Når gikk du fra en ubrukelig barnefar?

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre innsett at jeg har vært dum nok til å få barn med en ubrukelig mann..

Han viste ikke disse sidene før etter jeg ble gravid, og det blir ikke bedre med tiden.

Barnet vårt er nettopp fylt to år. På disse to årene har han aldri tatt med barnet på eget initiativ ut på tur/aktivitet. Han har aldri lagt barnet på eget initiativ, og står kun opp med barnet hvis jeg tvinger han til det (fordi jeg har sovet 3 timer, eller er syk). Enhver kostnad til barnet skal diskuteres i en evighet, og det virker som om han ikke forstår at barnet trenger utetøy til forskjellige sesonger osv 

Han glimter til i små øyeblikk, og leker og tuller med barnet . Jeg ser jo at han selvfølgelig er glad i banet sitt, og barnet er glad i han, men barnet søker alltid til meg etter en kort periode med far.

Han er ikke slem, men heller uengasjert, han er mye på telefonen når han er sammen med barnet f.eks. Han klarer ikke å følge opp det man må med små barn. Sykdom, barnehage osv. Er det jeg som følger opp. Far er bare med på lasset. Ikke tjener han mer penger enn meg heller, så han bidrar ikke grunn ikke med noe ekstra.

Jeg ser jo at jeg ikke klarer å være i dette forholdet frem til barnet er voksent, men ønsker å holde ut noen år til, hvis jeg klarer..

Jeg ønsker at barnet skal klare seg noenlunde selv, ta ansvar for ting og kunne fortelle meg om ting som skjer/ikke skjer hos far. Har tenkt at kanskje jeg må holde ut til skolealder..

Når gikk du fra din ubrukelige mann? Hvor gammelt var barnet, og føler du det var en god avgjørelse der og da, eller burde du ha ventet?

Anonymkode: 26f34...71b

[AnonymBruker]

Når de var seks og fire, burde gått mye tidligere.

Anonymkode: dd1ee...649

[AnonymBruker]

6,8,10. burde gått før og han er like ubrukelig fortsatt. Min største anger i livet er valg av far til mine barn. Det værste er at frem til vi fikk barn trodde jeg at han skulle bli verdens beste far. Så feil kunne jeg ta..

 

Anonymkode: 0e61e...3d1

[AnonymBruker]

7 og 3. På en måte burde jeg gått tidligere, men på en annen måte hadde det kanskje vært bedre å vente til minste var i skolealder (mannen er HELT ubrukelig, og jeg stoler ikke på at han ivaretar minste på minimumsnivå under samvær). Det beste hadde jo vært å gå før vi fikk barn, men jeg kunne aldri klart å forestille meg hvor ille det kom til å bli.

Anonymkode: c909d...0ff

[AnonymBruker]

Da vår var to år. Da hadde han ikke stått opp med barnet én gang, ikke lagt ham, ikke funnet på noe med ham, og de eneste trilleturene var under pappaperm. I tillegg hadde han begynt å drikke. 

Anonymkode: 5a84f...549

[AnonymBruker]

Leser at dere alle har flere barn med den ubrukelige mannen. Ble det verre og verre, eller tenkte dere det var greit å få de barna dere skulle ha med en og samme mann?

Jeg spør fordi jeg er såpass gammel at jeg ikke har tid til å gå fra mannen, så møte en ny, og få barn med han. Og jeg ønsker meg så inderlig et barn til.

Er jo klar over at jeg må gjøre all jobben selv, men tenker det har sine positive sider med at begge barna har samme far. Ønsker heller ikke å stresse inn i et nytt forhold og få barn tidlig fordi jeg har dårlig tid..

Anonymkode: 26f34...71b

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har dessverre innsett at jeg har vært dum nok til å få barn med en ubrukelig mann..

Han viste ikke disse sidene før etter jeg ble gravid, og det blir ikke bedre med tiden.

Barnet vårt er nettopp fylt to år. På disse to årene har han aldri tatt med barnet på eget initiativ ut på tur/aktivitet. Han har aldri lagt barnet på eget initiativ, og står kun opp med barnet hvis jeg tvinger han til det (fordi jeg har sovet 3 timer, eller er syk). Enhver kostnad til barnet skal diskuteres i en evighet, og det virker som om han ikke forstår at barnet trenger utetøy til forskjellige sesonger osv 

Han glimter til i små øyeblikk, og leker og tuller med barnet . Jeg ser jo at han selvfølgelig er glad i banet sitt, og barnet er glad i han, men barnet søker alltid til meg etter en kort periode med far.

