Er 16år ungt?

[AnonymBruker]

Vil du si at 16år er ungt? Jeg kan til tider føle meg bitteliten, mens andre ganger føle meg voksen. Syntes det er en ganske dritt følelse egentlig. Jeg blir liksom ikke tatt på alvor, men det forventes likevel ting av meg. Jeg skal være et barn men også voksen samtidig? Blir bare forvirra.

Anonymkode: 9b7da...eb4

[AnonymBruker]

Du står mellom barndom og voksentid. 
 

En dag føler man seg voksen, og den neste som et barn. Oppvekst er ikke en lineær vekstkurve. 
 

Det du føler er normalt, og jeg kjenner meg igjen fra det da jeg var på den alderen. 
 

Har du noen å snakke med om det du føler? 

Anonymkode: 8c187...f0a

[AnonymBruker]

Du er et barn.

Anonymkode: 03d90...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er et barn.

Anonymkode: 03d90...e24

Nei. Som 16-åring er man midt i mellom, man er i fasen mellom barn og voksen. Også kalt ungdom. 
 

Siden man ikke vokser fra den ene til den andre fasen over natten, så kan overgangen være trøblete og vanskelig hvis man føler seg alene og usikker. 

Anonymkode: 8c187...f0a

[AnonymBruker]

Ja, da er du ung.

Anonymkode: 60f7b...3b9

[Friluftsmann70]

Du høres voksen ut, med det mener jeg at du forventer å bli verdsatt med dine meninger. 

Samtidig handler det å være voksen også om hvordan man er gjennom hele dagen, ikke bare når en ønsker å bli hørt. 

Det er helt vanlig å føle denne splitten mellom voksen og barn, spesielt om du har voksenpersonee som utelukkende ser på deg som barn.

Men ikke glem å ta med deg barnet i deg, det er evig ungdom

 

[AnonymBruker]

Du er et barn som bør kun bekymre deg over å sprette kviser. 

Anonymkode: 6a229...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er et barn som bør kun bekymre deg over å sprette kviser. 

Anonymkode: 6a229...6f1

Slutt med det der!!! 

Anonymkode: 8c187...f0a

[AnonymBruker]

Ung for hva? En 16 åring er selvsagt ung. Du står nå på trappen til å bli voksen, det er en vanskelig tid. Det forventes mer av deg, men samtidig så vil du kanskje ha mer eller mindre ansvar. Det er vanskelig å være ungdom og skal bli voksen. Mitt råd er å ikke rushe det, ta små skritt. Og snakk med de rundt deg du stoler på, foreldre ol. Snakk om hvordan du har det og hva du ønsker osv. Kommunikasjon hjelper alltid. 

Jeg har selv en 16 åring og det er ikke lett med kommunikasjon da hun ofte ikke ønsker å snakke. Jeg pleier å begynne, snakker ofte når vi kjører bil, det pleier å hjelpe og det blir ikke så kleint fordi man sitter å ser på hverandre. Jeg prøver å få til en god samtale om hvordan hun har det, hva hun ønsker, hva hun ønsker av endring osv. 

Anonymkode: 69630...c39

[Hulderen]

Du er ung, men dine meninger skal tas på alvor. Har du skilte foreldre, så bestemmer du hvem du skal bo hos. 

Du skal ha både rettigheter og plikter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei. Som 16-åring er man midt i mellom, man er i fasen mellom barn og voksen. Også kalt ungdom. 
 

Siden man ikke vokser fra den ene til den andre fasen over natten, så kan overgangen være trøblete og vanskelig hvis man føler seg alene og usikker. 

Anonymkode: 8c187...f0a

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Slutt med det der!!! 

Anonymkode: 8c187...f0a

 

Anonymkode: d50ef...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

 

Anonymkode: d50ef...d6c

Men trådstarter spør ikke etter definisjonen av barn. 
 

TS har vanskelige tanker om det å være ungdom, og det å stå på terskelen til en ny fase i livet. Svaret ditt er både respektløst og nedlatende, og det er det ingen grunn til å være. 

Anonymkode: 8c187...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men trådstarter spør ikke etter definisjonen av barn. 
 

TS har vanskelige tanker om det å være ungdom, og det å stå på terskelen til en ny fase i livet. Svaret ditt er både respektløst og nedlatende, og det er det ingen grunn til å være. 

Anonymkode: 8c187...f0a

Og svaret ditt er fullstendig feil, og det er det heller ingen grunn til

Anonymkode: d50ef...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og svaret ditt er fullstendig feil, og det er det heller ingen grunn til

Anonymkode: d50ef...d6c

Hvis du leser innlegget til TS og sitter igjen med at det riktige å svare er hva som er definisjonen på barn, så må du ta det på egen kappe. Vi andre har klart å tolke innlegget hennes bedre enn som så.
 

Anonymkode: 8c187...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du leser innlegget til TS og sitter igjen med at det riktige å svare er hva som er definisjonen på barn, så må du ta det på egen kappe. Vi andre har klart å tolke innlegget hennes bedre enn som så.
 

