bøtter. 

Den som flytter inn betaler gjengs husleie for rom i kollektiv i området. Andre utgifter deler dere på to.

Dette blir slutt innen to år og ikke vanskeliggjør avgangen noe yttligere ved å blande eierskap inn.

Anonymkode: 92935...457

[AnonymBruker]

ceca skrev (15 timer siden):

Par i 20-årene, lik alder.
Ene ferdig utdannet, andre ferdig om to år. Samme utdannelse, blir samme lønn. 

Ene har jobbet fra tidlig alder, spart mye og fått hjelp/privat lån til egenkapital og kjøpt bolig nå. 
Har studert i en annen by så har det meste av inventar.
 

Når de nå blir samboere kommer økonomiske spørsmål.

Den som ikke eier betaler en symbolsk sum som husleie ( mye lavere enn måtte betales ved vanlig leie ). Strøm og internett deles. Den som skal betale husleie dusjer mer og vasker mer klær. Den ønsker også større hastig på internettet enn det leverandøren mener de trenger. 
 

Den som skal betale husleie mener at den som eier boligen skal kjøpe alt som trengs av inventar. (Nå har personen mesteparten men det vil være noe som trengs.) Hva med skap, kommode, skoskap.. 

Hva hvis det blir reperasjon på oppvaskmaskin, ol ? Er det den som eier boligen sitt ansvar ? 
 

Den som skal betale husleie har begynt å komme med meninger om ting den synes bør være i boligen. På spørsmål om spleising på det, ble svaret nei. 

Planen er at den som betaler husleie skal kjøpe seg inn i boligen når den kommer i jobb. Den vil da slippe å spare opp egenkapital. Men klart at om verdien på boligen øker vil det koste mer å kjøpe seg inn da enn idag. Men den har ikke mulighet til å kjøpe seg inn idag.

Kjøper den seg inn i huset og boligeier eier alt inventar som den ønsker, så blir følelsen av at den slipper å kjøpe noe før det som er innkjøpt nå er slitt ut.
Mens den som skal betale husleie føler at den deler på å  kjøpe ting til en bolig den ikke eier. 

Så hvordan pleier man å løse dette.

 

Jeg jobbet kun 60% og hadde et barn fra før da jeg ble samboer med en som eide bolig. Jeg hadde ikke sjans til å netale halvparten av alt og en symbolsk sum. 

Greia med forhold er jo å gi og ta, ikke dele inn hver eneste krone, huske hvem som bruker mest eller minst. Det er et ønske om å være mer sammen. Og at man kan tenke langsiktig slik at alt blir likt en gang lengre ut i livet. 

For nå etter noen år er det jeg som jobber og tjener mest. Samboer er på vei til å bli ufør, han bidrar mindre enn før på alle plan. Det er slikt som vil jevne seg ut om man faktisk planlegger livet sammen.

Det jeg bidro med i starten var å gjøre det meste hjemme, kjøpte det meste av maten og betalte han noe ekstra når jeg kunne. Alt barnet mitt trengte var han med på å betale, for vi tenkte langsiktig. Vi har et barn sammen nå som arver alt etter eldste. 

Det går opp i opp uansett om det kan være skjevt fordelt i starten. 

Anonymkode: 9c881...d72

[AnonymBruker]

ceca skrev (15 timer siden):

Par i 20-årene, lik alder.
Ene ferdig utdannet, andre ferdig om to år. Samme utdannelse, blir samme lønn. 

Ene har jobbet fra tidlig alder, spart mye og fått hjelp/privat lån til egenkapital og kjøpt bolig nå. 
Har studert i en annen by så har det meste av inventar.
 

Når de nå blir samboere kommer økonomiske spørsmål.

Den som ikke eier betaler en symbolsk sum som husleie ( mye lavere enn måtte betales ved vanlig leie ). Strøm og internett deles. Den som skal betale husleie dusjer mer og vasker mer klær. Den ønsker også større hastig på internettet enn det leverandøren mener de trenger. 
 

Den som skal betale husleie mener at den som eier boligen skal kjøpe alt som trengs av inventar. (Nå har personen mesteparten men det vil være noe som trengs.) Hva med skap, kommode, skoskap.. 

Hva hvis det blir reperasjon på oppvaskmaskin, ol ? Er det den som eier boligen sitt ansvar ? 
 

Den som skal betale husleie har begynt å komme med meninger om ting den synes bør være i boligen. På spørsmål om spleising på det, ble svaret nei. 

Planen er at den som betaler husleie skal kjøpe seg inn i boligen når den kommer i jobb. Den vil da slippe å spare opp egenkapital. Men klart at om verdien på boligen øker vil det koste mer å kjøpe seg inn da enn idag. Men den har ikke mulighet til å kjøpe seg inn idag.

