Er din 11 åring like sur som min? Kjenner livsgleden forsvinner sakte men sikkert om dette fortsetter

[AnonymBruker]

Er det normalt at en 11 åring er potte sur? 
Altså uansett hva jeg prøver å si/gjøre/tulle så er hun så sur som dagen er lang. Kjenner det river ut all energi når jeg kommer fra jobb, forsøker å ha en samtale men eneste hun sier er ja og nei, kanskje hun sier en setning eller to, men jeg må drege svarene ut av henne. 
 

Hun har venner og er aktiv og sosial utenfor skolen, men sååå sur hjemme. 
 

Er det normalt? Er dette starten på puberteten? Noe som hjelper for å gjøre det litt bedre? 
 

Har snakket med henne om hormoner osv, og sagt tydlig ifra at sånn sur/bitch oppførsel ikke er akseptabelt når jeg prøver å være grei. Har forsøkt å spørre hva det bunner i men hun vet ikke. 
 

Hun later som hun ikke hører meg, gidder ikke svare, og hvis hun svarer på noe er hun veldig care/overlegen. Himler med øynene osv. 

Hvis dette varer i 5-6 år enda tror jeg det klikker for meg😅

 

andre med erfaring ?

Anonymkode: 4fc49...aba

[AnonymBruker]

Kanskje bare droppe å kjøre spøker og tulle med henne iallfall. Er hun sur så blir det sikkert ikke bedre av det. Behold kommunikasjonen på et minimum så lenge hun surver på den måte. Mulig hun trenger litt space. 

Anonymkode: 87995...2b8

[AnonymBruker]

Det begynte litt seinere her. Men ja, er nok puberteten som kommer sigende. Stålsett deg!!

Anonymkode: 3536b...2d5

[AnonymBruker]

Jeg begynte da jeg var 10.. fikk mensen da, og det var helt ekstremt med hormoner altså. Blitt bedre de senere åra, nå er jeg 22😂😂

Anonymkode: ea49e...c4b

[AnonymBruker]

Jeg har to. En på den alderen og en litt eldre. Jeg kjenner mye igjen. At de krangler og blir sinte når de blir korrigert er en ting. Men de kan møte meg med sinne/silent treatment ut av det blå. Det er vanskelig. Beskyldninger om at jeg er stygg, sier dumme ting, lukter vondt… 

Hvis jeg spør om vi skal finne på noe fint sammen så sier de «kanskje» og «skal tenke på det» før de igjen forsvinner inn i telefonen.

De har stilt mor og far opp mot hverandre og for alle praktiske formål vunnet. Hvis jeg sier nei så ringer de bare mamma. Hvis jeg sier at de ikke skal være ufin på skolen så skuler de på meg og roper på mamma.

Vi har noen fine øyeblikk. Små pusterom hvor det er en viss intimitet. Hvor vi snakker med hverandre og tuller litt, som vi gjorde før. Men det blir sjeldnere og sjeldnere.

Anonymkode: 68a79...844

[AnonymBruker]

For å si det slik; Etter å ha hatt fire ungdommer, så er det ikke mye livsgnist igjen i meg. Det er ikke tull engang. Jeg håper det kommer seg. 

Anonymkode: dc3ca...08d

[AnonymBruker]

Puberteten er på gang ja…😅 snakk mindre. Ikke spøk. Ikke mas. Vær kort, men hyggelig. Ser du på kroppspråket hennes at du «provoserer», gå vekk. Svar kort. Vær autoritær. Ikke la hun bli sjefen i huset for å blidgjøre henne. 

Anonymkode: 6eca8...f82

[AnonymBruker]

Hadde jeg visst hvor ille pubertet og ungdomstiden skulle være, hadde jeg ALDRI fått barn. Begynte i 11-12 års alder og er sånn fortsatt. Nå er de 15 og 17.

Anonymkode: 9f376...ff1

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn jente. Begynte i den alderen. Hun er nå 13 og det har blitt verre. Hun fungerer godt og har ingen problemer sånn ellers, men foreldre er pyton.

har to gutter som er er par år eldre og de har aldri vært sånn. 
 

satser på at det går over..

Anonymkode: f0fc5...29c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde jeg visst hvor ille pubertet og ungdomstiden skulle være, hadde jeg ALDRI fått barn. Begynte i 11-12 års alder og er sånn fortsatt. Nå er de 15 og 17.

