Jeg føler jeg må være bare positiv, fordi venner ikke tåler å høre om livskrisen jeg står i

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en skikkelig gjørme og føler jeg går opp i limingen.

Prøver å ikke si for mye til folk, men det er vanskelig å holde helt tett, og de gangene jeg sier noe får jeg tilbakemelding på at jeg overdriver for så ille kan det ikke være, at de ikke klarer å høre hvor mye stress jeg har eller at de tenker på meg og at vi snakkes.

Problemet er vel at ingen venner har mistet partneren sin eller vært i mine sko, derfor vet de ikke hvordan de skal reagere på det som skjer med meg nå, og tar heller avstand virker det som.

Det som har skjedd er at min samboer døde av livmorhalskreft for 4 uker siden, og vi bodde i hennes leilighet.

Etter at hun døde oppdaget jeg at jeg må flytte ut senest 1.12 fordi bygården skal pusses opp, og dette har gått meg hus forbi de siste månedene, og kjæresten sa ikke noe til meg fordi hun var sikkert for syk til å huske på å si det til meg at vi hadde fått et brev en eller annen gang angående dette.

Jeg sitter med papirmøllen i forbindelse med hennes bortgang, og det er ikke lite man må ordne opp i.

Har pakket og sortert tingene hennes nå og det er sikkert for tidlig, men tror nok også det funker litt som terapi selv om jeg ikke har skjønt at hun er borte for godt.

Ønsker å kjøpe og har fått meg et lite lån, men det er dårlig med boliger der jeg ønsker å bo. Ønsker ikke å flytte ut av sentrum fordi jeg trenger á se folk rundt meg nå.

Det letteste er kanskje å leie en periode for å få tid til å finne bolig å kjøpe, men utleieboligene også dyre, dårlig standard og orker bare ikke to flytteprosjekter i løpet av kort tid.

Føler behov for å flytte inn i en bolig og slå røtter nå, siden de siste månedene har vært et lite helvete.

I tillegg til dette har jeg slitt med korona i ukesvis og blir aldri frisk, er sykmeldt fra jobb, har enda ikke fått kjøpt gravstein eller satt ned urnen fordi hennes familie vil bestemme alt, mens min samboer skrev i testamente at det er jeg som skal ha det siste ordet, men det tar de ikke hensyn til.

Min kjæreste ønsket ikke sort gravstein med gullskrift men en rund lysegrå stein, men det er nettopp det hennes foreldre ikke ønsker å kjøpe, og de går for sort gravstein med gullskrift slik som alle de gamle i hennes familie har på graven sin.

I tillegg til dette har jeg ikke fått søkt om skifteattest fordi min samboers bror ønsker at jeg/hennes skal familie skal vente til han flytter hjem fra Frankrike til jul, og da skal alt ordnes sier han, derfor ligger alt på vent med regninger som forfaller og girotrekk som ikke blir trukket fra kontoen hennes.

I tillegg til dette har hennes foreldre som knapt har vært på besøk hos oss de 6 årene vi har bodd sammen, reagert veldig negativt på at jeg har solgt spisebordet og stolene som hun visstnok hadde arvet fra sin bestemor for mange år siden.

Jeg visste at hun hadde fått det fra bestemoren, men trodde ikke at hennes søsken/foreldre ønsket de tilbake i tilfelle min kjæreste gikk bort.

Jeg solgte hele greia for 2000,- på finn.no og nå krever de pengene tilbake +de pengene de kunne fått hvis møblene ble solgt hos en antikvitetshandler.

Kjæresten hadde to katter som jeg må ta meg av, og jeg elsker kattene og de har vært viktige for meg i denne prosessen der jeg har blitt alene, men nå ser det ut som om jeg må omplassere de fordi jeg har en jobb der jeg er borte flere dager i strekk, og da kan ikke kattene være alene.

Jeg kjenner ikke så mange som kan passe kattene, dessuten er kattepass dyrt når det er snakk om lenger tid.

Jeg har mistet kjæresten min, mister trolig kattene hennes og har familien hennes mot meg.

Jeg har fått utbetalt hennes livsforsikring og det faller ikke i god jord hos hennes søsken, men det er regelverket som bestemmer at jeg får den siden vi delte bolig og samme adresse.

Skulle gjerne gitt fra meg 600 000,- for å få dama mi tilbake 💔

Det viktigste er å finne en bolig og så få helsa på plass.

Er helt utmattet og sliten etter alt som har skjedd meg og har ikke hatt mulighet til å lytte til kroppen.

De to første ukene etter at hun reiste fra oss var jeg giret som en duracellkanin, og har fått vite at det var adrenalin i kroppen som gjorde meg sånn, og så sa det pang og nå ligger jeg her.

Trenger konstruktive råd fra dere, og takk for at du orket å lese hele innlegget 😇

Anonymkode: df28f...7ed

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 09150...cb7

[AnonymBruker]

Kondolerer!! ❤️

Anonymkode: 9d826...19b

[Hannah80]

Så utrolig trist å lese❤️

[123fir]

Jeg leser at du har veldig mye å stri med på en gang akkurat nå.

Noen konstruktive råd synes jeg blir vanskelig å komme med. 

Men, jeg har mistet noen nære og kjære og jeg ønsker bare å si deg at selv om tiden kanskje ikke leger alle sår, så blir det bedre etterhvert. 

