Barn som gir raskt opp!

[AnonymBruker]

Har en 6åring gutt, som er smart, veldig social, veldig populær og og flink på alle idrett han driver med, men jeg merker mer og mer at han gir veldig lett og fort opp, og det irriterer meg og ike minst bekymrer meg for hans egen skyld og fremtid. 
 

Han sier hele tiden nå at “man må ikke vinne”, men alle hans beste venner  begynner å gråte hver gang de taper. Jeg syns det er greit å ikke bli sint eller lei sei hver gang man taper, men ønsker fortsatt at han skall ha den VILJAN av å vinne å gå hele veien, og ikke gi opp halvveis eller siste minuten. 
 

han driver med fotball, kampsport, ski, barmark, løping og tennis som vi droppet for en uke siden fordi det var altfor mye, men resten ønsker han gjerne å beholde og klager aldrig. 
 

er det fler som har gått gjenom dette med sine barn? Hvordan har det utviklet seg? Hvilke tips vil dere gi? Kan det ta en 360 sving ved senere alder? 
 

jeg er personlig ikke veldig tålmodig, men jeg ga alltid alt jeg kunne fra jeg var ung og ga ikke opp før jeg vant, og hvem ønsker ikke at sitt eget barn skal være enda bedre liksom!? 
 

Anonymkode: d2821...a95

[AnonymBruker]

Han har hekt rett man må ikke vinne! Fin innseiling det spør du met!

 

ellers går han da pp ekstremt mye til å være 6 år

Anonymkode: edd5e...6d4

[AnonymBruker]

Virker ikke helt bra at han må gå på alle disse aktivitetene. Har han problemer med stillhet, og det å kjede seg litt i hverdagen? Dette hadde i såfall vært min bekymring.

Anonymkode: 71899...a25

[AnonymBruker]

Jeg var selv et sånt barn. Har jeg ikke fått til ting så har jeg bare gitt opp. Og ikke på en måte der jeg blir frustrert og lei meg for at ting ikke går, jeg gidder bare ikke bry meg med det når jeg ikke får det til med en gang.

Jeg er en sånn voksen, så dessverre er det ikke alltid det går over. Det er et personlighetstrekk vil jeg tørre å påstå.

Anonymkode: 43031...69a

[Mt3]

Det er stor forskjell på å tåle godt å tape, og på å gi opp halvveis fordi en mener en har tapt.

Så om gutten din bare har omfavnet dette med 'tap og vinn med samme sinn' mentaliteten så synes jeg ikke du skal legge deg borti det, det er større sjanse for at de som takler dårlig dette med å tape slutter på aktiviteter etterhvert enn en som takler godt at det er endel av gamet. 

Om han derimot gir opp midt i kampen/løpet bare fordi han er sikker på at han ikke vinner, da bør en ta en prat rundt det og om hvor viktig det er å gjøre sitt beste der og da for å sitte igjen med en god følelse.

[AnonymBruker]

Syns det er mange aktiviteter for en 6 åring. Det er jo en krevende alder i seg selv og bare det å begynne på skolen er en stor overgang for mange. Kanskje det rett og slett blir for mange arenaer å prestere på.

Reduser antall aktiviteter og la han få mer fritid der det ikke skje noe og med det få mer overskudd til de dager der det skjer noe. Med så mye må det nå være flere aktiviteter på en dag?

Anonymkode: 4ef7b...921

[AnonymBruker]

Litt mange aktiviteter, synes jeg. Er problemet at han ikke gjør sitt beste/ikke gidder? Han har jo helt rett i at idrett for barn handler om å delta, ikke om å vinne. Fornuftig det. Jeg reagerer vel mer på at alle de andre gråter om de ikke vinner?

Anonymkode: c32d7...671

[AnonymBruker]

Slapp av. Ro ned. Slutt med det vinnerpresset du driver med overfor det bittelille barnet på bare 6 år.

La ham være slik han er, det går helt sikkert bra. Han har jo helt rett, det viktigste er ikke å være best, det er ikke viktigst å VILLE være best heller, det viktigste er å ha det gøy.

Jeg har tre (nå voksne) barn. En av dem var en som som ALDRI ga seg. Hun drev på og øvre og øvde, trente og trente til hun fikk ting til og til hun var god i det. Den andre var bare god i ting uten å trenge å jobbe for det. Den tredje var som din, ga opp fort og ville aldri fortsette på noe han ikke fikk til med EN gang.

