Stresset pga far holder på å klikke i pappaperm

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som jobber 4 uker på og 4 uker av. Helt siden vi fikk baby har jeg tatt alt når han var borte, da vi har lite avlastning. Han har vært lite støttende. Når han kommer hjem krever han 50/50 fordeling - men jeg har alltid gjort mest. Vasket klær til baby, badet han, klippet negler, laget på mat etc - ting han ikke gidder. Så fordeling har vært mer 40/60 kanskje. 
 

Nå er han i permisjon, og jeg er i full jobb der jeg jobber 7-15. Han tar nettene, og av og til våkner baby veldig tidlig (04:30). Han går rundt å klager, er sur og sint for han får lite søvn og begynner å snakke om at «kan noen bare drepe han» for livet er så fælt. Han sier han har lyst å la baby gråte seg i søvn, noe jeg er helt imot da dette ble gjort mot meg som barn og jeg husker godt enda. 
 

Når jeg kommer hjem fra jobb får jeg baby i armene, får ikke dusjet, spist, gått på do eller noe før han lemper han i armene mine. Jeg tar meg av kvelds, legging osv. Når han våkner på kveldstid må jeg ta han da han skal skal spille pc spill i flere timer. Jeg kjenner meg irritert og lei meg over at han ikke kan være litt mer hjelpsom disse få mnd han er hjemme, når han er så mye borte. Og trist på vegne av baby der han snakke om å la han gråte til han slutter etc. Er det noe mulighet for meg å få hans permisjon? Jeg vil ikke sykemelde meg, og vet at sykemelding er strengt for far når han er i permisjon. 

Anonymkode: 37ef4...cdc

[AnonymBruker]

Du får den hvis du går fra ham, ikke ellers.

Anonymkode: 8cab2...f60

[Forumkonto]

Han høres ut som en uegnet far. Jeg ville kvittet meg med han og tatt vare på barnet selv. 

[AnonymBruker]

Misunner deg ikke. Glad det er 18, 16 og 15 år siden jeg fikk mine barn og da også kunne ta all permisjonen. Far hadde her hadde aldri greid å ta seg skikkelig godt av en baby. Han er utrolig flink til jobben sin og tjener mye penger. Men er dårlig på det som går på å skulle ta seg av, og lese andres behov. 

Likevel fungerer vi godt som familie fordi vi har hver våre oppgaver.

Anonymkode: d3128...f67

[AnonymBruker]

Hva i alle dager er det som da skjer på dagtid når de er alene? 

Jeg hadde pakket sakene og dratt. Ring fvk for obligatorisk mekling asså! 

Si det haster! Du må ta permisjonen hans asap! 

Anonymkode: e98d5...fc8

[AnonymBruker]

Hadde ikke turt å la ham være alene hjemme med baby. 

Anonymkode: 356a0...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har en mann som jobber 4 uker på og 4 uker av. Helt siden vi fikk baby har jeg tatt alt når han var borte, da vi har lite avlastning. Han har vært lite støttende. Når han kommer hjem krever han 50/50 fordeling - men jeg har alltid gjort mest. Vasket klær til baby, badet han, klippet negler, laget på mat etc - ting han ikke gidder. Så fordeling har vært mer 40/60 kanskje. 
 

Nå er han i permisjon, og jeg er i full jobb der jeg jobber 7-15. Han tar nettene, og av og til våkner baby veldig tidlig (04:30). Han går rundt å klager, er sur og sint for han får lite søvn og begynner å snakke om at «kan noen bare drepe han» for livet er så fælt. Han sier han har lyst å la baby gråte seg i søvn, noe jeg er helt imot da dette ble gjort mot meg som barn og jeg husker godt enda. 
 

Når jeg kommer hjem fra jobb får jeg baby i armene, får ikke dusjet, spist, gått på do eller noe før han lemper han i armene mine. Jeg tar meg av kvelds, legging osv. Når han våkner på kveldstid må jeg ta han da han skal skal spille pc spill i flere timer. Jeg kjenner meg irritert og lei meg over at han ikke kan være litt mer hjelpsom disse få mnd han er hjemme, når han er så mye borte. Og trist på vegne av baby der han snakke om å la han gråte til han slutter etc. Er det noe mulighet for meg å få hans permisjon? Jeg vil ikke sykemelde meg, og vet at sykemelding er strengt for far når han er i permisjon. 

Anonymkode: 37ef4...cdc

Feiler det far noe? Tenker autisme eller psykisk? Angst? adhd ? 