Jeg kondolerer og håper du får det bedre 🙂

[Mousj]

Uffda... du har mye å stri med og er fremdeles i sorg. Men du må ta en ting om gangen. Bolig. Det er litt stillstand nå, og de fleste boliger går under takst. Prøv å skyve alt det andre som gnager litt til side, og få fast grunn under bena. Og ta med kattene. De tåler fint å være alene et par dager om du skal bort, enten det er inne eller ute- katter. De kan være til godt selskap for deg nå når du skal venne deg til en ny tilværelse<3 og ikke vær redd for å snakke med folk om alt dette. Du er jo i starten av en sorgprossess! Gode venner lytter. Summen av alt er overveldene, men som sagt, en ting om gangen. Bolig først. 

[sommermor]

Kondolerer ❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ 

Så bra at du skriver alt opp i en liste. 

Dette hadde jeg gjort om jeg var deg: 

Etter at hun døde oppdaget jeg at jeg må flytte ut senest 1.12 fordi bygården skal pusses opp, og dette har gått meg hus forbi de siste månedene, og kjæresten sa ikke noe til meg fordi hun var sikkert for syk til å huske på å si det til meg at vi hadde fått et brev en eller annen gang angående dette.

Jeg sitter med papirmøllen i forbindelse med hennes bortgang, og det er ikke lite man må ordne opp i.

Har pakket og sortert tingene hennes nå og det er sikkert for tidlig, men tror nok også det funker litt som terapi selv om jeg ikke har skjønt at hun er borte for godt.

• Ønsker å kjøpe og har fått meg et lite lån, men det er dårlig med boliger der jeg ønsker å bo. Ønsker ikke å flytte ut av sentrum fordi jeg trenger á se folk rundt meg nå. ( Vent med å kjøpe siden det er så lite ute nå )
• Det letteste er kanskje å leie en periode for å få tid til å finne bolig å kjøpe, men utleieboligene også dyre, dårlig standard og orker bare ikke to flytteprosjekter i løpet av kort tid. ( blås litt i standarden nå. finn noe du kan leie mens du ser etter en bolig du kan kjøpe. Kanskje noe rimelig? Dele med noen? )

Føler behov for å flytte inn i en bolig og slå røtter nå, siden de siste månedene har vært et lite helvete.

• I tillegg til dette har jeg slitt med korona i ukesvis og blir aldri frisk, er sykmeldt fra jobb, har enda ikke fått kjøpt gravstein eller satt ned urnen fordi hennes familie vil bestemme alt, mens min samboer skrev i testamente at det er jeg som skal ha det siste ordet, men det tar de ikke hensyn til. ( La dem styre. Dette er materialistiske ting. Det store bildet er, om du tillater deg å tenke spirituelt, at i etterlivet så betyr ikke gravstenen så mye. Det er bare en sten med skrift på. kjærligheten lever videre. Det som betyr noe er at vi gir slipp og tar farvel med den vi elsker og tenker at nå har alle det vondt i sorgen sin.  Familien hennes sørger og har sikkert behov for å minnes henne på deres måte selv om det er egoistisk, så har de også det vondt. Si din mening om at hun sa hva hun ville ha men gi litt f og fokuser på deg. Tenk på hva din kjæreste hadde ønsker for deg nå)

 

• I tillegg til dette har jeg ikke fått søkt om skifteattest fordi min samboers bror ønsker at jeg/hennes skal familie skal vente til han flytter hjem fra Frankrike til jul, og da skal alt ordnes sier han, derfor ligger alt på vent med regninger som forfaller og girotrekk som ikke blir trukket fra kontoen hennes. ( Forstår han ikke at du må søke? Hennes bror kan vel ikke styre og bestemme dette, slik at regninger ikke blir betalt? Du må jo søke om regninger vil hope seg opp for deg.)

 

• Jeg solgte hele greia for 2000,- på finn.no og nå krever de pengene tilbake +de pengene de kunne fått hvis møblene ble solgt hos en antikvitetshandler. ( Dette får de bare leve med og de glemmer det. Ignorer )

 

• Kjæresten hadde to katter som jeg må ta meg av, og jeg elsker kattene og de har vært viktige for meg i denne prosessen der jeg har blitt alene, men nå ser det ut som om jeg må omplassere de fordi jeg har en jobb der jeg er borte flere dager i strekk, og da kan ikke kattene være alene. ( kattene vil få et godt liv i en ny familie, men forstår det er sårt. Du kan kanskje vurdere om du vil skifte jobb på sikt for å beholde kattene? Evt trekke ut sykemeldingen slik at de i det minste er med deg i noen måneder til. Kanskje du kan sammen med noen et sted der du kan få ha kattene? men om det blir vanskelig så er det kanskje best å finne et bra sted for dem å bo) 

 

• Jeg har fått utbetalt hennes livsforsikring og det faller ikke i god jord hos hennes søsken, men det er regelverket som bestemmer at jeg får den siden vi delte bolig og samme adresse. ( Dette er regelverket og sånn er det, søsken kan ikke kreve noe her. Ignorer dette)

 

Forstår det er utrolig vondt det du står i. Hva med din egen familie da? Kansje de kan ta over kattene?  Kanskje noen venner kan passe kattene for deg i en periode?

pri en: skaff deg en bolig og flytt i overgangen til desember. ( evt kan du kanskje spørre om du kan få bo der du bor litt lengre?)

pri to: Skaff et Lager til det du ikke får plass til, feks av hennes ting. 

pri 3: papirarbeid, søk på det du må slik at regninger ikke hoper seg opp. ikke vent på at en dust skal reise til Norge om det faktisk er ditt ansvar å søke. Ikke la folk kontrollere det som påvirker DIN økonomi.  og hvil deg. 

og spør om hjelp  familie, venner..

