Fraværende besteforeldre

[AnonymBruker]

Hei jeg og mannen min har 3 barn. Største er 5 mellomste er 3 og minste er 9 mnd. Hans familie bor ca 80 mil unna oss så vi er jevnlig på besøk hos dem, ca 3 ganger i året. Men noe vi kjenner veldig på er hvor sjeldent dem besøker oss i retur. Dem har aldri kommet i barnas bursdagsselskaper. Og kommer maks 1 gang i året på besøk til oss og da er dem ca 1 uke. Vi kjenner på litt sorg over at dem ikke kommer oftere og har ett stort ønske om at det skal bli oftere, men det har alltid vært slik. 

Hvordan kan jeg ta denne samtalen opp med dem på en hyggelig måte?

Anonymkode: a113b...420

[AnonymBruker]

80 mil er ganske heftig avstand og dere møtes 4 ganger pr år. Det er hver 3 mnd. 
Har de flere barnebarn de må fordele ressurser på?

Jeg møtte mine besteforeldre bare hver sommer og fikk et fantastisk forhold til dem likevel. 
Dere får aldri hverdagsfølelsen uansett med så stor avstand og jeg synes du er noe kravstor. 
Men kudos til dere som drar dit såpass ofte. 

Anonymkode: 73ca0...647

[AnonymBruker]

Nei dem har ingen andre barnebarn og dem kan hive seg på enten fly eller tog for å komme enkelt til oss. Skal også sies at dem kommer maks 1 gamg i året. Det kan gå lengre perioder hvor det er over 2 år siden sist dem var hos oss. Dem viser heller ingen interesse til å ringe oss/videosamtaler. Det har blitt så ille nå at barna våre er skeptiske til dem hver gang dem treffer besteforeldrene sine. Besteforeldrene er ikke så gamle heller, ene er 57 og andre er 60. Dem er spreke og ferierer andre plasser stadig vekk. Dette er noe vi begge har kjent mye på i det siste og vi lurer på om vi skal skrenke mer inn på at vi besøker den fremover. Også fordi vi ser når vi er på besøk hos dem at dem egentlig ikke viser stor interesse for oss.

Anonymkode: a113b...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei jeg og mannen min har 3 barn. Største er 5 mellomste er 3 og minste er 9 mnd. Hans familie bor ca 80 mil unna oss så vi er jevnlig på besøk hos dem, ca 3 ganger i året. Men noe vi kjenner veldig på er hvor sjeldent dem besøker oss i retur. Dem har aldri kommet i barnas bursdagsselskaper. Og kommer maks 1 gang i året på besøk til oss og da er dem ca 1 uke. Vi kjenner på litt sorg over at dem ikke kommer oftere og har ett stort ønske om at det skal bli oftere, men det har alltid vært slik. 

Hvordan kan jeg ta denne samtalen opp med dem på en hyggelig måte?

Anonymkode: a113b...420

Det er kanskje pga økonomi de ikke besøker oftere. Du sier de er en uke når de først besøker dere. Det kan være pga at de velger å besøke en hel uke når de ikke har råd til å reise så mye.

Jeg har også barnebarn langt unna, og må spare for å kunne besøke dem. Det er ikke mulig for meg å komme i deres bursdager, for jeg har ikke fri fra jobb da, og jeg har heller ikke råd til å reise mange ganger i året. Men jeg kommer i de ferier jeg har. Og prøver å få så mye tid som mulig med barnebarn da.

 

 

Anonymkode: 136c2...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er kanskje pga økonomi de ikke besøker oftere. Du sier de er en uke når de først besøker dere. Det kan være pga at de velger å besøke en hel uke når de ikke har råd til å reise så mye.

Jeg har også barnebarn langt unna, og må spare for å kunne besøke dem. Det er ikke mulig for meg å komme i deres bursdager, for jeg har ikke fri fra jobb da, og jeg har heller ikke råd til å reise mange ganger i året. Men jeg kommer i de ferier jeg har. Og prøver å få så mye tid som mulig med barnebarn da.

 

 

Anonymkode: 136c2...78f

Dem har veldig god råd så det er ikke pengene det står på.

