Den jævla skjermen

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av samboer som sitter slengt i sofaen med nesa trykt ned i skjermen 90% av tiden, og som nesten ikke er mulig å få ordentlig kontakt med.

Ja da, han jobber 70-80% og jeg er hjemmeværende (ufør), men om det skal være en unnskyldning for å knapt bidra hjemme - og ikke minst ikke være mentalt tilstede, er det bare utrolig trist.

Jeg skjønner at han er sliten, at han trenger å slappe av, men hvordan klarer folk seg i full jobb med barn, om han er så utslått etter en mindre enn en 100% stilling? Og nei, han jobber ikke ikke 100% fordi han ikke kan, men fordi han ikke får nok vakter til det. 

Da jeg ble ufør, skjønte jeg at mye hjemme kom til å ligge på meg, men at det skulle føles så ensomt, hadde jeg ikke trodd. 
 

Utblåsning fra ei litt trist ung dame en søndagskveld.

Anonymkode: f746b...903

[AnonymBruker]

Du kan si «hvordan går det med skjerm-avhengigheten? Mistet interessen for å kose med meg?»

Anonymkode: 56d71...601

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg ts. Det er en lei følelse, og som langtidssykemeldt kjenner jeg meg veldig igjen. «Jeg som bare går her og dingler og har fri hele tiden må da få til å ta husarbeidet». At jeg er sykemeldt av en grunn er visst ikke et argument, jeg har jo tid.

Kan du forsøke å avtale skjermfri tid kanskje? Innføre felles middag med påfølgende film, serie eller lignende?

Anonymkode: 01ae1...1fc

[AnonymBruker]

Dette skjerm greiene er helt for jævlig.

Voksne folk klarer jo ikke holde en samtale lengre. 

Skjermen og sosiale medier  funker på amme måte som narkotika. Gir os tilfresatillelse og belønning, likes og klikk...Hjernene våre er helt ødelagt.

 

Anonymkode: 7f033...ea9

[Anonym2007]

Har du snakket med han om det? Si at du savner kjærestetid og spør om dere kan sette av mer tid til hverandre. Fortell at det betyr mye for deg:) Jeg vet hvordan du har det ts, jeg var i et lignende forhold for noen år siden og det var veldig vondt å føle seg så alene og hverken føle seg sett eller hørt. Jeg tok det opp flere ganger, men det ble dessverre lite bedring (kun korte perioder). Så jeg håper for din del at mannen din klarer å endre på det. Jeg er i et nytt forhold nå og han er mye flinkere til å legge vekk mobilen og bruke tid sammen med meg. Vi har vært kjærester i flere år. Håper det ordner seg for deg:) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2023 den 22.38):

Jeg er så lei av samboer som sitter slengt i sofaen med nesa trykt ned i skjermen 90% av tiden, og som nesten ikke er mulig å få ordentlig kontakt med.

Ja da, han jobber 70-80% og jeg er hjemmeværende (ufør), men om det skal være en unnskyldning for å knapt bidra hjemme - og ikke minst ikke være mentalt tilstede, er det bare utrolig trist.

Jeg skjønner at han er sliten, at han trenger å slappe av, men hvordan klarer folk seg i full jobb med barn, om han er så utslått etter en mindre enn en 100% stilling? Og nei, han jobber ikke ikke 100% fordi han ikke kan, men fordi han ikke får nok vakter til det. 

Da jeg ble ufør, skjønte jeg at mye hjemme kom til å ligge på meg, men at det skulle føles så ensomt, hadde jeg ikke trodd. 
 

Utblåsning fra ei litt trist ung dame en søndagskveld.

Anonymkode: f746b...903

Dere kan avtale skjermfri tid og kjærestetid. 

Dere må dele på husarbeidet. 

Å jobbe ufrivillig 70-80% er forresten noe dritt; man blir ca like sliten som av en 100 % jobb, men får mye mindre i lønn. Dere bør prøve å øke prosenten hans eller at han får jobb nr2. Jeg har mye mer energi etter jobb nå i en 100 % stilling enn da jeg jakta vakter i 60-90%. 

Anonymkode: 201be...468

[AnonymBruker]

Var på julebord. Alle rundt meg var mer opptatt av mobilen enn de rundt seg. Tragisk hvor usosiale folk har blitt etter at sosiale medier kom.

Anonymkode: da3d6...988