 

 

 

Anonymkode: e70dc...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kondolerer ❤️ 

Så bra at du skriver alt opp i en liste. 

Dette hadde jeg gjort om jeg var deg: 

 

Etter at hun døde oppdaget jeg at jeg må flytte ut senest 1.12 fordi bygården skal pusses opp, og dette har gått meg hus forbi de siste månedene, og kjæresten sa ikke noe til meg fordi hun var sikkert for syk til å huske på å si det til meg at vi hadde fått et brev en eller annen gang angående dette.

Jeg sitter med papirmøllen i forbindelse med hennes bortgang, og det er ikke lite man må ordne opp i.

Har pakket og sortert tingene hennes nå og det er sikkert for tidlig, men tror nok også det funker litt som terapi selv om jeg ikke har skjønt at hun er borte for godt.

• Ønsker å kjøpe og har fått meg et lite lån, men det er dårlig med boliger der jeg ønsker å bo. Ønsker ikke å flytte ut av sentrum fordi jeg trenger á se folk rundt meg nå. ( Vent med å kjøpe siden det er så lite ute nå )
• Det letteste er kanskje å leie en periode for å få tid til å finne bolig å kjøpe, men utleieboligene også dyre, dårlig standard og orker bare ikke to flytteprosjekter i løpet av kort tid. ( blås litt i standarden nå. finn noe du kan leie mens du ser etter en bolig du kan kjøpe. Kanskje noe rimelig? Dele med noen? )

Føler behov for å flytte inn i en bolig og slå røtter nå, siden de siste månedene har vært et lite helvete.

• I tillegg til dette har jeg slitt med korona i ukesvis og blir aldri frisk, er sykmeldt fra jobb, har enda ikke fått kjøpt gravstein eller satt ned urnen fordi hennes familie vil bestemme alt, mens min samboer skrev i testamente at det er jeg som skal ha det siste ordet, men det tar de ikke hensyn til. ( La dem styre. Dette er materialistiske ting. Det store bildet er, om du tillater deg å tenke spirituelt, at i etterlivet så betyr ikke gravstenen så mye. Det er bare en sten med skrift på. kjærligheten lever videre. Det som betyr noe er at vi gir slipp og tar farvel med den vi elsker og tenker at nå har alle det vondt i sorgen sin.  Familien hennes sørger og har sikkert behov for å minnes henne på deres måte selv om det er egoistisk, så har de også det vondt. Si din mening om at hun sa hva hun ville ha men gi litt f og fokuser på deg. Tenk på hva din kjæreste hadde ønsker for deg nå)

 

• I tillegg til dette har jeg ikke fått søkt om skifteattest fordi min samboers bror ønsker at jeg/hennes skal familie skal vente til han flytter hjem fra Frankrike til jul, og da skal alt ordnes sier han, derfor ligger alt på vent med regninger som forfaller og girotrekk som ikke blir trukket fra kontoen hennes. ( Forstår han ikke at du må søke? Hennes bror kan vel ikke styre og bestemme dette, slik at regninger ikke blir betalt? Du må jo søke om regninger vil hope seg opp for deg.)

 

• Jeg solgte hele greia for 2000,- på finn.no og nå krever de pengene tilbake +de pengene de kunne fått hvis møblene ble solgt hos en antikvitetshandler. ( Dette får de bare leve med og de glemmer det. Ignorer )

 

• Kjæresten hadde to katter som jeg må ta meg av, og jeg elsker kattene og de har vært viktige for meg i denne prosessen der jeg har blitt alene, men nå ser det ut som om jeg må omplassere de fordi jeg har en jobb der jeg er borte flere dager i strekk, og da kan ikke kattene være alene. ( kattene vil få et godt liv i en ny familie, men forstår det er sårt. Du kan kanskje vurdere om du vil skifte jobb på sikt for å beholde kattene? Evt trekke ut sykemeldingen slik at de i det minste er med deg i noen måneder til. Kanskje du kan sammen med noen et sted der du kan få ha kattene? men om det blir vanskelig så er det kanskje best å finne et bra sted for dem å bo) 

 

• Jeg har fått utbetalt hennes livsforsikring og det faller ikke i god jord hos hennes søsken, men det er regelverket som bestemmer at jeg får den siden vi delte bolig og samme adresse. ( Dette er regelverket og sånn er det, søsken kan ikke kreve noe her. Ignorer dette)

 

Forstår det er utrolig vondt det du står i. Hva med din egen familie da? Kansje de kan ta over kattene?  Kanskje noen venner kan passe kattene for deg i en periode?

pri en: skaff deg en bolig og flytt i overgangen til desember. ( evt kan du kanskje spørre om du kan få bo der du bor litt lengre?)

pri to: Skaff et Lager til det du ikke får plass til, feks av hennes ting. 

pri 3: papirarbeid, søk på det du må slik at regninger ikke hoper seg opp. ikke vent på at en dust skal reise til Norge om det faktisk er ditt ansvar å søke. Ikke la folk kontrollere det som påvirker DIN økonomi.  og hvil deg. 

og spør om hjelp  familie, venner..

