Normalt i dag at singel mødre skjemmer bort barna?

[AnonymBruker]

Datet en del single mødre de siste årene og blir alltid overrasket over hvor mye bortskjemte og skjøre unger det er der ute og hvordan disse barna blir "sydd puter under armene på". Mister litt respekten for disse mødrene, når jeg ser hvordan de duller med barna sine og lar de få bestemme alt . Er det dette som er normen i dag i 2023? Jeg kan jo heller ikke gripe inn, da hvordan de oppdrar sine barn strengt tatt ikke er mitt problem og noe jeg ikke skal blande meg inn i.

Pgr av min alder, så blir det vanskelig å møte kvinner som ikke har barn, så finnes dessverre ikke så mange alternativer. Virker som alle kvinner rundt min alder har barn!

Måtte bare lufte dette, litt skremmende utvikling syntes jeg! Hvordan blir det fremtidige generasjonen? Eller kanskje jeg bare har hatt maks uflaks?

Anonymkode: c6c48...5bb

[AnonymBruker]

Jeg er alene med barn og synes det er så vanskelig. For det første har jeg nok en underliggende dårlig samvittighet for at han vokser opp med skilte foreldre, og for det andre er det utrolig vanskelig å stå i avgjørelser alene. Jeg føler ikke at jeg har peiling på hva jeg driver med når det gjelder oppdragelse (jeg har vært på flere kurs), og er alltid usikker på avgjørelser. Om vi var to hadde det såklart vært lettere å stå i en vanskelig avgjørelse. Mulig andre mødre også synes dette er vanskelig? 

Anonymkode: 9f079...055

[AnonymBruker]

Alenemødre er like forskjellige som andre mødre. Noen syr puter under armene og oppdrar snowflakes, andre stiller krav og er kanskje for tøffe. 

Anonymkode: 560c1...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er alene med barn og synes det er så vanskelig. For det første har jeg nok en underliggende dårlig samvittighet for at han vokser opp med skilte foreldre, og for det andre er det utrolig vanskelig å stå i avgjørelser alene. Jeg føler ikke at jeg har peiling på hva jeg driver med når det gjelder oppdragelse (jeg har vært på flere kurs), og er alltid usikker på avgjørelser. Om vi var to hadde det såklart vært lettere å stå i en vanskelig avgjørelse. Mulig andre mødre også synes dette er vanskelig? 

Anonymkode: 9f079...055

For meg er det motsatt. Jeg føler meg trygg på rett og galt og egne verdier, og synes det er lettere alene fordi reglene da er forutsigbare for barna (ingen kompromiss og vingling fordi den andre forelderen mener noe annet). 

Søker gjerne råd hos venninner og kolleger hvis det er noe jeg er usikker på. 

Anonymkode: 560c1...391

[AnonymBruker]

Jeg tipper at du ikke har egne barn?

Anonymkode: 7d43b...39b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For meg er det motsatt. Jeg føler meg trygg på rett og galt og egne verdier, og synes det er lettere alene fordi reglene da er forutsigbare for barna (ingen kompromiss og vingling fordi den andre forelderen mener noe annet). 

Søker gjerne råd hos venninner og kolleger hvis det er noe jeg er usikker på. 

Anonymkode: 560c1...391

Jeg har ingen venninner eller kolleger å diskutere sånt med, og er aldri sikker på ting i situasjonen jeg står i 😕 Vet aldri om jeg er for streng, for snill, hva konsekvensene bør være om barnet ikke gjør som det skal, osv. Famler i blinde hele tiden. Så bra du ikke har det sånn 😊

Anonymkode: 9f079...055

[AnonymBruker]

Her er problemet at jeg forsøker å være streng og konsekvent, barnefar er enig muntlig med meg, men lar barnet få viljen sin på det meste. Så jeg får da ett barn som er vant til å få viljen sin og jeg ikke kan være så streng som jeg egentlig ønsker og vil.
Ganske frustrerende når man er enig når de diskuteres, men barnefar ikke følger opp.
Dette er jo noe jeg ikke hadde orket å dra en fyr jeg dater inn i, så hos meg vil det virke som om jeg er slapp og sur puter under armene på barnet, mens i realiteten er det pga samarbeidsproblemer.
Så ikke alltid det kun er mor sin feil heller.

