Gjest klemzi Skrevet 28. januar 2006 #1 Skrevet 28. januar 2006 Mine to gutter på 4 og 8 år krangler og krangler og jeg holder på å bli gal Spesielt ille er det om morningene. Hver eneste morgen er det sure fjes rundt frokostbordet, sure kommentarer, minsten begynner å grine og eldstemann holder seg for ørene og ber broren slutte å skrike så fælt. Minsten har kommet inn i en periode hvor han snakker masse babyspråk. De leker visst en del mor, far og baby i barnehagen, så tror nok det er her dette kommer fra. Storebroren blir drittsur og ber han slutte, men det vil jo han selvflgelig ikke, og da er helsike i gang. Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre mer. Vet ikke hvor lenge jeg orker disse morningene. Jeg gruer meg til hver eneste. Er det noen som har noen tips til frustrert mor?
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2006 #2 Skrevet 28. januar 2006 Huff, jeg vet hvordan du har det. Kan ikke gi deg oppskrift på hvordan de skal slutte å krangle, men kanskje en ide på hvordan de kan krangle mindre: - La dem ha "prosjekt" sammen. Mine to fikk feks i oppgave å sortere sokkepar av en stor handlepose med enslige sokker. For hvert par fikk de 1 krone på deling. Tilsammen fant de 44 par og da ble de 22 kr på hver. (Du må ikke legge opp til at hver får det antallet de hver for seg finner men hva de finner samlet). Så fikk de gå på kiosken sammen å kjøpe lørdagsgodt for pengene. Ga klar beskjed om at storebror var sjefen og lillesøster måtte høre på han. De ruslet hånd i hånd til kiosken og mamma stod i vinduet med tårer i øynene. De jobbet veldig godt sammen om prosjektet og var perlevenner lenge etterpå. Jeg roste dem veldig, skrøt av så godt de jobbet sammen og så bra jobb de gjorde for meg. Vinklet det til at når vi jobber på lag og samarbeider blir alle gladere og vi får til mye mer. Mor til 3
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2006 #3 Skrevet 28. januar 2006 La de krangle, ikke bland deg for mye opp i det, det er slik barna dine lærer sosiale relasjoner. Men dersom en stadig blir undertrykt må foreldre gripe inn! Jeg synes det er feil å signalisere at krangler ikke er lov, for det er det. Tenk på deres konflikthåndteringsevne senere i livet da.. Jeg må leve med en mannlig sjef som er konfliktsky og ikke takler åpne konfrontasjoner. Min eks-samboer var likedan. Ønsker du slike barn? Jeg foretrekker folk som tåler en trøkk! Men det var bare meg..
la Flaca Skrevet 28. januar 2006 #4 Skrevet 28. januar 2006 Huff, jeg vet hvordan du har det. Kan ikke gi deg oppskrift på hvordan de skal slutte å krangle, men kanskje en ide på hvordan de kan krangle mindre: - La dem ha "prosjekt" sammen. Mine to fikk feks i oppgave å sortere sokkepar av en stor handlepose med enslige sokker. For hvert par fikk de 1 krone på deling. Tilsammen fant de 44 par og da ble de 22 kr på hver. (Du må ikke legge opp til at hver får det antallet de hver for seg finner men hva de finner samlet). Så fikk de gå på kiosken sammen å kjøpe lørdagsgodt for pengene. Ga klar beskjed om at storebror var sjefen og lillesøster måtte høre på han. De ruslet hånd i hånd til kiosken og mamma stod i vinduet med tårer i øynene. De jobbet veldig godt sammen om prosjektet og var perlevenner lenge etterpå. Jeg roste dem veldig, skrøt av så godt de jobbet sammen og så bra jobb de gjorde for meg. Vinklet det til at når vi jobber på lag og samarbeider blir alle gladere og vi får til mye mer. Mor til 3 ← Ble helt på grinern av det innlegget her jeg.
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2006 #5 Skrevet 28. januar 2006 Min lillebror og jeg har kranglet en del gjennom oppveksten. Det fikk vi faktisk lov til. Men dersom det gikk litt over styr, ble vi plassert på samme rom med beskjed om å ikke komme ut igjen før vi var venner igjen.. Det gikk som regel fort, for ingen ville være på rommet. Hvis vi mente vi ble urettferdig behandlet, skaffet vi oss bare en felles fiende (mamma som var teit siden vi måtte på rommet...)
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2006 #6 Skrevet 28. januar 2006 Huff, jeg vet hvordan du har det. Kan ikke gi deg oppskrift på hvordan de skal slutte å krangle, men kanskje en ide på hvordan de kan krangle mindre: - La dem ha "prosjekt" sammen. Mine to fikk feks i oppgave å sortere sokkepar av en stor handlepose med enslige sokker. For hvert par fikk de 1 krone på deling. Tilsammen fant de 44 par og da ble de 22 kr på hver. (Du må ikke legge opp til at hver får det antallet de hver for seg finner men hva de finner samlet). Så fikk de gå på kiosken sammen å kjøpe lørdagsgodt for pengene. Ga klar beskjed om at storebror var sjefen og lillesøster måtte høre på han. De ruslet hånd i hånd til kiosken og mamma stod i vinduet med tårer i øynene. De jobbet veldig godt sammen om prosjektet og var perlevenner lenge etterpå. Jeg roste dem veldig, skrøt av så godt de jobbet sammen og så bra jobb de gjorde for meg. Vinklet det til at når vi jobber på lag og samarbeider blir alle gladere og vi får til mye mer. Mor til 3 ← Betale barna for å være venner? Hadde jeg vært ditt barn, ville jeg kranglet ofte... Lettjente penger
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2006 #7 Skrevet 28. januar 2006 Nei, jeg betalte dem ikke for å være venner, men for å gjøre en jobb for meg. For jobben fikk de penger som de fikk kjøpe gotteri for. De måtte jobbe for ukelønna. Men klart, hvis du vil får du sikkert vinklet det til at jeg betalte dem for å være venner. Mor til 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå