Barna får et halvsøsken om 6 mnd, noen andre som kan dele sine erfaringer

[AnonymBruker]

Mine barn får et halvsøsken om 6 mnd. Men de kommer bare til å ha samvær 2 helger i mnd, mens nye barnet er der 100%. 

Selv om alle har ulike erfaringer, så ønsker jeg veldog gjerne å høre deres historier, hvis du har vært det barnet som bodde delvis hos en av foreldrene, mens nytt barn bodde 100%. 

Blant annet: 

Følte du tilhørighet i den nye familiesituasjon? 

Følte du oppmerksomheten ble rettet mot eller fra deg som bare var hjemme av og til? 

Var det positivt eller negativt for deg å få et halvsøsken? 

De som er foreldre i samme situasjon kan også veldog gjerne svare, ut i fra hva de opplever barna sine reagerer på. 

Anonymkode: 4dd79...c4b

[AnonymBruker]

Jeg fikk nye halvsøsken fra jeg var 9, da kom de slag i slag til jeg var vel 15.

Fikk aldri noe forhold til de, har ikke noe særlig relasjon til de i dag som voksen heller. 

Far og "stemor" fikk nok for mange barn på for kort tid, så de hadde ikke så god tid til de to som kom annenhver helg. Tok egentlig ikke lange tiden før meg og min helsøster ikke ville på besøk dit. De hadde ikke tid til oss, alt handlet om de nye barna. Og da siste kom, så måtte soverommet vårt ryke, så vi sov på sofaen i tv-stuen. Kjempegøy. 

Det må jo ikke bli slik da, men jeg ser jo for meg at det er lett for. Nye konen har en drøm om et a4 familieliv, og da passer det ikke helt inn at mannen hadde et liv før henne. 

Anonymkode: 257f6...f22

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å bli inkludert/føle seg hjemme når man bare får annen hver helg. Jeg har vært på besøk igjennom hele min oppvekst. Har aldri hørt til. Etter hvert sluttet jeg å komme. 

Anonymkode: dbe44...aec

[AnonymBruker]

Jeg ville nok økt samværet med far for at barna enklere skal kunne føre tilhørighet med den nye familien og sitt nye søsken. 

Anonymkode: 55335...b22

[Brunello]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk nye halvsøsken fra jeg var 9, da kom de slag i slag til jeg var vel 15.

Fikk aldri noe forhold til de, har ikke noe særlig relasjon til de i dag som voksen heller. 

Far og "stemor" fikk nok for mange barn på for kort tid, så de hadde ikke så god tid til de to som kom annenhver helg. Tok egentlig ikke lange tiden før meg og min helsøster ikke ville på besøk dit. De hadde ikke tid til oss, alt handlet om de nye barna. Og da siste kom, så måtte soverommet vårt ryke, så vi sov på sofaen i tv-stuen. Kjempegøy. 

Det må jo ikke bli slik da, men jeg ser jo for meg at det er lett for. Nye konen har en drøm om et a4 familieliv, og da passer det ikke helt inn at mannen hadde et liv før henne. 

Anonymkode: 257f6...f22

Ganske vanlig scenario.

[AnonymBruker]

Mine fikk en lillebror hos far da de var 13,14 og 15. De elsker han, selv om de bare ser han noen ganger i året pga avstand. Far valgte å flytte til sitt hjemsted da vi flyttet fra hverandre 5 år før. 

Det har vært sårt for dem at lillebror får ha pappa hele tiden. Men samtidig er de veldig stolte av sin lillebror og far viser at han er veldig glad i og stolte av alle barna sine. Så i bunn og grunn går det ganske greit. 

Men jeg tror ikke det hadde gått like greit om de var tettere i alder. Hadde de hatt et søsken som var mer jevnaldrende hadde det nok blitt fryktelig mye sårere. Men siden lillebror er så mye mindre så er han ingen konkurrent for dem. Bare en liten kjæledegge eller maskot de kan samles rundt og glede seg over 

Anonymkode: a20f6...51d

[AnonymBruker]

Jeg er fra andre kanten… jeg kom 9 år etter mamma fikk sitt siste barn med en annen mann. Da var storesøsknene mine hos oss annenhver uke, frem til de startet på vgs og flyttet på hybel. Mamma liker nok fortsatt å tro at vi er sammensveiset, det er vi absolutt ikke og jeg føler ikke noen spesiell tilhørighet med de eldre søsknene mine.

søsknene mine har heller ingen særlig tilknytning til pappaen min selv om han tar hånd om dem og har prøvd i alle år.. så jeg har egentlig minst mulig med de å gjøre og føler inni meg at familien min er bestående av meg, mamma og pappa selv om jeg utad sier at jeg har tre søsken.