Anonymkode: a113b...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er kanskje pga økonomi de ikke besøker oftere. Du sier de er en uke når de først besøker dere. Det kan være pga at de velger å besøke en hel uke når de ikke har råd til å reise så mye.

Jeg har også barnebarn langt unna, og må spare for å kunne besøke dem. Det er ikke mulig for meg å komme i deres bursdager, for jeg har ikke fri fra jobb da, og jeg har heller ikke råd til å reise mange ganger i året. Men jeg kommer i de ferier jeg har. Og prøver å få så mye tid som mulig med barnebarn da.

 

 

Anonymkode: 136c2...78f

Men viser du interesse ellers? Er du interesser i å følge med på deres liv osv? For oss oss ringer dem faktisk aldri

Anonymkode: a113b...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei dem har ingen andre barnebarn og dem kan hive seg på enten fly eller tog for å komme enkelt til oss. Skal også sies at dem kommer maks 1 gamg i året. Det kan gå lengre perioder hvor det er over 2 år siden sist dem var hos oss. Dem viser heller ingen interesse til å ringe oss/videosamtaler. Det har blitt så ille nå at barna våre er skeptiske til dem hver gang dem treffer besteforeldrene sine. Besteforeldrene er ikke så gamle heller, ene er 57 og andre er 60. Dem er spreke og ferierer andre plasser stadig vekk. Dette er noe vi begge har kjent mye på i det siste og vi lurer på om vi skal skrenke mer inn på at vi besøker den fremover. Også fordi vi ser når vi er på besøk hos dem at dem egentlig ikke viser stor interesse for oss.

Anonymkode: a113b...420

Ja, her kom det mye mer info og i lys av dette er det ikke avstanden som er problemet ser det ut som. Uansett bør du overlate denne samtalen til mannen din. Han er sønnen deres. 

Anonymkode: 73ca0...647

[Ulven]

Det er så enkelt som at enkelte besteforeldre ikke er så interessert i sine barnebarn. Det er jo synd, men er et valg de tar. Når det ikke er helse, økonomi eller annet som står i veien for at de kan komme, er det helst at de ikke er veldig familieorientert. Synes ikke du skal ta en samtale om det for handlingene deres viser jo hvor de står.

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid så enkelt. Vi har begge våre foreldre langt unna, henholdsvis 55 mil (mine) og 151 mil (hans). Vi treffer gjerne hans en gang i året, og mine 1-2. Det handler ikke om viljen, men alle sammen skal ha tid i en hektisk hverdag. Det er jo også sånn at i alle fall mine foreldre jobber fortsatt, og det tar på om de skal reise mye til oss. Det tar ca en dag å reise hver vei, så de kan ikke bare komme helger. Da må de ha fri fra jobben.

Anonymkode: 5f1b6...756

[AnonymBruker]

Ulven skrev (2 minutter siden):

Det er så enkelt som at enkelte besteforeldre ikke er så interessert i sine barnebarn. Det er jo synd, men er et valg de tar. Når det ikke er helse, økonomi eller annet som står i veien for at de kan komme, er det helst at de ikke er veldig familieorientert. Synes ikke du skal ta en samtale om det for handlingene deres viser jo hvor de står.

Men hva med barna våre? Det er jo spesielt dem jeg tenker på som aldri vil få ett godt forhold til besteforeldrene sine hvis det skal fortsette slik

Anonymkode: a113b...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke alltid så enkelt. Vi har begge våre foreldre langt unna, henholdsvis 55 mil (mine) og 151 mil (hans). Vi treffer gjerne hans en gang i året, og mine 1-2. Det handler ikke om viljen, men alle sammen skal ha tid i en hektisk hverdag. Det er jo også sånn at i alle fall mine foreldre jobber fortsatt, og det tar på om de skal reise mye til oss. Det tar ca en dag å reise hver vei, så de kan ikke bare komme helger. Da må de ha fri fra jobben.

Anonymkode: 5f1b6...756

Men har dere jevnlig kontakt ellers? Typ over tlf?