Kjøper den seg inn i huset og boligeier eier alt inventar som den ønsker, så blir følelsen av at den slipper å kjøpe noe før det som er innkjøpt nå er slitt ut.
Mens den som skal betale husleie føler at den deler på å  kjøpe ting til en bolig den ikke eier. 

Så hvordan pleier man å løse dette.

 

Bare la være å bo sammen hvis det er sånn som dette.. dette er ikke ett samboerskap men ett bokollektiv slik som den leiende parten behandler situasjonen. Begge parter er ganske småling ovenfor hverandre. 

Anonymkode: 67917...d0f

[AnonymBruker]

Ikke gjør det! Det blir bare problemer.

Finn en med samme situasjon som deg og bygg dere opp sammen. Min datter gjorde det slutt med kjæreste som kjøpte egen leilighet og der han skulle lage masse styr. 

 

Anonymkode: 6235b...646

[AnonymBruker]

Du kunne like så godt sakt han og jeg, for det er tydelig at du eier bolig og han skal betale husleie. Men jeg hadde droppet hele dette samboerskapet når den økonomiske tonen er slik allerede.

Utenom det: Møbler og ting flyttes fra bolig til bolig så er ikke noe huseier skal bekoste alene, her deles utgiftene 50/50. Unntaket er hvis boligen skal leies ut fult møblert etterhvert.

Anonymkode: 06faf...6c1

[AnonymBruker]

Ut fra det du beskriver bør dere ikke bli samboere. Høres ikke ut som dere passer med å bo sammen. 

Jeg eier bolig og er student med deltidsjobb. Samboeren min er ferdig utdannet, men eier ikke bolig så han flyttet inn til meg for snart ett år siden. Og vi har aldri kranglet eller i det hele tatt diskutert om de tingene dere allerede gjør. 

Anonymkode: 0fe2e...15c

[AnonymBruker]

Uff, det der høres ikke ut som et bra grunnlag for samboerskap. 

Interiør som kan tas med til en ny bolig skal selvsagt betales 50/50.

Internett, som begge bruker, må dere bare bli enige om - det er helt irrelevant hvem som eier boligen interenttet brukes i. 

Det høres ut som om dere heller bør selge denne boligen og kjøpe en dere eier 50/50.. 

Anonymkode: 93bdc...3a4

[Lilleiskaffe]

Sånn har vi gjort det. Jeg eier boligen og vil av grunner han veit om og forstår, ikke at han skal kjøpe seg inn før om 3-4 år. 

 

Han betaler meg kr 5000,- kr pr måned i husleie og halvparten av strøm og ved. Så her er internett inkludert, uavhengig av hastighet 😂 
 

Ting som er med på å øke verdien på min bolig betaler selvsagt jeg. Dvs oppussing osv. 

Ting som gjelder oss, det forventer jeg at han bidrar med. Feks skal vi snart pusse opp et rom som skal bli brukt til oppbevaring, bod. Jeg betaler oppussingen og hyllesystemet vi skal bruke. I tillegg kjøper jeg bokser til mine greier. Da forventer jeg at han kjøper bokser til sine greier. Disse boksene kan han selvsagt ta med seg om det blir slutt. 
 

Ettersom jeg eier boligen blir verdiøkningen med på meg, da jeg betaler for oppussingen. Så når han skal kjøpe seg inn i boligen om noen år, må han betale halvparten av det boligen er verdt da. 
Så blir det hans oppgave å selv spare penger osv, det legger ikke jeg meg borti. 
 

I tillegg betaler vi halvparten hver på mat, det glemte jeg å nevne. 
Ellers er jeg ikke så veldig opptatt av at absolutt alt skal deles på krona likt og han kan dusje så lenge han vil 😆 så smålig går det ikke an å bli, man må være litt rause begge veier. 
 

[AnonymBruker]

Dere har helt ulikt syn på økonomi, forholdet kommer ikke til å vare. 

(Og hvordan er det mulig å være i midten/slutten av 20-årene og ikke ha BSU??? Hadde aldri flyttet sammen med noen med så dårlig økonomisk forståelse)

Anonymkode: b057b...648

[AnonymBruker]

Er det prinsippene som er viktigst eller er det pengene? 

Vaskemaskina tar dere på garantien eller innboforsikringa. Møbler får dere gratis på finn. Å dusje og vaske klær må da være greit nå som dere får strømstøtte. 

Dere kan ikke holde på sånn. 