 

nå som jeg driver med familie selv så skal jeg aldri få en attpåklatt, og vi skal ikke gi dem halvsøsken hvis vi foreldrene skulle splittet lag. De følelsene jeg har hatt i oppveksten skal ikke gå videre til mine barn..

Anonymkode: feb00...bd5

[AnonymBruker]

Jeg fikk en halvsøster da jeg var 13, jeg syntes det var stas (ingen andre søsken). Jeg flyttet hjemmefra da hun var 3, og i mange år hadde vi et litt perifert forhold både pga. alder og avstand. Jeg hadde ikke et direkte dårlig forhold til faren min, bare ikke så nært. Jeg bodde også et par år utenlands.  

Jeg var likevel veldig bevisst at jeg bare hadde henne og begynte å bygge opp et forhold da hun var 15-16 og jeg var tilbake i Norge. I dag er begge voksne og har en god relasjon, hun er en av mine nærmeste.

Det er mulig å få et forhold til yngre halvsøsken selv om man kanskje ikke har det beste forholdet til foreldrene. Spesielt kanskje om begge er enebarn er det verdt et forsøk ❤️

Anonymkode: 971bc...963

[AnonymBruker]

Bodde 50/50 og fikk nye søsken både hos mamma og pappa. Følte meg ikke hjemme hos noen av dem. De hadde sine nye familier og jeg ble gjesten som kom og gikk. De nye barna fikk bo hele tiden i sine hjem. 
Mitt høyeste ønske var å få bo fast i ett hjem. 
Har lite kontakt med mine foreldre og deres familier. 

Anonymkode: c347c...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Følte du tilhørighet i den nye familiesituasjon? 

Følte du oppmerksomheten ble rettet mot eller fra deg som bare var hjemme av og til? 

Var det positivt eller negativt for deg å få et halvsøsken? 

1) Følte mye mindre tilhørighet til det hjemmet der jeg bodde minst, men det hadde ikke så mye med nye søsken å gjøre egentlig. Om noe fikk jeg kanskje mer kvalitetstid med min far alene når jeg var der da søsken var baby, for vi delte oss ofte opp, slik at jeg og far fant på noe bare oss. 

2) Ja, men i både positiv og negativ forstand. Følte meg ofte som en gjest, og det er jo hyggelig, men ikke like komfortabelt som hjemme. 

3) Vil helt klart si mest positivt! Jeg har har både helsøsken og halvsøsken, og med halvsøskenet opplevde jeg mye mestring i storesøster-rollen fordi det var så stas når jeg kom. Ikke noe klassisk søskenterging eller småkrangling. Men føler jo at man går glipp av mye når aldersforskjellen er stor og man kun så hverandre i helger og høytider.

Anonymkode: df854...673

[Mandagsunge]

Følte du tilhørighet i den nye familiesituasjon? Ja, på båe sidar ar familien

Følte du oppmerksomheten ble rettet mot eller fra deg som bare var hjemme av og til? Nei, følte meg alltid behandla som dei andre

Var det positivt eller negativt for deg å få et halvsøsken? Positivt

 

(50/50. Sysken hos både far og mor. Det høyrer med til soga at foreldra mine gjekk frå kvarandre når eg var for ung til å hugse det, og at to heimar var normalen for meg)

Endret 13. november 2023 av Mandagsunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bodde 50/50 og fikk nye søsken både hos mamma og pappa. Følte meg ikke hjemme hos noen av dem. De hadde sine nye familier og jeg ble gjesten som kom og gikk. De nye barna fikk bo hele tiden i sine hjem. 
Mitt høyeste ønske var å få bo fast i ett hjem. 
Har lite kontakt med mine foreldre og deres familier. 