Anonymkode: a113b...420

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hva med barna våre? Det er jo spesielt dem jeg tenker på som aldri vil få ett godt forhold til besteforeldrene sine hvis det skal fortsette slik

Anonymkode: a113b...420

Mange som bor langt fra hverandre ses sjeldnere enn det dere gjør. Det er prisen ved å bo langt fra hverandre.

Når det er sagt, ser dere besteforeldrene langt oftere enn vi så svigerfar og hans kone da barna var små. Og de bodde to mil fra oss. 

[Ulven]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hva med barna våre? Det er jo spesielt dem jeg tenker på som aldri vil få ett godt forhold til besteforeldrene sine hvis det skal fortsette slik

Anonymkode: a113b...420

Det er jo vanskelig å gjøre noe med en manglende interesse. Så selv om det er trist for barna at de ikke har fungerende besteforeldre, kan man jo ikke tvinge disse til å fungere bedre heller. Uansett klarer barna seg bra med fraværende besteforeldre så lenge dere foreldre ikke stresser rundt dette.

[IkkeStudentLenger]

Jeg hadde ikke reist 80 mil så veldig ofte selv tror jeg. Og hadde absolutt vært en uke hvis jeg først dro, det er lang tur. Så synes ikke hyppighet er så veldig rart, verre med at de ikke vil facetime/snakke på telefon. Vi har to sett besteforeldre 2-3 timer unna, og vi snakker jevnlig på facetime med dem. De er også opptatte såvidt fylt 60-åringer med fulle jobber og sosialt liv, men de bryr seg veldig om barnebarnet og vil treffes jevnlig når det passer for alle parter. Og selv om det ikke hadde vært mer enn 2 ganger i året så hadde vi klart å holde kontakten via facetime/telefon. Men det fungerer jo ikke hvis ikke de er interessert i kontakten utenom de 2-3 gangene i året. 

[AnonymBruker]

Det er ufattelig slitsomt med en baby, en treåring og en femåring døgnet rundt over flere dager, eget kjøtt og blod eller ikke. I tilmålte ferieuker er eksempelvis en fottur på Madeira og et opphold i Florida å foretrekke. 
Beklager til alle småbarnmødre, vi er ferdige med lekeparker og pepperkakehus. Ja da, da kan jeg bare ha det så godt når jeg sitter der gammel og ensom på gamlehjemmet. Så nå har jeg skrevet det så slipper dere, da har jeg i alle fall brukt feriene mine på noe etter min smak mens jeg ennå var i stand til det. 

Anonymkode: f1e3e...b68

[AnonymBruker]

Men du bruker unnskyldningen om at barna er skeptiske til de fordi de sees sjeldent, og tenker du skal straffe besteforeldrene med å stramme inn enda mer? Du tenker du straffer besteforeldrene, men du straffer også barna. Selv om det er pes og stress å reise dit så tenk heller på at dere forsøker i det minste å legge et grunnlag for at de skal kjenner besteforeldrene. 

Vi har farmor boende 1 mil unna og de ses kanskje 3 ganger i året. Vi bor 60 mil unna mine foreldre, og vi er der 1-3 ganger i året og de er her ca. 1-2 ganger i året. Mine foreldre jobber fortsatt, og det er lettere for de å slenge seg på flyet/bilen å komme til oss en motsatt, MEN det var jo JEG som valgte å flytte så langt unna, så jeg var inneforstått med at besteforeldrene ikke kom til å være spesielt nære, det var JEG som valgte å få barn her og ikke flytte "hjem" når jeg skulle etablere meg. Jeg tror mine foreldre føler veldig på at de er "på besøk" når de er her, og vil helst inviteres, og det tenker jeg ikke på rett og slett fordi hverdagen går i ett, mens jeg kommer "hjem" når jeg er hos de, selv om jeg nå har mann og barn. 

Foreldrene mine er mye på hytta og 4 uker i året i syden. Selvfølgelig skal de kose seg og jeg forventer ikke at de skal bruke alle ledige tider på å reise hit. Nå har barna mine blitt større enn dine, og i sommer var de hos besteforeldrene sine (som de ser 3-5 ganger i året) nesten hele sommerferien av fri vilje fra alle parter. Det hadde aldri skjedd hvis jeg hadde begynt å skjære ned på det lille samværet vi har når barna var mindre. 