Anonymkode: 8c187...f0a

Jeg har ignorert TS sitt innlegg og valgt å svare på ditt hvor du påstår at 16 åringer ikke er barn. Dette er feil. Bare aksepter det, du

Anonymkode: d50ef...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ignorert TS sitt innlegg og valgt å svare på ditt hvor du påstår at 16 åringer ikke er barn. Dette er feil. Bare aksepter det, du

Anonymkode: d50ef...d6c

Jesus, Maria, Josef og alle dyrene i stallen. 
 

Jeg har svart i TS sin kontekst. Å kalle 16-åringer for ungdom er ikke feil. Juridisk sett, ja, de er barn. Men dette er ikke en juridisk diskusjon. Dette er en tråd hvor en sekstenåring har det vanskelig. Din kverulering hjelper ingen verdens ting. 

Anonymkode: 8c187...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jesus, Maria, Josef og alle dyrene i stallen. 
 

Jeg har svart i TS sin kontekst. Å kalle 16-åringer for ungdom er ikke feil. Juridisk sett, ja, de er barn. Men dette er ikke en juridisk diskusjon. Dette er en tråd hvor en sekstenåring har det vanskelig. Din kverulering hjelper ingen verdens ting. 

Anonymkode: 8c187...f0a

Så bra, da er vi enig   

Anonymkode: d50ef...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du er et barn som bør kun bekymre deg over å sprette kviser. 

Anonymkode: 6a229...6f1

Hva for et svar er dette? 16-åring flest har da levd lenge nok og opplevd nok til å ha flere bekymringer enn å «sprette kviser» (og hvorfor mener du at det er en bekymring 16-åringer bør ha?). Du viser jo bare ts at du slett ikke tar 16-åringer på alvor med slike svar.
 

Ts: du er ungdom, ikke et helt et barn eller helt en voksen. Det er mye du er for ung til, og det begynner også å bli ting du er for gammel til. Det er ofte en vanskelig og kaotisk tid for mange, og mange sliter med å finne sin plass i verden og finne ut av de ulike rollene sine. Kanskje vil en måte å finne ut av dette og sortere hvor voksen/barn man føler seg være å skrive ned de ulike rollene du har i dag (feks. datter/sønn, venn, kjæreste, elev, arbeidstaker, idrettsutøver osv.), og hvilke forventninger du opplever at rollene innebærer, i hvor stor grad du føler deg lyttet til/tatt på alvor, hva du kunne tenke deg var annerledes og hva du kan gjøre for at det kanskje kan bli de endringene du ønsker. Og tenk over om det er det noen rollekonflikter her som bidrar til å øke forvirringen din, og hvorfor du opplever at det er sånn. 
 

 

Anonymkode: 33f66...807

[AnonymBruker]

Man er både ung og voksen som 16åring. 
Man er også i en alder hvor man finner sine egne meninger mer og mer, og man "leter" etter plassen sin. 

For å ta eksempel fra jeg var på den alderen: 
Jeg hadde to deltidsjobber. På begge jobbene fikk jeg masse ansvar, og høy tillit fra ledelsen. De ga meg skryt, og dersom jeg hadde tilbakemeldinger eller forslag så ble dette tatt seriøst. Jeg tok også jobben seriøst, jeg var aldri for sen, jeg fulgte alle retningslinjer og ytet mitt aller beste.
Jeg ble behandlet som en voksen. 

Hjemme var situasjonen helt annerledes. Foreldrene mine behandlet meg ofte som ett barn, og jeg svarte dem også som ett barn... Jeg fikk selvfølgelig mer og mer frihet og ansvar hjemme, men jeg opplevde det fortsatt som at dem begrenset meg og behandlet meg som ett barn. Meningene mine ble ikke alltid akseptert, men jeg ser jo selv i voksen alder at det kanskje var like greit også. Jeg var ganske overbevist som 16 åring at jeg var kjempesmart og erfaren  Og i ettertid så ser jeg også at jeg virkelig ikke oppførte meg voksent så ofte som jeg selv trodde på den tiden. 

Det som egentlig gjør situasjonen litt ekstra interessant, og som "beviser" dette med rolle-endringer hjemme og på jobb, er at jeg jobbet en periode med pappa på den tiden. Hjemme behandlet han meg som ett hjelpeløst barn, og snakket til meg som om jeg var både dum og umoden, mens på jobb behandlet han meg helt likt som alle andre kolleger. 

Du er midt i mellom barn og voksen, du er i den alderen hvor det kanskje skjer mest utvikling, samtidig som du også er i en alder hvor hormonene ikke alltid gjør ting lettere. Du er i en alder hvor du selv begynner se verden litt annerledes, og verden begynner se deg litt annerledes. Du er i en alder hvor det er helt rett å begynne løsrive seg fra barnet i deg, men samtidig i en alder hvor dine foresatte skal og bør være den trygge og lune havnen som hjelper deg på veien. 

Og om 20 år vil du fortsatt til tider føle deg både bitteliten og kjempevoksen! 

Anonymkode: f8b35...797

[AnonymBruker]

Ja, 16 år er ung. Se for deg et livsløp, snittet for kvinner er over 80 år. 16 er jo kun en brøkdel av 80. Du er i startgropa av livet. Du er langt fra voksen. Du har mye å lære og erfare.

Anonymkode: 33041...36d