 

 

 

Anonymkode: e70dc...f26

Takk for godt svar og gode råd.❤️

I dag kjenner jeg at det hjalp å skrive innlegget og få kaoset ned på papir, og jeg tenker litt det samme som deg nå.

Familien min bor i en annen landsdel og kan ikke hjelpe meg.

Har tenkt at jeg skal finne en liten billigere leilighet jeg kan leie, mens jeg ordner meg et bedre lån med arvepengene og venter på bedre boligmarked.

Jeg får faktisk bo til jul fikk jeg vite i dag fordi leiligheten vår skal pusses opp sist, men det er ikke så hyggelig å bo her nå så like greit å komme seg ut.

Jeg laget annonse på Finn, og etterlyste om noen kan tenke seg å være besøkshjem for kattene når jeg er 3-4 dager på jobb, eller jobber borte en uke i slengen.

Skal også kontakte Dyrebeskyttelsen og Kattens Vern om de har besøkshjem for katter.

I morgen gir jeg beskjed til broren i Frankrike at jeg ikke kan vente med alt, bare fordi han ikke kommer hjem før til jul.

Uansett er det jeg som må gjøre 100% av oppryddingen etter at hun døde, så da er det også jeg som bestemmer når skjemaene skal sendes inn, og de får bare gi meg fullmakt.

De glemmer at jeg levde med henne hver dag og var hennes nærmeste, mens de så henne kun i sommer og juleferien.

Møblene jeg solgte driter jeg godt i, iallfall i dag.

Ts

Anonymkode: df28f...7ed

[AnonymBruker]

Hvor bor du? Kanskje vi kunne vært besøkshjem for kattene. Alle elsker katter her i hus og kanskje hjulpet med noe? Vettu, jeg vet hvordan det er å stå alene å ta meg av alt. Mistet datteren vår i fjor, og da så vi og hvem som var der for oss og ikke. Brutalt, men det er i sorgen og tap det rabler for folk, og folk gir fullstendig faen. Vi måtte stå i alt selv. Ingen hjelp. Julen ble vi sittende alene. Hun døde oktober så julen var et mareritt. Alle rundt hadde det flott og fint, vi satt i sorg og alene. Ingen ville feire med oss, eller ta turen til oss..  til og med hod barn må man betale mellom legg på gravstein da nav dekker kun 27.000. brutalt.  Men jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste partneren sin. Kan ikke sette meg inn i den type sorg.... Men ja, i starten er du full av adrenalin, før du går på en smell.. og da kommer sjokket. Og sorgen hardere.  

Anonymkode: e41c0...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.11.2023 den 23.45):

Jeg har havnet i en skikkelig gjørme og føler jeg går opp i limingen.

Prøver å ikke si for mye til folk, men det er vanskelig å holde helt tett, og de gangene jeg sier noe får jeg tilbakemelding på at jeg overdriver for så ille kan det ikke være, at de ikke klarer å høre hvor mye stress jeg har eller at de tenker på meg og at vi snakkes.

Problemet er vel at ingen venner har mistet partneren sin eller vært i mine sko, derfor vet de ikke hvordan de skal reagere på det som skjer med meg nå, og tar heller avstand virker det som.

Det som har skjedd er at min samboer døde av livmorhalskreft for 4 uker siden, og vi bodde i hennes leilighet.

Etter at hun døde oppdaget jeg at jeg må flytte ut senest 1.12 fordi bygården skal pusses opp, og dette har gått meg hus forbi de siste månedene, og kjæresten sa ikke noe til meg fordi hun var sikkert for syk til å huske på å si det til meg at vi hadde fått et brev en eller annen gang angående dette.

Jeg sitter med papirmøllen i forbindelse med hennes bortgang, og det er ikke lite man må ordne opp i.

Har pakket og sortert tingene hennes nå og det er sikkert for tidlig, men tror nok også det funker litt som terapi selv om jeg ikke har skjønt at hun er borte for godt.

Ønsker å kjøpe og har fått meg et lite lån, men det er dårlig med boliger der jeg ønsker å bo. Ønsker ikke å flytte ut av sentrum fordi jeg trenger á se folk rundt meg nå.

Det letteste er kanskje å leie en periode for å få tid til å finne bolig å kjøpe, men utleieboligene også dyre, dårlig standard og orker bare ikke to flytteprosjekter i løpet av kort tid.

Føler behov for å flytte inn i en bolig og slå røtter nå, siden de siste månedene har vært et lite helvete.

I tillegg til dette har jeg slitt med korona i ukesvis og blir aldri frisk, er sykmeldt fra jobb, har enda ikke fått kjøpt gravstein eller satt ned urnen fordi hennes familie vil bestemme alt, mens min samboer skrev i testamente at det er jeg som skal ha det siste ordet, men det tar de ikke hensyn til.

Min kjæreste ønsket ikke sort gravstein med gullskrift men en rund lysegrå stein, men det er nettopp det hennes foreldre ikke ønsker å kjøpe, og de går for sort gravstein med gullskrift slik som alle de gamle i hennes familie har på graven sin.