Anonymkode: 18065...3c9

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Men har dere jevnlig kontakt ellers? Typ over tlf?

Anonymkode: a113b...420

Jada  

Anonymkode: 5f1b6...756

[AnonymBruker]

Vi bor 4km unna farssiden sin side, og ser de et par ganger i året omtrent. Min familie som bor 3 timer unna ser vi hele tiden. Går vel på interesse regner jeg med.. veldig synd for de små.. 

Anonymkode: c1072...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei jeg og mannen min har 3 barn. Største er 5 mellomste er 3 og minste er 9 mnd. Hans familie bor ca 80 mil unna oss så vi er jevnlig på besøk hos dem, ca 3 ganger i året. Men noe vi kjenner veldig på er hvor sjeldent dem besøker oss i retur. Dem har aldri kommet i barnas bursdagsselskaper. Og kommer maks 1 gang i året på besøk til oss og da er dem ca 1 uke. Vi kjenner på litt sorg over at dem ikke kommer oftere og har ett stort ønske om at det skal bli oftere, men det har alltid vært slik. 

Hvordan kan jeg ta denne samtalen opp med dem på en hyggelig måte?

Anonymkode: a113b...420

Jeg skjønner på sett og vis at man gjerne ønsker å ha mer kontakt. Men jeg tenker kvaliteten på kontakten er viktigere. 

Nå vet jeg ikke alder på disse besteforeldrene,  hvilken økonomi og hvordan helsa deres er. Mine barnebarn bor ca 40 minutter biltur unna. Ser de mye mindre enn  jeg skulle ønske. Men helsa er ikke god, og det er noen besteforeldre til her som hele tiden prøver å ta over våre planer med dem, selv om de har mer kontakt.  Ber vi de på middag, krever de andre besteforeldrene at de skal til dem istedenfor bla. I tilegg har jeg hjemmeboende barn, som skal på treninger ol.  Og helsa holder knapt til å følge opp det. 

Så da blir det ikke så ofte. Men vi er på videochat innimellom.  Og når vi er sammen har vi det veldig fint. Og jeg tror det også er fordi kontakten ikke er så ofte, men men veldig bra. Og rause med å si vi er glade i hverandre. 

Jeg er også tante til en som bor på andre siden av landet. Han har vært hos oss kun på sommer og til jul. Prate i tlf er han på ingen måte interessert i. Han svarer knapt på en melding. Skulle jo ønske litt mer kontakt.  Men da vi først er sammen er det bare stas.  Og ingen tvil om at vi har stor kjærlighet til hverandre.  

Så jeg tenker at å presse på mer enn det kapasiteten ligger på. Iht store avstander.  Da ikke alle trives med å reise bort ol. Kan ta vekk kvaliteten, for fokus på kvantiteten. Det viktigste her er at besteforeldrene og barna virkelig gleder seg til å se hverandre. 

Så jeg tenker  at man ikke behøver å presse på mer enn det som er. Ikke nødvendigvis lysten som er problemet,  men avstanden , oengee, tid og helse. 

Anonymkode: bcf2f...9f0

[MorTil2]

Jeg er 52 år, og hadde ett av mine barn hatt 3 barn i den aldersgruppen, hadde jeg holdt meg unna jeg og. 

De ha hatt sin tid med småbarn og alt som følger med. Selvsagt er det ideelle at besteforeldre har interesse for barnebarna. Noen har det i så stor grad at de blir plagsom for sine omgivelser med alt pratet om da lille josefine hvor ditt og datt. Andre synes rett og slett det blir for slitsomt.

Dere er altså sammen inntil 4 ganger i året. Nei, det er ikke mye, men det er nok til at barna får kontakt. Etterhvert som barna blir eldre, kan det tenkes besteforeldrene trives mer med sin rolle og forholdene blir bedre.

Dere har valgt tre barn tett. Det er deres valg. Dere kan ikke forvente at din manns foreldre skal tilpasse livet sitt etter hvilket valg dere gjør.