Han er ikke slem, men heller uengasjert, han er mye på telefonen når han er sammen med barnet f.eks. Han klarer ikke å følge opp det man må med små barn. Sykdom, barnehage osv. Er det jeg som følger opp. Far er bare med på lasset. Ikke tjener han mer penger enn meg heller, så han bidrar ikke grunn ikke med noe ekstra.

Jeg ser jo at jeg ikke klarer å være i dette forholdet frem til barnet er voksent, men ønsker å holde ut noen år til, hvis jeg klarer..

Jeg ønsker at barnet skal klare seg noenlunde selv, ta ansvar for ting og kunne fortelle meg om ting som skjer/ikke skjer hos far. Har tenkt at kanskje jeg må holde ut til skolealder..

Når gikk du fra din ubrukelige mann? Hvor gammelt var barnet, og føler du det var en god avgjørelse der og da, eller burde du ha ventet?

Anonymkode: 26f34...71b

Gikk altfor seint  ( barna gikk i barneskolen ) . Slutt å kast bort dyrebare år på å «holde ut « . Bedre for barnet dess tidligere bruddet skjer . 

[AnonymBruker]

Gikk da eldste var 3 år og jeg var gravid med nr. 2. 

Anonymkode: 01471...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gikk da eldste var 3 år og jeg var gravid med nr. 2. 

Anonymkode: 01471...b18

Oi! Det var et modig valg å ta i den situasjonen du var i. Var det noe spesielt som gjorde at du valgte å gå akkurat da?

Gikk det greit å være alene med en nyfødt og en treåring?

Ts

Anonymkode: 26f34...71b

[AnonymBruker]

Da barnet var 1,5. Barnet er rundt 4 år nå!  Er nå med en fantastisk mann som gjør alt han kan for oss begge, lar meg sove lenger når jeg er sliten og tar på seg ansvar pappaen hans aldri gjorde. Glad jeg gikk såpass tidlig! 

Anonymkode: 193bb...431

[AnonymBruker]

Jeg fikk råd fra fvk at små barn tar det lettere enn større barn at foreldrene skiller seg. Husker de sa at 3-4 år er en veldig ideel alder. Ikke for små, samtidig ikke for store slik at de har minner eller rutiner i familielivet.

Anonymkode: 67659...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Oi! Det var et modig valg å ta i den situasjonen du var i. Var det noe spesielt som gjorde at du valgte å gå akkurat da?

Gikk det greit å være alene med en nyfødt og en treåring?

Ts

Anonymkode: 26f34...71b

Jeg visste at jeg måtte gå før eller senere. Tanken var at det var lettere å gå når jeg var gravid enn etter at barnet ble født. 

Det gikk relativt greit da jeg kom hjem fra sykehuset. Nå ble det akutt keisersnitt og de beholdt meg der ekstra lenge siden de visste at jeg var alene. 

Anonymkode: 01471...b18

[AnonymBruker]

6, 5 og 1 år gamle. Ville aldri ha vært foruten noen av barna men skulle ha gått allerede når eldste ble født og han viste tydelig at han ikke kunne prioritere og gikk glipp av fødselen fordi han allerede hadde planer og han trodde han kunne rekke begge 🙃 

Angrer på at jeg ikke gikk tidligere, har det mye bedre alene.

Anonymkode: fd75e...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg fikk råd fra fvk at små barn tar det lettere enn større barn at foreldrene skiller seg. Husker de sa at 3-4 år er en veldig ideel alder. Ikke for små, samtidig ikke for store slik at de har minner eller rutiner i familielivet.

Anonymkode: 67659...1a4

Jeg var 4-5 når min mor gikk fra min far. Min bror var 7-8år. Jeg hadde aldri et problem med å fortelle at mine foreldre var skilt, mens det var flaut og vanskelig for min bror. Jeg husker lite fra tiden sammen, mens min bror nok husker vesentlig mer. Jeg husker omtrent kun vold og utagering, så ikke fine minner. Av det jeg har forstått på min mor så var det vanskeligere for min bror enn for meg. Om det var alderen, personlighet, annet eller en kombinasjon kan en jo ikke vite. Han gikk i første klasse når det skjedde. Jeg tror likevel det er noe i det du sier der. 

Anonymkode: 2ca30...86b

[AnonymBruker]

Dere som har to-tre barn med disse mennene, var det sånn at det fungerte bra med den første (og ev. andre ungen) og så ble han udugelig da den siste kom? 

Anonymkode: f6f20...d33

[AnonymBruker]

Har enda ikke gått. Han lovet meg i en krangel en gang at han skulle være vanskelig om jeg gikk fra ham, og jeg stoler ikke på at barna får mat, stell og omsorg om han er alene med dem (som en 50% ordning han ville hatt).