Anonymkode: e96bc...771

[AnonymBruker]

Vi var/er i en relativt lik situasjon og dette er måten vi har løst det på. Tror det lureste er å bli enige om forventninger på forhånd

- Samboeren min eier en bolig som han har fått kjøpt av forskudd på arv og privat rentefritt lån. Han sitter altså veldig godt i det for alderen, mens jeg bodde i kollektiv under hele studietiden og tok opp fullt studielån uten store muligheter til å spare til egenkapital. Han leide aldri ut et rom leiligheten før jeg flyttet inn, så det gir ikke mening (i vårt hode) at han plutselig skal få en leieinntekt når kjæresten flyttet inn. Vi er samboere, ikke utleier og leietaker med full kontrakt og oppsigelsestid (og den sikkerheten det gir). Jeg betaler halvparten av felleskostnader, strøm, og internett

- Dersom jeg ønsker raskere internett uten at det var noe behov for det så ville jeg betalt for mellomlegget. At noen dusjer lengre eller vasker mer klær tenker jeg er små "quirks" man må leve med som samboere 

- Samboeren min som eier kjøper alt av (dyrere) inventar med mindre vi har kontrakt på at vi eier f.eks. 50-50 av kjøleskapet. Kontrakten er ikke for å være kjip, men for at det blir mer ryddig om det skulle bli slutt en gang.

- Oppussing betaler selvsagt den som eier boligen for. Det bidrar til verdistigning. Jeg var involvert da samboer sin leilighet ble pusset opp, både når det kom til å hjelpe med fargevalg og oppfølging av håndverkere, men det er boligeier sin beslutning om han/hun vil bruke penger på å pusse opp eller ei.

- Planen er at jeg skal kjøpe en egen leilighet når jeg får råd til det og leie den ut. Leieinntektene skal deles (selve brøken er ikke bestemt enda). På sikt så kjøper vi noe sammen, men vi trives begge to i leiligheten hans.

Anonymkode: 92d63...339

[ceca]

Takk for svar alle sammen. 
 

Det er ikke meg men to unge jeg kjenner som begge snakker med meg. Så jeg tenkte å sette meg ned og snakke med de. 
Før jeg gjør det er det lurt å ha forskjellige innspill/ ideer. 

Jeg tror det ligger en del prinsipper i bunn her. 
Også sorg fra ene part over å ikke kunne eie. Samt en redsel fra andre part om å bli utnyttet. 
 

Ja den som ikke eier har ikke bsu. Har vokst opp med å ikke jobbe. Har ikke lært å spare. 
Motsatt med den som har kjøpt. 
 

Jeg har også tenkt at de har såpass ulikt syn og vaner på økonomi så spørs om dette forholdet varer. Men slik er det å være ung. De må prøve og feile litt. Vi kan ikke styre dem men prate og prøve å veilede dem til å se den andre sin side. 
 

Det som er viktig er ivertfall at begge føler at det er rett den løsningen de kommer frem til.
 

Å unngå samboerskap er nok ikke et tema. 

[AnonymBruker]

ceca skrev (48 minutter siden):

Takk for svar alle sammen. 
 

Det er ikke meg men to unge jeg kjenner som begge snakker med meg. Så jeg tenkte å sette meg ned og snakke med de. 
Før jeg gjør det er det lurt å ha forskjellige innspill/ ideer. 

Jeg tror det ligger en del prinsipper i bunn her. 
Også sorg fra ene part over å ikke kunne eie. Samt en redsel fra andre part om å bli utnyttet. 
 

Ja den som ikke eier har ikke bsu. Har vokst opp med å ikke jobbe. Har ikke lært å spare. 
Motsatt med den som har kjøpt. 
 

Jeg har også tenkt at de har såpass ulikt syn og vaner på økonomi så spørs om dette forholdet varer. Men slik er det å være ung. De må prøve og feile litt. Vi kan ikke styre dem men prate og prøve å veilede dem til å se den andre sin side. 
 

Det som er viktig er ivertfall at begge føler at det er rett den løsningen de kommer frem til.
 

Å unngå samboerskap er nok ikke et tema. 

Litt off topic. 

Jeg, gjelder nok ikke alle, synes det var vanskelig å få tak på det du forteller når begge er "den". Bruk f.eks "leier" eller "eier". Eller dikt opp noen navn. Anne og Amanda. Pia og Per. 

Om det er et hetro par er jo "han" og "hun" best. Kjønn har desverre mye å si når det kommer til hvordan en stiller seg til penger og eiendom. 

Men sjøl fikk jeg altså ikke helt tak på det hele. 

Anonymkode: e96bc...771

[Maskinfører]

Da blir det vel en leiekontrakt tipper jeg 😀