I tillegg til dette har jeg ikke fått søkt om skifteattest fordi min samboers bror ønsker at jeg/hennes skal familie skal vente til han flytter hjem fra Frankrike til jul, og da skal alt ordnes sier han, derfor ligger alt på vent med regninger som forfaller og girotrekk som ikke blir trukket fra kontoen hennes.

I tillegg til dette har hennes foreldre som knapt har vært på besøk hos oss de 6 årene vi har bodd sammen, reagert veldig negativt på at jeg har solgt spisebordet og stolene som hun visstnok hadde arvet fra sin bestemor for mange år siden.

Jeg visste at hun hadde fått det fra bestemoren, men trodde ikke at hennes søsken/foreldre ønsket de tilbake i tilfelle min kjæreste gikk bort.

Jeg solgte hele greia for 2000,- på finn.no og nå krever de pengene tilbake +de pengene de kunne fått hvis møblene ble solgt hos en antikvitetshandler.

Kjæresten hadde to katter som jeg må ta meg av, og jeg elsker kattene og de har vært viktige for meg i denne prosessen der jeg har blitt alene, men nå ser det ut som om jeg må omplassere de fordi jeg har en jobb der jeg er borte flere dager i strekk, og da kan ikke kattene være alene.

Jeg kjenner ikke så mange som kan passe kattene, dessuten er kattepass dyrt når det er snakk om lenger tid.

Jeg har mistet kjæresten min, mister trolig kattene hennes og har familien hennes mot meg.

Jeg har fått utbetalt hennes livsforsikring og det faller ikke i god jord hos hennes søsken, men det er regelverket som bestemmer at jeg får den siden vi delte bolig og samme adresse.

Skulle gjerne gitt fra meg 600 000,- for å få dama mi tilbake 💔

Det viktigste er å finne en bolig og så få helsa på plass.

Er helt utmattet og sliten etter alt som har skjedd meg og har ikke hatt mulighet til å lytte til kroppen.

De to første ukene etter at hun reiste fra oss var jeg giret som en duracellkanin, og har fått vite at det var adrenalin i kroppen som gjorde meg sånn, og så sa det pang og nå ligger jeg her.

Trenger konstruktive råd fra dere, og takk for at du orket å lese hele innlegget 😇

Anonymkode: df28f...7ed

Å fy, dette er ikke lett med en slik svigerfamilie. 

For det første, jeg håper du er sykmeldt? Hvis ikke så gjør det nå. Og be om krisehjelp hos kommunepsykolog 

Jeg anbefaler deg hjelp fra advokat. Fordi det demper konflikter og de fikser oversikt for deg. Det koster ikke så mye. Ta en uke der du  gjør minst mulig uteom. Gi deg minst en time hver dag til sorg. Finn følsen av å være sterk for henne og for deg. 

Da får du holdt det litt i sjakk frem til egenavtalen på det, for så slippe den helt løs. Å gi den si max en time, er fordi da setter du litt grenser for hvor mye sorgen skal ta over livet og hverdagen din. Fokuser også mye på de positive tingene du og kjæresten hadde. Slik at minnene dine om henne er gode og ikke vonde.

Men den ene timen, kan du slippe alle følser fri. 

Dette fungerte egentlig veldig fint for min del, både mens mamma var syk av kreft og etter hun døde.  Og perioden jeg ikke visste min mann og far til barna kom til å overleve sin kreft. Siste var jo hard å takle, fordi jeg selv var syk. Måtte plutselig klare alt, en stund var ikke min mann kontaktbar. Og fikk ikke betalt regningene hans/våres  som kom via nett. Og måtte da klare meg og to unger helt brått på en lønning. Dvs uføretrygd.  Så jeg jeg måtte være skjerpet,  løsningsorientert,  håndtere stadige rykter om nmin manns død, og barna som stadig ble kondolert før faren var død, håndtere barnas følser, skape et normalt liv for de som mulig oppi det hele. Gjøre alt selv, med veldig dårlig helse. Da trengte heg den ene timen hver kveld, hvor jeg kunne grine, være redd, lei meg osv. Når timen var ferdig, ar det ikke lov mer. Fordi jeg måtte sove. Uten meg, hadde alt raknet. Så jeg kunne ikke sorgen ta over livet vårt. 

Han klarte seg , så der ble det en lykkelig slutt. Og iht min mor, der sitter jeg igjen med bare gode følser og gode minner. 

Anonymkode: 1eb97...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvor bor du? Kanskje vi kunne vært besøkshjem for kattene. Alle elsker katter her i hus og kanskje hjulpet med noe? Vettu, jeg vet hvordan det er å stå alene å ta meg av alt. Mistet datteren vår i fjor, og da så vi og hvem som var der for oss og ikke. Brutalt, men det er i sorgen og tap det rabler for folk, og folk gir fullstendig faen. Vi måtte stå i alt selv. Ingen hjelp. Julen ble vi sittende alene. Hun døde oktober så julen var et mareritt. Alle rundt hadde det flott og fint, vi satt i sorg og alene. Ingen ville feire med oss, eller ta turen til oss..  til og med hod barn må man betale mellom legg på gravstein da nav dekker kun 27.000. brutalt.  Men jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste partneren sin. Kan ikke sette meg inn i den type sorg.... Men ja, i starten er du full av adrenalin, før du går på en smell.. og da kommer sjokket. Og sorgen hardere.  

