Hvordan fortelle barna om skilsmisse når den ene parten ikke vil?

[AnonymBruker]

Den ene parten er i dyp sorg og vil ikke skilles. Den andre er forelsket i en annen, og vil avslutte forholdet for å prøve lykken. Langvarig forhold, og felles barn i barneskolealder. Stor usikkerhet knyttet til det praktiske, og hva som skal skje. Ingen av partene har mulighet til å bli boende i familiehjemmet over tid. Hvordan forklare dette til barna? 

Anonymkode: 15128...d62

[AnonymBruker]

Si at mamma og pappa dessverre ikke er kjærester lenger. Og at de skal få beskjed om hva som skjer videre.

Anonymkode: a7d93...eba

[AnonymBruker]

Splitte opp familien OG barna må bytte hjem, og bli kasteball frem og tilbake fordi en av foreldrene ikke klarer å stå ansvarlig for giftemålet og flyr etter andre. Folk i dag as. Stakkars barn. Lykke til med å forklare det... 

Anonymkode: 76207...d6c

[AnonymBruker]

Den utro/parten som vil skilles bør stå til ansvar med å fortelle det til barna mener jeg.

Anonymkode: 76207...d6c

[AnonymBruker]

Ta en tur til familievernkontoret, og snakk med dem bli enige der hvordan de skal legge det fram for barna og når. 

Det går fint! Det er overhodet ikke noe problem med skilte foreldre. Over halve klassen har skilte foreldre. Den parten som er knust må jo få sørge, men skal ikke begynne å svart legge den andre forelderen. Det kan i verstefall utgjøre at den forelderen ikke får være med barna like mye. Da det er egoistisk, og skadelig for barna. 

Hold fokuset på framtiden. 

Anonymkode: 283e6...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Si at mamma og pappa dessverre ikke er kjærester lenger. Og at de skal få beskjed om hva som skjer videre.

Anonymkode: a7d93...eba

Du mener "si at mamma vil gå fra pappa".

Anonymkode: 7e153...b0b

[AnonymBruker]

"Mamma og pappa skal ikke være kjærester lenger fordi mamma har fått en ny kjæreste. Mamma synes at pappa ikke gjorde det han skulle hjemme så derfor ville mamma ha ny kjæreste".

Anonymkode: ccc86...d00

[CamillaCollett]

Vent med å si det til dere vet mer om det praktiske. Og så må dere bare si som en over foreslo, at mamma og pappa ikke er kjærester lenger. Hvem som vil og ikke vil eller har vært utro skal barna få slippe å forholde seg til.

[AnonymBruker]

Mamma og Pappa vil alltid være mamma og pappa selv om de ikke skal være kjærester mer og bo sammen, det er ingenting som endres i hvor mye vi elsker dere men ting har endret seg for hvordan vi elsker hverandre og vi kan ikke bo sammen mer etter det. 

Anonymkode: fad45...f49

[AnonymBruker]

Jeg tok praten med barna alene, da faren til barna nektet. I denne saken synes jeg den utro parten kan ta praten. 

Anonymkode: 3760c...9f7

[AnonymBruker]

Tenker at dere ikke sier noe før dere har ordnet opp i det praktiske. Å si at dere skal gå fra hverandre også tar det måneder før noe skjer med bosituasjon kan føre til barna tror at det i mellomtiden har ordnet seg.

Hvem som ønsker å gå og ikke, er noe barna absolutt ikke har noe med eller skal måtte ta stilling til.

Anonymkode: 8880c...191

[AnonymBruker]

Barna skal da ikke få all den informasjonen om hvem som velger det og hvem som sørger osv. Det er voksenproblemer. Dere skal oppføre dere som trygge voksne, fokuserer på at dere er venner og fortsatt elsker barna akkurat like mye som før. Den nyforelskede forelderen må ta seg sammen og fokusere mest på barna. Foreldrene i sorg må ta seg sammen og ikke lesse dette over på barna. 
At foreldre skilles er stort sett en krise for barnet. Det er mer enn nok, om man ikke skal drive å lesse over voksenproblemer i tillegg. 