Anonymkode: 00e68...c42

[AnonymBruker]

Ungen min er nok litt bortskjemt ja, men det er jeg som er sjefen i huset. Det er rutiner her i huset. Ungen er veloppdragent og snill. Aldri vært noe utagering her. Vi kan sammen finne ut hvor vi skal på ferie, planlegger sammen. Der gjelder på flere områder. 

Jeg ser på oss som et samarbeid, hvor jeg har det avgjørende ordet. Har klare mål med oppdragelsen, og er sikker i min rolle. 
Har ikke dårlig samvittighet for at faren deltar i livet, det er hans avgjørelse. 

Anonymkode: 463e5...19d

[Aurora Cornelia]

Sannsynligvis du som er bortskjemt og vil agere prins heller enn å godta at barna kommer først. Nei, hun vil ikke varte deg opp 24/7, og er barna liksom bortskjemt så gå foran med et godt eksempel. Vask, rydd og skap høflig, hyggelig stemning når du er på besøk.

[AnonymBruker]

Alle foreldre i dag skjemmer bort barna, singel eller ei. 

Anonymkode: 2003d...aa3

[Motelvibes]

Det jeg kan si om ts: 

1. ts har ikke egne barn

2. ts har ikke peiling på oppdragelse anno 2023.

3. ts er irritert på, og har liten forståelse for at barna kommer først, og han sist. 

4. Det er best om ts dater noen uten barn - for både mor og barnas skyld.

5. Ikke den skarpeste kniven, som bedømmer alenemødre ved å dra alle under en kam.

Endret 12. november 2023 av Motelvibes

[Gjest WhisperingWind]

Min unge er langt ifra bortskjemt. Setter krav og er streng når jeg må.

Du har nok bare møtt mødre med ulikt syn på oppdragelse enn deg🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Tror mitt barn kan oppfattes som bortskjemt. Hun får nei 90% av tiden hun spør om å få noe, hun har klare regler å forholde seg til f.eks. Men det er jo bare oss to, så vi er sammen store deler av tiden. Vi har utviklet en fin måte å forholde oss til hverandre på, som er preget av enighet og harmoni. 

Så utad ser det vel gjerne ut som om hun bestemmer mer enn hun gjør, kanskje, og dermed virker mer bortskjemt. 

Jeg er nok ikke så lett å date da, for jeg prioriterer jo selvfølgelig barnet mitt. Ikke har jeg veldig mye tid utenom barnet heller. Og hun skal ikke møte en jeg dater før det er seriøst, så er vanskelig å kombinere. Jeg har valgt å ikke date da

Anonymkode: d1df1...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2023 den 21.23):

, andre stiller krav og er kanskje for tøffe. 

Det er bare så altfor, altfor få av de.  Ungene av i dag vil ikke klare seg, da de aldri får møte og lære seg å takle motstand.             De gjør ungene sine en bjørnetjeneste, gjelder såvel single som andre mødre.  Ta ansvar !

Anonymkode: 95586...c0b

[bullehurk]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2023 den 21.40):

Her er problemet at jeg forsøker å være streng og konsekvent, barnefar er enig muntlig med meg, men lar barnet få viljen sin på det meste. Så jeg får da ett barn som er vant til å få viljen sin og jeg ikke kan være så streng som jeg egentlig ønsker og vil.
Ganske frustrerende når man er enig når de diskuteres, men barnefar ikke følger opp.
Dette er jo noe jeg ikke hadde orket å dra en fyr jeg dater inn i, så hos meg vil det virke som om jeg er slapp og sur puter under armene på barnet, mens i realiteten er det pga samarbeidsproblemer.
Så ikke alltid det kun er mor sin feil heller.

Anonymkode: 00e68...c42

Enig .  Fedre har ofte en tendens til å være "sirkuspappa",der alt skal være fryd og gammen.  Sånn var det når mine barn var små også.  Men det ble da selvstendige folk av de til slutt.