Anonymkode: e41c0...9f9

Jeg bor i Bergen.

Vondt å høre at dere mistet barnet deres ❤️ og at folk tok avstand fra dere også.

Visste ikke at nav dekket noe av gravsteinen? Jeg har fått utbetalt 22 295,- gjennom forsikring fordi hun var organisert i Fagforbundet og trodde det var alt man fikk?

Ts

Anonymkode: df28f...7ed

[AnonymBruker]

Veldig trist lesning, men rent praktisk, forstår jeg ikke hvorfor du sitter med papirmøllen og skal få ut skifteattest? Er det ikke de nærmeste, det vil si foreldrene hennes, som må gjøre dette? Kan du som samboer søke om skifteattest? Det virker ikke som dere hadde barn, så da har du egentlig ingen rettigheter, med mindre din samboer har skrevet noe i et testamente?

Hvis ikke du er oppført som arving i et testamente, har du heller ingen forpliktelser for utestående regninger som din samboer står betalingsansvarlig for. De skal sendes hennes rettmessige arvinger, hvilket i dette tilfelle er foreldrene. I denne sammenheng, har du heller ingen rett til å selge noe som er hennes.

Ei heller ha du forpliktelser for kattene. Men de er levende vesen, og må ivaretas på en skikkelig måte. Men dyrebeskyttelsen vil nok trå forsiktig i en slik situasjon. De vil ikke havne midt i en fordelingskrangel.

Det samme gjelder også livsforsikringen. Hvis ikke din samboer har begunstiget deg, tilfaller den hennes rettmessige arvinger, som er hennes nærmeste slektninger.

Virker på meg som du tar på deg flere oppgaver enn du skal. Hvis dette er hennes leiligheten, og du ikke står som arving, ville jeg bare flyttet ut og leiet og overlatt hele papirmølla til foreldre og søsken. 

Jeg forstår at du har det veldig vindt, men blir litt forvirret av innlegget ditt ettersom det ikke stemmer med de rettigheter jeg har forstått samboer har (eller rettere sagt ikke har). Kan det tenkes at du tror du har flere rettigheter og plikter enn du faktisk har? At sorgen overskygger fornuften?

Når det gjelder det å dele på sorgen, så kan det nok bli litt mye for de rundt ja, Og ettersom det også virker som du tar på deg unødvendig mye oppgaver og ansvar, kan det tenkes at folk tenker: Hvorfor tar han ikke bare med seg det som er hans og flytter og overlater slitet og ansvaret til de som faktisk skal ordne opp?

 

Anonymkode: f654f...33d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Veldig trist lesning, men rent praktisk, forstår jeg ikke hvorfor du sitter med papirmøllen og skal få ut skifteattest? Er det ikke de nærmeste, det vil si foreldrene hennes, som må gjøre dette? Kan du som samboer søke om skifteattest? Det virker ikke som dere hadde barn, så da har du egentlig ingen rettigheter, med mindre din samboer har skrevet noe i et testamente?

Hvis ikke du er oppført som arving i et testamente, har du heller ingen forpliktelser for utestående regninger som din samboer står betalingsansvarlig for. De skal sendes hennes rettmessige arvinger, hvilket i dette tilfelle er foreldrene. I denne sammenheng, har du heller ingen rett til å selge noe som er hennes.

Ei heller ha du forpliktelser for kattene. Men de er levende vesen, og må ivaretas på en skikkelig måte. Men dyrebeskyttelsen vil nok trå forsiktig i en slik situasjon. De vil ikke havne midt i en fordelingskrangel.

Det samme gjelder også livsforsikringen. Hvis ikke din samboer har begunstiget deg, tilfaller den hennes rettmessige arvinger, som er hennes nærmeste slektninger.

Virker på meg som du tar på deg flere oppgaver enn du skal. Hvis dette er hennes leiligheten, og du ikke står som arving, ville jeg bare flyttet ut og leiet og overlatt hele papirmølla til foreldre og søsken. 

Jeg forstår at du har det veldig vindt, men blir litt forvirret av innlegget ditt ettersom det ikke stemmer med de rettigheter jeg har forstått samboer har (eller rettere sagt ikke har). Kan det tenkes at du tror du har flere rettigheter og plikter enn du faktisk har? At sorgen overskygger fornuften?

Når det gjelder det å dele på sorgen, så kan det nok bli litt mye for de rundt ja, Og ettersom det også virker som du tar på deg unødvendig mye oppgaver og ansvar, kan det tenkes at folk tenker: Hvorfor tar han ikke bare med seg det som er hans og flytter og overlater slitet og ansvaret til de som faktisk skal ordne opp?

 

Anonymkode: f654f...33d

Hun skrev testamente og jeg er en av arvingene.

Jeg får livsforsikringen fordi jeg er hennes samboer/samme adresse mer enn to år.

Foreldrene hennes bor i Gøteborg og sier de ikke vil ha noe med papirmøllen å ikkeg

Før hver døde sa hennes søster at hun ønsket å overta kattene, men da samboer døde forandret de synet på kattene da de så at de røytet en del, og jeg ble sittende igjen med de.

Det kan godt hende jeg gjør mer enn jeg burde, men familien hennes slipper alt bare alt ned i fanget mitt.