Anonymkode: 9f376...ff1

Jeg er delvis enig, hadde iallefall ikke fått fire!!! Jeg oppførte meg IKKE på denne måten

Anonymkode: 3536b...2d5

[AnonymBruker]

Det roet seg da eldste ble 17-18 år. Verst fra 13-16 synes jeg.

Anonymkode: 3536b...2d5

[AnonymBruker]

Det hadde ikke blitt akseptert her i gården.

Anonymkode: ceb6f...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hadde jeg visst hvor ille pubertet og ungdomstiden skulle være, hadde jeg ALDRI fått barn. Begynte i 11-12 års alder og er sånn fortsatt. Nå er de 15 og 17.

Anonymkode: 9f376...ff1

Gutter eller jenter? 😅

Anonymkode: 89eb3...3c8

[AnonymBruker]

Min 11 årige jente er også ofte pottesur, svarer surt og blir irritert når jeg snakker til henne. Det er puberteten som hun er på god vei inn i. Men i helgen dro vi og badet, og da koste vi oss veldig, hun var blid og fornøyd. kanskje din jente også trenger å gjøre noe fysisk? De sitter mye på skjerm, og det er ikke noen højder for humøret.

Broren var ikke like ille, han er 16 år nå og ikke sur men holder seg mye på rommet sitt.

Synes egentlig det har gått veldig greit med han, noen uheldige episoder har det vært men han er jevnt over veldig grei.

Anonymkode: ac658...d90

[AnonymBruker]

puberteten er en bitch, spesielt for jenter. Tenker å ta en ordentlig prat kan være lurt i tilfelle noe skjuler seg under der i form av depresjon e.l så man får kommet i behandling fort som fy om det skulle være tilfelle. Aldri undervurder. Mange lidelser dukker opp i puberteten og kjører deg hardest da, og mange går ubehandlet, noe som er trist.. 
Jeg fikk symptomer tidlig som aldri ble tatt på alvor, ikke klarte jeg å prate om det heller. Fikk ikke hjelp før jeg var 15 og hadde alvorlige selvmordstanker og forsøk bak meg. Aldri om jeg kommer til å undervurdere noe sånt, så jævlig som jeg selv hadde det. Det syntes heller ikke på meg, noe som er det skumleste. Kjenner til for mange unge som har tatt sitt eget liv i tidlig alder, for mange lider i det stille og det er altfor lett å bare skylde på hormoner og puberteten som det ble gjort med meg.. Heller vær kjappere på banen bare sånn i tilfelle, heller det enn å måtte miste et barn så unødvendig. Følg med..

Anonymkode: 7b43a...8cc

[AnonymBruker]

Min er sånn. Begynte i 11-års-alderen. Er snart 14 nå. Jeg er helt utkjørt. På et tidspunkt måtte jeg bare gi slipp på alt, gi slipp på hyggelig tone i heimen, gi slipp på koselige utflukter med familien. En ting hvis de hadde vært 16-17 når dette begynte, i en naturlig løsrivelsesfase, der de snakrt skulle flytte ut og være selvstendige. Men i starten av tenårene er de LANGT fra selvstendige, og trenger hjelp og støtte av foreldre, selv om de ikke innser det selv....

Jeg var heller virkelig ikke forberedt på denne fasen. Og siden jeg selv var en snill tenåring, som holdt opprøret mitt på innsiden, er dette vanskelig å takle og ikke minst forstå.

Anonymkode: 4377e...fcc

[AnonymBruker]

Oh yes!! Har ei på 11 og ei på 14.. pottesure og utakknemlige.  Alt jeg sier blir brukt mot meg, 

Har ei på 6 også, og hun skal aaaaldri bli sånn sier hun 😆😆 snakkes om noen år..

Anonymkode: f2459...0cb

[Fighter83]

Tenker at det er helt uaktuelt å godta sånn oppførsel om det ikke er sykdom. Greit å ha litt dårlige dager men kronisk over flere år er bare sykdom eller dårlig oppførsel. Går an å ta seg sammen og jobbe med å være folkelig med andre om det bunner i dårlig oppførsel. 

Se om humøret bedrer seg når du ber barna ta med seg venner hjem, ha venner på overnatting osv? 

Endret 15. november 2023 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

For å si det slik; Etter å ha hatt fire ungdommer, så er det ikke mye livsgnist igjen i meg. Det er ikke tull engang. Jeg håper det kommer seg. 

Anonymkode: dc3ca...08d

Kan undertegne denne, akkurat likt med meg 

Anonymkode: 94639...135