Anonymkode: 42229...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg var 4-5 når min mor gikk fra min far. Min bror var 7-8år. Jeg hadde aldri et problem med å fortelle at mine foreldre var skilt, mens det var flaut og vanskelig for min bror. Jeg husker lite fra tiden sammen, mens min bror nok husker vesentlig mer. Jeg husker omtrent kun vold og utagering, så ikke fine minner. Av det jeg har forstått på min mor så var det vanskeligere for min bror enn for meg. Om det var alderen, personlighet, annet eller en kombinasjon kan en jo ikke vite. Han gikk i første klasse når det skjedde. Jeg tror likevel det er noe i det du sier der. 

Anonymkode: 2ca30...86b

Vondt å lese om barndommen din, håper både du og broren din har det bra i dag.

Mine var 3 og 5. Jeg ønsket å dra før, da barna var 1 og 3, men klarte ikke det av flere grunner. Uansett, så har han som var 3 det bedre med skilsmissen enn han som var 5 i dag. Som du sier, kan være personlighet etc inn i bilde, men jeg tror alderen hadde noe å også

Anonymkode: 67659...1a4

[AnonymBruker]

Når jeg begynte å skjule blåmerker.

Anonymkode: 49b3a...791

[AnonymBruker]

Har ikke gått, men jeg er på vei til å gå. Burde gått for mange mange mange år siden, før ungene skjønte det. Verre jo eldre de blir!!

Har to, 9 og 10 år. Fikk to da han var litt bedre med førstemann og var mye borte med jobb, så jeg oppdaget ikke hvor dårlig han var før det var for sent. Han som sto på det med å få barn da jeg ble uplanlagt gravid, men han er elendig!! Ingen takk for alt du er for oss- hilsen her på farsdagen nei. Fysj!

Anonymkode: 896a2...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har dessverre innsett at jeg har vært dum nok til å få barn med en ubrukelig mann..

Han viste ikke disse sidene før etter jeg ble gravid, og det blir ikke bedre med tiden.

Barnet vårt er nettopp fylt to år. På disse to årene har han aldri tatt med barnet på eget initiativ ut på tur/aktivitet. Han har aldri lagt barnet på eget initiativ, og står kun opp med barnet hvis jeg tvinger han til det (fordi jeg har sovet 3 timer, eller er syk). Enhver kostnad til barnet skal diskuteres i en evighet, og det virker som om han ikke forstår at barnet trenger utetøy til forskjellige sesonger osv 

Han glimter til i små øyeblikk, og leker og tuller med barnet . Jeg ser jo at han selvfølgelig er glad i banet sitt, og barnet er glad i han, men barnet søker alltid til meg etter en kort periode med far.

Han er ikke slem, men heller uengasjert, han er mye på telefonen når han er sammen med barnet f.eks. Han klarer ikke å følge opp det man må med små barn. Sykdom, barnehage osv. Er det jeg som følger opp. Far er bare med på lasset. Ikke tjener han mer penger enn meg heller, så han bidrar ikke grunn ikke med noe ekstra.

Jeg ser jo at jeg ikke klarer å være i dette forholdet frem til barnet er voksent, men ønsker å holde ut noen år til, hvis jeg klarer..

Jeg ønsker at barnet skal klare seg noenlunde selv, ta ansvar for ting og kunne fortelle meg om ting som skjer/ikke skjer hos far. Har tenkt at kanskje jeg må holde ut til skolealder..

Når gikk du fra din ubrukelige mann? Hvor gammelt var barnet, og føler du det var en god avgjørelse der og da, eller burde du ha ventet?

Anonymkode: 26f34...71b

Av erfaring er det ikke sikkert de deler alt selv om de er gamle nok til det. Fordi barn beskytter foreldrene sine, spesielt i situasjoner der de forstår at foreldre gjør noe galt. "Kan ikke si til mamma hva pappa gjorde, mamma blir sint på pappa også sier pappa til meg at jeg ikke kan fortelle noe til mamma mer." Det er ganske vanlig. 

En annen situasjon jeg har sett talere ganger er at fedre blir mer engasjerte når mor ikke er der for å ordne alt. Det kan skape en bedre relasjon mellom far og barn ved å skille lag. 

For min del skilte jeg lag da barnet var 10 mnd pga for mye alkohol rundt far. Samvær med tilsyn frem til 3 år og deretter en og annen dag det passet seg sånn.  

Anonymkode: 7f2db...6f2