Jeg har bedt hennes mor og søster om en del ting, men så skjer det ikke og så må jeg mase på de og til slutt kan jeg like gjerne gjøre det selv.

Feks skulle hennes mor betale gravferden men den ble det to purringer på til slutt, fordi moren ikke klarte å huske hva man gjør når man betaler regninger fra  avdøde sin konto.

Jeg ordnet møte for henne i banken men hun ringte meg flere ganger for å spørre hva hun skulle si, hva som var datterens personnummer osv

Søsteren skulle ordne med prest men det skjedde ikke noe så jeg måtte blande meg inn der også.

Ts

Anonymkode: df28f...7ed

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Jeg har erfaring innenfor arv og skifte og dette er mine (kortfattede) råd;

I livskrise bør man ikke ta noen store livsbeslutninger. Jeg ville derfor ikke kjøpt bolig nå. Du risikerer bomkjøp. Lei deg heller noe litt dyrere med kort oppsigelsestid, ev. prut på 3 mnd kontrakt på en Airbnb. 

Familien hennes tenker jeg du ignorerer for nå. Du er hennes testamentfullbyrder antar jeg, basert på det du skriver, og iflg. gravferdsloven paragraf 9 har du rett til å bestemme. Begravelsesbyrået bør ta hensyn til det dersom du kommuniserer tydelig. 

Gravstein dekkes normalt av din partners midler, før arv fordeles.

Forsikringspengene er 100% dine. 

Ikke gi familien hennes mer informasjon enn de absolutt må ha. Arvesyken er reell.

Via tingretten kan du få en formuesfullmakt, som gjør at banken kan betale regninger med hennes penger.

Lykke til med å finne et hjem til deg og kattene dine.

Håper noe av dette er til hjelp. 

Anonymkode: a1f10...60e

[Gjest Refreng]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun skrev testamente og jeg er en av arvingene.

Jeg får livsforsikringen fordi jeg er hennes samboer/samme adresse mer enn to år.

Foreldrene hennes bor i Gøteborg og sier de ikke vil ha noe med papirmøllen å ikkeg

Før hver døde sa hennes søster at hun ønsket å overta kattene, men da samboer døde forandret de synet på kattene da de så at de røytet en del, og jeg ble sittende igjen med de.

Det kan godt hende jeg gjør mer enn jeg burde, men familien hennes slipper alt bare alt ned i fanget mitt.

Jeg har bedt hennes mor og søster om en del ting, men så skjer det ikke og så må jeg mase på de og til slutt kan jeg like gjerne gjøre det selv.

Feks skulle hennes mor betale gravferden men den ble det to purringer på til slutt, fordi moren ikke klarte å huske hva man gjør når man betaler regninger fra  avdøde sin konto.

Jeg ordnet møte for henne i banken men hun ringte meg flere ganger for å spørre hva hun skulle si, hva som var datterens personnummer osv

Søsteren skulle ordne med prest men det skjedde ikke noe så jeg måtte blande meg inn der også.

Ts

Anonymkode: df28f...7ed

Du må forsøke finne ut av hvilke faktiske ansvar du har. Om det er du som sitter med alt ansvaret må du gjøre ting slik som er praktisk for deg. Du kan ikke vente på broren som skal komme senere for eksempel. Dersom dere sjeldent har møtt familien hennes, så var hun kanskje ikke så nær dem? Det høres ut som de er potensielt egoistiske og slitsomme mennesker være rundt, da forstår jeg at det var lite besøk. Dersom du har arvet møblene og de var dine, så står du fritt til å selge dem som du vil. Om de klager på det, så bare gjenta "jeg arvet de og de var mine" til de går lei av å krangle.

At moren "glemmer" hvordan betale regninger høres ganske suspekt ut. Hun gidder ikke en gang ringe noen som kan hjelpe henne betale, hun bare lar det gå til det blir purringer? Jeg mistenker at dette ikke er inkompetanse, det er kronisk manglende vilje og egoisme.

Jeg tenker du må anse familien som tapt sak, og at det var en grunn til at de ble lite besøk hos dem. Finn ut hva som er dine ansvarsområder og gjør alt det slik du vil. Dersom familien klager (noe de kanskje vil gjøre fordi de liker å tråkke på andre mennesker), så får du bare gjenta noe ala "hun ønsket at jeg skulle håndtere det, så jeg har gjort det". Ikke legge opp til debatt eller unnskyldninger. Du trenger ikke unnskylde deg, og de klager for å plage deg. Ikke involver deg i det. Ignorer

Kondolerer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun skrev testamente og jeg er en av arvingene.

Jeg får livsforsikringen fordi jeg er hennes samboer/samme adresse mer enn to år.

Foreldrene hennes bor i Gøteborg og sier de ikke vil ha noe med papirmøllen å ikkeg

Før hver døde sa hennes søster at hun ønsket å overta kattene, men da samboer døde forandret de synet på kattene da de så at de røytet en del, og jeg ble sittende igjen med de.

Det kan godt hende jeg gjør mer enn jeg burde, men familien hennes slipper alt bare alt ned i fanget mitt.

Jeg har bedt hennes mor og søster om en del ting, men så skjer det ikke og så må jeg mase på de og til slutt kan jeg like gjerne gjøre det selv.

Feks skulle hennes mor betale gravferden men den ble det to purringer på til slutt, fordi moren ikke klarte å huske hva man gjør når man betaler regninger fra  avdøde sin konto.