Anonymkode: c347c...958

Huff...du er dessverre ikke alene om å ha det sånn. 

Stakkars unger.

Anonymkode: 1133a...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er fra andre kanten… jeg kom 9 år etter mamma fikk sitt siste barn med en annen mann. Da var storesøsknene mine hos oss annenhver uke, frem til de startet på vgs og flyttet på hybel. Mamma liker nok fortsatt å tro at vi er sammensveiset, det er vi absolutt ikke og jeg føler ikke noen spesiell tilhørighet med de eldre søsknene mine.

søsknene mine har heller ingen særlig tilknytning til pappaen min selv om han tar hånd om dem og har prøvd i alle år.. så jeg har egentlig minst mulig med de å gjøre og føler inni meg at familien min er bestående av meg, mamma og pappa selv om jeg utad sier at jeg har tre søsken.

 

nå som jeg driver med familie selv så skal jeg aldri få en attpåklatt, og vi skal ikke gi dem halvsøsken hvis vi foreldrene skulle splittet lag. De følelsene jeg har hatt i oppveksten skal ikke gå videre til mine barn..

Anonymkode: feb00...bd5

Som å lese om meg selv. Ble født 10 år etter, har lite/ingen kontakt med mine halvsøsken. Kan til nød stikke innom på kaffe hos foreldrene mine hvis en av dem er der (som er sjelden). Jeg har lovd dyrt og hellig at mine barn aldri skal få halvsøsken

Anonymkode: 9541c...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Som å lese om meg selv. Ble født 10 år etter, har lite/ingen kontakt med mine halvsøsken. Kan til nød stikke innom på kaffe hos foreldrene mine hvis en av dem er der (som er sjelden). Jeg har lovd dyrt og hellig at mine barn aldri skal få halvsøsken

Anonymkode: 9541c...ec4

Misforstå meg rett, fordi jeg unner ingen dette. Men det er egentlig godt å høre at jeg ikke er den eneste, fordi det er den oppfatninga jeg har hatt alltid. 
man venter liksom hele barndommen på å bli gammel nok til å få være med dem, og når man er gammel nok så er det ikke plass hos dem uansett. Rart med det..

Anonymkode: feb00...bd5

[AnonymBruker]

Datteren min på 16, fikk nye søsken som 9åring (hos meg) og som 13åring (hos far). Vi kaller for det første ikke barn for «halv søsken», men søsken. Skiller ikke på dette, søsken er søsken for oss.

Hos meg hvor hun er 90% av tiden (Anne hver helg hos far) har hun og broren på nå 7år et klassisk søskenforhold. De er kjempe gode venner, de krangler, minste plager eldste osv. Men de er kjempe glade i hverandre og har en veldig godt forhold. 
 

Hun har også et veldig godt forhold til lillesøsteren hos faren. Hun har ei søster som gleder seg masse til hun kommer dit, og hun selv gleder seg til å dra dit.  De får jo ikke samme forhold som om de bodde sammen i hverdagen, og ser hverandre mer, men de får jo satt på spissen bare «kosen» og ikke hverdagen. Altså, blir ikke mye rom for krangling og irritasjon over hverandre, som hun da gjerne får over broren her hjemme, da de koser seg mye sammen de par dagene hun er der. 
 

Datteren min ser på begge «halv»søsknene sine som søsken, og snakker nå om hvor kjekt det blir at hun kan ta de med på diverse når hun nå blir voksen og de også eldre. Hun kommer absolutt til å bli ei som har jevn og god kontakt med de begge. 
 

Mine to barn har et like så tett søskenforhold, som jeg hadde med mine to «hel»søsken jeg vokste opp med (og var tett i alder).

Anonymkode: 612d5...3d4

[AnonymBruker]

Har aldri bodd med halvsøskene siden jeg allerede hadde bodd ute i flere år når de kom, pluss vi har alltid bodd minst 6 timer fra hverandre. Det har naturlig nok ikke blitt et søskenforhold ut av å se hverandre 1-2 ganger i året. Håper det blir bedre, med tviler. Så lenge det ikke blir mer inititiv fra den siden også. 