Kan tenkes at han ikke er typen som har modenheten og "hodespacet" til å ivareta en baby. At han trenger massevis at egentid for å kjenne at han er "rolig" noen folk er sånn og har det ikke bra i småbarnstiden. Ikke at det er GREIT det han gjør mot dere. Og det han sier om babyen er grusomt, så klart. 

Jeg tenker at dere trenger avlastning, feks at hans mor eller din mor hjelper til. At far betaler for barnevakt slik at han får pause på dagen. For det skal ikke få utover barnet at han har så store behov for fritid og egentid. Og så hadde jeg om jeg var han snakka med lege for å se om det er en diagnose han har som gjør at han sliter sånn. Kan jo være psykisk utviklingshemming eller autisme, adhd osv. 

Og så høres det ut som at du må finne løsninger. Feks når han lemper baby over i dine armer når du kommer hjem, så tenker jeg heller sett fokus på babyen sitt behov. Han savner nok skikkelig kontakt med noen. Kanskje baby kan da være på do i en sparkestol mens du dusjer. eller om dere har badekar så kan dere bade sammen. Far kan lage mat mens du tar deg av baby for mat må du jo ha..eller bare spis noe kjapt. 

Tenker do, dusjing og sånt, kan du gjøre selv om baby er der med deg. 

Anonymkode: cc539...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde ikke turt å la ham være alene hjemme med baby. 

Anonymkode: 356a0...00e

Ja jeg tenkte også det, hadde vært bekymret for hvordan babyen har det. 

Anonymkode: cc539...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har en mann som jobber 4 uker på og 4 uker av. Helt siden vi fikk baby har jeg tatt alt når han var borte, da vi har lite avlastning. Han har vært lite støttende. Når han kommer hjem krever han 50/50 fordeling - men jeg har alltid gjort mest. Vasket klær til baby, badet han, klippet negler, laget på mat etc - ting han ikke gidder. Så fordeling har vært mer 40/60 kanskje. 
 

Nå er han i permisjon, og jeg er i full jobb der jeg jobber 7-15. Han tar nettene, og av og til våkner baby veldig tidlig (04:30). Han går rundt å klager, er sur og sint for han får lite søvn og begynner å snakke om at «kan noen bare drepe han» for livet er så fælt. Han sier han har lyst å la baby gråte seg i søvn, noe jeg er helt imot da dette ble gjort mot meg som barn og jeg husker godt enda. 
 

Når jeg kommer hjem fra jobb får jeg baby i armene, får ikke dusjet, spist, gått på do eller noe før han lemper han i armene mine. Jeg tar meg av kvelds, legging osv. Når han våkner på kveldstid må jeg ta han da han skal skal spille pc spill i flere timer. Jeg kjenner meg irritert og lei meg over at han ikke kan være litt mer hjelpsom disse få mnd han er hjemme, når han er så mye borte. Og trist på vegne av baby der han snakke om å la han gråte til han slutter etc. Er det noe mulighet for meg å få hans permisjon? Jeg vil ikke sykemelde meg, og vet at sykemelding er strengt for far når han er i permisjon. 

Anonymkode: 37ef4...cdc

Drepe hvem, han selv eller baby?? 

Anonymkode: 41a72...5af

[AnonymBruker]

Jeg har selv adhd og syntes babytiden var veldig slitsom. Man blir innmari full i hodet av å aldri få tid til å tenke på noe. Men allikevel var det far som slet mest. Far var trøtt og sliten i mye større grad en meg som ammet om natta. Hos oss falt baby på hodet ned trappa første gang jeg skulle prøve å hvile meg på dagen og far skulle passe..hvorfor? Jo fordi far selv la seg ned for å sove slik at baby krøp rundt uten tilsyn. 

ALDRI MER stolte jeg på at far kunne ivareta baby mens jeg sov....Etter det turte jeg ikke la han være alene i pappaperm så jeg tok over.

Anonymkode: cc539...5d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjørt ei øks rett i tastaturet til pcn, og spurt om han var voksen eller et barn! 
Jeg lurer virkelig  på hva pokker som feiler mannfolk for tiden . 
Henter dere dem rett ut av armkroken til mor og overtar mammarollen og duller og daller med mannen til han blir helt ufyselig ?  
Verden skulle liksom bli litt annerledes etter at pappapermen har blir utvidet til max. 
Da var det jaggu bedre før når far ikke hadde mulighet til å suge seg fast til pcn og mobilen.  
 