Jeg ordnet møte for henne i banken men hun ringte meg flere ganger for å spørre hva hun skulle si, hva som var datterens personnummer osv

Søsteren skulle ordne med prest men det skjedde ikke noe så jeg måtte blande meg inn der også.

Ts

Anonymkode: df28f...7ed

Da forstår jeg litt mer.

Men, jeg forstår også at moren blir forvirret, ikke husker osv. Jeg har selv stått ansvarlig for to nære dødsfall, og  hodet mitt var ikke helt på plass på en god stund.

I dette tilfellet virker det som dere har kommet veldig skjevt ut. De menneskene du skulle ha samarbeidet med, opplever du som en ekstra belastning i sorgen og alt det praktiske.

Moren kan vel ikke betale regning fra datterens konto hvis det ikke foreligger en skifteattest og dermed rett til adgang til kontoen? Inntil banken mottar de nødvendige papirene, så er kontoen stengt for andre.

Jeg forstår som sagt at du har det veldig vondt, men lurer fortsatt på om du i din egen sorg tar på deg for mye, og kanskje også fordeler noe urettmessig sinne over på hennes slektninger. Fordi om de ikke besøkte så ofte, så var de også glad i henne og sliter med sin sorg. Kunne dere kanskje pratet sammen og kommet til en felles forståelse av veien videre? Av egen erfaring vet jeg hvor ødeleggende slike familiefeider kan bli i forbindelse med sorg, og hvor mye anger man kan føle i etterkant for at man ikke lot uenigheter ligge og heller konsentrerte seg om det som faktisk har betydning - å dele minner og ordne opp sammen.

Anonymkode: f654f...33d

[Daisy-love]

Jeg har heller ikke så mange gode råd, men ser andre har det. Jeg ville mest bare si kondolerer, og si jeg har lest alt og validere at du står i veldig mye! 
 

De få tankene jeg har er vel: Om du vet hvilke regninger som stopper opp hos henne, har du muligheten til å ringe de aktuelle stedene og forklare hva som har skjedd. De aller fleste steder har erfaring med at ting både stopper opp og tar litt tid etter bortgang.
Bolig må du nok også finne ut av, og jeg hadde nok selv leid billig og ikke styrt med huskjøp oppi hele prosessen. Spisestuen hadde jeg ignorert. Det er ikke viktig nå, og kan være en sorgreaksjon fra familien som de vil roe seg på etterhvert. 
 

Sender deg gode tanker, og håper det går seg til 🤍 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da forstår jeg litt mer.

Men, jeg forstår også at moren blir forvirret, ikke husker osv. Jeg har selv stått ansvarlig for to nære dødsfall, og  hodet mitt var ikke helt på plass på en god stund.

I dette tilfellet virker det som dere har kommet veldig skjevt ut. De menneskene du skulle ha samarbeidet med, opplever du som en ekstra belastning i sorgen og alt det praktiske.

Moren kan vel ikke betale regning fra datterens konto hvis det ikke foreligger en skifteattest og dermed rett til adgang til kontoen? Inntil banken mottar de nødvendige papirene, så er kontoen stengt for andre.

Jeg forstår som sagt at du har det veldig vondt, men lurer fortsatt på om du i din egen sorg tar på deg for mye, og kanskje også fordeler noe urettmessig sinne over på hennes slektninger. Fordi om de ikke besøkte så ofte, så var de også glad i henne og sliter med sin sorg. Kunne dere kanskje pratet sammen og kommet til en felles forståelse av veien videre? Av egen erfaring vet jeg hvor ødeleggende slike familiefeider kan bli i forbindelse med sorg, og hvor mye anger man kan føle i etterkant for at man ikke lot uenigheter ligge og heller konsentrerte seg om det som faktisk har betydning - å dele minner og ordne opp sammen.

Anonymkode: f654f.

De eneste regningene som kan betales når avdødes konto er stengt er regninger fra begravelse og gravstøtte.

 

Når man har fått skifteattest blir kontoene stengt, og man kan ikke betale noe fra avdødes konto før man leverer inn skifteattesten til banken.

Da blir det utnevnt en bobestyrer og de andre i familien må godkjenne alt som bobestyreren skal foreta seg. Siden jeg er den eneste arvingen og Dyrebeskyttelsen er den andre, så er det vel naturlig at jeg blir bobestyrer selv om jeg ikke ønsker å styre med alt papirarbeidet

ts

Anonymkode: df28f...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bor i Bergen.

Vondt å høre at dere mistet barnet deres ❤️ og at folk tok avstand fra dere også.

Visste ikke at nav dekket noe av gravsteinen? Jeg har fått utbetalt 22 295,- gjennom forsikring fordi hun var organisert i Fagforbundet og trodde det var alt man fikk?

Ts

Anonymkode: df28f...7ed

Ved hjelp av advokat så får du vite om alt du har krav på. Når pappa gikk bort så car det mye som skulle fylles ut og de fant 300.000 vi ikke viste om. Det koster ikke så mye heller. Så vil anbefale deg sterkt å ha en. Dessuten er det prevantivt, iht en vanskelig familie. Jeg forventet mye vanskeligere forhold med mine søsken, eller iallefall en av de. Men når advokat ordnet alt,  så ble ddt grunnlaget borte

Anonymkode: 1eb97...b93