Skal det bli best mulig er det viktig at foreldren inkluderer best mulig i livet. Tar initiativ til et fellesskap både når man er sammen, men også holder kontakten oppe når man er fra hverandre. Der føler jeg mange bommer, slik at man som førtste kull føler seg utenfor. Det kan også være utrolig sårt om det er tydelig at det nye barnet er det man skal gjøre ting riktig med familiemessig. F.eks om foreldren ikke har fulgt noe særlig opp i runde 1, men nå plutselig er modellforelder som er med på alt. Det blir ofte så synlig og kan oppleves som sår og urettferdig forskjellsbehandling.

Tipset er å inkludere og ikke glemme de første barna uansett alder på dem. 

Anonymkode: 58894...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine barn får et halvsøsken om 6 mnd. Men de kommer bare til å ha samvær 2 helger i mnd, mens nye barnet er der 100%. 

Selv om alle har ulike erfaringer, så ønsker jeg veldog gjerne å høre deres historier, hvis du har vært det barnet som bodde delvis hos en av foreldrene, mens nytt barn bodde 100%. 

Blant annet: 

Følte du tilhørighet i den nye familiesituasjon? 

Følte du oppmerksomheten ble rettet mot eller fra deg som bare var hjemme av og til? 

Var det positivt eller negativt for deg å få et halvsøsken? 

De som er foreldre i samme situasjon kan også veldog gjerne svare, ut i fra hva de opplever barna sine reagerer på. 

Anonymkode: 4dd79...c4b

Jeg har halvsøsken både på mamma og pappa sin side. Jeg bodde hos mamma, og var hos pappa annen hver helg. Søstrene mine som mamma fikk anser jeg som hel søsken, jeg var 10 år når første kom og syntes det var veldig stas å bli storesøster. Stefaren min var i bilde fra veldig ung alder så han ble den fungerende faren min i hverdagen. Når pappa fikk et barn med det som var stemoren min gikk det egentlig fint, helt til dem gjorde det slutt og broren min bodde 50/50 hos hver av dem. Har vel ikke noe særlig tilhørighet med han, treffes 1-2 ganger i året kanskje og har ikke samme relasjon til han som søstrene mine som jeg bodde me meste parten av tiden i flere år. Mange faktorer som spiller inn i slike relasjoner

Anonymkode: 226b9...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Misforstå meg rett, fordi jeg unner ingen dette. Men det er egentlig godt å høre at jeg ikke er den eneste, fordi det er den oppfatninga jeg har hatt alltid. 
man venter liksom hele barndommen på å bli gammel nok til å få være med dem, og når man er gammel nok så er det ikke plass hos dem uansett. Rart med det..

Anonymkode: feb00...bd5

Ja, helt sant. Nå i voksen alder er det jeg som ikke ønsker kontakt med ene søskenet. Andre søsken er så svingende i humør at det er best å holde avstand. Jeg har alltid vært litt liten og dum rundt dem. Så har de tatt mye plass de helgene de var på besøk for så å reise tilbake til sine andre liv

Anonymkode: 9541c...ec4

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første halvsøsken da jeg var fem, og bodde hos min var to helger i mnd. Og jeg vil si at det er ikke var søsknene som gjorde at jeg følte meg fremmed i min fars hus, men det at jeg var der så lite. Faren min fikk fire barn med sin nye kone og jeg var veldig glad i dem alle sammen. De har alltid føltes som søsken, men jeg har jo egentlig ikke vært en del av den familien. Men det er ikke mine søskens feil. Nå er vi voksne alle sammen. Jeg har lite kontakt med dem, men treffer dem en par ganger i året ca ifm jul og sommerferie. Til nå er det bare jeg som har barn, men en av brødrene mine får barn på nyåret. Og jeg har en plan om å være en tante på lik linje som de andre søsknene. 

Anonymkode: a277b...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som å lese om meg selv. Ble født 10 år etter, har lite/ingen kontakt med mine halvsøsken. Kan til nød stikke innom på kaffe hos foreldrene mine hvis en av dem er der (som er sjelden). Jeg har lovd dyrt og hellig at mine barn aldri skal få halvsøsken

Anonymkode: 9541c...ec4

Flere måter å få halvsøsken på da😉

Anonymkode: 6fb53...15a