Anonymkode: 3032e...ba6

[AnonymBruker]

Som mildt førstetiltak ville jeg sendt han til lege/ familiens hus og fått sjekket psyken hans. Samtidig prøve å finne noe avlastning. Hvis det ikke bedrer seg må du vurdere mer drastiske tiltak. 

Anonymkode: 7c1a5...39a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en mann som jobber 4 uker på og 4 uker av. Helt siden vi fikk baby har jeg tatt alt når han var borte, da vi har lite avlastning. Han har vært lite støttende. Når han kommer hjem krever han 50/50 fordeling - men jeg har alltid gjort mest. Vasket klær til baby, badet han, klippet negler, laget på mat etc - ting han ikke gidder. Så fordeling har vært mer 40/60 kanskje. 
 

Nå er han i permisjon, og jeg er i full jobb der jeg jobber 7-15. Han tar nettene, og av og til våkner baby veldig tidlig (04:30). Han går rundt å klager, er sur og sint for han får lite søvn og begynner å snakke om at «kan noen bare drepe han» for livet er så fælt. Han sier han har lyst å la baby gråte seg i søvn, noe jeg er helt imot da dette ble gjort mot meg som barn og jeg husker godt enda. 
 

Når jeg kommer hjem fra jobb får jeg baby i armene, får ikke dusjet, spist, gått på do eller noe før han lemper han i armene mine. Jeg tar meg av kvelds, legging osv. Når han våkner på kveldstid må jeg ta han da han skal skal spille pc spill i flere timer. Jeg kjenner meg irritert og lei meg over at han ikke kan være litt mer hjelpsom disse få mnd han er hjemme, når han er så mye borte. Og trist på vegne av baby der han snakke om å la han gråte til han slutter etc. Er det noe mulighet for meg å få hans permisjon? Jeg vil ikke sykemelde meg, og vet at sykemelding er strengt for far når han er i permisjon. 

Anonymkode: 37ef4...cdc

Menn! Menn i et nøtteskall. Forstår godt hvorfor flere og flere kvinner får barn alene.

Her ble mannen sutrete etter at barnet kom til. Nå som mannen tar netter og har perm, ja da er det ikke måte på hvor mye han fortjener, og det er sutring over hvoe fælt alt er, som om jeg har tvunget på han dette livet.

Har tenkt så mange ganger at jeg vil ha det vel så bra som alenemor, men vet at det beste for barnet er at vi er sammen. Orker ikke å bo i et dårlig strøk i byen som alenemor.

Fedre er jevnt over mer egoistiske

Anonymkode: b3c50...bab

[AnonymBruker]

Parterapi❤️ hvis det ikke virker hadde jeg nok dratt. Mannen din er jo bare en ekstra baby for deg. 

Anonymkode: 166b8...0ed

[AnonymBruker]

Finne ut om far har fått fødsel depresjon? 

Far kan få. Hvis ikke så hadde han vist sånne tendenser før barnet ble født og du mirakuløst regnet med at han skjerpet seg når barnet kom 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 76121...3b9

[AnonymBruker]

Man må bare innse at majoriteten av menn ikke evner å være fedre slik dagens samfunn og vi kvinner forventer....

Anonymkode: af717...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man må bare innse at majoriteten av menn ikke evner å være fedre slik dagens samfunn og vi kvinner forventer....

Anonymkode: af717...7e0

Alle menn jeg kjenner klarer det, hvor finner dere dette bunnslammet av menn som fortelles om her på KG?

Anonymkode: fad9d...a7c

[AnonymBruker]

Jeg fikk så vondt av babyen min som er helt uskyldig oppi alt at jeg sykemeldte meg på grunnlag av psykisk belastning da gubben min holdt på omtrent på akkurat samme måte. Vet ikke hvor mange ganger jeg sa han måtte skru av spillet og legge seg tidlig slik at han kunne være opplagt når barnet våkner tidlig. Neida, han måtte ha fritiden sin, barnet måtte lære å sove lenger (gråte seg tilbake i søvn).

Barnet ditt har det ikke godt sammen med den mannen ts. Babyen trenger mamma ❤️

Anonymkode: 9f34b...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle menn jeg kjenner klarer det, hvor finner dere dette bunnslammet av menn som fortelles om her på KG?

Anonymkode: fad9d...a7c

Det lurer sannelig jeg på også! 

Anonymkode: 186f0...21e

[AnonymBruker]

Lol er det ikke sykt at de fleste menn er sånn her også velger kvinner fortsatt å få barn med de? Lett å være etterpåklok da haha

Anonymkode: ecaa6...dd8