Men jammen har det gått fint med dem alle. Hun som aldri ga seg klarer seg ikke noe bedre enn de to andre. Han som ga opp så lett, ble lidenskapelig interessert i noe som nå ser ut til å bli hans karrierevei, fordi han  liker det så godt og derfor fortsatte med det og ble god - kanskje best.

Anonymkode: b4d76...694

[Gjest Hoia]

Det er vel bedre at de gråter i en alder av seks, enn at de får innebygde trekk, med tilhørende albuer i voksen alder? Barn trenger ikke så mange aktiviteter, men de trenger å få ro til å mestre det de har lyst til å drive med, ofte er det en eller to aktiviteter. Hvis du formidler til barnet ditt at alle andre griner, så sier du at det ikke er greit å grine, men barn i den aldersgruppen har ikke lært å vinne og tape, så de trenger å lære den tryggheten i barndommen/tidlig ungdomstid. 

[AnonymBruker]

Hva med å forsøke andre aktiviteter, der målet ikke er å vinne?

Vi har en slik smart gutt selv, og han rett og slett kalkulerte og innså når han ikke hadde sjans til å vinne - og da var det ikke rasjonelt for ham å legge inn en stod innsats i å prøve.

Han fungerer mye bedre i aktiviteter der en samarbeider som gruppe. Da er han den som står på, organiserer, aldri gir seg og støtter andre osv for at ting skal gå i boks.

Speideren og korps akkurat nå.

Anonymkode: 7b3a2...35f

[Gjest Hoia]

Jeg husker dere fra barndommen selv. En trenger ro mellom aktivitetene, til å gjøre noe annerledes neste gang. Typisk: "Neste gang skal jeg huske å sentre til den". Det er slik barn er. Blir du redd for at barnet ditt ikke er godt nok, ikke skal bli best i alt, skaper du en frykt i barnet, i stedet for å bygge glede, samtidig som at de forstår at noen ganger er de best, andre ganger dårligst.

[Gjest Hoia]

Hoia skrev (1 minutt siden):

Jeg husker dere fra barndommen selv. En trenger ro mellom aktivitetene, til å gjøre noe annerledes neste gang. Typisk: "Neste gang skal jeg huske å sentre til den". Det er slik barn er. Blir du redd for at barnet ditt ikke er godt nok, ikke skal bli best i alt, skaper du en frykt i barnet, i stedet for å bygge glede, samtidig som at de forstår at noen ganger er de best, andre ganger dårligst.

Jeg husker dette, skulle det stå.

[absinthia]

Fem aktiviteter er alt for mye for en seksåring. Han trenger tid til å leke og å lære seg å sette i gang med ting selv, - slik at han blir et kreativt løsningsorientert menneske, som lærer seg å være i egenstyrt aktivitet. Det er viktig for utviklingen av hjernen at man ikke blir styrt for mye og at man ikke stresser rundt fra den ene aktiviteten til den andre og at man får øvd seg nok på å være sammen med venner i en uformell setting, der man ikke har noen spesiell plan eller agenda for dagen. 
 

Jeg tenker han hadde hatt godt av noen dager uten så mye voksenstyrt aktivitet, som i tillegg går ut på å vinne. 
 

Her kommer noen som uttrykker bedre det jeg forsøker å si, samt henviser til forskning. https://sykepleien.no/meninger/2023/05/organiserte-fritidsaktiviteter-er-blitt-den-moderne-barnevakten

[Gjest Hoia]

Det er ikke noe særlig med gutter og jenter i tjueårene som ikke har lært å tape og vinne med samme sinn, det kan faktisk få fatale konsekvenser for andre. Barn har rett til å ha slike reaksjoner, og vil helst ha seg frabedt dine ønsker for barnet, eller farting på to aktiviteter i uken slik at barnet ikke finner mestring noen steder. 

[Gjest Hoia]

Hoia skrev (Akkurat nå):

Det er ikke noe særlig med gutter og jenter i tjueårene som ikke har lært å tape og vinne med samme sinn, det kan faktisk få fatale konsekvenser for andre. Barn har rett til å ha slike reaksjoner, og vil helst ha seg frabedt dine ønsker for barnet, eller farting på to aktiviteter i uken slik at barnet ikke finner mestring noen steder. 

Ti aktiviteter, skulle det stå!