Anonymkode: 800a4...48e

[AnonymBruker]

Er det en ting som kan snu opp ned på «drømmen» til den som vil ut og søke lykken med en ny, så er det den nye hverdagen .
Å dra i gang et nytt forhold mens det er kaos med exmann , barn som er forvirret og lei seg pga oppbrudd i hjemmet er IKKE lett nei. 
For det første så må en vente ganske lenge før en drar inn den nye mannen i barnas liv. 
Hussalg og usikkerhet på hvor en skal bo. 
Samværsavtale , fungerer barnas far  i hverdagen ?  
Hvordan stiller den nye kjæresten seg til å bli «stefar» til barna?  
Alle desse « nye « forpliktelsene kan ta knekken på den søte kløen= forelskelsen. 
Ingen er tvunget til å bli intet ulykkelig ekteskap , men en bør være så voksen at en tar en ting om gangen.  
Å bryte ut mens en rydder rundt seg og lager en ny , forutsigbarhet for barna. 
Så når stormen har lagt seg kan en evt begynne å tenke på en ny partner. 
Er den nye flammen da fremdeles tilgjengelig så har en mye større sjanse for å lykkes med et  nytt forhold 

Anonymkode: c77d9...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Splitte opp familien OG barna må bytte hjem, og bli kasteball frem og tilbake fordi en av foreldrene ikke klarer å stå ansvarlig for giftemålet og flyr etter andre. Folk i dag as. Stakkars barn. Lykke til med å forklare det... 

Anonymkode: 76207...d6c

Dette er da ikke noe nytt fenomen, så ikke skyld på folk idag. Hilsen ei på 58 med voksne barn.

Anonymkode: f9c69...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du mener "si at mamma vil gå fra pappa".

Anonymkode: 7e153...b0b

Nei, barn skal ikke dras inn i årsakene til foreldrene brudd, og ihvertfall ikke første gang de får vite om det. 

Anonymkode: a7d93...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den utro/parten som vil skilles bør stå til ansvar med å fortelle det til barna mener jeg.

Anonymkode: 76207...d6c

Her synes jeg man skal drite glatt i hvem sin feil det er og hvem som burde ditt og datt. Ha barna i fokus!

Synes man skal sette seg ned sammen begge to, oppføre seg som siviliserte voksne, og si at mamma og pappa ikke er kjærester lengre, men vi er fremdeles glade i hverandre og bestevenner og ikke minst veldig glad i barna. Svar på alle spørsmål som kommer, ha gjerne klart hvordan dere skal gjøre det før dere sier nyheten. 

Legg til side alle voksenproblemer, dette handler om å skape en tryggest mulig ramme for barna og gjøre det mest mulig skånsomt for dem. 

 

Om dere ikke er enig om noe som helst annet, så kan dere i det minste være enige om at barna kommer først nå.

Anonymkode: 1fe7f...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Her synes jeg man skal drite glatt i hvem sin feil det er og hvem som burde ditt og datt. Ha barna i fokus!

Synes man skal sette seg ned sammen begge to, oppføre seg som siviliserte voksne, og si at mamma og pappa ikke er kjærester lengre, men vi er fremdeles glade i hverandre og bestevenner og ikke minst veldig glad i barna. Svar på alle spørsmål som kommer, ha gjerne klart hvordan dere skal gjøre det før dere sier nyheten. 

Legg til side alle voksenproblemer, dette handler om å skape en tryggest mulig ramme for barna og gjøre det mest mulig skånsomt for dem. 

Om dere ikke er enig om noe som helst annet, så kan dere i det minste være enige om at barna kommer først nå.

Anonymkode: 1fe7f...8be

Trenger ikke si bestevenner. Får jo være grenser...

Anonymkode: a7d93...eba

[AnonymBruker]

Gi i hvertfall den sørgende parten litt tid til å omstille seg, for barnas del. Ellers mister de ikke kun det priviligiet det er å vokse opp i et felles hjem, men får i tillegg den uroen og bekymringen det følger med å ha en mor eller far i dyp krise. Barn får med seg mer enn man tror, uansett hvor flink man er til å ta seg sammen.

Jeg tenker faktisk at det er bedre å være ærlig om hvem som vil ut av forholdet, og her er det den utro parten som har ansvaret for å komme med en god forklaring. Å gaslighte barna barna om at man er enig når den ene er tynger av sorg og den andre svever på en rosa sky blir fort dumt. Barn i skolealder er ikke dumme.

At skilsmisse er vanlig betyr ikke at det er uproblematisk. Både fysisk avstraffelse, røyking i bil og mye annet rart var vanlig før.

Anonymkode: 6e320...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

"Mamma og pappa skal ikke være kjærester lenger fordi mamma har fått en ny kjæreste. Mamma synes at pappa ikke gjorde det han skulle hjemme så derfor ville mamma ha ny kjæreste".

Anonymkode: ccc86...d00

Mamma prioriterer seg selv og har sneket seg ut av huset for å unngå dere barn og min mann/bestevenn, bryr meg ikke om noen andre enn nye kjæresten,sånn at dere vet det

Anonymkode: 563b0...ba6

[AnonymBruker]

Stopp opp. Sett alt på pause et par måneder.
Gi dette tid til å synke inn, og reflekter over alle konsekvensene. 

Se det an om noen måneder. Da er ikke nyforelskelsen der og blender, og det er lettere å være rasjonell. 

Anonymkode: 20800...85c