[AnonymBruker]

Har selv vokst opp med tilfeller av omsorgssvikt (men godt forhold til mine foreldre nå) og ble mobbet, og det i kombinasjon med dårlig samvittighet for samlivsbrudd har ført til at jeg er veldig vâr på hans behov og på enkelte områder har han bortskjemt. Nå får jeg også massive tilbakemeldinger fra andre foreldre at han er så empatisk og reflektert for alderen og en fryd å ha med hjem på besøk, så tror jeg har gjort en god jobb. Frekk og udannet er han ikke, syns det er mye verre enn å være bortskjemt. 

Anonymkode: ca46c...a97

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har selv vokst opp med tilfeller av omsorgssvikt (men godt forhold til mine foreldre nå) og ble mobbet, og det i kombinasjon med dårlig samvittighet for samlivsbrudd har ført til at jeg er veldig vâr på hans behov og på enkelte områder har han bortskjemt. Nå får jeg også massive tilbakemeldinger fra andre foreldre at han er så empatisk og reflektert for alderen og en fryd å ha med hjem på besøk, så tror jeg har gjort en god jobb. Frekk og udannet er han ikke, syns det er mye verre enn å være bortskjemt. 

Anonymkode: ca46c...a97

Mente egentlig at frekk og slem er verre, udannet er jo å forvente hos mange barn 

Anonymkode: ca46c...a97

[AnonymBruker]

Hva mener du med at barna er bortskjemte? Jeg tror vi legger forskjellige meninger i det uttrykket nemlig. Så det kan jo være fint å vite hva du mener er bortskjemt.

Anonymkode: 029bf...d69

[AnonymBruker]

Når man ser på hvordan hverdagen har blitt for norske lærere, er det vel ikke tvil om at barn flest er veldig bortskjemte og har liten respekt for voksne mennesker.

Som mor selv, irriterer jeg meg over foreldrene til enkelte skilsmissebarn, da det er de som alltid gir ungene sine ting først, og følgelig skaper press om at andre skal ha. Sånn sett forstår jeg godt at det kan oppleves som om alle alenemødre skjemmer bort barna sine.

Jeg har selv vært på ferier med en alenemor, og hennes barn kunne ikke finne på noe som helst uten at moren ble med på leken. Mens mine barn tar det som en selvfølge at de skal leke mens de voksne skal snakke når vi treffes, var hennes barn tydelig vant til å få morens oppmerksomhet absolutt hele tiden. Utrolig slitsomt for alle parter! Det kan ikke være lett for en partner å skulle konkurrere om å få hennes oppmerksomhet.

Anonymkode: f090e...066

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Når man ser på hvordan hverdagen har blitt for norske lærere, er det vel ikke tvil om at barn flest er veldig bortskjemte og har liten respekt for voksne mennesker.

Som mor selv, irriterer jeg meg over foreldrene til enkelte skilsmissebarn, da det er de som alltid gir ungene sine ting først, og følgelig skaper press om at andre skal ha. Sånn sett forstår jeg godt at det kan oppleves som om alle alenemødre skjemmer bort barna sine.

Jeg har selv vært på ferier med en alenemor, og hennes barn kunne ikke finne på noe som helst uten at moren ble med på leken. Mens mine barn tar det som en selvfølge at de skal leke mens de voksne skal snakke når vi treffes, var hennes barn tydelig vant til å få morens oppmerksomhet absolutt hele tiden. Utrolig slitsomt for alle parter! Det kan ikke være lett for en partner å skulle konkurrere om å få hennes oppmerksomhet.

Anonymkode: f090e...066

Er vel lett å kritisere når du ikke er alenemor selv, kanskje hadde du gjort det samme. Når foreldre har empati og elsker ungene sine, og ser at de ble lei seg for brudd og/eller at mor og far ikke er sammen er det vanskelig å ikke gi litt ekstra. Pluss at dere har en partner å samarbeide med, vi andre må finne ut av alt alene 

Anonymkode: ca46c...a97